Mahler - generelt

[emotikon]

CSO er og blir et gedigent symfoniorkester og Mahler-orkester. Soltis tidligdigitale innspilling av 2. symfoni er en rysare, med messingblåsere som det lukter svidd av, særlig i første sats. Her dyrkes de dramatiske elementene for hva de er verdt: Hurtig, sterkt, nesten som lyn fra klar himmel.

Åh...det lukter nysprengt dynamitt etter åpningen av siste del på "Im tempo des Scherzo" også........ ;D

 

[achri-d]

Har brukt litt tid på å fa tak i sistesatsen på 6, men nå sitter den!

Jeg har brukt mye tid på Mahlers 6. i vinter/vår og måtte høre denne før siste satsen satt. De som har snurret er Bernstein/Sony, Kubelik/Audite, Gielen/Hänssler, Jansons/LPO, Chailly/Decca, Boulez/DG, Fischer/Channel og altså Eschenbach/Ondine. Mvh.

 

[kibsgard]

Og i dag - London's beste Mahler-orkester i hin dager, Philharmonia, med Klemperer på podiet. Det var ikke så altfor mange Mahler-symfonier Klemperer spilte inn; 2, 4, 7 og 9 så vidt jeg vet. Klemperer var ikke like begeistret for alle Mahler-symfoniene, men nr. 2 spilte han inn flere ganger. Det er flere likheter med 9'eren som jeg liker svært godt. Den stoiske roen synes jeg er tilstede her også. Klemperer får frem mange detaljer i partituret som jeg ikke hørte hos Tennstedt. Noe kan også skyldes at lyden er meget god til at innspillingen er fra 1962. For meg skal det godt gjøres å finne bedre solo-sangere enn Schwarzkopf+, og koret er også flott. Fremførelsen er majestetisk, vakker og storslått. Jeg kunne evnt. tenke meg litt mer tempi i tredje satsen, men ellers ender nok denne opp blant favorittene .

 

[Steen]

Ser at Klemperer kommer til heder og verdighet igjen - vel fortjent - men jeg vil ennå en gang nevne hans, i mine ører, enda bedre andre symfoni fra 1965 også på EMI med bayersk radiosymfoniorkester live fra München. Solister er Baker og Harper.
For meg har høydepunktet i #2 altid vært ca. 10 - 12 minutter ut i siste sats etter trommehvirvlerne. Mahler anfører: Ritardando - Maestoso noe som KLemperer er en av veldig få dirigenter som faktisk får til. De fleste legger ut i et tempo som er alt annet enn majestetisk. Hvis jeg tolker musikken rett er dette stedet hvor gravene åpnes og sjelene begynner vandringen mot himmerike. Rattle CBSO er nevnt tidligere, og selvom han i denne symfonien setter litt for mye fokus på seg selv, er han veldig lik Klemperer her.
Walter/NYPO er også en tolkning i samme gate, med et orkester som nok er et hakk hvassere enn BRSO
Vil veldig gjerne ha synspunkter på Fisher, da han har fått mye skryt av "fagpressen"
Steen

 

[kibsgard]

Ser at Klemperer kommer til heder og verdighet igjen - vel fortjent - men jeg vil ennå en gang nevne hans, i mine ører, enda bedre andre symfoni fra 1965 også på EMI med bayersk radiosymfoniorkester live fra München. Solister er Baker og Harper.
For meg har høydepunktet i #2 altid vært ca. 10 - 12 minutter ut i siste sats etter trommehvirvlerne. Mahler anfører: Ritardando - Maestoso noe som KLemperer er en av veldig få dirigenter som faktisk får til. De fleste legger ut i et tempo som er alt annet enn majestetisk. Hvis jeg tolker musikken rett er dette stedet hvor gravene åpnes og sjelene begynner vandringen mot himmerike. Rattle CBSO er nevnt tidligere, og selvom han i denne symfonien setter litt for mye fokus på seg selv, er han veldig lik Klemperer her.
Walter/NYPO er også en tolkning i samme gate, med et orkester som nok er et hakk hvassere enn BRSO
Vil veldig gjerne ha synspunkter på Fisher, da han har fått mye skryt av "fagpressen"
Steen

Klemperer har en meget høy stjerne hos meg . Han makter å lodde dypene i de fleste innspillingene han har gjort. Hans Mahler 2 med BRSO skal jeg høre på nå etter hvert.

Det er veldig interessant med henvisninger til konkrete episoder i partituret, og jeg skal bite ekstra merke i Ritardando - Maestoso i siste sats når jeg lytter til denne symfonien neste gang. Spennende!

Ivan Fisher CD'en er den eneste Mahler 2 jeg ikke har klart å finne i samlinga enda. Det ser ut som om innkjøpene har gått litt over styr, men den dukker nok opp snart! Jeg får lete et par ganger til...

 

[emotikon]

For meg har høydepunktet i #2 altid vært ca. 10 - 12 minutter ut i siste sats etter trommehvirvlerne. Mahler anfører: Ritardando - Maestoso noe som KLemperer er en av veldig få dirigenter som faktisk får til. De fleste legger ut i et tempo som er alt annet enn majestetisk.

Enig i at dette absolutt er et av høydepunktene i denne symfonien.
Du bør nok høre Soltis versjon med CSO som jeg har nevnt tidligere her.
På Klemperer med Philharmonia fra 1963 skvatt jeg, når jeg hørte den såkalte ritardandoen....det opplevdes som en stoppet org.... :
Med Solti derimot......

Jeg har ikke hørt Klemperes versjon fra 1965 med Bayerske.

 

[achri-d]

Ivan Fisher CD'en er den eneste Mahler 2 jeg ikke har klart å finne i samlinga enda. Det ser ut som om innkjøpene har gått litt over styr, men den dukker nok opp snart! Jeg får lete et par ganger til...

Ja, Iván Fischer og hans BFO er vel verd å høre på. Her hjemme sammenlignes den først og fremst med Gielen og Klemperer. Klemperers Bayernutgave har jeg ikke fått fatt i ennå. Klemperer har i mange år vært min favoritt og er det riktig at han bare har spilt inn 2, 4, 7 og 9 så har jeg minst ett eksemplar av det han har gjort av Mahlers symfonier hvilket er tilfredsstillende å tenke på. Jeg liker ham til og med som Mozart dirigent.

Mvh.

 

[Valentino]

Off topic, men Klemperers Tryllefløyten (EMI, med the usual suspects) er min favoritt.

 

[erato]

Ja, Iván Fischer og hans BFO er vel verd å høre på.

Det er da veldig god lyd på denne? Luftig, naturlig og dynamisk.

 

[Vidar P]

Off topic, men Klemperers Tryllefløyten (EMI, med the usual suspects) er min favoritt.

Enig i at det var skikkelig OT. Men med det samme vi er på det sporet; fins det noen mer legendariske Klemperer-innspillinger enn hans Beethoven-Pastoral på EMI/Columbia med Philharmonia?

Vel uansett; noen som har hørt Gergiev's siste M6 med LSO på LSO Live? Ser at noen lovpriser den mens andre er mer reservert. Ikke for det; det er moro å gjøre seg en mening selv; men om den tilfører null nytt, så er det kanskje 5. hjul på vogna som allerede har et tosifret antall versjoner av symfonien.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Off topic, men Klemperers Tryllefløyten (EMI, med the usual suspects) er min favoritt.

Enig i at det var skikkelig OT. Men med det samme vi er på det sporet; fins det noen mer legendariske Klemperer-innspillinger enn hans Beethoven-Pastoral på EMI/Columbia med Philharmonia?

Mvh Vidar P

Klemperer's Pastoral har jeg ikke hørt. Min klare favoritt for denne symfonien er Walter/Columbia SO. Walter får frem de lyriske aspektene; samt de små skiftningene i stemninger i verket. Hvordan er Klemperer i forhold? Jeg har Klemperer's berømte Eroica + en av 9'erne på Testament.

Klemperer var en av de som ble merkbart langsommere med alderen (sammen med bl. a. Giulini og Celibidache ), men jeg synes han stort sett makter å holde momentum selv ved lave tempi (og det er ikke alle dirigenter forunt).

 

[achri-d]

Det er da veldig god lyd på denne? Luftig, naturlig og dynamisk.

Tolkningen er så sterk at jeg aldri har tenkt over det - derfor spilte jeg den i kveld for å høre etter det også.

Først:

• jeg ripper til HD og har ikke hørt annet enn CD-laget
• for tiden benytter jeg oppsampling på veien mellom HD og DAC - jeg holder på å gjøre meg opp en mening om dette og har kun hørt PCM->DSD siden februar
• jeg har denne versjonen av Klemperers #2 og ikke den jeg pekte til ovenfor

Klemperer bærer preg av alderen, men er mer enn god nok for meg. Gielens innspillinger generelt - og #2 spesielt - har jeg i annet forum benevnt som ekstraordinært gode. Det samme kan sies om Fischers innspilling basert på forutsetningene over - f eks er det sjelden jeg har hørt bass/cello så godt gjengitt som her. Dynamisk er det bra og totalresultatet er i mine ører svært godt. Mvh.

