Ok, skal prøve å beskrive noen førsteinntrykk. Først noen premisser, jeg vet at mc501 er svært anerkjent og blant mange rated som noe av det absolutt beste som finnes- jeg føler meg således ganske trygg på kvaliteten til disse blokkene så spørsmålet er mer om de passer meg og mitt anlegg. Min referanse er EC aw400, men jeg har hatt disse på service i 2 mnd så lyttereferansen er ikke helt fersk, men jeg føler at jeg kjenner dem ganske så godt etter nærmere tre års samliv. Første reaksjon var faktisk at det ikke var så stor forskjell på de to og jeg tror egentlig de etterstreber et nokså likt lydideal, men det ble også ganske fort klart at mc501 er bedre på absolutt alt (eneste tvilstilfellet er på mannlige vokalsiter i akustiske lydbilder som Bonnie Prince Billy, der er aw400 litt feitere og det kan være kult selv om mc501 nok er nærmere sannheten).
Min største overraskelse med MC501 er hvor vanvittig naturlig den låter. Mange omtaler den som varm, røraktig, larger than life etc.. Jeg er helt uenig. Jeg har hørt krellmonstre som definitivt er larger than life med feit mellomtone og sinnsykt basstrøkk og jeg har hørt ting fra Bladelius som blir så detaljert og Hi-Fi at det fort blir for mye. MC501 er ikke feit i lyden, bob dylan fremstår som akkurat den kyllingen på ca 65kg som jeg mistenker han er.
Bassen er kontant, den går dypt og den er vesentlig strammere enn på aw400.
Mellomtonen har et vanvittig attack samtidig som den er fullstendig avslappet og dette gjelder også diskanten som bare er der som en fønvind. MC501 spiller Keith dont og på en måte så man hører låta og ikke henger seg fullstendig opp i gitarfiklingen- det er ganske enestående! Diskanten er absolutt detaljert, men den har masse luft og en ro i utklingingen som gjør den veldig lyttevennlig og naturtro. Samtidig har den all den snert som en hihatt produserer.
Mc501 har nok krefter til å styre B&W801D uten anstrengelser og den gir god (om en ikke fantastisk) kanalseperasjon. Det hele fremstår som mer Live enn jeg har hørt i de fleste anlegg (her hjelper nok resten av anlegget til også da både B&W og dCS har et veldig live-driv.) Det er morsomt å lytte til og det er et behagelig lydbilde som samtidig unngår å være kjedelig- Dette er en forsterker man kan leve godt med og jeg har på følelsen at den er en god match for veldig mye ulikt utstyr pga særdeles liten egenlyd og farging.
;D 8) ;D
