Den Goertz kabelen har riktignok lav Z0 for høye frekvenser, altså for rf. Men for audio stiger den drastisk slik det fremkom fra referatet til Holm. Men dette har jo slett ingenting å si - for audio har jo ikke noen transmisjonsegenskaper og det vil jo ifølge ett samlet ekspertkorps ikke komme refleksjoner! Dette er nok en utrullet kondensator som kverker enhver forsterker umiddelbart....eller når den føler for det...sånn alt etter.Jeg er delvis enig, ikke helt fordi der er flere aspekter i dette.
Men var de Goertz kabler så fantastiske og overlegende i forhold til andre kabler, så var det sikkert det mest udbredte kabel, og mange kabel-fabrikanter ville lave kabler på samme måde.
Men for perfekt resultat hører det også til at højtaleren fremstår som tilnærmelsesvis en modstand/en impedans linear højtaler.
Men som sagt det er billigt og simpelt at prøve at lave en Goertz kopi , og for en sikkerheds skyld, husk lige at have brandslukkeren i nærheden .
Lumped-Element Region | Performance Regions | InformITTaken together, the preceding three conditions suggest that any ordinary transmission line that is satisfactorily terminated for operation at frequencies at the lumped-element boundary will also work satisfactorily at frequencies within the lumped-element region. This principle should relieve you of certain worries about the peculiar way in which the transmission-line impedance spikes to infinity near DC.
Joda, jeg leser linkene dine. Gjør du? Her et sitat fra den første:Det er da ingen som avskriver refleksjoner (de finnes), men flere av oss prøver å forklare deg noe om hvilke frekvenser de holder til ved og hvilken betydning dette har for et audiosignal på en kort kabelstump. Det virker ikke som noe nytter når du først har bestemt deg, men du kan lese avsnitt 3.2.1 "A Transmission Line Is Always a Transmission Line" her og se om det klarner: Hierarchy of Regions | Performance Regions | InformIT
Johnson har også noen beroligende ord til de som bekymrer seg for Z0 som går mot uendelig ved lave frekvenser:
Lumped-Element Region | Performance Regions | InformITTaken together, the preceding three conditions suggest that any ordinary transmission line that is satisfactorily terminated for operation at frequencies at the lumped-element boundary will also work satisfactorily at frequencies within the lumped-element region. This principle should relieve you of certain worries about the peculiar way in which the transmission-line impedance spikes to infinity near DC.
Vi leser nok de linkene litt forskjellig, tror jeg. For enkelhets skyld uthevet jeg noen ord i det du siterte. Det er ikke mye som er "high-speed digital design" med en høyttalerkabel, for å si det slik. Du kan jo tenke litt over disse tre punktene:Joda, jeg leser linkene dine. Gjør du? Her et sitat fra den første:
Similarly, in the world of high-speed digital design, a pcb trace of any length always remains a transmission line. It supports two modes of propagation, going out to the load and back. When the line is short, these two modes of propagation still exist, only their temporal superposition creates the illusion of a direct connection between source and load.
- A pcb trace of any length always remains a transmission line, supportig two modes of propagation (out and back).
- When a transmission line is short, two modes of propagation still exist, only their temporal superposition creates the illusion of a direct connection between source and load.
Kan vi nå holde oss til disse microsekundene når Z0 betyr noe for alle frekvenser eller? Dette blir bare dumt.
Litt mer her:
- Any transmission line can be shortened to the point where it acts as a perfect connection.
- If the source can’t drive the load in the first place, then hooking the source and load together with a transmission line isn’t likely to make things better.
- Conditions necessary such that a short, lumped-element transmission line not affect signal quality are given by [3.39] through [3.41].
...og for audiofrekvenser er "kort" en kilometer eller deromkring. Johnson bruker begrepet "transmission line" om all kabling som overfører et signal, mens det jeg har kalt "transmisjonslinjeeffekter" tidligere ville vel han kalt "leaving the Lumped-Element Performance Region".Transmission lines short enough to operate in the lumped-element region rarely require termination except in unusual situations involving very low-impedance drivers coupled either through exorbitant amounts of packaging inductance or connected through transmission lines to heavily reactive loads.
- A transmission line can always be shortened to a length below which it operates in the lumped-element region.
- Transmission lines short enough to operate in the lumped-element region rarely require termination.
Ja, der var vi tilbake der ja. Det aner meg at vi skal flere turer frem og tilbake så vi kan likegodt gjøre oss ferdig med dette ene først.Vi leser nok de linkene litt forskjellig, tror jeg. For enkelhets skyld uthevet jeg noen ord i det du siterte. Det er ikke mye som er "high-speed digital design" med en høyttalerkabel, for å si det slik. Du kan jo tenke litt over disse tre punktene:
Litt mer her:
- Any transmission line can be shortened to the point where it acts as a perfect connection.
- If the source can’t drive the load in the first place, then hooking the source and load together with a transmission line isn’t likely to make things better.
- Conditions necessary such that a short, lumped-element transmission line not affect signal quality are given by [3.39] through [3.41].
...og for audiofrekvenser er "kort" en kilometer eller deromkring. Johnson bruker begrepet "transmission line" om all kabling som overfører et signal, mens det jeg har kalt "transmisjonslinjeeffekter" tidligere ville vel han kalt "leaving the Lumped-Element Performance Region".Transmission lines short enough to operate in the lumped-element region rarely require termination except in unusual situations involving very low-impedance drivers coupled either through exorbitant amounts of packaging inductance or connected through transmission lines to heavily reactive loads.
- A transmission line can always be shortened to a length below which it operates in the lumped-element region.
- Transmission lines short enough to operate in the lumped-element region rarely require termination.
Som nevnt tidligere tror jeg at jeg forstår hva du mener, men det vil i høyden manifestere seg som frekvensavhengige avvik i gruppeforsinkelse i størrelsesorden 10 us. Det er ikke en snøballs sjans for at det blir hørbart, og du har ikke beskrevet noen som helst mekanisme som enten kan skape ulike faseforvrengninger i hvert av lytterens to ører i størrelseorden 2 us, eller kan skape avvik i frekvensgangen i størrelsesorden 1-2 dB slik at dette blir hørbart med bare ett øre. Det er et ganske stort logisk sprang i midten av resonnementet ditt.
Og det er hvis vi aksepterer hele den første delen av resonnementet om refleksjoner og stigetider, vel og merke.
Jeg ble sugd inne i denne tråden fordi det er så underlig at det er så vanvittig fokus på kabler i HiFi. Når (vi i) PA og studio trekker både 10 og 20 og 30 meter HT kabel med 2,5 eller 4 mm2, fra forstekere som er 10-30 ganger kraftigere enn det som gjengs i HiFi, uten at noen snakker om kabelen i det hele tatt. Untatt at det er nok tverrsnitt til å drive subbene. Kan gjerne diskutere finsligheter om mikrofoner, klangkarakter i miks eller EQ-er, men aldri kabler.Over 1.000 innlegg om et semi-narr som ingen engang har deltatt på! Om et produkt som ikke en ang har noen aktiv rolle i musikkreproduksjonen! Fascinerende.
Der er vi iallefall helt enige.Jeg kjenner heller ingen med vitenskapelig forankring i analog elektronikk eller signalbehandling som forstår seg på kabelbransjen. Mangelen på teknisk literatur eller forskning som redegjør for påståtte effekter er skremmende liten. I alle andre bransjer er det god representasjon av grunnforskning og tilhørende publikasjoner, men i HiFi-kabel er det veldig stille. Det bekymrer meg.
Det er vel kjekt å vise frem kompetansen sin med jevne mellomrom.Over 1.000 innlegg om et semi-narr som ingen engang har deltatt på! Om et produkt som ikke engang har noen aktiv rolle i musikkreproduksjonen! Fascinerende.
Korte linjer ved lave frekvenser må ikke modelleres som LCR, men de kan, og den modellen vil gi samme resultat som en mer detaljert transmisjonslinjemodell. Forskjellene i din simulering ligger ved frekvenser langt over audiobåndet.Siden noen gjør ett stort poeng ut av at t-linjer må være flere kilometer, og at korte kabler må beskrives som RCL (lumped element) så henter jeg atter frem simkurven:
Den gule heltrukne kurven er RCL modellen. Den grønne kurven følger den gule, men her ser man trinnene etter de ulike refleksjonsperiodene. Begge viser det samme forløpet med en oppbygging av strømmen over noen microsekunder. Men det er bare t-linjemodellen som viser årsaken, og hva som kan gjøres om man ønsker å påvirke dette forholdet.
Vi kan også legge til at mesteparten av den "tekniske litteraturen" som finnes fra kabelbransjen er full av misforståelser, fordreininger og tildels ren bløff. Jeg synes det er litt interessant, på en skrudd måte, å dukke ned i eventyrfortellingene og prøve å forstå hva som er hva.Jeg ble sugd inne i denne tråden fordi det er så underlig at det er så vanvittig fokus på kabler i HiFi. Når (vi i) PA og studio trekker både 10 og 20 og 30 meter HT kabel med 2,5 eller 4 mm2, fra forstekere som er 10-30 ganger kraftigere enn det som gjengs i HiFi, uten at noen snakker om kabelen i det hele tatt. Untatt at det er nok tverrsnitt til å drive subbene. Kan gjerne diskutere finsligheter om mikrofoner, klangkarakter i miks eller EQ-er, men aldri kabler.Over 1.000 innlegg om et semi-narr som ingen engang har deltatt på! Om et produkt som ikke en ang har noen aktiv rolle i musikkreproduksjonen! Fascinerende.
Jeg kjenner heller ingen med vitenskapelig forankring i analog elektronikk eller signalbehandling som forstår seg på kabelbransjen. Mengden teknisk literatur eller forskning som redegjør for påståtte effekter er skremmende liten. I alle andre bransjer er det god representasjon av grunnforskning og tilhørende publikasjoner, men i HiFi-kabel er det veldig stille. Det bekymrer meg.
Og hvis det er slik at noen har såkalte gullører og klarer å høre soleklar forskjell på kabler (som jeg anser som en meget marginal detalj), hvorfor blir ikke disse kanalisert/rekruttert inn i musikkbransjen? Enten som live tekniker eller som studiotekniker? Det er nå så absolutt behov for dyktige folk som har godt gehør. Kanskje noen som har gullører skal få være med bak bordet på en konsert å få skru? Kjenne på slike fine detaljer i praksis.
De som jobber profesjonelt med lyd stiller seg så å si utelukkende hoderystende til esoteriske haifai-kabler og de mange fargerike påstandene som får gehør i det audiofile miljøet.Jeg ble sugd inne i denne tråden fordi det er så underlig at det er så vanvittig fokus på kabler i HiFi. Når (vi i) PA og studio trekker både 10 og 20 og 30 meter HT kabel med 2,5 eller 4 mm2, fra forstekere som er 10-30 ganger kraftigere enn det som gjengs i HiFi, uten at noen snakker om kabelen i det hele tatt. Untatt at det er nok tverrsnitt til å drive subbene. Kan gjerne diskutere finsligheter om mikrofoner, klangkarakter i miks eller EQ-er, men aldri kabler.
Jeg kjenner heller ingen med vitenskapelig forankring i analog elektronikk eller signalbehandling som forstår seg på kabelbransjen. Mengden teknisk literatur eller forskning som redegjør for påståtte effekter er skremmende liten. I alle andre bransjer er det god representasjon av grunnforskning og tilhørende publikasjoner, men i HiFi-kabel er det veldig stille. Det bekymrer meg.
Det er vel dette som er essensen hvis man undrer seg over hvorfor mennesker opplever lyd forskjellig? Da blir det vel ikke fullt så interessant å anvende 1000 innlegg på noe helt annet (forutsatt at man er interessert i hvordan mennesker oppfatter lyd)?De som jobber profesjonelt med psykoakustikk har produsert masse forskning som sannsynliggjør at opplevde forskjeller har mange andre årsakssammenhenger enn den rent fysiske lyden.
Jeg føler at jeg må tilkjennegi at jeg også jobber med elektronikkutvikling (og sånn sett har to hatter). Så du har +1 på begge fra meg ! -- Og der jobber jeg bl.a. med transmisjonslinjer som har effekt på signalet.De som jobber profesjonelt med lyd stiller seg så å si utelukkende hoderystende til esoteriske haifai-kabler og de mange fargerike påstandene som får gehør i det audiofile miljøet.
De (vi) som jobber profesjonelt med elektronikkutvikling stiller seg så å si utelukkende hoderystende til esoteriske haifai-kabler og de mange fargerike påstandene som får gehør i det audiofile miljøet.