 

[kibsgard]

Og så var det tid for litt Bernstein Mahler . Dette er NYPO-innspillingen av symfoni 2 fra 1987 (live) med Christa Ludwig/Barbara Hendricks/Westminster Choir. Man kan jo si at dette er Bernstein på godt og ondt; selv om det for meg er mest på godt! Dette grandiost, hyper-emosjonelt og laaangsomt til tider. 94 minutter tar denne seansen, og til sammenlikning bruker Klemperer 79 minutter (og han er jo ikke akkurat kjent som noen fartsdemon ;D). Men for meg fungerer dette ypperlig i denne symfonien. Det går kanskje noe sent i deler av sistesatsen, men ellers storkoser jeg meg ellers i lydlandskapet til Bernstein. Klimaksene tar skikkelig tak (heidundrende perkusjon til tider), soloistene og koret er utmerkede. Jeg får virkelig følelsen av oppstandelse.

Dette er faktisk min favoritt så langt, men jeg vil helt klart ikke anbefale dette som en første versjon. For dette er et stykke fra å være en idiomatisk fremførelse.

 

[Vidar P]

Det er mulig jeg er "blind" men hvilken symfoni snakker du om kibsgard? M2? Det er i så fall Bernstein som er min favoritt også, ved siden av den nyeste Boulez. For ikke å snakke om alle de historiske storheter da... Walter etc.

Ellers generelt enig i at Bernsteins 80-talls Mahler-syklus er eieverdig så det holder.

Mvh Vidar P

 

[costello]

Jeg får virkelig følelsen av oppstandelse.

Må vel være Mahler's andre symfoni, da!

 

[kibsgard]

Det er mulig jeg er "blind" men hvilken symfoni snakker du om kibsgard? M2? Det er i så fall Bernstein som er min favoritt også, ved siden av den nyeste Boulez. For ikke å snakke om alle de historiske storheter da... Walter etc.

Ellers generelt enig i at Bernsteins 80-talls Mahler-syklus er eieverdig så det holder.

Mvh Vidar P

Jeg fikk visst ikke med meg 2-tallet. Når det gjelder Boulez eksisterer det en live versjon med WP + de samme solistene (som jeg ha lastet ned i Flac-format fra GMG forum) som flere rangerer svært høyt. Den ser jeg virkelig frem til å høre på. Ellers har jeg også store forventninger til Walter. Jeg prøver å spare noen godbiter til slutt.

 

[Valentino]

Den har jeg hørt på, kibsgard. Mulig jeg har et annet filformat,jeg mener å huske at den er noe overstyrt i de mest intense passasjene. Kan du melde om lyden på din fil når du får hørt den? Musikalsk er den absolutt verd en lytt. Boulez, mann!

 

[kibsgard]

Her er Mehta/WP i toppform, og det er nok noe i det at enkelte dirigenter var på sitt beste tidlig i sin karriere (les Mehta, Maazel). Høydepunktet her er spillet til WP kombinert med den gode, detaljerte lyden. Fremførelsen er presis, tight og med noe nær perfekte tempi. Et høydepunkt er "Langsam. Misterioso" i siste sats hvor horn, trompeter og timpani (utenfor scenen) kommuniserer med fløyte og pikkolo som lager "naturlyder" over rolige trommehvirvler. Dette ettefølges av "mystiske" fanfarer, trommehvirvler og fuglesang (fløytene). Og så kommer koret inn 8). Dette gjengis superbt av Mehta og her kommer virkelig detaljene fram. Sangerne/koret er av ypperste klasse; Christa Ludwig/Ileana Cotrubas/Vienna State Opera Chorus. Ludwig er nær ideell for meg og hun sang jo også i den sene Bernstein/NYPO innspillingen av samme symfoni.

 

[achri-d]

Vel uansett; noen som har hørt Gergiev's siste M6 med LSO på LSO Live? Ser at noen lovpriser den mens andre er mer reservert. Ikke for det; det er moro å gjøre seg en mening selv; men om den tilfører null nytt, så er det kanskje 5. hjul på vogna som allerede har et tosifret antall versjoner av symfonien.

Jeg har 15 versjoner av #6 inkludert Gergiev. Vedr. Gergievs versjon: for å ta det minst viktige først - jeg synes lyden på CDlaget er dårlig. I 2008 forventer jeg mer. Jansons på LSO oppfatter jeg som bedre.

