Mahler - generelt

[Vidar P]

Kibsgard; nå må du slutte å komme drassende med gode plater jeg ikke har. Du kommer til å ruinere meg. Heather Harper har jeg sansen for. Litt på samme måte som jeg "forelsket" meg i Barbara Bonney etter å ha hlrt henne i Peer Gynt.. der var hun stor.

SOA; du har helt sikkert rett i at Telarc (og Slatkin for den del) har lysere øyeblikk enn de jeg har hørt. Har noen skiver med Slatkin på RCA Victor, og som sagt noen Telarc'er. Sistnevnte syntes jeg var langt mer hifi enn stor musikk, og da er det liksom så lett å bli forutinntatt overfor dette som et "audiofilt" plateselskap. Det hjelper ikke at de spiller inn skiver med jazz-musikere som var på høyden 40 år før, men med god lyd.
Siden det er så mange plateselskaper med fokus på høyt musikalsk nivå og nyvinning, så blir det liksom så lett å drifte bort fra audiofool-selskapene, og aldri oppdage at de kan ha et og annet blinkskudd også.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Kibsgard; nå må du slutte å komme drassende med gode plater jeg ikke har. Du kommer til å ruinere meg. Heather Harper har jeg sansen for. Litt på samme måte som jeg "forelsket" meg i Barbara Bonney etter å ha hlrt henne i Peer Gynt.. der var hun stor.

Mvh Vidar P

Jeg kjenner igjen den der problemstillingen, Vidar ;D. Det er mange på diverse forum som kommer drassende med gode plater som jeg ikke har, og spesielt nå som jeg knapt nok har plass til nye investeringer (jeg venter på en magisk hardware løsning som kan konkurrere med CDS3 - med god og "safe" lagringskapasitet). På den annen side har jeg en del CD'er jeg ikke har fått hørt på enda. Men en del av disse lytte-sesjonene gjør at jeg blir nysgjerrig på nye sjangre som jeg har knapt har utforsket enda - som f.eks. tidligmusikk, moderne musikk, opera og til dels strykerkvartetter. Du har vel kanskje noen skatter i samlinga som du ikke har fått hørt på enda?

Når det er sagt vil jeg ikke si at den live Klemperer-innspillinga er noe nært obligatorisk, men at man bør ha hørt en Klemperer-innspilling i denne symfonien er en annen sak . Klemperer/Walter/Furtwangler er de tre dirigentene fra forgangne tider som jeg generelt setter høyest, selv om f.eks. Kempe rager høyt (men han finnes jo på langt færre innspillinger, og da blir det vanskelig å sammenlikne).

Men nå Mahler's andre symfoni (siste gjennomgang før samme symfoni med Czech PO på fredag) med Bertini/Køln RSO/Quivar (mezzo)/Laki (sopran). Hovedinntrykket etter å ha hørt gjennom 8 fremførelser den siste drøye uka er at ingen faller helt i gjennom. Dette er en symfoni som er mye lettere å få til enn f.eks. 5, 6, 7 og 9, og det blir alltid mer enn lytteverdig. Jeg synes alle fremførelsene er rimelig gode, og Bertini skuffer heller ikke. Lyden er generelt god på EMI-settet, og klimaksene får det til å riste i stua. Mulig kontrasten er litt for stor da koret og solistene forsvinner litt i enkelte passasjer. Men f.eks. blåserinstrumentene har en utrolig flott, dyp lyd som er med på å gi fremførelsen en litt mørkere stemning. Bertini's tempi kan til tider være forholdsvis lave, men jeg kan ikke si at jeg reagerer spesielt på de heller. Nei, dette settet holder jevnt høy kvalitet!