At ting har blitt bedre relatert til EMC er tydelig. F.eks. når hørte du forstyrrelser fra mobiltelefoner sist slik man gjorde for 15 år siden? Trenden er at kravene skjerpes inn, og myndighetene har hatt ganske klar fokus på å følge opp dette. Det er ikke å stikke under en stol at regulatorisk godkjenning, hvor EMC inngår, er en betydelig andel av produktutviklingsprosjektene -- og til tider en hodepine.Der er vi iallefall helt enige.Jeg kjenner heller ingen med vitenskapelig forankring i analog elektronikk eller signalbehandling som forstår seg på kabelbransjen. Mangelen på teknisk literatur eller forskning som redegjør for påståtte effekter er skremmende liten. I alle andre bransjer er det god representasjon av grunnforskning og tilhørende publikasjoner, men i HiFi-kabel er det veldig stille. Det bekymrer meg.
Mye likt emc problematikk for noen år siden. Nå er det langt bedre på det feltet og kanskje har du merket det innen ditt fag også, selv om dere har vært mye bedre enn hjemmeaudio hele tiden.
Men audiobransjen skor seg rått på dette. Kabler, nettledninger, filter for uante summer.
Uhadada... der samles flere og flere som man med et mode-ord kan betegne som "radikaliserede" i forholdet mellem hi-fi og elektronikteori kan jeg se.De som jobber profesjonelt med lyd stiller seg så å si utelukkende hoderystende til esoteriske haifai-kabler og de mange fargerike påstandene som får gehør i det audiofile miljøet.Jeg ble sugd inne i denne tråden fordi det er så underlig at det er så vanvittig fokus på kabler i HiFi. Når (vi i) PA og studio trekker både 10 og 20 og 30 meter HT kabel med 2,5 eller 4 mm2, fra forstekere som er 10-30 ganger kraftigere enn det som gjengs i HiFi, uten at noen snakker om kabelen i det hele tatt. Untatt at det er nok tverrsnitt til å drive subbene. Kan gjerne diskutere finsligheter om mikrofoner, klangkarakter i miks eller EQ-er, men aldri kabler.
Jeg kjenner heller ingen med vitenskapelig forankring i analog elektronikk eller signalbehandling som forstår seg på kabelbransjen. Mengden teknisk literatur eller forskning som redegjør for påståtte effekter er skremmende liten. I alle andre bransjer er det god representasjon av grunnforskning og tilhørende publikasjoner, men i HiFi-kabel er det veldig stille. Det bekymrer meg.
De (vi) som jobber profesjonelt med elektronikkutvikling stiller seg så å si utelukkende hoderystende til esoteriske haifai-kabler og de mange fargerike påstandene som får gehør i det audiofile miljøet.
De som jobber profesjonelt med psykoakustikk har produsert masse forskning som sannsynliggjør at opplevde forskjeller har mange andre årsakssammenhenger enn den rent fysiske lyden.
En kabel er én eller flere metalltråder omgitt av isolasjon, hvis elektriske egenskaper er forutsigbare nok til at man kan tilpasse og standardisere dem til alle formål med tanke på båndbredde, støy, EMC og elektrisk oppførsel. Det eneste unntaket er esoteriske haifai-kabler.
Nær sagt uansett formål er kabler enkle og forsvinnende billige å produsere. Med unntak av der de må tåle ekstreme fysiske belastninger (seismikk og romfart) koster de en slikk og ingenting. Det eneste unntaket er esoteriske haifai-kabler, som er vanvittig kostbare uten at det finnes noe som helst rasjonelt belegg for at de må koste mye penger.
Noen ler hele veien til banken.
Garbage In = Generatorns stigtid är IDIOTISKT låg, 10 ns. Finns ALDRIG som utsignal från audio-förstärkare.Siden noen gjør ett stort poeng ut av at t-linjer må være flere kilometer, og at korte kabler må beskrives som RCL (lumped element) så henter jeg atter frem simkurven:
Vis vedlegget 302034
Den gule heltrukne kurven er RCL modellen. Den grønne kurven følger den gule, men her ser man trinnene etter de ulike refleksjonsperiodene. Begge viser det samme forløpet med en oppbygging av strømmen over noen microsekunder. Men det er bare t-linjemodellen som viser årsaken, og hva som kan gjøres om man ønsker å påvirke dette forholdet.
Simuleringen får i begge tilfeller ikke frem hva som skjer når lasten eller kabelen er frekvensavhengig.
Hva man mener om hørbarheten av dette er en annen sak. Men vi bryr oss vell?
Bilanalogien er interssant, fordi la oss ta en BMW og en Ferrari. La oss anta det er en 10-gang forskjell i pris på disse. Er Ferrari en 10 ganger bedre bil? Svaret på det er særdeles subjektivt fordi det kommer an på hvordan man definerer bedre. Funksjon? Design? Ytelse? Hedonisme (ønsket om å vise seg)?Det er vel dette som er essensen hvis man undrer seg over hvorfor mennesker opplever lyd forskjellig? Da blir det vel ikke fullt så interessant å anvende 1000 innlegg på noe helt annet (forutsatt at man er interessert i hvordan mennesker oppfatter lyd)?De som jobber profesjonelt med psykoakustikk har produsert masse forskning som sannsynliggjør at opplevde forskjeller har mange andre årsakssammenhenger enn den rent fysiske lyden.
(Skjønner ikke argumentet om "le hele veien til banken".. Hva har det med saken å gjøre? Det blir som å mene at alle burde kjøre en standard bil - som ikke kostet mer enn en viss sum. Det virker som mennesker når de kan velge fritt, stort sett ikke vil ha det slik.
Mvh
JMK
Den stora skillnaden som gör att mobiltelefoner inte längre ger så mycket störningar är att GSM använder pulsmodulering somJeg føler at jeg må tilkjennegi at jeg også jobber med elektronikkutvikling (og sånn sett har to hatter). Så du har +1 på begge fra meg ! -- Og der jobber jeg bl.a. med transmisjonslinjer som har effekt på signalet.De som jobber profesjonelt med lyd stiller seg så å si utelukkende hoderystende til esoteriske haifai-kabler og de mange fargerike påstandene som får gehør i det audiofile miljøet.
De (vi) som jobber profesjonelt med elektronikkutvikling stiller seg så å si utelukkende hoderystende til esoteriske haifai-kabler og de mange fargerike påstandene som får gehør i det audiofile miljøet.
At ting har blitt bedre relatert til EMC er tydelig. F.eks. når hørte du forstyrrelser fra mobiltelefoner sist slik man gjorde for 15 år siden? Trenden er at kravene skjerpes inn, og myndighetene har hatt ganske klar fokus på å følge opp dette. Det er ikke å stikke under en stol at regulatorisk godkjenning, hvor EMC inngår, er en betydelig andel av produktutviklingsprosjektene -- og til tider en hodepine.Der er vi iallefall helt enige.Jeg kjenner heller ingen med vitenskapelig forankring i analog elektronikk eller signalbehandling som forstår seg på kabelbransjen. Mangelen på teknisk literatur eller forskning som redegjør for påståtte effekter er skremmende liten. I alle andre bransjer er det god representasjon av grunnforskning og tilhørende publikasjoner, men i HiFi-kabel er det veldig stille. Det bekymrer meg.
Mye likt emc problematikk for noen år siden. Nå er det langt bedre på det feltet og kanskje har du merket det innen ditt fag også, selv om dere har vært mye bedre enn hjemmeaudio hele tiden.
Men audiobransjen skor seg rått på dette. Kabler, nettledninger, filter for uante summer.
Jeg synes du har veldig greie poenger her. Og, Ferrari kan oppleves svært stivt å kjøre = ikke noe bedre opplevelse enn å kjøre mer komfortable biler.Bilanalogien er interssant, fordi la oss ta en BMW og en Ferrari. La oss anta det er en 10-gang forskjell i pris på disse. Er Ferrari en 10 ganger bedre bil? Svaret på det er særdeles subjektivt fordi det kommer an på hvordan man definerer bedre. Funksjon? Design? Ytelse? Hedonisme (ønsket om å vise seg)?
Jeg tror eksakt det samme gjelder i HiFi-bransjen. Ulike folk har ulike premisser og behov fra et anlegg. Noen har fokus på god lyd, andre på opplevelsen og andre igjen kanskje ønsker å vise seg. Da er det å definere bedre veldig vanskelig.
Jeg har selv vært på visitt til en som hadde ett 100k anlegg som hadde problemer med lyden. Forslaget til løsning til en butikk var å kjøpe nye dyre høyttalerkabler. Det viste seg at disse høyttalerene sto en åpen postmoderne stue med 3 hele vindusflater og 1 betongvegg. Ingen som spurte om rommet anlegget sto i. Da mener jeg man dessverre begynner i helt feil ende, og kan nesten påberope seg "å le hele veien til banken" i ren skadefryd, dessverre.
Nå må du slutte med dette "pseudo-vitenskap" babblet ditt. Grunnleggende t-linje teori lærer man godt nok på ett gjennomsnitts masterstudie og er rimelig greit dokumentert i lærebøker. Det er kun når man har missforstått at dette fremstår som noe nytt, som kongens nye klær. Skaff deg en lærebok, så blir denne diskusjonen bedre. Men jeg skal da hjelpe deg (og andre) litt på vei:Garbage In = Generatorns stigtid är IDIOTISKT låg, 10 ns. Finns ALDRIG som utsignal från audio-förstärkare.
Garbage Out = Reflexerna består ENBART av frevenser som kommer av 10 ns stigtid.
Simuleringsprogrammen använder helt perfekta komponenter, kondensatorer helt utan R och L t.ex.
Vill man simulera verkligheten måste man själv lägga till dessa parasit-element för varje komponent.
Förluster från verkliga komponenter saknas och därför fortsätter reflexerna från den orealistiska
insignalen i all oändlighet. Händer inte i verkligheten.
Bilden från simuleringen är just bara en bild. Inget som helst bevis för vad som sker i verkligheten.
Lägg märke till hur "hedde" aldrig har redovisat hela schemat för simuleringen och vilka insignaler
som används. Anledningen är att där visas det orealistiska i all tydlighet. "Kungens nya kläder" skulle
avslöjas. Bevisvärdet är en stor fet nolla. Att visa en bild och påstå att "Så här är det - det visas av bilden"
är äkta pseudo-vetenskap, detta bevisas också av hur bilden utan annan nödvändig information används
som "bevis".
Wikipedia-artiklar och vetenskapliga rapporter granskas oupphörligt genom peer-reviews för att säkerställa att
de inte innehåller DIY-laws-of-physics. Wikipedia kan vem som helst föreslå ändringar och tillägg till. Om de
klarar en peer-review blir de kvar, annars tas de bort. Kanske vi snart får se ett tillägg till transmission-line-sidan
"These models are valid globally with an exception for speaker-cables in parts of Norway and Denmark where
other rules apply."
Simuleringen visar i ringningarna en signal som ligger mycket nära radiobandet för kommunikation flyg-mark
och skulle om den var verklig störa ut allt på det radiobandet. Kablar är också bra antenner.
Med samma önskan och metod att vilja bevisa något med felaktiga simuleringar skulle man kunna visa hur tidvatten-effekten
ger stora vågor i en swimming-pool. Det är bara att öka rotationshastigheten för jorden och månen med 1000 ggr.
Det är precis det som görs när man använder < 10 ns i stället för > 10 µs för att få fram den effekt som inte syns annars.
Dette er såklart riktig; det er lett å måle, simulere eller regne seg frem til hva, om noe, en kabel gjør med audiosignalet, men det er ingen som kan bestemme på vegne av andre om dette "noe" er til det bedre eller verre, det er subjektivt. Men når dette "noe" er 100dB under enhver etablert hørbarhetsterskel er det likefullt grunn til å se på andre forklaringsmuligheter enn de rent fysiske, altså ting som skjer mellom ørene til det observerende mennesket.Bilanalogien er interssant, fordi la oss ta en BMW og en Ferrari. La oss anta det er en 10-gang forskjell i pris på disse. Er Ferrari en 10 ganger bedre bil? Svaret på det er særdeles subjektivt fordi det kommer an på hvordan man definerer bedre. Funksjon? Design? Ytelse? Hedonisme (ønsket om å vise seg)?
Relevansen virker nå uklar, nanosekunder og audio pleier ikke å ha noen relevant sammenheng, ikke som jeg har hørt om i hvert fall. En periodetid på et nanosekund tilsvarer en gigahertz, og det er ikke noe på sånne frekvenser som klarer å forplante seg gjennom en høyttaler eller en audioforsterker. Eller en trommehinne for den del.Her er til og med tapene som du etterlyste tatt med. Vi ser at dette altså selvsagt er kliss likt med hva jeg har redegjort for hele veien. Ingenting som jeg har "funnet på " dette skjønner du.
