Magnus Carlsen og hans kritikere.
Det er vanskelig å tro på gyldigheten i både Kasparovs utsagn om at Carlsen er en posisjonell mester som minner ham om det beste fra Karpov og Capablanca; og hva fjernsjakkmester Weizsäcker tillater seg å mene om Carlsens spill.
Men dette er blant de mildere kritikkene Carlsen mottar.
Hikaru Nakamura har store personlige problemer med Carlsens suksess, og bruker enhver anledning til å kritisere Carlsen. Da VM-matchen begynte var han straks på banen for å kritisere Sf3 som et utrolig merkelig trekk etter måneders forberedelser til matchen. Uten forståelse for Carlsens opplegg, som handlet om å venne seg til å skulle spille mot Anand, og å bli sikker på at han hadde kontroll.
Likevel er det få som tar Nakamura alvorlig, man skjønner hvor kritikken kommer fra. Da er det verre når en tidligere seriøs utfordrer til Karpov mener at Carlsen på et eller annet vis påvirker sine motstandere slik at de spiller dårligere enn de ellers ville gjort. Viktor Korchnoi har vært særs ufin i sin kritikk av Carlsen, og sier vel egentlig at det ligger noe usportslig til grunn for suksessen. Likevel, Korchnoi er godt opp i årene, han har bukselinningen snart på høyde med skjortekragen og går med tunge høreapparat.
Da er det enda verre når Kramnik påstår at forklaringen på Carlsens suksess "ikke har noe med sjakk å gjøre." Carlsen hater Kramnik - og hatet er nok gjensidig. Samtidig ser de frem til partiene de skal spille mot hverandre. På et tidspunkt påstod Kramnik at "Carlsen is my client," dvs en han lett kunne plukke poeng av. Men det er en stund tilbake, og selv om mange tror at Kramnik kan være Carlsens største utfordrer frem til neste VM-match, så har Carlsen i senere tid hatt resultater mot Kramnik som gjør at Kramnik går stillere i dørene. Det er likevel en alvorlig beskyldning å si at forklaringen ligger utenfor spillet på brettet. Hva mener Kramnik?
Det er sagt, rett ut, at Carlsen fusker - på et eller annet vis. At han simpelthen spiller for godt, og for tett på datamaskinenes trekk. Slike beskyldninger er det kommet mange av, også i VM-sammenheng. Partiene mellom Kramnik og Topalov ble preget av at Topalovs leir, ved hans manager Danailov, rett ut beskyldte Kramnik for å gå ut i sin garderobe for å konsultere en datamaskin. Kramnik hadde under et parti gått ut femti ganger ... og Danailov forlangte at Kramniks toalett skulle demonteres, og at spillerne skulle bruke samme toalett. Dette ble kjent som "Toiletgate" -
Toiletgate - What Was Toiletgate?
Det er også årsaken til at spillerne nå har felles hvileområde og toalett, der de før hadde hvert sitt.
Kanskje la enkelte merke til at man i sjakkfora påstod at Boris Ivanov måtte være en av Carlsens sekundanter. Dette er en bulgarer som er tatt i computerfusk, og som sannsynligvis har hatt et opplegg der han har fått signaler via sine sko om hvilke trekk han skal ta. "Check Carlsen's shoes," var en gjenganger under VM-matchen. Ivanov arbeider ikke for Carlsen, selvsagt, og Carlsen bruker ikke en computer før han tar sine trekk. Det siste er det enkelt å fastslå, utfra Carlsens styrke i blindsjakk mot mange motstandere, utfra hans enorme styrke i blitz og hurtigsjakk, og utfra hans totaloversikt i partianalyser. Hans sjakkstyrke er udiskutabelt et resultat av hva som skjer oppe i hans hode, og hans psykiske og fysiske styrke - ikke et resultat av fusk.
https://chessbase.com/post/ivanov-mies-bcf-anti-cheating-test-120713
Etablerte sjakknasjoner har problemer med å akseptere at en så sterk spiller kan komme fra et land med et ubetydelig folketall, og med et fåtall sjakkspillere. Men Carlsens styrke er en funksjon av mulighetene som internett og datamaskiner har skapt. Før kunne sterke sjakkland hegne om sin dype innsikt i sjakken, gjennom sine analoge arkiver og sin mangeårige tradisjon for å ha mange og seriøse sjakkskoler. Sovjetunionens dominans var en funksjon av at Lenin hyllet sjakken som aktivitet, og at myndighetene tilrettela for dette ved store overføringer av ressurser.