 

[Steen]

Til Kibsgard.
Klemperer/BRSO/live er obligatorisk. Skal prøve å resonere hvorfor. For det første er det alment kjent at Klemperer hadde førstehånds-kjennskap til hvordan Mahler selv fremførte denne symfoni. Noe som er enda vigtigere er at det i dag er "inn" å tolke Mahler dit hen at tempi skal variere stort, ikke bare fra sats til sats, men også konstant og hele tiden innenfor de enkelte satser. Det kan så være at det er belegg for dette i partituret, men ofte ødelegger dette for selve musikk-opplevelsen, Her er klemperer helt uten sidestykke. Det er som fürtwängler i Bruckner: Han har gjort seg opp en mening før han begynner, og resultatet blir mere helhetlig enn hos noen andre.
Sist men ikke minst, så ta og hør på BRSO. Det er som om alle i orkestret sitter helt ytterst på taburetten, i helspend og venter på at Maestro skal lede dem til finalen. Og selvom lyden ikke er referance, så får man live-følelsen hele tiden, og det er slett ikke dumt i M2.

Ser også at du har den rimelige Bertini boxen. Hør på M8, det er kanskje den beste som finnes derute.
Steen

 

[KH]

Når det gjelder kommentarene vedr. Telarc generelt synes ikke disse helt oppdatert. Slatkins innspilling er fra 1981. Mye har skjedd (se eksempler i link under).

Telarc fikk "Label Of The Year" Award i Gramophone i 2004. Det er riktignok ikke så unikt, men tror nok ikke denne er aktuell hvis du kun har det tekniske å kjøre på: http://www.gramophone.co.uk/awardstemplate.asp?id=939&award_year=2004

Litt ironisk at den jevnt over svært gode lykvaliteten blir brukt mot selskapet her inne......

 

[Vidar P]

Litt ironisk at den jevnt over svært gode lykvaliteten blir brukt mot selskapet her inne......

Så var det dette med å lese hva som står da.
Folk misliker å bli tillagt meninger de aldri har ytret. Slikt skaper kun en dårlig tone.

 

[kibsgard]

Til Kibsgard.
Klemperer/BRSO/live er obligatorisk. Skal prøve å resonere hvorfor. For det første er det alment kjent at Klemperer hadde førstehånds-kjennskap til hvordan Mahler selv fremførte denne symfoni. Noe som er enda vigtigere er at det i dag er "inn" å tolke Mahler dit hen at tempi skal variere stort, ikke bare fra sats til sats, men også konstant og hele tiden innenfor de enkelte satser. Det kan så være at det er belegg for dette i partituret, men ofte ødelegger dette for selve musikk-opplevelsen, Her er klemperer helt uten sidestykke. Det er som fürtwängler i Bruckner: Han har gjort seg opp en mening før han begynner, og resultatet blir mere helhetlig enn hos noen andre.
Sist men ikke minst, så ta og hør på BRSO. Det er som om alle i orkestret sitter helt ytterst på taburetten, i helspend og venter på at Maestro skal lede dem til finalen. Og selvom lyden ikke er referance, så får man live-følelsen hele tiden, og det er slett ikke dumt i M2.

Ser også at du har den rimelige Bertini boxen. Hør på M8, det er kanskje den beste som finnes derute.
Steen

Takk for kommentarer, Steen. Jeg vil ha disse i minne når jeg hører på denne innspillingen neste gang!

 

[awe]

Litt ironisk at den jevnt over svært gode lykvaliteten blir brukt mot selskapet her inne......

Så var det dette med å lese hva som står da.
Folk misliker å bli tillagt meninger de aldri har ytret. Slikt skaper kun en dårlig tone.

Kan på ingen måte se at KH tolker Vidar P urimelig. Han forsøker, som en del andre av oss, å undersøke om det finnes interessante utgivelser på et plateselskap med en stødig produksjon av klassiske innspillinger.I denne tråden er Zanders Mahler-innspillinger med Philharmonia høyst relevante. Disse nevnes da også i KHs utmerkede link til Gramophone.

 

[Vidar P]

Atter en gang; vær vennlig å les ting som står, ikke ting som ikke står. Jeg har ikke sagt noe galt om lydkvaliteten hos Telarc, og slett ikke brukt den mot de. Så der er vi; hva man så tolker får bli ens egen sak, ikke min; jeg kan forsikre om at det ikke er noe tolkningsgrunnlag. Jeg liker god lydkvalitet jeg.

 

[KH]

Hei Vidar P. Jeg oppfattet deg helt klart slik at du mener Telarc er teknisk og lydmessig svært bra, men mitt poeng var at dette var kombinert med at du ikke levnet det mye håp musikalsk/kunstnerisk sett. På dette området har det skjedd en del siden de første utgivelsene derfra.

Men Slatkin sin har vel ikke det. Jeg har aldri hørt den, men har heller aldri hørt noe fra Slatkin og Telarc som har gjort noe som helst for meg, jeg har en 3-4 CD'er (fra "gamle dager" når CD var nytt og man kjøpte dels etter lydomtaler), og mannen (og så og si hele Telarc for den del) står for meg som et langt gjesp. Unnskyld, men det er bare min egen snålhet sikkert.

Har noen skiver med Slatkin på RCA Victor, og som sagt noen Telarc'er. Sistnevnte syntes jeg var langt mer hifi enn stor musikk, og da er det liksom så lett å bli forutinntatt overfor dette som et "audiofilt" plateselskap. Det hjelper ikke at de spiller inn skiver med jazz-musikere som var på høyden 40 år før, men med god lyd.
Siden det er så mange plateselskaper med fokus på høyt musikalsk nivå og nyvinning, så blir det liksom så lett å drifte bort fra audiofool-selskapene, og aldri oppdage at de kan ha et og annet blinkskudd også.

 

[kibsgard]

Mahler's første symfoni med Bernstein/Concertgebouw; etterfulgt av Songs of a Wayfarer med Bernstein/Hampson/WP. Selv synes jeg kanskje Mahler er den som raskest kom opp på et meget høyt nivå med sin første symfoni. Man kanskje si det samme om Brahms, men han skrev jo bare fire symfonier (og avsluttet den første et godt stykke ut i karrieren). Bernstein nyter godt av et av verdens beste Mahler-orkester og dets mørke klang. Jeg liker spesielt godt hans første sats; som har mye til felles med "Over the Fields I went at Morning" fra sang-syklusen Songs of a Wayfarer. Det kan være at jeg vil foretrekke en litt lettere, mer leken tilnærming til denne symfonien som jeg forventer at Kubelik i større grad har.

Mahler er for meg like stor som sang-komponist som symfoni-komponist, og Hampson gjør en flott Songs of a Wayfarer. Generelt foretrekker jeg en alto som f.eks. Jane Baker, men Hampson er god, og disse tekstene passer kanskje en mannlig sanger bedre?

 

[kibsgard]

Mahler's fjerde symfoni fra ovenstående Bernstein-boks; i denne tapningen med Concertgebouw og guttesoprano Helmut Wittek. Jeg har vel ikke helt falt for denne symfonien ennå, og detter gjerne litt av i løpet av den 20 minutter lange adagioen. Men jeg synes jeg husker at Szell sin tolkning satt bedre for meg her, og guttesoprano er også uvant. Flere påstår at Bernstein hadde en mer følelsesmessig involvert guttesoprano (Reri Grist) i sin NYPO-innspilling av samme symfoni fra 1960, men det har jeg ikke fått sjekket ut.

 

[berxter]

Ikke for å være vanskelig, men Reri Grist er faktisk ei jente......, svart er hun også.

http://www.youtube.com/watch?v=Gxz1_rFSTCA

Bernt K

 

[kibsgard]

Ikke for å være vanskelig, men Reri Grist er faktisk ei jente......, svart er hun også.

http://www.youtube.com/watch?v=Gxz1_rFSTCA

Bernt K

Nei, da var det kanskje ikke så rart hun ble foretrukket fremfor guttesopranoen ;D. Jeg hadde av en eller annen grunn sett for meg at Bernstein sverget til guttesopranoer, og navn på ulike sangere er ikke min sterke side... Det finnes kanskje ikke flere innspillinger hvor guttesoprano blir brukt i denne symfonien?

 

[berxter]

Fr. Grist har forresten en utrolig god tolkning av bukserollen Oscar i Un Ballo (for Muti), og kan så absolutt høres så klokkeren som en guttesopran (så det er ikke å skjemmes over det ). Vet ikke om andre enn LB.

