Nei, Aurora. Nå har sjura forlatt reiret – en ungdommene og kjæresten har ei uke i ensomhet til rådighet før vimpelen senkes for sommeren.
Kort fortalt har det gått i ett – lange arbeidsdager på minimum ti-tolv timer. Starten på sommeren var litt traurig. Først var det været som gjorde at man måtte beregne to skift tørt tøy per dag. Så tok svigermor kvelden etter langt sykeleie.
Men etter det, lysnet det skikkelig. Det har vært en fantastisk sommer, rett og slett. Arbeidslysta har vært helt på tipp-topp. Kronene har rulla ut i et sånt tempo at man har kjent friksjonen helt opp i ørstolan. Masse lokal materialhandel, så jeg har i alle fall bidratt til regionens sysselsetting og berikelse. Vinduene – tolv i tallet - kom dog langveisfra. Det jeg var ute etter, ble altfor dyrt for en stakkers fylkeskommunetilsatt. Gammeldagse krysspostvinduer, men trelags lydglassing. Svintunge å handtere, men når de først kom inn i veggen, virket alt perfekt.
Husstammen er fra 1942 og er blitt bygget på i to omganger. Første på syttitallet og andre litt uti dette årtusenet. Hummer og kanari, mao. Jeg valgte derfor stort sett å bygge et nytt hus utpå det gamle. Isolasjonstykelsen ble dermed mellom 20 og 23 cm rund baut. Med unntak av nordsiden der det er to boder som fikk bestå som de var.
Det skal ikke undeslås at spenningen var temmelig påtakelig når sluttpaneleringen skulle møte startpaneleringen. På tross av gjentatt bruk av laser i kveldsmørket var det ikke fritt for at sommerfuglene i magan hadde våknet når sisteveggen skulle kles. Fire millimeter utav kurs ble fasit!
Ingen trenger tvile på at mesteparten av bygda ble kjent med dette relativt kjapt. Litt stolt av dette, må jeg medgi.
Nå gjenstår to trinn (les: to somrers arbeide) – 2020 egnes til andreetasjer i begge endene av misfosteret og 2021 skal stå i innredningens tegn. Sammenlikninger med Auschwitz er fordømt upassende, men jeg skal medgi at den har vært der. Selv om jeg har vært den som har tatt den største støyten, har Henne gjort sin skjerv og jentungen også. Eldstegutten som er igjen der oppe, har også fått sine oppgaver.
Neste år planlegger jeg å leie inn litt hjelp – å holde på med andreetasjer mutters alene er ingen lek for faint hartede. Jeg får se hvordan jeg får denne kabalen til å gå opp, men planen er altså å ha fire tømrere på plass i to uker til reising av råbygg og gjøre det tett utvendig. Får se om jeg kan friste noen med litt lommerusk, seimølje og nordnorsk natur rundt sankthans 2020.
Den mototrlause sjarken – den om jeg fikk av en kompis forrige høst, blir tauet fra Kvannåsen til Lysnes, til båtplassen jeg har leid og antakelig får overta, ila de nærmeste ukene. Alt ser ut som ordner seg for de snille gutta, kan det se ut som. Merkelig hvor lettvint alt er der oppe.
Til og med bygningssjefen i kommunen mente at det jeg skulle gjøre og har gjort denne sommeren, ikke behøvde noen søknad. En underskrift fra naboene på noen tegninger burde holde, mente pampene. Ikkeno’ vis i å sette Mølla i gang for noe sånt småtteri. Lettvint.
Iaff, så kommer her resultatet av en enslig, aldrende møbelsnekkers kukerier i løpet av sommeren -19. Rimelig fornøyd enslig, aldrende, kukende møbelsnekker. Maleriene og rydderiene og alt det andre logistiske og hyggelige er gjort av familiens svake kjønner.
Kaitrappene
Vestveggene
Østveggene
Nord- og vestveggene
Utsikt fra go’kroken i stua
Apostelens utslitte Hester
Før og etter fra sør/øst
Den nye vestsiden
BB