Derfor er det nesten umulig for folk som er oppfostret i denne tradisjonen å akseptere Carlsens tilnærming til sporten, og hans resultater. Selv Korchnoi faller nok som offer for denne tankemåten, til tross for hans opposisjon mot nettopp Sovjetstyret.
Er Carlsens sjakk kjedelig? Langt fra, men den er bunnsolid, og det har folk som ønsker livlige offisersoffer og taktiske sekvenser vanskelig for å godta. Når motstanderen begår en stor feil, og åpner for en taktisk kombinasjon, kan man gjerne koke sammen noe som ser imponerende ut -- men dagens sjakk på toppnivå er så solid at det sjelden åpner for slike kombinasjoner. I stedet må man arbeide posisjonelt, med små fordeler, og utvikle disse - mens man presser motstanderen til denne brister. Og akkurat her har Carlsen et unikt talent, som har gitt utbytte.
Resultatet av at Carlsen har feid Anand av banen, er at selv hans argeste kritikere blant toppspillerne nå må ta ham seriøst, og at de må forberede seg på hvordan de skal underminere Carlsens styrker ved brettet. Det nytter ikke lenger å si at han har hatt flaks, at den norske stat har programmert ham, at foreldrene har brukt millioner på å "utvikle ham," osv.
Carlsen spiller bunnsolid, gjennomtenkt sjakk, helt på grensen av hva som er mulig på brettet, selv om man tar computernes trekkhorisont med i betraktningen. I årene som kommer vil andre sjakkspillere utfordre dette, de har ikke noe valg, og det blir spennende å se hva resultatet blir.
Artikkelen nb linket til viser til dette - at datamaskinene har videreutviklet sjakken og tatt den høyere enn den befant seg. Weizsäckers utsagn er forankret i en fortid som ikke lenger er relevant, og selv Kasparov påpeker forskjellen mellom hans tid, med håndskrevne notater og arkiver, og hva Carlsen og andre i den nye generasjonen har av verktøy.
Sjakkverden blir nødt til å akseptere at en gutt fra Norge, en ubetydelig sjakknasjon, hadde unike egenskaper og tilgang til de rette verktøyene, og at han nå har løftet spillet opp i en annen dimensjon.
Etter hva jeg nå forstår har Carlsen ikke tenkt å stille i Wijk, så Zürich i februar blir første gang han spiller offentlige partier igjen. Det skal bli spennende, for de øvrige fem deltakerne har naturligvis lyst til å plukke poeng av ham, det blir ikke kjappe remiser! Samtlige har gode grunner til å ville jekke ned Carlsen, og jeg tror vi får noen runder med spennende sjakk, med start tidlig i februar.
zurich-cc.com - HOME
Seier/Tap/Remis
Gelfand/Carlsen - 1/4/8
Aronian/Carlsen - 4/8/25
Caruana/Carlsen - 2/2/5
Nakamura/Carlsen - 0/7/15
Anand/Carlsen - 6/6/27
(Oversikten er misvisende i noen tilfeller, siden det for Gelfand, Anand og Aronian handler om partier som går mange år tilbake, til tidspunkt der Carlsen enda ikke hadde nådd sitt høye nivå i dag. Anand har ikke slått Carlsen på over tyve partier (altså godt før matchen), og Aronian har også hatt problemer med å skåre mot Carlsen. Caruana er den som senest plukket poeng av Carlsen.)