Gergiev tilfører ikke meg noe nytt. 1. satsen er altfor overfladisk, det samme med andante (som han setter som nr 2), men scherzoen er bra. Den siste satsen bruker jeg alltid lang tid på å forstå, men det synes ikke å være noe spesielt her. Her hjemme spiller jeg Chailly, Eschenbach og Gielen (prioritert rekkefølge) når denne symfonien skal nytes. Chailly er best sett under ett, men Eschenbachs scherzo og spesielt siste sats er svært sterke og Gielens scherzo er helt rå. Jeg tror jeg liker Chailly best pga RCO som har Mahler i blodet og som under Chailly får en klarhet som bare - IMHO - Eschenbach og Gielen er i nærheten av om en ser på hele symfonien. Jeg leser stadig i denne spalten at Boulez blir vurdert høyt i #6 - jeg forstår det rett og slett ikke. Det skal dog anmerkes at jeg har veldig liten erfaring med Boulez som Mahler tolker - kun #5&6. Mvh.

 

[kibsgard]

Her hjemme spiller jeg Chailly, Eschenbach og Gielen (prioritert rekkefølge) når denne symfonien skal nytes. Chailly er best sett under ett, men Eschenbachs scherzo og spesielt siste sats er svært sterke og Gielens scherzo er helt rå. Jeg tror jeg liker Chailly best pga RCO som har Mahler i blodet og som under Chailly får en klarhet som bare - IMHO - Eschenbach og Gielen er i nærheten av om en ser på hele symfonien. Jeg leser stadig i denne spalten at Boulez blir vurdert høyt i #6 - jeg forstår det rett og slett ikke. Det skal dog anmerkes at jeg har veldig liten erfaring med Boulez som Mahler tolker - kun #5&6. Mvh.

Av de 6'erne jeg har foretrukket er Boulez foran Karajan/BPO og Bernstein/WP. Jeg ser rundt omkring at det er flere som liker denne Boulez-innpillingen. En ting er at WP spiller godt; samt at jeg syntes Boulez fikk denne komplekse symfonien til å henge litt bedre sammen enn Bernstein og Karajan. En litt mindre sentimental fremførelse passer også dette dramatiske verket godt. MEN det er en god stund siden jeg tok denne gjennomgangen, og jeg har ikke hørt noen av dine 3 favoritter. Jeg tror jeg skal prøve ut en av dem, men vet ikke om det blir Chailly da det så langt har vært en mismatch mellom meg og hans Mahler . Jeg har hørt et live opptak av Eschenbach's 5'er og den likte jeg veldig godt, og Gielen høres jo alltid spennende ut. Jeg har også Mitropoulos liggende (som mange har stående som sin favoritt i denne symfonien) og den gleder jeg meg til å høre! Har du hørt den? Spennende dette her.

 

[Steen]

Achri-d

Jeg leser stadig i denne spalten at Boulez blir vurdert høyt i #6 - jeg forstår det rett og slett ikke.

Må si meg enig her. Det er mye artigere å kommentere en tolkning man enten liker eller misliker, med Boulez har jeg ofte på følelsen at det blir litt uengasjert, som om han ikke magter å få ensemblet på "hugget".
Fant fram en favorit i helgen, og han skuffet heller ikke denne gang:

For de av oss som synes Kr. 199.00 er hinsides all fornuft, er dette et supert alternativ.
I tillegg til en smått fantastisk #6, får vi en hel CD med Hampson i storform i "Frühe Lieder" med piano assistanse og en utrolig artig (dygtig) orkestrering av "Fünf" + "Sechs Frühe lieder". Det er Berio som står for orkestreringen, og han gjør det veldig Mahlersk. Akkurat nok innfald uten å drepe solisten. Anbefales på det varmeste.
Steen

 

[Vidar P]

Achri-d

Jeg leser stadig i denne spalten at Boulez blir vurdert høyt i #6 - jeg forstår det rett og slett ikke.

Må si meg enig her. Det er mye artigere å kommentere en tolkning man enten liker eller misliker, med Boulez har jeg ofte på følelsen at det blir litt uengasjert, som om han ikke magter å få ensemblet på "hugget"...

Enig; Boulez gjør en for meg likegyldig M6.. jeg kunne like gjerne hørt på Språkteigen (det er morsomt det også).
Gleder meg til å høre Gergiev i M6 forresten. Achri-d; takker for utdypende og svært god post om Gergiev, ser ut til at du føyer deg inn i rekken av non-believers. Kan godt hende vi møtes der

Imildertid; Boulez har gjort en finfin M2 for DGG i det senere da, tross begredelige Mahler-symfonier bakover i sin diskografi så er denne veldig interessant.

