Oi, det må jeg si. Her skjer det ting og kompromissene lever dårlig.
Hvor skal man begynne?
MIN MENING
Kjelleren vil fungere uannsett, mens stua vil avhenge av flere faktorer. Har ikke tro på en bra hjemmekino i stua uten å snu det på hodet og omgjøre det til lytterom.
Noen spørsmål som du kan reflektere over:
- hvordan vil du at musikken skal lyde?
1.Vil du sitte midt i salen? Livefølelse (stua)
2.Vil du høre nøyaktig det som finnes på opptaket? (kjelleren)
- er akustiske opptak første prioritet (stua)
- er nærmikkete studioopptak med tillakt romklang første prioritet (kjelleren)
- referansevolum er viktig for hvor mye du hører av lytterommet. Jo høyere du liker å spille jo mer taler det for kjelleren.
Hvis du blir komfortabel med Audiolense vil det være langt enklere å få god lyd i stua enn uten.
Hvordan synes du stua låter i dag på høyt lyttevolum? Hva er svakhetene? Hva er styrkene?
Hei og takk for svar AtleT. Vi kan godt starte med din mening! Har valgt å tygge litt på spørsmålene dine og teste over lengre tid, derfor sent svar.
Den viktigste egenskapen er å gjengi følelsen av å sitte følelsen av å sitte midt i eller litt lenger bak i Oslo Konserthus og høre på klassisk. Det vil si at lyden frigjør seg fra 100% høyttalerene og skaper en illusjon av et enormt rom. Dette gjelder bredde, høyde med en enorm dybde. Så er det en som nyser på rad nr 3, skal det oppleves realistisk. I kjelleren var dette enda bedre uten subber. Tror dette har med den store avstanden mellom høyttaler og sub.
Hører mest på absolutt mest på akustiske jazzopptak, gjerne på NRK Jazz. Her skal det oppleves som live, men med bedre lyd enn den dårlige PA-lyden som er på mange konserter.
Når dette er på plass så låter all musikk engasjerende . Uansett om det er Prog Rock, Metallica eller kommersiell listepop. Når musikken frigjører seg fra høytalerene og svever i rommet, syns jeg at jeg får uttelling på studioinnspillinger og film også.
Spiller ofte mellom 65 og 82 dB, målt med en ukalibrert mobil og sjeldent grisehøyt. Det er viktig at makrodynamikken er bra også på lavt volum.
Fordelen med å spille høyt er at man føler musikken fysisk. Blir slått hard i brystkassa. Det virker som om effektforsterkere/høyttalere har et enormt headroom og kan spille mye høyere volum enn ørene mine trives med i lengden uten å skade ørene.
Negativt med å spille høyt er at hele huset blir satt i bevegelse. Vinduer, vegger, tak, himmel og jord blir satt i bevegelse. Dette gjelder både oppe i stua og nede i kjelleren. Dette kan fikses.
Skulle gjerne forsinket lyden fra fronthøyttalerene, så lyden fra subbene kom til lytteposisjon samtidig. Opplever ikke dette som et stort problem på akustisk musikk i stua, men litt på f.eks house. Har også hatt en besøkende innom som har kommentert dette, så jeg tror det er en kan være noe.
Audiolence er ikke lett å bli klok av. Siden jeg deler med aktivt delefilter etter forforsterker og har flere meter mellom subber og fronthøyttalerer , vil ikke Audiolence tilpasse disse riktig.
Utfordringen er at dacen i APL Dac-S er litt bedre på blant annet klang enn Lynx 2B. Neste utfordring er at forforsterkeren gir akustiske instrumenter en organisk, deilig og mer virkelighetsnær tilstedeværelse. Har testet en drøy uke uten forforsterker med over 10 timer pr dag for å prøve å nullstille sansene mine. Kan spille høyere mye med forfosterker uten å oppleve lyttetretthet. Uten forforsterker er særling plutseligheten og oppløsning diskant litt bedre. Det låter mer hifi/teknisk uten, større livefølelse med forforsterker.
Så for å bruke Audiolence med digital deling trenger jeg en Apl Dac-S og en forforsterker til, eventuelt en multikanals forsterker.