Det er argumentert for 2 til 20 microsekunder. Kan vi snakke om microsekunder da? Det forutsetter at ZL >> Z0 og mange refleksjoner frem og tilbake i kabelen. Forsterkeren gir bare ut audiosignal som er trege i forhold. Det er hastigheten i kabelen, impedansene og kabellengde som avgjør.Relevansen virker nå uklar, nanosekunder og audio pleier ikke å ha noen relevant sammenheng, som jeg har hørt om i hvert fall. En periodetid på et nanosekund tilsvarer en gigahertz, og det er ikke noe på sånne frekvenser som klarer å forplante seg gjennom en høyttaler eller en audioforsterker. Eller en trommehinne for den del.
Nei, men det er sannsynlig at innkjøpte materialer (altså kostpris) er langt høyere og at disse holder en bedre kvalitet.Det finnes ikke noe vitenskapelig etterrettelig argument for at en kabel til hundre tusen kroner trenger å være bedre enn én til hundre kroner.
Tidsaxeln och stigtiden!Nå må du slutte med dette "pseudo-vitenskap" babblet ditt. Grunnleggende t-linje teori lærer man godt nok på ett gjennomsnitts masterstudie og er rimelig greit dokumentert i lærebøker. Det er kun når man har missforstått at dette fremstår som noe nytt, som kongens nye klær. Skaff deg en lærebok, så blir denne diskusjonen bedre. Men jeg skal da hjelpe deg (og andre) litt på vei:Garbage In = Generatorns stigtid är IDIOTISKT låg, 10 ns. Finns ALDRIG som utsignal från audio-förstärkare.
Garbage Out = Reflexerna består ENBART av frevenser som kommer av 10 ns stigtid.
Simuleringsprogrammen använder helt perfekta komponenter, kondensatorer helt utan R och L t.ex.
Vill man simulera verkligheten måste man själv lägga till dessa parasit-element för varje komponent.
Förluster från verkliga komponenter saknas och därför fortsätter reflexerna från den orealistiska
insignalen i all oändlighet. Händer inte i verkligheten.
Bilden från simuleringen är just bara en bild. Inget som helst bevis för vad som sker i verkligheten.
Lägg märke till hur "hedde" aldrig har redovisat hela schemat för simuleringen och vilka insignaler
som används. Anledningen är att där visas det orealistiska i all tydlighet. "Kungens nya kläder" skulle
avslöjas. Bevisvärdet är en stor fet nolla. Att visa en bild och påstå att "Så här är det - det visas av bilden"
är äkta pseudo-vetenskap, detta bevisas också av hur bilden utan annan nödvändig information används
som "bevis".
Wikipedia-artiklar och vetenskapliga rapporter granskas oupphörligt genom peer-reviews för att säkerställa att
de inte innehåller DIY-laws-of-physics. Wikipedia kan vem som helst föreslå ändringar och tillägg till. Om de
klarar en peer-review blir de kvar, annars tas de bort. Kanske vi snart får se ett tillägg till transmission-line-sidan
"These models are valid globally with an exception for speaker-cables in parts of Norway and Denmark where
other rules apply."
Simuleringen visar i ringningarna en signal som ligger mycket nära radiobandet för kommunikation flyg-mark
och skulle om den var verklig störa ut allt på det radiobandet. Kablar är också bra antenner.
Med samma önskan och metod att vilja bevisa något med felaktiga simuleringar skulle man kunna visa hur tidvatten-effekten
ger stora vågor i en swimming-pool. Det är bara att öka rotationshastigheten för jorden och månen med 1000 ggr.
Det är precis det som görs när man använder < 10 ns i stället för > 10 µs för att få fram den effekt som inte syns annars.
Kilde: http://www.ti.com/lit/an/sdya014/sdya014.pdf
In transient phenomena on lines with defined characteristic impedances, it is simple to show the response of current and voltageas a function of time, at the beginning and end of a circuit line, in graphic form. This method is particularly suitable for thenonlinear line terminations used in digital engineering.
Vis vedlegget 302058
Vis vedlegget 302059
Her er til og med tapene som du etterlyste tatt med. Vi ser at dette altså selvsagt er kliss likt med hva jeg har redegjort for hele veien. Ingenting som jeg har "funnet på " dette skjønner du.
Derfor viste jeg til scopebildet tidligere i tråden, som viser at en vanlig audiosinus på 10 khz også blir reflektert. Men da ser man ikke trinnene grafisk siden målestokken blir for stor. Relevante stigetider angis av stigetidene til ett audiosignal med 1 - 5 khz overtoner rundt postitiv nullgjennomgang. Altså intet problem og ingen begrensning. Figurene ovenfor gjelder dog.[
Tidsaxeln och stigtiden!
De faller visst alltid bort i dina "bevis".
Stigtid = 0, usch och fy.
Det du visar är MHz och GHz och det hör inte hemma i audio.
Hvorfor er ikke det som skjer mellom ørene på mennesker "fysisk"?Dette er såklart riktig; det er lett å måle, simulere eller regne seg frem til hva, om noe, en kabel gjør med audiosignalet, men det er ingen som kan bestemme på vegne av andre om dette "noe" er til det bedre eller verre, det er subjektivt. Men når dette "noe" er 100dB under enhver etablert hørbarhetsterskel er det likefullt grunn til å se på andre forklaringsmuligheter enn de rent fysiske, altså ting som skjer mellom ørene til det observerende mennesket.
Nej, den bilden visar fasläget på två steady-state signaler i ett RCL-nät.Derfor viste jeg til scopebildet tidligere i tråden, som viser at en vanlig audiosinus på 10 khz også blir reflektert..
Bateman sier selv om dette:Nej, den bilden visar fasläget på två steady-state signaler i ett RCL-nät.Derfor viste jeg til scopebildet tidligere i tråden, som viser at en vanlig audiosinus på 10 khz også blir reflektert..
10 kHz har fortfarande den elektriska våglängden 25 km. Allt inom några meter sker samtidigt.
Att mäta reflekterad effekt görs inte med 0,1 Ohm i ena ledningen, det visar ALL ström i den punkten
(om inte ni har intelligenta motstånd som skiljer på strömriktningarna).
Tau är några nanosekunder (3 ns per meter) så det vore väldig bra om du kom ner i
frekvens till audioområdet. Det är det diskussionen handlar om.
.. och tänk på stigtider, rimligt frekvensband och tidsaxel...
Er det noen som bestrider at refleksene forekommer? Spørsmålet er om de merkes, og dessuten etterlyses det mer realistiske simuleringer. For min del kunne jeg tenke meg at du også gjorde det i en bølgeform, ikke bare en overgang mellom av og på.Bateman sier selv om dette:Nej, den bilden visar fasläget på två steady-state signaler i ett RCL-nät.Derfor viste jeg til scopebildet tidligere i tråden, som viser at en vanlig audiosinus på 10 khz også blir reflektert..
10 kHz har fortfarande den elektriska våglängden 25 km. Allt inom några meter sker samtidigt.
Att mäta reflekterad effekt görs inte med 0,1 Ohm i ena ledningen, det visar ALL ström i den punkten
(om inte ni har intelligenta motstånd som skiljer på strömriktningarna).
Tau är några nanosekunder (3 ns per meter) så det vore väldig bra om du kom ner i
frekvens till audioområdet. Det är det diskussionen handlar om.
.. och tänk på stigtider, rimligt frekvensband och tidsaxel...
Cable Reflections.
At much lower frequencies reflections do still occur with mismatched terminations, but produce less dramatic impedance changes. Reflections at 10kHz using the Supra cable driving the ESP_replica load are easily measured using a reflection bridge, the basic tool of all RF measurements. The figure shows some 40% of the incident signal has been reflected, equivalent to a VSWR of 2.2:1 and returned out of phase to the source. For this measurement I used my 50W HP8721A reflection bridges.
Og noe mer jeg fant om saken:
An interesting and often underemphasized fact is that the amount of reflection is independent of frequency and occurs at all frequencies when the materials have an approximately constant permittivity over the frequency range. This seems contrary to the common belief that reflectionsare a high frequency phenomena. It is not that reflections do not happen at low frequencies.Reflections are just not typically noticed at low frequency.
In Summary
- A signal traveling along a transmission line has voltage and current wavesrelated by the characteristic impedance of the line.
- Signal reflections occur at impedance boundaries
- As it travels down the line, a signal has delay associated with itThese three rules combine to produce transmission line effects.
Kilde: http://ieeeb.okstate.edu/lecturenotes/EET-4654 Microwaves/Lecture 13 The Transmission Line.pdf