 

[emotikon]

??
Merkelig innspilling egentlig dette.....

Plassering av instrumenter vandrer gjennom innspillingen :
I det ene øyeblikket sitter 1.fiolin til venstre(slik de skal) for så å havne ute til høyre.
Det samme med kontrabass og cello, som av og til havner ute til venstre i lydbildet.
Horn og trompeter kan være både her og der.....
Strange....

Har rett og slett ikke lagt merke til dette før, da jeg har vært oppslukt av musikken og hvor bra dette er fremført.
Topp fremførelse.

Og nei, jeg har ikke koblet om på oppsettet den siste tiden.
Og ja, jeg måtte sjekke flere ganger på kablingen etter at jeg hørte dette.

 

[erato]

Etter EN gjennomhøring (med alle de forbehold det innebærer) av Boulez i nr 6, synes jeg dette ble smålåtent, ryddig og følelsesløst. Vil prøve igjen, er åpen for at jeg tok feil; kjøpte CDen hos Bøyum for en måneds tid siden og fornyet lytting står definitvt på kjøreplanen.

 

[kibsgard]

En flott Mahler 2 fra Gielen/SWR SO. Tempimessig er den mest i gaten til Mehta/WP, men generelt er dette mye mer kraftfullt og mørkt. Cornelia Kallisch synger utrolig flott og melankolsk i "Urlicht". Innspillingen er meget godt produsert, og klimaksene er hardslående. Når det gjelder f.eks. "Langsom.Misterioso" synes jeg disse naturlydene er enda bedre portrettert av WP for Mehta. Men generelt spiller SWR SO fabelaktig under Gielen. Må si det er mange gode radioorkestre i Tyskland!

I seg selv tilhører denne Mahler-innspillingen toppklassen. I tillegg er den koblet med noen spennende stykker. Gyørgi Kurtag's Stele er moderne, dissonant musikk som også appelerer til meg. Stele ble skrevet til minne om en venn av komponisten som døde. Hvis det finnes noen flere stykker i denne gaten så kom med tips! Det andre stykket er Schønberg's Kol Nidre som er basert på åpningsbønnen til jødenes Yom Kippur. Her bruker Schønberg noe dialog ovenpå musikken, og for meg fungerer det godt.

 

[kibsgard]

Etter EN gjennomhøring (med alle de forbehold det innebærer) av Boulez i nr 6, synes jeg dette ble smålåtent, ryddig og følelsesløst. Vil prøve igjen, er åpen for at jeg tok feil; kjøpte CDen hos Bøyum for en måneds tid siden og fornyet lytting står definitvt på kjøreplanen.

Jeg skjønner jeg må lytte på Boulez igjen, selv. Kanskje jeg synes denne symfonien er i overkant dramtisk i utgangspunktet og foretrekker at føleriet blir holdt på et minimum. Nei, jeg får ta en runde gjennom Mahler 6 innspillingene mine når jeg har fått hørt litt mer på Mahler 2.

 

[berxter]

??
Merkelig innspilling egentlig dette.....

Plassering av instrumenter vandrer gjennom innspillingen :
I det ene øyeblikket sitter 1.fiolin til venstre(slik de skal) for så å havne ute til høyre.
Det samme med kontrabass og cello, som av og til havner ute til venstre i lydbildet.
Horn og trompeter kan være både her og der.....
Strange....

Har rett og slett ikke lagt merke til dette før, da jeg har vært oppslukt av musikken og hvor bra dette er fremført.
Topp fremførelse.

Og nei, jeg har ikke koblet om på oppsettet den siste tiden.
Og ja, jeg måtte sjekke flere ganger på kablingen etter at jeg hørte dette.

Du må være oppmerksom på at den cd-en er den tidligste digitale mastringen av opptaket som ble utgitt. Den er jo senere utgitt som del av EMIs Great Recordings, og jeg antar den ble remastret for formålet.

Bernt K

 

[emotikon]

Takk for opplysning B.
Jeg liker denne innspillingen bedre og bedre.

Nå spiller jeg Solti-CSO for å sammeligne siste sats og jeg er enig med deg. CSO gruser FO akkurat her.
Men fraulein Schwarzkopf er bare nydelig på Klemperer innspillingen.

 

[kibsgard]

Boulez/WP live-innspilling (31/5-2005) er min favoritt for Mahlers andre symfoni så langt. Fremførelsen til Boulez er meget presis, spennende og faktisk noe på den varme siden. Jeg hører mange detaljer jeg ikke har lagt merke til tidligere, og WP spiller bortimot perfekt. F.eks. er Andante'n utrolig vakker og fraseringen til strykerne får med seg det som måtte finnes av nyanser i partituret (tror jeg ). Blåserrekka er helt utrolig, og spesielt trombone-spillet. Sistesatsen gjør Boulez bortimot perfekt, godt hjulpet av et vidunderlig kor og sopranen Christine Schaefer som på en fabelatkig måte stiger opp fra koret.

Så er alt bare fryd og gammen? Jeg synes kanskje Michelle DeYoung har en noe "tung" stemme til å synge "Urlicht" (i forhold til f.eks. Kallisch/Gielen, Ludwig/Bernstein&Mehta og Schwarzkopf/Klemperer), og jeg har hørt en mer humørfylt Scherzo av Mehta/WP. Men sett under alt synes jeg denne innspillingen er fenomenal!

Og til slutt et "custom-made" cover fra GMG forumet.

 

[KindOfBlue]

Noen tanker om Gustavo Dudamels fortolkning av M5 på DG?
Kjøpte den nylig - den er med Simon Bolivar Ungdomsorkesteret fra Venezuela. Ble skuffet over Beethoven innspillingene til Dudamel (5/7), men Mahlers 5. har jeg end opp med å lytte til flere ganger.

Kanskje legger han spesielt mye sjel i denne - var visstnok symfonien han ble oppdaget vha, da Salonen befant seg i juryen under en dirigentkonkurranse og overhørte Dudamel.
Mye spennende arbeid, der han også bruker stålkontakten han har med orkesteret til å arbeide med klangoverganger jeg ikke har hørt maken til før.

Men - noen her som har hørt denne versjonen, og som eventuelt kan kaste lys på hvor Dudamel henter inspirasjon fra? Det er spesielt hva han legger i Bedeutend langsamer (2. sats) og nicht zu schnell (3. sats) jeg stusser over, hvor her spilles det med tidsforsinkelse.

 

[Vidar P]

Boulez/WP live-innspilling (31/5-2005) er min favoritt for Mahlers andre symfoni så langt....

Hehe. Dream Team for noen? GMG er et morsomt forum.

Den nyeste M2 er ypperlig, og det beste jeg har hørt fra Boulez. Mannen har en diskografi med vekslende kvalitet imo; fra noe av det mest inspirerende til noe av det mest uinspirerende. Interessant i og for seg.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Mannen har en diskografi med vekslende kvalitet imo; fra noe av det mest inspirerende til noe av det mest uinspirerende. Interessant i og for seg.

Mvh Vidar P

Enig i det du skriver der forsåvidt. Hans live Mahler 2 er den beste innspillingen jeg har hørt av ham så langt, og Ravel er også noe som jeg synes passer ham svært godt. Det finnes noen dirigenter som jeg nesten handler uten betenkningstid (f.eks. Mravinsky, Kempe, Ancerl, Rozhdestvensky). Boulez tilhører ikke disse. Men på den annen side har jeg sansen for dirigenter som har en ekstremt klar oppfatning av hvordan musikken skal fremføres (les Boulez, Harnoncourt...), og så får det heller bli litt berg-og-dal-bane .

 

[soa]

Fortsetter å følge med på denne tråden....mange nyttige tips å ta med seg. Stusser likevel litt på at No1 ikke er særlig fremme i diskusjonene. Kjøpte Telarc utgaven (Slatkin) for ca 20 år siden. Dette var min første Mahler og jeg har derfor et spesielt forhold til denne. Synes både lyd og fremførelse her er utmerket.


Noen kommentarer på no1 og kanskje tips til gode tolkninger....?

 

[Vidar P]

Fortsetter å følge med på denne tråden....mange nyttige tips å ta med seg. Stusser likevel litt på at No1 ikke er særlig fremme i diskusjonene. Kjøpte Telarc utgaven (Slatkin) for ca 20 år siden. Dette var min første Mahler og jeg har derfor et spesielt forhold til denne. Synes både lyd og fremførelse her er utmerket.


Noen kommentarer på no1 og kanskje tips til gode tolkninger....?

M1 Titan er så absolutt fremme i diskusjoner; har vært diskutert masse her på HFS. Men Slatkin sin har vel ikke det. Jeg har aldri hørt den, men har heller aldri hørt noe fra Slatkin og Telarc som har gjort noe som helst for meg, jeg har en 3-4 CD'er (fra "gamle dager" når CD var nytt og man kjøpte dels etter lydomtaler), og mannen (og så og si hele Telarc for den del) står for meg som et langt gjesp. Unnskyld, men det er bare min egen snålhet sikkert.

