Harry Stoteles
Hi-Fi freak
Hvis vi skal være helt vitenskapelig stringente vil man jo aldri utelukke tredjevariabler, altså at det er variabler utenfor den foreslåtte kausalitets-kjeden som virker kausalt på variabler i eksperimentet. Så en vitenskapelig tenkemåte vil foreslå to variabler og samtidig vurdere muligheten for en kausalt relevant tredjevariabel. Et eksempel på en tredjevariabel kan være værforhold, atmosfæriske forhold, spenningsfall på strømnettet, eller en haug med greier som vi rett og slett ikke klarer å forestille oss ut fra nåtidens vitenskapelige konseptuelle paradigme.Jeg prøver å se dette på en helt konseptuell og vitenskapelig måte, bruker vitenskapens tenkemåte, helt stringent: Når Armand skifter i sitt beskrevne oppsett, og gitt at selve switchen ikke har fotavtrykk, og alt annet like, er det to faktorer som blir forklaringsvariablene: i) kabler/strømoppsett eller ii) lytteren.
Er vi helt vitenskapelig stringente vil vi ikke slå fast at det er eller ikke er endring, rett og slett fordi vi ikke kan utelukke tredjevariabler eller feil på begrepsoperasjonaliseringen, datainnsamlingen, forskningsdesignet, eller mer subtile men relevante ting som språklige formuleringer i rapporten. Derimot vil en vitenskapelig konklusjon handle om sannsynliggjøring. Er det sannsynlig at det er en kausal relasjon mellom de ulike variablene, eller er det usannsynlig?Hvis ikke lytteren er en konstant (slik jeg har argumentert for at lytteren ikke er), hvordan kan man da konkludere at en erfart endring (eller "ikke erfart" endring) i lyden i testen, kun kan attribueres (tilhører) kabel/strømoppsett - dvs. gi deg en "vitenskapelige" påstand om at "endring", eller "ingen endring" for saken skyld, skyldes kabel/strømoppsett?
Som følge av det jeg skriver over, trenger ikke lytteren å være en «perfekt» konstant, men må bare være konstant nok til å være en håndterbar variabel. Et godt forskningsdesign for en blind lyttetest vil ta høyde for dette og for eksempel omfatte mange subjekter (hundrevis eller tusenvis), og/eller samle inn data flere ganger over lengre tid. Man kan også ta høyde for at subjektene har ulik lyttebakgrunn og -kompetanse, ulike hørselsprofiler, er i ulik alder og så videre.i denne konteksten at kabler ikke har betydning for lyden? Se det kan man rett og slett ikke, med mindre lytteren er tenkt å utgjøre en "konstant" under forsøket. Merk at hvorvidt jeg måtte være en "god" eller "dårlig" lytter ikke endrer på denne konseptuelle forståelsen av problemstillingen.
Poenget er at vitenskapen verken lar seg vippe av pinnen ved at det er vanskelig å komme frem til endelige konklusjoner, eller at det er vesentlige variasjoner i datainnsamlingen. En skikkelig vitenskapelig undersøkelse av de lydmessige kvalitetene til en switch ville håndtert alle disse tingene helt greit. Hadde den ikke gjort det, ville den aldri blitt publisert i noe som helst vitenskapelig tidsskrift.
Min favoritt-kjepphestSikre svar fins kun i matematikk og logikk
Også i matematikk og logikk er man nødt til å utforske grunnlagsspørsmål, det vil si spørsmål som potensielt sett river gulvteppet bort under føttene på hele faget. Alle fagfelt er metafysiske (handler om sannhet og hvordan man kan finne kunnskap) om man bare spør «hvorfor det, da?» mange nok ganger!
Sist redigert: