Er det noen som har noen formening om hva slags/hvilken forsterker som egner seg best på Heresy? Vet at mange prater om rør, men lurer på om noen har prøvd noe så lite logisk (gitt den høye følsomheten) som å koble til f.eks. en 250 watter fra merker som Dynamic Precision eller Krell? Altså noe med skikkelig old school og brutal strømforsyning som aldri går tom for power og har stålkontroll og kan sparke litt hardere enn vanlig i mellombassen.
Blir det å skyte spurv med kanon, eller kan det ha noe for seg? Det er lov å mene og synse såklart, men vil gjerne høre synspunkter fra noen som har testa sjæl.
I heimen brukte jeg bl.a fullt oppsett fra Thor Audio (El34w, 30w med bra strøm), Copland hybrid integrert (50w), BorderPatrol 300B (8w), Doxa og en transistor sak på 200W bygget av en kompis. (Aussy-amp)
Det er ingen tvil om at Thor sakene egnet seg best da Heresy trenger litt strøm for og holde kontrollen når det går hett for seg. Det kommer selvsagt ann på musikksmak og preferanser.
Copland er litt soft, BorderPatrol litt svak og Aussy litt "glætt".
Men skal du ha ekstra trøkk i midbassen plasserer du de jo bare inni ett hjørne
Så din erfaring er at rør låt helt klart best, så lenge strømforsyningen var up to the task? Når jeg googler aussy amp så får jeg opp noe som ser ut som sånne digitale forsterkermoduler, og inntrykket jeg har fått av å lese om det på internett stemmer ganske bra med det du sier, at det ble for glætt.
Er i en tenkeprossess for tiden angående hva som vil gi mest bang for the buck av å oppgradere forsterker eller kilde. Har vært nysgjerrig på rør ganske lenge og tror det kan være gøy, særlig hvis forskjellen på dynamikk og "plutselighet" er like stor på hi-fi forsterkere med rør og transistor som det er på gitarforsterkere.
Men så har jeg også tanker om å teste vinyl igjen, samtidig som jeg undres over hva en litt ordentlig cd-spiller kunne gjort for lyden.
Hjørneplassering har jeg ikke mulighet til p.g.a. rommets utforming, pluss at jeg alltid syns en sånn plassering går utover dynamikk og detaljering i mellomtonen.
Rør er defintivt best på HIII, det er det de er laga for.
Trøkke de ikke inn i hjørnene selv, men prøvde. Morro med festkul.
Digitale greier kanskje, aner ikke, bare lånte og prøvde
Spør du meg, som du jo gjør, ville jeg gått den "riktige" veien. Som er imo Høytalere --> Forsterkning --> Kilde
Har litt på følelsen at du har rett i det med rør til Heresy. Og rørforsterker er jo en av de tingene jeg ikke har rukket å prøve å enda, så kan hende det er på tide.
Jeg syns også det er kult med festkul, særlig Krell-kul. Men siden jeg bare har ett hjørne til rådighet og tre høyttalere i frontrekka så utgår det av flere grunner.
Jepp, du svarte så da fortsetter jeg å plage deg
Har prøvd masse forskjellig på mine gode gamle Klipsch (Chorus2) bla mye rør. Det beste resultatet jeg har hatt er Krell kav 500i (Skjelden sak i Norge) på 2x250 watt og 2kw strøm. Denne var den siste Amerikanske krellen med mørk god lyd og angret på at jeg solgte denne inntil jeg kom over denne som jeg har pdd; Yamaha(!!) M-85. Denne er et av de få virkelige high-end produktene som Yamaha har laget, dog med potmeter og kanskje ikke den beste waf; Denne er fra midt 80 tallet. Dette er en ren effekt med 2x270 watt og 2x35 watt kl.a. Samt 1.7 kw strøm og 30 kg. Denne er så organisk i lyden at jeg trodde ikke mine egne ører da jeg koblet den opp. Denne får frem "raspet" og nærheten/nerven i stemmene og gitarspill som bare en god rørforsterker kan. Det som er spesielt er at jeg kan spille så høyt jeg vil uten at det blir anstrengende. På mange kombinasjoner som jeg har prøvd blir det skrikende og voldsomt når man virkelig drar på. Med denne er det bare å dra på... Som kompisen min sa etter en lyttekveld og en flaske whiskey: Dette er bare deilig!
I følge radioshacken var vi himmelhøyt uten at det var forvrengning og når han så på instrumentet hadde han problem med å tro hva han ble presentert av måling. Da gikk vi gjennom allslags musikkgenre med tyngden på jazz.
Det som virkelig er cluet er at på lavt volum spiller den med en like saftig dynamikk noe jeg syns er like imponerendes.
Klipsch har høy følsomhet men trenger god kontroll og masse power for å få frem det som virkelig bor i de. Er det ikke Rognlien som drar paraleller til 17mai toget og skarp/stortromma? Vel tror jeg er nærmere nå en det jeg har vert før. Man får ikke et 15" bass element til å stoppe brutalt og virkelighetsnært hvis man ikke har kreftene til å kontrolere den til gitt tidspunkt.
Denne forsterkereren fikk jeg endelig tak i etter lang tids leting (da jeg fikk denne anbefalt for en stund tilbake) og kommer nok som mine Chorus2 være i familien. Dette er et produkt som er i manges øyne utdatert (inntil det motsatte er bevist som det som oftest blir) men i mine øyne er det resultat av mye prøving og feiling for å ikke snakke om økonomi.
Erfaringen min er da oppsumert god gammel organisk transistor fungererer meget bra på klipsch.
Som avslutning på dette euforiske innlegget må jeg bare føye til at jeg tok en sammenligning med et tilsvarendes McIntosh produkt (husker ikke betegnelsen i farten men var 250 watter den og) og selv om jeg liker McIntosh godt var overaskende nok Yamahaen bedre i form av åpenhet og nærhet på mine Klipsch. Jeg kjøpte Yamahaen for 5500,- og tror jammen jeg måtte ut med nærmere 40000,- for Mc'n. Den som ler sist...