Jeg har messet om Kubelik i M1. Han er superb. Videre er Bernstein på 80-tallet vanedannende. Walter er tro mot Gustav, og totalt henrivende. Solti gjør en forrykende M1 på Decca... og det er sikkert plenty andre gode versjoner også. Come to think of it; Sinopoli gjorde vel en super en for DGG om jeg ikke minnes feil (er på fjellet i helga).

Et subjektivt innspill, kun ment som det.

Kibsgard; Boulez og Ravel representerer en helt egen synergi, enig i det.

Mvh Vidar P

 

[awe]

Komponisten Boulez har en egen evne til å hente frem det jeg vil kalle harmonisk meningsbærende elementer i Mahlers musikk. Melodiske linjer fargelegges og gis innholdsmessig retning av den harmoniske utviklingen og sammenhengen. De viktige tonene i harmoniseringen fremheves av orkestrering, tempo og dynamikk. I så måte var Mahler minutiøs i partiturene og som dirigent. Han kunne stille krav om musikkforståelse og til presisjon i utførelsen som musikerne fant urimelige.

På grunn av format og kompleksitet kan utsatte partier i en Mahler-symfoni ofte fremstå som en lydvegg, der de mange og ulike elementene ikke er til å skille fra hverandre. Som Mahler gjør Boulez sitt ytterste for at dette ikke skal skje, og lykkes i en grad som både provoserer og vekker beundring. At han er usedvanlig dyktig og effektiv med hensyn til dette, har ført til at en del røster forveksler pietet og verktrohet med kald og tørr musisering. Han holder heller ikke følelsesladede og sentimentale taler om personen Mahler eller innholdet i musikken hans. Derimot hevder han at han ser Mahler mer fra en modernistisk tradisjon enn en romantisk.

Boulez' tolkninger har gitt meg mange, mange øyeblikk av innsikt i Mahlers tonespråk. Så også i symfoni nr. 2, men nettopp denne symfonien har en karakter som av vesen kanskje ligger fjernest fra Boulez' modernistiske og analytiske ståsted. Det umiskjennelige preget av religiøs/metafysisk søken og lengten blir langt på vei ikke forløst i denne lydlig og teknisk sett praktfulle utgaven. Dette kommer selvfølgelig klarest til uttrykk i finalen. Den åttende, derimot, har et tema som ligger nærere Boulez' verden og forståelseshorisont, og der forløses ikke så rent lite, så vidt jeg kan forstå. Det betyr ikke at jeg ikke liker denne innspillingen av nr. 2. Den gir meg mye hver gang, utfordrer og utvider mitt forhold til denne fantastiske musikken.

 

[soa]

Fortsetter å følge med på denne tråden....mange nyttige tips å ta med seg. Stusser likevel litt på at No1 ikke er særlig fremme i diskusjonene. Kjøpte Telarc utgaven (Slatkin) for ca 20 år siden. Dette var min første Mahler og jeg har derfor et spesielt forhold til denne. Synes både lyd og fremførelse her er utmerket.


Noen kommentarer på no1 og kanskje tips til gode tolkninger....?

M1 Titan er så absolutt fremme i diskusjoner; har vært diskutert masse her på HFS. Men Slatkin sin har vel ikke det. Jeg har aldri hørt den, men har heller aldri hørt noe fra Slatkin og Telarc som har gjort noe som helst for meg, jeg har en 3-4 CD'er (fra "gamle dager" når CD var nytt og man kjøpte dels etter lydomtaler), og mannen (og så og si hele Telarc for den del) står for meg som et langt gjesp. Unnskyld, men det er bare min egen snålhet sikkert.

Jeg har messet om Kubelik i M1. Han er superb. Videre er Bernstein på 80-tallet vanedannende. Walter er tro mot Gustav, og totalt henrivende. Solti gjør en forrykende M1 på Decca... og det er sikkert plenty andre gode versjoner også. Come to think of it; Sinopoli gjorde vel en super en for DGG om jeg ikke minnes feil (er på fjellet i helga).

Et subjektivt innspill, kun ment som det.

Kibsgard; Boulez og Ravel representerer en helt egen synergi, enig i det.

Mvh Vidar P

Takk for tips Vidar P. Skal sjekke ut...

