Mahler - generelt

[Steen]

Hei igjen
Har vært "Mahlerite" i mange år, og har på følelsen at det er mange forskellige meninger ang. innspillinger av hans musikk på forumet.
Har selvfølgelig mine egne favoritter, som av en eller annen grunn stort sett er døde i dag.
Klemperer, Horenstein, Solti og Bertini er noen, men som et a propos til M5 tråden vil jeg slå et slag for Barshais kobling av M5 og M10.
For det første har han gjort et meget godt forsøk på en "komplett" M10
Cooke regnes som den som har den mest korrekte såkaldte "performing version" av denne uferdige symfoni, men jeg synes faktisk det hele henger litt bedre sammen i Barshais version.
For de som i tillegg vil ha litt audiofili er det mye snadder her. Halvveis uti første sats adagio er det en dissonans akkord, 9 toner, med mest messing. Hvis man skrur skikkelig opp på anlegget, er det faktisk mulig å bli fysisk dårlig av denne musikk.
Herlig
Kom med innspill om favoritter i de forskellige symfonier, og la os få litt "krangling" om dit og dat.
Steen

 

[achri-d]

Hei, et fint initiativ.

Jeg har lenge likt Mahlers symfonier, men har slitt med #3 og 6. I år bestemte jeg meg for å prøve #6 på nytt og startet med Kubelik/Audite, Bernstein/Sony, Chailly/Decca og Gielen/Hanssler. Etter hvert har jeg kjøpt noen fler, blant annet Eschenbach/Ondine.

Det er mange måter å spille #6 på, men jeg synes både Bernstein og Chailly gjør det svært bra. Bernstein er rask og Chailly mer monumental og rolig. Dog kunne jeg aldri like deres siste sats. Dette er utilfredsstillende, men jeg forsonte meg med at #6 rett og slett ikke var en symfoni jeg kunne komme nærmere.

For noen uker siden dumpet Eschenbach ned i postkassen - kjøpt ene og alene basert på Hurwitz. Det kan høres ut til at den åpner siste satsen for meg og at jeg dermed begynner å få tak på #6.

Er det noen som kan anbefale andre gode seksere?

Mvh.

 

[Steen]

Når det gjelder M6 er det et par ting som kanskje gjør det litt infløkt. For det første er det rekkefølgen av 2. og 3. sats. Tok en rask titt på mine Seksere og fandt her kun en (Barbirolli) som har andanten som andre sats, resten bruker, som oftest, scherzo som andre sats. Dette kan man jo gjøre som man vil hvis man bruker CD. Det som er artig er at det netopp er Barbirolli jeg oftest griper etter når jeg skal høre M6. (Ja ja, han er forferdelig treg i første sats, men det hele henger veldig bra sammen)

Så er det hammerslagene. Skal det være to eller tre? Personlig gir jeg blaffen, men hvis man vil ha 3 heftige slag med god lyd, kan man prøve Zander/Telarc. IMHO er Zander/Boston/IMP enda bedre.
Gode og rimelige favoritter er Szell/Cleveland og Mehta/Israel

Noen som har gode audiofile LP-anbefalinger?

 

[emotikon]

Nr6 er nok en av mine favorittsymfonier fra Mahlers hånd.
Mulig dette fordi dette var en av de første jeg hørte skikkelig på for ca 20 år siden. Men også fordi dette nok er den symfonien av M som er mest "klassisk" i oppbygging, stemning og behandling av notematerialet.

Denne symfonien var nok også et svar fra M til kritikerne som mente at han var en udisiplinert komponist.
Kanskje gjenspeiler denne symfonien de personlige tragedier han var oppe i på denne tiden?
Myten sier jo at M på denne tiden var en komponist med erketypiske trekk på en person med dødsønsker og klar til å ta farvel med verdens skjønnhet.

Symfonien var vel ferdig orkestrert i 1905 og først fremført i 1906.
Året etter, ble han tvunget til å forlate stillingen som Art Director for operaen i Wien blant annet pga. hjerteproblemer og ikke minst hans datters død.

Sett i lys av det jeg har skrevet over her, kan nok denne symfonien høres på flere måter.
Jeg kan foreksempel høre lyse sinnstemninger halveis ut i Andantesatsen.
Men det er klart at siste satsen ender i det totale mørke.....
Litt slik, "livet er et helvete...og så dør du"

En super versjon jeg kan anbefale er som Steen nevner, fra 1968 med NPO og Barbirolli.
Men den innspillingen jeg alltid vender tilbake til, er en innspilling fra 1970 med CSO og Solti.

Denne morgenen har vært dedikert symf. nr6


Er nå snart ferdig med symf. nr7......
Fank....ta disse spesialtrådene....nå havner jeg på Mahlerkjøret igjen


(Fytti katta som disse høytalerne spiller store orkesterverk )

 

[emotikon]

Når det gjelde hammerslagene, har jeg hørt at han tok vekk det siste i en utgave... mente at det siste slaget var hans egen død.

 

[Steen]

(Fytti katta som disse høytalerne spiller store orkesterverk Glad)

Hvilke høyttalere er det?

Ellers enig ang Solti/Chicago. Var heldig for et par år siden da jeg kom over en uåpnet box - Decca FFRR - snadder
Har forøvrig snart hele syklusen på LP med Solti, og synes det er ufortjent at han kun nevnes med rosende ord for hans M8. Både hans London og Chicago holder et meget høyt nivå, og med extremt god lyd.
Steen

 

[kibsgard]

Det er flere flotte seksere, men favoritten min er Boulez/WP. Den er svært velspilt, tight og han får dette verket til å holde godt sammen. Alt dette uten å vippe over i det kjølige og analytiske (slik som jeg delvis kan oppfatte hans femmer). Han er forholdsvis nøytral, og det synes jeg passer godt til denne symfonien som er så sprekkferdig med følelser uansett. Andre gode seksere synes jeg er Karajan/BPO (med sin vakre Andante) og Bernstein/VPO (med sin heidundrende finale). Bertini's sekser er på nivået like under, og Barbirolli har jeg liggende uhørt ennå.

 

[Vidar P]

Apropos M6; jeg er vel så langt temmelig overbevist av Bernsteins DGG-bestrebelser, i mangel på andre; men noen som har hørt den nye fra Gergiev?

LSO Live pleier å holde jevn høy, men ikke rekordsettende standarder på sine innspillinger kanskje? Iallefall er mine 15-20 cd'er derfra komfortabelt innen de rammene.

Videre; historisk signifikante tolkninger mottas med den ytterste takk, her som på "historisk"-tråden!

Mvh Vidar P

 

[emotikon]

(Fytti katta som disse høytalerne spiller store orkesterverk Glad)

Hvilke høyttalere er det?

Siste versjon av Marten Miles III

Av Mahler symfoniene, har jeg bla. en boks av alle med CSO/Solti innspillt fra 1970-1984.

Er i ferd med å finne tak i disse opptakene på LP.......men TTT :
(om noen vet av, er jeg takknemlig for tips)
Dette gjelder også symfoniene til Bruckner. Liker det Solti gjorde med dette orkesteret i slike store verk.

VidarP:
Jeg har ennå ikke hørt den nye fra Gergiev.
Men som du nevner, LSO har også etter min erfaring, jevnt over god kvalitet på sine utgivelser.

 

[erato]

Noen som vet noe om dette?

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product/NR_May08/ANDRCD9033.htm

 

[kbwh]

Nr6 er nok en av mine favorittsymfonier fra Mahlers hånd.

Jeg har såvidt kommet inn i denne med WP/Boulez, et godt valg. Har sammenliknet førstesatsen med Concertgebouw/Haitink (tror det er fra dereres første syklus), og Haitink er raskere, mer festlig, ikke så realistisk i det jeg oppfatter er ment som en marsj mot undergangen fra GMs hånd.

(Fytti katta som disse høytalerne spiller store orkesterverk )

Disse også. ;D

 

[Steen]

Mht. Rosbaud
Jeg har DLvDE på LP fra VOX. Har ikke hørt den på mange år da jeg har avskrevet den som lydmessig helt flat. Dette har jeg også registrert på andre LP'er fra dette selskapet.
Jeg mener ellers å huske fra Mahlerboard at mange synes han er spennende som Mahler tolker.
Steen

 

[emotikon]

Nå har jeg lyttet igjennom Mahlers symfoni no2 med Oslo Filharmoniske Orkester/ Mariss Jansons.

Denne innspillingen kan jeg virkelig kose meg med.
Innspillingen er uhyre detaljert og sobert gjennomført.
Når jeg sitter med partituret foran meg, kan jeg høre og kjenne igjen alle nyansene og detaljene i Mahlers partitur.
Den er krisp, rørende men fri for overflødig sentimentalitet og står for meg som et lysende eksempel på det å være så tro mot partituret som overhodet mulig.

Innspillingen bugner om sagt over av detaljer.
Bare noe så enkelt som ”hjerteslag pulsen” i den andre satsen, der musikken skifter fra moll til dur og åpningstemaet kommer tilbake, er nydelig og elegant fremhevet her.

De første taktene i 5.sats er villskap satt i system for så å flyte videre i en helt annen musikalsk verden.
Som lytter elsker jeg disse overgangene fra villskap til sentimentalitet (som ikke er overdrevet)
Kanskje det er en av mange grunner til at jeg virkelig liker denne komponisten og ikke minst denne innspillingen.

Denne innspillingen er også gjort på et tidspunkt der messinggruppa i orkesteret var ekstremt gode og samkjørte.
Forte og fortissimo partiene mot slutten av 5.sats er det råeste jeg har hørt. Ikke bare er det sterkt. Det er intonasjon i ref.klasse, gnist, presisjon og så hinsides overbevisende at jeg er overbevist om at min favoritt messingruppe- i Chicago SO(på 60-80tallet) nok ville ha sittet med rødmende ansikt og lyttet i smug på denne Jasons innspillingen- om den hadde vært tilgjengelig på den tiden de "regjerte" ;D

Avslutningen med kor og solister er hårreisende vakkert fremført.
Så får jeg heller se gjennom fingrene med at Julia Hamari bedriver litt "upassende stilblanding" i den avsluttende duetten med Felicity Lott, som for øvrig synger med mening og ikke nødvendigvis for å imponere.

Alt i alt er dette en innspilling jeg på det varmeste vil anbefale en ”Mahlerite”

 

[berxter]

Enig der; en kjempeinnspilling. Det ser ut som de har remastret den? Den hadde i førsteutgaven et par sekunder med "klirr" i en korinngang/ tutti i sistesatsen; har du lagt merke til noe sånt ? Høres nesten ut som tapeoverstyring?
Ellers må jeg medgi at jeg synes den "banker" den berømte Klemperer-innspillingen et godt stykke ned i slagstøvlene.

Bernt K

 

[emotikon]

Enig der; en kjempeinnspilling. Det ser ut som de har remastret den? Den hadde i førsteutgaven et par sekunder med "klirr" i en korinngang/ tutti i sistesatsen; har du lagt merke til noe sånt ? Høres nesten ut som tapeoverstyring?
Ellers må jeg medgi at jeg synes den "banker" den berømte Klemperer-innspillingen et godt stykke ned i slagstøvlene.

Bernt K

Det "klirret" er der på denne utgaven ja.......men den glemmer jeg like fort som den er der

Må vel få hørt den Klemperer inspillingen.
Har du en link?

 

[berxter]

Denne det:
http://www.amazon.co.uk/Mahler-Symp...bs_sr_1?ie=UTF8&s=music&qid=1207652914&sr=8-1
Schwarzkopf og greier. Her et gammelt cover:


Bernt K

 

[emotikon]

Kanon!
Takker

 

[kbwh]

Noen ord om Klemperer og Janssons sammanliknet med CBSO/Rattle?

 

[emotikon]

Noen ord om Klemperer og Janssons sammanliknet med CBSO/Rattle?

Der må noen andre enn jeg bidra gitt. :-[

Til en post tidligere:
Tviler ikke et mikrosekund på at ditt høytaleroppsett spiller store orkesterverk slik du liker det.
Har en sterk mistanke om at det er slik jeg liker det også

 

[berxter]

Noen ord om Klemperer og Janssons sammanliknet med CBSO/Rattle?

Har heller ikke hørt Rattle i denne.

Bernt K

 

[Steen]

UHA UHA, Mahler 2.
Artig å høre om Jansons/Oslo. Har faktisk ikke hørt den :-[ :-[
Et par kommentarer. Jeg har altid vært i tvil om det er korrekt å høre musikk med partituret foran seg. De gange jeg er blitt virkelig bergtatt av en fremførelse, viser det seg ofte at dirigenten tar seg store friheter. Spesielt i Mahler som er så inn i hel..... spesifikk mht. dynamikk og tempi. Min suverene favoritt i mahler er Klemperer, men han gir generelt blaffen i det meste mahler har notert.
Jeg vil heller anbefale en annen innspillning med Klemperer og BRSO, live fra München i 1965, utgitt på EMI Klemperer Legacy, med Janet Baker og Heather Harper. Dette er IMHO den absolutt beste M2 jeg har hørt. I tilleg er det artig å sammenligne med Rattle, da han også bruker Baker, 22 år etter. I -65 bruker baker såvidt over 4 minutter på å fremføre den nydeligste Urlicht man kan tenke seg, mens Rattle klarer å legge på over et minutt (20%). Det er nesten så man river seg i håret. Han setter i det hele tatt sin signatur på hele symfonien, med hans utidige accelerandoer og vice verca. Han er også, som flertallet, alt for rask i siste sats march etter drumrollen. Her er det få som har Klemperers mot til å spille Maestoso. Den absolut verste i dette parti er Osawa/Saito Kinen live 2000
Steen

 

[Vidar P]

Noen ord om Klemperer og Janssons sammanliknet med CBSO/Rattle?

Kan ikke sammenlikne med Klemperer fordi jeg har ikke hørt den på flere år; men av de jeg har hørt i det siste så kan jeg ikke se at CBSO/Rattle skal være noe å trakte etter... da langt (!) heller mange av de andre nevnte, og ikke minst er jeg som vanlig begeistret for Walter og for Bernstein (i DGG-utgave helst). Rattle gjorde en god M9 med Berlin nylig (og en god M10 for noen år siden); bortsett fra det så klarer jeg ikke å se at han har noen innspillinger som vil stå seg med Mahler. Forresten så er den nye M9 også egnet til å splitte meninger, med sin kalde, metronomiske innfallsvinkel. Venter med spenning på Gergiev; aner ikke hvordan den er dog.

 

[achri-d]

Nå har jeg lyttet igjennom Mahlers symfoni no2 med Oslo Filharmoniske Orkester/ Mariss Jansons.

Takk for tipset, denne har jeg faktisk ikke sett før og nå er den bestilt. Til dere som liker #2 vil jeg anbefale å høre både Gielen og Fischer. Spesielt Gielens versjon er sterk - jeg begynner å lure på om jeg liker den enda bedre enn min 20-årige favoritt Otto Klemperer.

Jeg har Jansons i bl a #6 og den er absolutt godkjent i mine ører og jeg ser frem til hans toer. Vedr. #6 så har jeg hørt ganske mye på Boulez/WP over noen uker. Det er ikke tvil om at den er tilfredsstillende. Den er klar og tydelig i tolkningen, men i mine ører for steril. Skal en høre klar og tydelig Mahler vil jeg foreslå å høre på Chailly - den er virkelig god.

Forleden hørte jeg "på sporet" (tror jeg det heter med Krohn/Sandmo?) og der ga de en vurdering av Rattles siste #9 sammenlignet med Boulez og Walter. De mente at Rattle og Boulez ikke kom opp mot Walters 1961 utgave. Jeg har ikke hørt annet enn disse utdragene på radio og kan ikke uttale meg om Rattle/Boulez, men Walters utgave har jeg og mener den er bra. Apropos #9, jeg fikk Karajans live versjon for noen uker siden. Den er slett ikke verst, men jeg foretrekker Walter, Klemperer osv fortsatt og det er ingen ting ved Karajans tolkning som gjør at jeg kommer til å høre noe særlig mer på den.

IMHO. Mvh.

 

[Vidar P]

Den med Walter kjøper jeg; Boulez gjorde en veldig god M2 for DGG nylig; bortsett fra den, det nylige lieder-albumet og noen hederlige unntak klarer jeg ikke helt å se storhet i hans Mahler-tolkninger jeg heller.

Walter døde forresten i februar '62. Han gjorde M9 ikke bare som 86-åring i '61, men også en svært så memorabel en i '38 med VPO. Fås fra EMI References, Dutton og Naxos Historical; den pleier å nevnes blant de store M9'er i innspillingshistorien.

Mvh Vidar P

 

[soa]

Har fulgt med på disse Mahler trådene en stund fordi jeg har stor sans for hans komposisjoner, men er på langt nær noen ekspert. På 80-tallet? ble alle Mahler's symfonier gitt ut på Denon Digital under ledelse av Eliahu Inbal. Disse ble den gang regnet for å være meget gode både kunstnerisk og teknisk (lyd). Vil spesielt trekke frem No.2 her. Inbal er ikke nevnt i denne og tidligere tråder meg bekjent. Betyr dette at disse utgivelsene ikke holder så høy kvalitet likevel? Har uansett hatt mye glede av dem...

 

[Steen]

Inbal er ikke nevnt i denne og tidligere tråder meg bekjent. Betyr dette at disse utgivelsene ikke holder så høy kvalitet likevel?

Inbal er så absolut verdt å få med seg, speciellt etter at hele syklusen ble gjenutgitt på Brilliant Classics til under 250 kroner:
http://www.zweitausendeins.de/suche/?ArticleFocus=5&ord=-1&alpha=1&cat=all&q=inbal
Vil samtidig anbefale denne nettbutikk, ikke for utvalg, men for priser og service.
Hvis mitt minne står meg bi, er det spesiellt #1, #3 og #8 som holder høyt nivå. Teknisk er det topp i alle symfoniene.
Steen

 

[kibsgard]

Takk for tipset, denne har jeg faktisk ikke sett før og nå er den bestilt. Til dere som liker #2 vil jeg anbefale å høre både Gielen og Fischer. Spesielt Gielens versjon er sterk - jeg begynner å lure på om jeg liker den enda bedre enn min 20-årige favoritt Otto Klemperer.

Jeg har Jansons i bl a #6 og den er absolutt godkjent i mine ører og jeg ser frem til hans toer. Vedr. #6 så har jeg hørt ganske mye på Boulez/WP over noen uker. Det er ikke tvil om at den er tilfredsstillende. Den er klar og tydelig i tolkningen, men i mine ører for steril. Skal en høre klar og tydelig Mahler vil jeg foreslå å høre på Chailly - den er virkelig god.

Forleden hørte jeg "på sporet" (tror jeg det heter med Krohn/Sandmo?) og der ga de en vurdering av Rattles siste #9 sammenlignet med Boulez og Walter. De mente at Rattle og Boulez ikke kom opp mot Walters 1961 utgave. Jeg har ikke hørt annet enn disse utdragene på radio og kan ikke uttale meg om Rattle/Boulez, men Walters utgave har jeg og mener den er bra. Apropos #9, jeg fikk Karajans live versjon for noen uker siden. Den er slett ikke verst, men jeg foretrekker Walter, Klemperer osv fortsatt og det er ingen ting ved Karajans tolkning som gjør at jeg kommer til å høre noe særlig mer på den.

IMHO. Mvh.

Jeg har lest så mye positivt om Gielens Mahler at jeg la inn en bestilling på hans toer i dag. Sjuern hans skal vel også være blant de beste på markedet, og den frister!

Når det gjelder 9'ern tilhører Walter (1961) og Klemperer også mine favoritter (sammen med Giulini). Jeg fikk heller ikke helt fot for Karajan's velrenommerte live versjon. Det jeg verdsetter høyt i denne symfonien er evnen til å få verket til å høre ut som en naturlig enhet, og der svikter Karajan for meg. Foretrekker da heller Bernstein/BPO (den eneste gangen Bernstein ledet BPO!), selv om blåserrekka glemmer (??) å komme inn på et viktig tidpunkt i sistesatsen. Det har visst aldri kommet en forklaring på hvorfor dette skjedde.

 

[achri-d]

Jeg har lest så mye positivt om Gielens Mahler at jeg la inn en bestilling på hans toer i dag. Sjuern hans skal vel også være blant de beste på markedet, og den frister!

Jeg synes Gielen er god i #2, 7 & 9. Og ikke helt på topp i #6 som er de jeg har hørt nøye på av innspillingene hans. Hele boksen er dyr, men kanskje ikke for dyr. Jeg angrer forøvrig på at jeg ikke kjøpte hele boksen til Chailly. De jeg har av ham (2,3,6,8,9 tror jeg det var) fungerer veldig bra i mine ører. Mvh.

 

[kibsgard]

Jeg synes Gielen er god i #2, 7 & 9. Og ikke helt på topp i #6 som er de jeg har hørt nøye på av innspillingene hans. Hele boksen er dyr, men kanskje ikke for dyr. Jeg angrer forøvrig på at jeg ikke kjøpte hele boksen til Chailly. De jeg har av ham (2,3,6,8,9 tror jeg det var) fungerer veldig bra i mine ører. Mvh.

Gielen-boksen er litt dyr, og så er det noen interessante koblinger på noen av enkelt-CD'ene som visstnok ikke er med i boksen (f.eks på toern!)??

På samme måte som Boulez ikke fungerer for deg (6'ern hans er min favoritt), fungerer ikke Chailly for meg. Jeg har hørt hans 5'er og 9'er gjentatte ganger, og det er en emosjonell faktor som ikke klikker for meg når det gjelder Chailly. Men han vil bli tatt frem ved senere anledninger. Kanskje det synker inn etter hvert. Det er sikkert noe med meg i dette tilfellet .

 

[achri-d]

Gielen-boksen er litt dyr, og så er det noen interessante koblinger på noen av enkelt-CD'ene som visstnok ikke er med i boksen (f.eks på toern!)??

Jeg trodde - eller rettere sagt håpet litt naivt at koblingene skulle være med i boksen. Det er de ikke.

På samme måte som Boulez ikke fungerer for deg (6'ern hans er min favoritt), fungerer ikke Chailly for meg. Jeg har hørt hans 5'er og 9'er gjentatte ganger, og det er en emosjonell faktor som ikke klikker for meg når det gjelder Chailly. Men han vil bli tatt frem ved senere anledninger. Kanskje det synker inn etter hvert. Det er sikkert noe med meg i dette tilfellet .

Beklager, men jeg forsøkte egentlig ikke å misjonere og tenkte kun på at du muligens ville komme til å angre på at du ikke kjøper hele Gielen boksen. Som nevnt angrer jeg litt i Chailly tilfellet, men også her er det koblinger av interesse. Mvh.

 

[kibsgard]

Beklager, men jeg forsøkte egentlig ikke å misjonere og tenkte kun på at du muligens ville komme til å angre på at du ikke kjøper hele Gielen boksen. Som nevnt angrer jeg litt i Chailly tilfellet, men også her er det koblinger av interesse. Mvh.

Ingen ting å beklage . Jeg har ennå ikke hørt noe av Gielens Mahler, men det er opptil flere som mener dette er den beste Mahler-syklusen der ute (sammen med Chailly, Kubelik, Bertini og Bernstein, selv om Bernstein dessverre har fordelt godbitene jevnt på to sykluser). Gielen trenger all den misjonering han kan få. Det er kanskje den minst kjente syklusen av disse, og noe av det kan jo skyldes at den er noe dyrere.