Bernt K

 

[erato]

Det finnes kanskje ikke flere innspillinger hvor guttesoprano blir brukt i denne symfonien?

På DG:

Symphony no 4 in G major by Gustav Mahler

Performer: Helmut Wittek (Boy Soprano)
Conductor: Leonard Bernstein
Orchestra/Ensemble: Royal Concertgebouw Orchestra

 

[kibsgard]

Jeg lånte denne fra biblioteket. Høydepunktet ved denne fremførelsen er klimaksene som virkelig tar av! Samtidig er det kontrollert, og med en blåserrekke som svinger skikkelig. Det gir jo noen gode kick 8). Strykerseksjonen til WP har nok mer Wiener-sjarm i andanten, og treblåserne har jeg også hørt mer forlokkende andre steder. Det kan mangle litt mystikk og spiritualitet (for meg), og kontraltoen Mira Zakai må se seg forbigått av de fleste andre jeg har hørt i "Urlicht". Chicago Symphony Chorus er flotte, og generelt synes jeg ikke at Solti er preget av hastverk i denne innspillingen (som jo ofte er ankepunktet mot mannen). Dette er en toer som "rocker" skikkelig i perioder, men det finnes noen innspillinger jeg foretrekker fremfor denne. Det er vel litt avhengig av hva man vektlegger mest i en fremførelse av symfonien.

 

[kibsgard]

Denne Rattle-innspillingen er også lånt fra biblioteket. Jeg synes CBSO kommer meget godt fra denne fremførelsen av toeren, og spesielt trebåserne låter flotte. I motsetning til Solti er det et stort fokus på detaljer og fraseringer fra Rattle sin side. De dynamiske kontrastene er større enn vanlig. Klimaksene tas virkelig ut og de stille/rolige partiene er nettopp det. Ankepunktet mot innspillingen er at det mangler noe på helheten, men det er mange episodiske høydepunkter som veier godt opp for det. De fremragende solosangerne er kontralto Janet Baker og sopran Arleen Augeer. Auger er en sopran jeg liker virkelig godt, og Baker kan man jo aldri klage på! Jeg er ingen storfan av Rattle i Mahler, men denne likte jeg godt.

 

[Valentino]

Det er den eneste jeg har, kibsgard. Ble vel handlet etter å ha lest Penguingubbene en gang i tiden. Absolutt en god opplevelse kunstnerisk.
Jeg synes dog at EMIingeniørene ikke hadde trengt å skru fullt så mye ned i de store dynamiske utladningene; Jeg synes Boulez' treer er veldig riktig gjort i så måte.

 

[kibsgard]

Det er den eneste jeg har, kibsgard. Ble vel handlet etter å ha lest Penguingubbene en gang i tiden. Absolutt en god opplevelse kunstnerisk.
Jeg synes dog at EMIingeniørene ikke hadde trengt å skru fullt så mye ned i de store dynamiske utladningene; Jeg synes Boulez' treer er veldig riktig gjort i så måte.

Jeg kunne levd forholdsvis greit med bare denne Rattle-versjonen, selv om den har et lite stykke igjen til mine favoirtter; Boulez/WP (live) og Walter/NYPO. Boulez' treer har jeg ikke fått hørt på ennå, men jeg har store forventninger til den. Men nå må jeg snart ta en liten Mahler-pause .

Først Des Knaben Wunderhorn med Bernstein/Concertgebouw og soloistene Lucia Popp og Andreas Schmidt. De synger sånn ca. annenhver sang fra denne samlingen av 12 individuelle sanger (+ "Urlicht"). Det er morsomt å høre "Des Antonius Von Padua Fischpredigt" med samme tema som i Scherzo'en fra symfoni 2! Ellers er det ingen sang-komponist jeg liker bedre enn Mahler (i alle fall så langt...).

 

[Steen]

Artig hvordan vi oppfatter ting så forskjellig. Har ofte filosofert på om den første versionen vi hører av et verk, er den som har en tendens til å bli referanse. Spesielt hvis den lyttes til ofte, uten å sammenligne med andre versioner. Mens Kibsgard liker Rattles fokus på detaljer, fraseringer og dynamiske kontraster, mener jeg at det nettopp er dette som ødelegger denne utgivelse.
Ellers var det tidlig julekveld i går. Ca. 100 LP'er i to forsendelser fra UK og US var på plass. I denne tråd kan nevnes:

M9/Walter/Columbia SO (m/ interview og rehearsal )
Klagende Lied/Wyn Morris (signert)
M4/Kletzki
M4/Klemperer
dLvDE/Solti
M8/Wyn Morris
Lieder/Dieskau/Kempe/Fürtwängler

Har kun rukket å få med meg praten med, og øvelsene til Walter. Fryktelig interessant, og øker vår forståelse av hva som ligger bak en god utgivelse. Minner om Zanders utg. på Telarc, hvor han diskuterer sine synspunkter på de forskjellige symfonier. Kan forøvrig varmt anbefale hans M9. En av mine favoritter.
Steen

 

[achri-d]

Boulez/WP (live) og Walter/NYPO. Boulez' treer har jeg ikke fått hørt på ennå, men jeg har store forventninger til den. Men nå må jeg snart ta en liten Mahler-pause .

Er det denne du mener, i.e. Boulez/WP (live)?

Jeg har bestilt resten av Mahlers symfonier under Boulez - unntatt 2&4. Etter hvert har jeg funnet flere gode trekk ved den sjette. Problemet med #6 er at konkurransen er så sterk. Eschenbach, Chailly og Bernstein/Sony leverer uallminnelig sterke tolkninger.

Vedr. #2. Jeg kommer ikke utenom Gielen og Fischer - satsene 1-~3 med Gielen og 3~-5 med Fischer. Fischer er sofistikert og Gielen trekker Klemperers visjon helt ut. Walters versjon er god, men - som Klemperer i mitt system - så lider han nok litt under dårligere innspillingsteknikk, og derfor kommer jeg ikke helt til bunns i det han presenterer for meg. Men god - det er den.

M9/Walter/Columbia SO (m/ interview og rehearsal )

Har kun rukket å få med meg praten med, og øvelsene til Walter. Fryktelig interessant, og øker vår forståelse av hva som ligger bak en god utgivelse.

Denne dumpet nettopp ned i min postkasse også - jeg har hatt den på LP siden 80-tallet og har aldri klart å få fatt i den på CD før nå. Jeg har ikke hørt på annet enn selve symfonien ennå og innspillingskvaliteten er vesentlig bedre enn LP-utgaven jeg har hatt. Mvh.

 

[kibsgard]

Er det denne du mener, i.e. Boulez/WP (live)?

Nei, det er studio-versjonen spilt inn med det samme personellet. Live-versjonen har ligget ute på ulike klassisk-forum på nettet i Flac/WAW format. Jeg har lastet den ned og brent den på CD. Den diskuteres i deler av denne tråden:

Please, your favourite recording of Mahler's Second Symphony

 

[kibsgard]

Artig hvordan vi oppfatter ting så forskjellig. Har ofte filosofert på om den første versionen vi hører av et verk, er den som har en tendens til å bli referanse. Spesielt hvis den lyttes til ofte, uten å sammenligne med andre versioner. Mens Kibsgard liker Rattles fokus på detaljer, fraseringer og dynamiske kontraster, mener jeg at det nettopp er dette som ødelegger denne utgivelse.

Den første versjonen man hører kan ofte bli en referanse; i alle fall hvis den første man hører er god. Det finnes verker jeg ikke har fått taket på før jeg har hørt en versjon som har fått verket til å "henge sammen" på en god måte. Av og til kan det jo også skyldes at det kreves en del gjennomlyttinger å komme inn i verket, og ettersom jeg ofte hører på ulike innspillinger er det ikke godt å si om det skyldes fremførelsen eller antall gjennomlyttinger at en versjon plutselig sitter. Men min erfaring er at jeg ikke radikalt skifter mening/oppfattelse av en fremførelse etter flere gjennomlyttinger. Det må i alle fall være noe som "catcher"/er interessant ved første lytting.

Jeg er jo enig i at det er mangel på helhet som hindrer Rattle's versjon i å bli virkelig god. Det er mange interessante øyeblikk og den gir noe ny innsikt. Mangel på helhet skyldes kanskje at de dynamiske kontrastene blir for store (litt forstyrrende), men jeg kjeder meg i alle fall ikke. Boulez har også øye for detaljer og fraseringer, men samtidig makter han å holde fokus på helheten (+ at han har et strålende orkester). Walter/NYPO lykkes i enda større grad i å holde fokus på den totale strukturen i verket, og Klemperer er også veldig god i så måte.

 

[kibsgard]

Tror jeg avslutter denne Mahler-runden med Bernstein's versjon av den tredje symfonien med NYPO og Christa Ludwig som kontralto-sanger. Massiv er et understatement for dette verket som i Bernstein's hender varer i ikke mindre enn 1 time og 45 min (som er 5-10 minutter lengre enn normalt). Jeg har ikke hørt mange fremførelser av den tredje, men det det må jo være et godt tegn at jeg ikke kjeder meg i løpet av disse snaue to timene. Så da jeg går ut i fra at Bernstein her også leverer en innspilling som kan ende blant mine favoritter. Hans første treer med NYPO fra 60-tallet skal visstnok også være veldig god, og mindre kontroversiell tidsmessig. Mahler er ikke langt fra å "favne verden" med denne kunstneriske bragden.

 

[awe]

Mahlers 3. med Bernstein betyr gedigen musisering. Hvis en ellers kan like denne typen musikk, vil ikke tolkningen stå i veien for å oppleve hva det handler om. (I det hele tatt dreier dette seg mer om vår egen utvikling enn hvilken høykompetent tolkning vi lytter til.) CBS/Sony utgaven er berømt med rette. Du kan få kraftigere lydtrykk i enkelte partier i senere innspillinger, men det er ikke tvil om mikrofonene og rørene til Columbia Records i 1962 fanget inn den tette stemningen blant musikere, kvinnekor, barnekor, solister (glimrende fiolin og posthorn her) og dirigent. (Jeg har bare hørt den på god vinyl.) Dirigenten er ung, ekstremt dedikert til den komponisten han gjerne ville ha vært, det hersker en slags pioneering spirit, et intenst ønske om å kommunisere denne og all Mahlers musikk til verden. Et utadrettet budskap. Den senere DG-innspillingen er ganske forskjellig. Den modne Bernstein kunne velge ekstremt brede tempi. Han dirigerte alltid favorittverkene lidenskapelig, men her søker han mer innover, mot kontemplasjon, meditasjon, det religiøse rom, mot forklaring og avklaring. Og NYPO lot seg overbevise nok en gang. ("My boys", som han pleide å si.)

Den eldre syklusen er meget spennende, men noe ujevn. Den siste et statement fra en musikalsk løpebane der Mahler hadde hatt hedersplassen. Begge er klassikere innenfor tradisjonen av Mahler-interpretasjon.

 

[achri-d]

Nei, det er studio-versjonen spilt inn med det samme personellet. Live-versjonen har ligget ute på ulike klassisk-forum på nettet i Flac/WAW format. Jeg har lastet den ned og brent den på CD. Den diskuteres i deler av denne tråden:

Please, your favourite recording of Mahler's Second Symphony

Takk for linken. Jeg fikk lastet ned mp3 - fant ikke noe annet - og lurer på hvor du fikk fatt i flac?

Jeg har hørt på den et par ganger og kommer tilbake senere med hva jeg synes om denne versjonen sammenlignet med de jeg liker best. Mvh.

 

[kibsgard]

Takk for linken. Jeg fikk lastet ned mp3 - fant ikke noe annet - og lurer på hvor du fikk fatt i flac?

Jeg har hørt på den et par ganger og kommer tilbake senere med hva jeg synes om denne versjonen sammenlignet med de jeg liker best. Mvh.

Se PM.

 

[kibsgard]

Nei, det er studio-versjonen spilt inn med det samme personellet. Live-versjonen har ligget ute på ulike klassisk-forum på nettet i Flac/WAW format. Jeg har lastet den ned og brent den på CD. Den diskuteres i deler av denne tråden:

Please, your favourite recording of Mahler's Second Symphony

Takk for linken. Jeg fikk lastet ned mp3 - fant ikke noe annet - og lurer på hvor du fikk fatt i flac?

Jeg har hørt på den et par ganger og kommer tilbake senere med hva jeg synes om denne versjonen sammenlignet med de jeg liker best. Mvh.

Jeg legger den ut her så får vi se om det fungerer. Denne er innspilt 31/5-2005. Linken skal fungere i 14 dager.

http://www.yousendit.com/download/MlZlQmtUSEI4aU0wTVE9PQ

 

[berxter]

gratias tibi ago. aldeles utmerket.

Bernt K

 

[achri-d]

Da er hele Boulez-kurven full og jeg har begynt å høre på symfoniene fra #1. #1 er forrykende og det er vel bare Kubelik/Audite som matcher i mine ører. Jeg er i gang med #2 - både studio & live - og der er det for meg mer å skrive om - senere. Mvh.

 

[Valentino]

Rask tyvlytt på 2 med VPO/Boulez, liveopptaket nå. Dette besørges da riktig fenomenalt, gjør det ikke det?

 

[larsggu]

Mahler var en av de komponistene som virkelig fikk meg interessert i klassisk musikk (selv om jeg allerede hadde spilt trombone i det lokale orkesteret en stund). Den største favoritten var lenge M6 m/Wien og Boulez, nevnt av kibsgard tidligere i tråden. Senere har noen andre innspillinger markert seg sterkt, og jeg kan ikke se at de er nevnt før i tråden. (Korriger meg gjerne hvis jeg tar feil.) Først ut en litt spesiell inspilling av M2:

Gilbert Kaplan er en amerikansk businessmann, redaktør og amatørdirigent, og er den første "sivilie" som noen gang har dirigert Wienerfilharmonien (såvidt meg bekjent). Både inspillingen og framførelsen av både orkester, kor og dirigent er førsteklasses. Det høres av herr Kaplan virkelig har gått i dybden på dette verken. Man kan vel si at man er over gjennomsnittlig interessert når man har kjøpt orginal-partituret til selveste komponisten, samt leid både lokale, orkester og instruktør for å gjennomføre sin livs drøm om å dirigere dette verket.

Den andre jeg ønsker å bringe fram er Mariss Jansons og Oslofilharmoniens inspilling av Mahlers første og siste (ferdigstilte) symfonier på Simax:

Denne dobbeltcd'en avspilt i rekkefølge illustrerer på en glimrende måte kontrastene mellom begynnelse og slutt på Mahlers liv og virke. Fra den livlige, friske og dansende første symfoni til den dystre, likegyldige og forskrudde niende. Igjen er teknikk og fremførelse på topp i mine ører.

Noen som har noe forhold til disse?

 

[Steen]

Passer vel fint i denne tråd. Billettene til Mahlers 2. symfoni kom i posten for en uke siden.
Første besøk i den nye operaen, og med Zubin Mehta på podiet.
Ved en tilfeldighet var fruen innom programmet ved operaen, og lurte på om mahler kunne være noe. Grep tak i PC'en og gikk rett på bestilling. Da var det 8 plasser igjen i hele salen. Fikk 2 plasser på 3. balkon. Har hørt at lyden er smått fantastisk i hele huset, så plasseringen bekymrer lite. Derimot har jeg begynt å fundere på om utøverne klarer brasene. Dirigenten er en gammel traver som kan sin mahler. Hans M6 med Israel PO er en av mine favoritter.
Men hva kan man forvente av den norske operas kor og orkester??
Har ofte vært på Youngstorvet, men der har det altid vært opera, hvor det sceniske tross alt kommer i første rekke. Siste satsen i M2 er noe av det mest grandiose i hele musikkhistorien, så spørsmålet er om kor og orkester kan leve opp til forventningene.
Steen

 

[ottone]

................. Siste satsen i M2 er noe av det mest grandiose i hele musikkhistorien, så spørsmålet er om kor og orkester kan leve opp til forventningene.
Steen

Der skulle vi gjerne ha vært, Mehta er stor og M2 er en favoritt her i stua.
Så dette må vi få høre rapport om senere!
Hvor mange musikere har de egentlig i opera-orkesteret?
De må vel leie inn halve filharmonien, og da skulle det kunne låte bra tenker jeg.

Jørgen

 

[emotikon]

M2 - Solti - Chicago Symph. Orch.

Fjerde satsen er helt magisk og overveldende i all sin pompøsitet.
Dette kler dette store orkesteret og koret.
Pauker og orgel kommer meget godt frem i denne innspillingen og har et smekk og en dybde jeg ikke har hørt andre steder.
Denne satsen liker jeg bedre enn Jansons versjon med Oslo Filh. som forøvrig er en av mine favoritter i denne symfonien.
Dette er nok fordi Solti/Chicagos versjon av denne satsen er mer "rett i fleisen" på alle måter og på godt og ondt.

 

[erato]

Legg merke til at en av de absolutt mest velansette Mahlersyklusene nå er å få fra Frankrike for 27 Euro + 8 Euro frakt....:

http://musique.fnac.com/a1556471/Gustav-Mahler-Symphonies-N-1-a-N-9-CD-album?Mn=-1&Ra=-29&To=0&Nu=1&Fr=4


Med ørlite flaks sniker den under 200grensa. 13 CDer. Hvis dere googler lit på Gielens Mahler vil dere finne tonnevis av anbefalinger.

Se feks anbefalingene her:

http://www.amazon.com/Mahler-Symphonies-Nos-1-9-Adagio/dp/B000269QUM

hvor de skal ha 180 USD for den.....

 

[Mbare]

Nå er fransken min i beste fall rusten, men hvis jeg forsto det rett så kommer den godt under 200 kroners grensa fordi de tar vekk fransk skatt? I hvert fall så det ut som om jeg betalte noe sånt som 23 euro for boksen og 11 euro i frakt? Eller så er fransken min virkelig rusten. Uansett har jeg bestilt den, så vi får se ka som skjer.

 

[Vidar P]

Noen ganger skulle man ønske at man fulgte litt med i fransktimene på skolen. Da hadde man kanskje skjønt bæra av språket, og f.eks klart å registrere seg på denne siden, for å bli en Gielen rikere.

Bittert, men skal gjøre et nytt forsøk i morgen med klart hode. Inntil videre er jeg €27 rikere enn om jeg kunne fransk godt.

Mvh Vidar P

 

[emotikon]

Noen ganger skulle man ønske at man fulgte litt med i fransktimene på skolen. Da hadde man kanskje skjønt bæra av språket, og f.eks klart å registrere seg på denne siden, for å bli en Gielen rikere.

Bittert, men skal gjøre et nytt forsøk i morgen med klart hode. Inntil videre er jeg €27 rikere enn om jeg kunne fransk godt.

Mvh Vidar P

Slik sett skulle vi bare ha lært norsk på skolen........kan vi saksøke noen for dette....for å få dekket en del av utgiftene med denne "sykdommen"? ;D

 

[Vidar P]

Hurra, jeg tror det gikk å registrere seg og bestille Gielen på fransk gitt.

Bare sånn bekreftende; dette er vel ordrebekreftelsen tror jeg; er det noen urovekkende beskjeder der tro?

VOTRE COMMANDE
Votre numéro de commande est : 0N3UWVVPZJR3Q
Cette référence vous servira pour suivre l'état de votre commande depuis la rubrique : Mon Compte.
Vous allez recevoir par e-mail le récapitulatif de votre commande.
Vous serez ensuite informé par e-mail des différentes étapes du traitement de votre commande.

Nous vous remercions de votre visite sur Fnac.com.

Forresten så ble det €22.58 pluss €10.75 i frakt... ikke verst for hele syklusen. Takk for tips enda en gang, erato.

Mvh Vidar P