Når det gjelder dine utsagn om Telarc's utgivelser er jeg langt på vei enig, men det finnes hederlige unntak synes nå jeg. Deriblandt nevnte Titan, men det skyldes kanskje mangel på referanser :.....vi får se.

mvh

 

[awe]

Det heter "sant å si". Unnskyld sidesporet.

 

[kibsgard]

Mahler's andre symfoni med Walter/Columbia SO, 1958 (kontralto: Maureen Forrester, sopran: Emilia Cundari), og ikke uventet går denne opp på minimum delt topp-plassering sammen Boulez/WP (live)! Dette kan vel kalles en historisk innspilling, men lyden er bemerkelsesverdig god; i alle fall i denne remastringen. Man kan høre koret, solostemmene og orgelet i sistesatsen med lik klarhet. Dette er noe mange moderne innspillinger heller ikke får helt til. Spillet til Columbia SO er kanskje ikke på det samme ekstreme nivået som for WP, men bevares - fremdeles langt over godt nok; og spesielt teblåserne er utrolig flotte. Dette kommer godt frem i Walter's suverene Scherzo!

I det hele tatt må denne boksen være blant de fem beste anskaffelsene i min musikk-samling. Og at Walter er noe nær en favoritt-dirigent er ingen hemmelighet!

 

[achri-d]

Jeg har denne

og liker den, men den er ikke blant mine favoritter.

Jeg har også Mitropoulos liggende (som mange har stående som sin favoritt i denne symfonien) og den gleder jeg meg til å høre! Har du hørt den?

Takk for tipset. Jeg fant en utgave på amazon av #6 og bestilte den.

For de av oss som synes Kr. 199.00 er hinsides all fornuft, er dette et supert alternativ.
I tillegg til en smått fantastisk #6, får vi en hel CD med Hampson i storform i "Frühe Lieder" med piano assistanse og en utrolig artig (dygtig) orkestrering av "Fünf" + "Sechs Frühe lieder". Det er Berio som står for orkestreringen, og han gjør det veldig Mahlersk. Akkurat nok innfald uten å drepe solisten. Anbefales på det varmeste.
Steen

Jeg har CD-utgaven du viser et bilde av og LPen. Siden lyden ikke nødvendigvis er den beste på denne CDen (og LPen) plukket jeg opp denne i Sandvika for en stund siden. Omslaget viser forøvrig bildet av LP-utgaven jeg har. I løpet av siste uken har jeg hørt litt på den og sammenlignet med den gamle. Dessverre er ikke lyden bedre i mine ører - heller dårligere. Det skal sies at jeg bruker PC og må rippe - den siste ripper med 100% kvalitet i EAC og er nøyaktig rippet sammenlignet med "accurate rip". Hvordan liker du Jansons #2?

??
Merkelig innspilling egentlig dette.....

Plassering av instrumenter vandrer gjennom innspillingen :
I det ene øyeblikket sitter 1.fiolin til venstre(slik de skal) for så å havne ute til høyre.
Det samme med kontrabass og cello, som av og til havner ute til venstre i lydbildet.
Horn og trompeter kan være både her og der.....
Strange....

Har rett og slett ikke lagt merke til dette før, da jeg har vært oppslukt av musikken og hvor bra dette er fremført.
Topp fremførelse.

Denne uken har jeg også funnet frem Bertini-boksen (en stor rippejobb). Siden jeg 'holder på med' #6 spilte jeg den først og Bertini gjør en svært god tolkning. Det kunne være interessant å høre flere meninger om denne sammenlignet f eks Boulez. OT- tro ikke at jeg er generelt negativ til Boulez. Ligeti, Messiaen, Ravel og Stravinski er eksempler på komponister hvor Boulez er blant mine favoritter.

Mvh.

 

[kibsgard]

Så live-innspillingen av Mahler's andre symfoni med Klemperer/BRSO (29/1-1965). Janet Baker er en superb (selvfølgelig) mezzo i "Urlicht" og sopranen er her Heather Harper. På mange måter blir denne tolket på noenlunde samme måte som studio-innspillingen. Det vil si at førstesatsen er rimelig "hurtig" til å være Klemp, mens det er mer rolige tempo i f.eks. Scherzoen og finalen. Live opptaket er noe varmere, spontant og livligere, men på den andre siden kan studio-opptaket skilte med en god del bedre lyd (i GRotC-tapningen); samt at Philharmonia spiller tightere enn BRSO ved dette tilfellet. Man trenger ikke å velge, men jeg foretrekker marginalt studio-opptaket. Uansett er fremdeles Walter/NYPO og Boulez/WP (live) fremdeles klare favoritter i denne symfonien.