Lærern har fått grublet litt på skolestarten og produktene han tenker elevene kan ha godt av å slites med utover høsten. Første oppgave, for å bli kjent meg det kanskje fineste vi har av skau i Norge, nemlig bjørka.
Bjørk er et fantastisk materiale som har alt - som smør å jobbe i, seigt og sterkt, men også et treslag djevelen har satt sitt bo i. "Motveden" går én vei først, for så å skifte til motsatt femten centimeter lenger borte. Som om ikke det er nok, kan treet ha funnet på å ha gjort det samme mange ganger i løpet av et høvelstrøk.
Dette skal småjævlene lære å mestre og gjennom bjørka oppdage hvor viktig skærpt verktøy er. Sløve tenner gjør dagen til et helvete mens en skarp klinge tryller fram de flotteste trespon - så fine at man kan pønte seg med de.
Og så er det lukta da - ingen, absolutt ingen vekster, kan måle seg med den odøren betulaen gir fra seg. I tillegg inneholder bjørka stoffer som gjør at materialet i lang, lang tid har vært brukt på kjøkkenet fordi de har tatt kverken på alskens matbasselusker.
Klubbene blir som sagt an del av OB-BB's reportoire og som han håper skal kunne bli en del av det vi skal selge fra skolebutikken etterhvert.
Noen bilder fra dagens dont:
Testproduksjonen er gjennomført og nå skal produktene evalueres i haue å ræva - ser og kjenner allerede at skaftene får seg en gjennomgang - både tverrsnitt og lengde. Vinkelen på hodet skal testes, så det kommer kanskje noen justeringer her også. Den lille klubba skal få legge på seg noen gram - to gjennomgående og synlige messinglodd blir kanskje løsningen her. Kanskje gjør jeg det samme med den store også. Og kanskje kommer det en lærrem rundt skaftet for å impruve lukket også - gir greia noe mer soberhet enn uten. Vi får se....
Det som er det mest spesielle med disse klubbene, er at skaftet på disse er tykkest der man holder hånda. Dette gjør at grepet kiler seg fast i håndtaket når man banker og slår. På de fleste av klubbene ute i verden gjør de det motsatte - en dårlig, dårlig løsning, vil du ha fått til svar om du hadde spurt meg.
Dette er selvsagt gjort for at klubbehodet alltid skal kile seg fastere og fastere til skaftet under bruk - på enklest mulig måte. Men på Skedsmo videregående gjør vi ikke alltid det aller enkleste. Derfor bruker vi hull som åpner seg feil vei og en kile av et eller annet treslag som låser faenskapet bom fast.
Om klubbene ikke er det i dag, så kommer disse til å bli noe av det mest ekstraavagante og nyskapende på klubbefronten på denne kloden. Riktig flotte blir de, i all sin obsternasighet.
BB