 

[Steen]

I helga var jeg i #8 humør, mest fordi jeg endelig hadde somlet meg til å få tak i Bernsteins 1966 London utgave på Columbia i nesten mint LP'er. Jeg har altid vært litt ambivalent til Bernstein, men han er i hvert fall ikke kjedelig. Jeg tror faktisk det er min største Mahler nedtur til nå. I mine ører henger ingenting sammen her. Nesten som om hele gjengen blir overrasket hver gang et nytt ark i partituret snus. I tillegg er solistene langt under pari IMHO. Mye skriking her.
Solti's M8 var i sin tid høyt ranket, men det later til at han de siste år er blitt degradert av de fleste kritikere. Synd, for hans #8 er den jeg altid vender tilbake til.
Andre favoritter her er Bertini, Horenstein (glem lyden) og Tennstedt, som med alt for få og små kor, likevel skaper den beste helhet sett under et.
Har noen derute hørt Segerstam: http://www.pluto.no/KulturSpeilet/faste/ofo/mahler8.html
Det ryktes at det finnes bootleg av denne seansen som vist var noe helt spesielt.

 

[Vidar P]

Steen; enig; Bernstein gjorde en mye bedre M8 på 80-tallet (i min mening er egentlig hele syklusen bedre). Nå har ikke jeg egentlig klart å penetrere M8 særlig, men Solti på Decca gjør det så godt som jeg har hørt det. Så langt iallefall.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Jeg tenkte å ta en liten gjennomgang av mine Mahler 2 før jeg skal høre denne symfonien med Czech PO 9 mai. Først ut er Tennstedt/LPO. I utgangspunktet hadde jeg ikke så store forhåpninger til denne - uvisst av hvilken grunn. Men jeg kan skjønne hvorfor enkelte verdsetter Tennstedt's Mahler høyt. Han har en særegen kombinasjon av å være presis og "tight" samtidig som han får et lyrisk uttrykk ut av orkesteret når det trengs. Noen mener at LPO ikke er noe superbt Mahler-orkester, og det kan så være. De spiller meget godt under Tennstedt, selv om de mangler den siste polishen som du får fra f.eks. Concertgebouw. På den annen side passer ofte litt røft spill Mahler's verk godt. Lyden er helt OK for meg.

Ettersom om dette er den første innspillingen jeg hører av denne symfonien på en stund, blir det spennende å se hvordan den vil hevde seg mot de andre jeg skal lytte på; Walter/NYPO, Klemperer/Philharmonia (studio + live), Ivan Fischer, Mehta/VPO, Gielen, Bertini og Bernstein/VPO.

 

[emotikon]

Spennende kibsgard

Om du har muligheten, vil jeg anbefale deg i og med at du skriver at litt røft spill ofte kan passe Mahles verker, å lytte til nr2 med CSO/Solti fra 1980 på Decca.
Dette er for meg slik jeg vil ha denne symfonien presentert.
Klart det finnes innspillinger der foreks. vokalinnslagene er mer betagende: Eksepelsvis Schwarzkopf med Philharmonia Orch. og Otto Klemperer fra 1963. (gåsehud) Takk for tipset berxter
Men som en allround innspilling er CSO/Solti referansen for meg. (den jeg "koser" meg mest med)
Bla. synes jeg pizzicato partiet i Im tempo des Scherzo er luftig og elegant spillt.

Du nevner også at LSO kanskje ikke er det store Mahlerorkesteret. Etter å ha hørt igjennom dette orkesterets innspilling av Mahlers 1. 2. og 3. symfoni (med Solti) kan jeg nok være tilbøyelig å være enig. Solti gjør nok så godt han kan, men det blir på en merkelig måte litt for "Brassband"aktig i noen av partiene.
Solti lykkes nok bedre med disse symfoniene da han tok fatt i dem med CSO.

Men nok engang:
Orkestrene utvikler seg fra årtiender til årtiender, så mulig LSO spiller Mahler så busta fyker nå.....

 

[kbwh]

Har brukt litt tid på å fa tak i sistesatsen på 6, men nå sitter den! Når en symfonisk enkeltsats varer nesten en halvtime tar det litt tid for meg før strukturen er klar.
Fin innspilling, den til Boulez.

 

[awe]

CSO er og blir et gedigent symfoniorkester og Mahler-orkester. Soltis tidligdigitale innspilling av 2. symfoni er en rysare, med messingblåsere som det lukter svidd av, særlig i første sats. Her dyrkes de dramatiske elementene for hva de er verdt: Hurtig, sterkt, nesten som lyn fra klar himmel. Sammenlign med Rattle/CBSO på EMI og hør det stikk motsatte av tilnærming: Langsomt, dvelende og søkende. Sangsolistene er også meget flotte i Soltis versjon (,og det er slett ingen selvfølge). En slik sammenligning tjener til å klargjøre en grunnleggende dobbelthet, særlig hos den yngre Mahler: Det søkende, lengselsfulle, lidende og inderlige på den ene siden, og det dramatiske, storslagne og metafysisk spekulative på den andre siden. De to forenes i det vi omtrentelig kan kalle Zeitgeist, Wien ved århundreskiftet, mangfoldet av talenter på ett sted som står foran mulighetenes og ødeleggelsenes århundre - og vet det.

CSOs kvaliteter er vel besunget av meg i forbindelse med Boulez' syklus, men i dag vil jeg også minne om Haitinks rykende ferske innspilling av 6. symfoni. Det er virkelig flotte saker, som jeg kan vende tilbake til hvis interessen skulle være der. En ting er ganske sikkert: Orkesterets standard faller ikke som følge av nåværende sjefsdirigent, som nå dirigerer Mahler friere og mer personlig enn før.

 

[kibsgard]

Spennende kibsgard

Om du har muligheten, vil jeg anbefale deg i og med at du skriver at litt røft spill ofte kan passe Mahles verker, å lytte til nr2 med CSO/Solti fra 1980 på Decca.
Dette er for meg slik jeg vil ha denne symfonien presentert.
Klart det finnes innspillinger der foreks. vokalinnslagene er mer betagende: Eksepelsvis Schwarzkopf med Philharmonia Orch. og Otto Klemperer fra 1963. (gåsehud) Takk for tipset berxter
Men som en allround innspilling er CSO/Solti referansen for meg. (den jeg "koser" meg mest med)
Bla. synes jeg pizzicato partiet i Im tempo des Scherzo er luftig og elegant spillt.

Du nevner også at LSO kanskje ikke er det store Mahlerorkesteret. Etter å ha hørt igjennom dette orkesterets innspilling av Mahlers 1. 2. og 3. symfoni (med Solti) kan jeg nok være tilbøyelig å være enig. Solti gjør nok så godt han kan, men det blir på en merkelig måte litt for "Brassband"aktig i noen av partiene.
Solti lykkes nok bedre med disse symfoniene da han tok fatt i dem med CSO.

Men nok engang:
Orkestrene utvikler seg fra årtiender til årtiender, så mulig LSO spiller Mahler så busta fyker nå.....

Jeg ser at de har denne Solti-innspillingen på biblioteket, så jeg skal innom den også når jeg først er i gang .

Det var LPO jeg skrev om, ikke LSO; selv om det sikkert kunne gjelde begge orkestre på den tiden. De tre største London-orkestrene, LSO, LPO og Philharmonia, gjester forøvrig Oslo i løpet av 2008 og vår 2009 (LSO er nettopp "overstått"). Philharmonia/Salonen har visstnok Mahler på programmet, så det kan bli interessant.

 

[emotikon]

Ups, beklager. Gikk litt fort i farten med forkortelsene her :-[

Hiv deg rundt når muligheten er der. Blir moro å høre hva DU synes om CSO/Solti på M2
Kanskje ligger det for langt unna slik du vil ha denne musikken presentert?

 

[kbwh]

Ettersom jeg kun har CBSO/Rattle i 2, blir CSO/Solti neste. Takk, awe. Du skriver ikke ofte for tiden, men alltid tankevekkende.