Var på Saluhallen på østermalm igår, der fikk du fersk dansk hummer for 800 kroner kiloen. Er også noen kjøttsjapper der som får strøm larsen til å se ut som en nillebutikk
En kommentar til bildet over. Det som ligger på grillen er lammesadel, med slagside og ribbein intakt. Det var et godt og smakfullt fettlag på. Jeg fikk sadelen hel, men valgte å dele den opp med sag før grilling. Kjøttet var mørt, saftig og fyldig i filetene og vi åt oss inn til beinet. Dette er kjøtt som virkelig kunne vært eksportvare, men som man ikke får tak i uten gode kontakter.
Det hadde gårsdagens gjester, og de hadde lyst til å ta med noe godt.
"Jeg har tatt med en lammesadel fra en raring som har sauene sine gående på Krokskogen og som er forbannet på alle som etterfôrer med kraftfôr."
Aner ikke om det ville vært økonomi i å etterligne hva han gjør, med tanke på eventuell eksport, han bruker en del tid på å følge opp dyrene slik at de kommer på friske beiter og det krever sitt. (Fremfor det typisk norske frisleppet der sauene går for seg selv, tas ned fra fjellet og etterfôres med konsentrat for å få opp kjøttvekta før slakting).
Ble litt lyrisk. Det er mulig, men krever ekstrainnsats. Vi ble sittende og diskutere hva som skal til for å få utbytte av Norges flotte beiteressurser. Det står på betalingsvilje. Jeg kan ikke huske å ha spist fårekjøtt av tilsvarende kvalitet før.
Her står jeg og spekulerer før stykkene skal på varmen.
Jeg vil applaudere ei setning som Hardingfele skrev for litt tilbake. "Vi må kanskje tenke nytt" helt nytt når det gjelder norsk landbruk er det nye muligheter? Ikke vet jeg men akkurat sau, som jeg liker veldig godt, er jeg ikke overbevist om at folk i andre land setter stor pris på, ikke fenalår heller.
Jeg vil applaudere ei setning som Hardingfele skrev for litt tilbake. "Vi må kanskje tenke nytt" helt nytt når det gjelder norsk landbruk er det nye muligheter? Ikke vet jeg men akkurat sau, som jeg liker veldig godt, er jeg ikke overbevist om at folk i andre land setter stor pris på, ikke fenalår heller.
I høst var studentene Ulrik Rosted og Anders Stabursvik i Frankrike for å sjekke ut markedspotensiale for norsk fenalår. Nå lanseres Fenalår fra Norge i Paris.
– Er det realistisk å tro at franskmenn og -kvinner nødvendigvis vil kaste seg over det litt tradisjonelle, og etter noens mening trauste, fenalåret vårt?
Ja, gledelig dette.
Jeg har tatt med fenalår til Italia en gang og til jeger kamerater i Montana en gang men begge disse steder falt det ikke i smak. Men bare 4-5 personer som smakte da så svak statistikk. Og det finnes jo norske også som ikke spiser sau. Jeg husker for lenge siden at Dino eller Gino Valente i Oslo, skrytte av får-i -kål som beste norske rett. Pinnekjøtt har jeg ikke hørt om eller smakt i utlandet. Ikke lammelår heller men koteletter har jeg spist rundt omkring men de smaker ikke som i Norge.
Jeg er lett fascinert over de som tror at den norske dagligvarebransjen er en Ond Konspirasjon som har som mål å gjøre ting kjipest og dyrest mulig for konsumentene. Med akutt fare for å gjenta meg selv - det er ingen ting som er kjipere å konkurrere på enn pris. Dersom det var en reell mulighet for å konkurrere på noe annet i betydelig skala i Norge så ville noen gjort det - for lenge siden.
De som selger med det som, sett med norske øyne, er nær kriminelt høye priser, som Strøm-Larsen på Torshov og Annis Pølsemakeri tjener heller ikke spesielt mye penger, de ligger på et driftsresultat på 5-6-7% årlig med litt variasjoner opp og ned basert på noen kjappe titt på regnskapstallene deres og varekostnad er 50-70% av omsetningen. Dette er noe høyere enn de store dagligvarekjedene, men ikke veldig mye høyere og fortsatt noe som, dersom man var investor, ville tenke "meh" til og ikke være spesielt sugen på å kaste penger etter.
Det har jo skjedd ting, og er man glad i mat er man også i stand til å finne gode ingredienser.
Jeg bladde i en bok med matoppskrifter i går, skrevet av en italiener som driver restaurant i Stockholm. Boken har oppskrifter fra hans tanter, og åpner med en beskrivelse av hva hans foreldre og deres venner gjorde da de kom til Sverige på sent 1960-tall.
Denna omsorg för råvarorna tog min pappa och hans vänner med sign är de kom till Sverige på 60-talet På den tiden var det dock rejält ansträngande att försöka hålla fast vid sin matkultur, eftersom många av de viktigaste råvarorna inte ens gick att få tag på, och olivolja bara kunde köpas på apoteket. Att ha vitlök i maten betraktades som den värsta formen av miljöförstöring, och när pappa skjutsade mig och mina lagkamerater till olika tävlingar gick vår bil under namnet "Vitlöksexpressen".
Hela min barndom var präglad av pappas och hans vänners jakt på den perfekta smaken. Ingen ansträngning kunde vara för stor då det kom till att få möta sitt hemland på en tallrik, och när vi varje år återvände med bil från semestern i Italien var den fullpackad -- till och med på takräcket -- med allt som behövdes till det kommande årets matlagning.
Når man har slik holdning til mat, fylles også markedene med det man trenger. Problemet i Norge er at italienere (og mange andre kulturer) er noen århundreder foran oss i bevissthet om råvarenes betydning.
Så Geno og Norsvin er en del av problemet? Avl og semin blir sett på som en forutsetning for produktive og friske dyr. Som igjen er en forutsetning for gode råvarer. De norske avlsprogrammene har rullet og gått i langt over femti år og har vært såpass effektive at det nå selges langt mer norske husdyrgener utenlands enn i Norge. Drives det forskning og avl på melkesammensetning og -kvalitet i Norge? Ja det gjøres det. Drives det forskning og avl på kjøttkvalitet inkl mørningsegenskaper og spisekvalitet i Norge? Ja det gjøres det.
Men det passer selvfølgelig ikke inn i stutumbildet man ønsker å framstille, så det har ingen interesse. Det er bare å riste på hodet av ukunnskapen hos en del på forumet.
www.nmbu.no
