No ha æ tænkt. Rommet har egentlig ganske bra akustikk, men har litt mye etterklangstid fra 200 - 800 Hz og for kort etterklang under 100 Hz. Det "spiser bass", men med ujevn appetitt pga romresonansene. Førsterefleksjonene er såpass tydelige og sånn timet at de går utover stereoperspektivet. Derimot er avrullingen i diskanten helt OK, så jeg trenger ikke ukritisk demping hele veien opp. Ideelt vil jeg ha absorbsjon mellom 200 og 800 Hz og gradvis overgang til diffraksjon over det. Da vil energien i diskanten bli spredt til diffus romklang, mens overflødig mellomtoneenergi forsvinner inn i absorbentene, og ingen av delene vil dukke opp som førsteordens refleksjoner i lytteposisjonen.
En pakke 75 mm Rockwool akustikkplater er på vei. Platene skal inn i trerammer og trekkes med velour. Det går fint an å blåse gjennom det stoffet, så det er tilnærmet akustisk transparent. Ideen er å henge en plate bak hver høyttaler (3 stk) for å stoppe direkterefleksjonen fra bakvegg, og en på høyre sidevegg for å knipe førsterefleksjonen der og gjøre akustikken i rommet mer symmetrisk. Da blir platene hengende med 3-4 cm luft mellom seg og veggen. Det skulle tilsi at de demper rimelig effektivt ned til rundt 200 Hz og gradvis mindre under det. Avrullingen bestemmes av tykkelsen på platen og avstanden fra veggen.
Aber. Akustikkplater demper nesten like bra ved 4000 Hz som ved 400, og tråden om "overdempede rom" samt RoDa/Storebrors nyeste erfaringer fra sitt lytterom tyder på at det kan bli for mye av det gode. Jeg trenger å gjøre akustikkplaten til en "abfusor" eller "diffsorber", om de ordene finnes. Finlesing av U.S. patent 5817992 gir noen hint om en måte å gjøre det på. Jeg hacket ihop et script i Excel og Visual Basic for å regne ut et diffusjonsmønster. Et grid på 91x45 celler á 13,1 mm med et egnet mønster av binære verdier (dvs hull eller ikke hull) burde fungere. Hvert hull bør være litt mindre enn rutestørrelsen, kanskje ca 12 x 12 mm, for å dra overgangen absorbsjon/diffusjon litt nedover i frekvens. Dessverre har jeg ikke printer som kan skrive ut flak i 120x60 cm, så neste steg blir å tape sammen 20 A4-ark med deler av mønsteret på. I prinsippet hadde det vært mulig å spørre fru arkitekten om å skrive ut dette på rullplotteren på jobb (A0), men jeg tror den forutgående diskusjonen kan bli litt langdryg. Et flak alminnelig innpakningspapir får gjøre jobben som diffraksjonsfolie. Forhåpentligvis greier jeg å skjære fire flak + mønster i i en lefse. Det vil uansett ta litt tid å skjære ut 2047 "frimerker" med hobbykniv. Wish me luck...
Forhåpentligvis blir resultatet en absorbsjonskurve som kurven for 3" på
denne siden og diffraksjonskurver som
denne og
denne. Det vil i beste fall være en invers av etterklangstiden i rommet, men det er umulig å bedømme hvor effektivt det vil være før jeg har prøvd. Planen er å gjøre den ene siden av platene til en "abfusor" og la den andre forbli ren absorbent, slik at jeg kan prøve ulike kombinasjoner. Det blir i det minste litt mindre dominerende i heimen enn et sett skyline-diffusorer. Deretter kan DEQX'en gjøre det den er best til, nemlig å korrigere frekvens- og fasegang i høyttalerne, korrigere romresonanser i bassen (med impulsmåling og invertering, ikke bare EQ!), og til slutt drysse litt EQ på toppen for å smake til klangbalansen.
In other news: Et lite irritasjonsmoment har meldt seg med DEQX HDP3'en. Det er en svak summetone i venstre mellomtonekanal som kan høres på ca to meters avstand når det er helt stille i rommet. Summingen har en tydelig senterfrekvens på et par hundre hertz med litt brus rundt. Lyden maskeres helt i lytteposisjon når jeg spiller musikk, så dette er mest et lite irritasjonsmoment når jeg er fremme for å skifte plate. Høyre kanal har en svak tendens til det samme, men her må øret noen centimeter fra elementene for å høre summingen. Summingen er sterkest rett etter oppstart og demper seg gradvis når apparatet blir varmet opp, men forsvinner aldri helt. Lyden endrer seg dessuten litt med hvilken inngang som er i bruk, analog eller digital. Det er dønn stille når DEQX'en står i standby, så det er ikke effektforsterkeren som skaper lyden.
Teorien er at trafoene på de balanserte utgangene kanskje plukker opp noen harmoniske overtoner av strømfrekvensen via induktiv kobling mellom trafoen i den lineære strømforsyningen og utgangstrafoene. Det er jo litt av noen antennespoler. Utgangen for venstre kanal er også nærmest strømforsyningen inni DEQX'en. Mulig DIY-prosjekt: Bedre magnetisk skjerming mellom strømforsyning og øvrige komponenter i DEQX HDP3. Tross alt, det var en grunn til at jeg bygde monoblokkene med to lag jordet metall mellom strømforsyningstrafo og signalet! Det er forholdsvis god plass inni boksen, så et godt tilpasset flak mu-metall eller helt alminnelig stål burde gjøre jobben, i det minste tilstrekkelig godt til at jeg får testet ut teorien om hva som foregår inni der.
