Min største hifitabbe

[niels]

Hadde en gang Beogram 8000 med MMC1, BOs topp-modell spiller og pickup. Laserstyrt tangensialarm, - all automatic.
Ville for sikkerhets skyld tweake litt og utstyrte den sølvblanke tallerkenen med en filtmatte. Satte på en singelplate ... :-[
Laseren leste selvsagt LP og den dyrebare pickupen grov seg skikkelig ned i filten.

...Nå har jeg ikke BO lengre  ;D

mvh  

;D ;D Genialt.
Ja, jeg vet ikke, har jo gjort mange dumme, men dengang nødvendige ting. Solgte elektrostater, rørpre, klasse A effekt for å gå over til hjemmekino. Nu har jeg elektrostater igjen gitt....
Heldigvis solgte jeg ikke min kasettspiller.

 

[johnnybgood]

Det var på høsten i det herrens år 2001 at jeg hadde tenkt å teste ut hvordan Mørch Gold DP 6 arm og Denon DL S1 pu. ville låte på min Rega P9. Jeg gikk på loftet for å finne frem de uåpnede originaleskene som delene var pakket i, men kunne ikke finne dem!! Etter å ha vurdert alle muligheter kom vi frem til at de etter all sannsynlighet hadde blitt sendt sammen med klær og div husgeråd som skulle sendes til østeuropa på denne tida!! Hvordan det har vært mulig kan man spørre seg. Jeg var forøvrig ikke med på å pakke ned ting, men kunne vel ha lagt eskene på et safere sted. Det blei en dyrekjøpt etterpåklokskap! Jeg var visst litt småirritabel og frustrert noen tid etterpå!! Jeg håper i det minste at noen har fått bruk for utstyret slik at jeg ikke kjøpte det helt forgjeves!!

 

[Valvester]

Det kan virke som det er et gjenvendende tema for endel at de begikk en tabbe i å bytte ut helsetrøya og ølkassen med et interiørmonster som hater kabler oppå teppet og høyttalere større enn håndveska...

;D

 

[Erland]

Min storste hifitabbe er og blir at jeg ikke gikk DIY for 20 aar siden!

 

[Fisken_Bob]

Da discman-er var på moten og jeg skulle flytte på meg for n-te gang, la jeg min relativt dyre Sony toppmodell d-777 oppi en bladordner slik at den skulle være godt beskyttet. Distré som jeg er, klarte jeg i et øyeblikk av frustrasjon over alle blader og aviser som hadde tårnet seg opp, å kaste hele sulamitten i en grønn dunk nede ved veien. Først etter at søpla var kjørt til Grønnmo eller hvor det var, skjønte jeg hva som hadde skjedd. Det var dyrt og bittert for en fattig student, ja! I forhold til penger og livssituasjon, ville vel dette i dag tilsvare å gi Bladelius-forsterkeren min til Fretex ved en feiltakelse.

Siden den gang har jeg vel ikke gjort verre hi-fi-tabber enn å bruke 5-600 kr på kabelsko og bananplugger for så å finne ut at avisolert låt best. (Samme hva de halvdøve objektivistene der ute måtte mene   )

Ellers så etterlyser jeg på denne tråden den hyggelige Leif Magne fra Søgne som solgte meg en fersk og fin Bladelius Thor Mk2 for 14k sist høst, og den trivelige, sjelfulle og lydelskende Akle - skulle du ikke ha nevnt at du solgte meg Contour 3.4-ene dine? ;-)

 

[LydKarl]

Eg frykta ei stund eg var den einaste som har prestert noko slikt. Eg la for ei tid tilbake ei plate på regaen, børsta forsiktig av plate og stift før eg skulle til å senke armen i det eg høyrer lydar ute på gårdsplassen bak meg og nærmast som refleksreaksjon snur meg for å sjå. Etter å ha konstantert kven det var snur eg meg tilbake og kjenner i eit ukonsentrert øyeblikk noko skarpt som glir over peikefingen :-X Resultat: cantilever stod rett bakover mot armbasen :-/ Var sjølvsagt klar over at dette ville vere eit håplaust forsøk, men prøvde forsiktig å få den på plass då han knekk rett av. Goodbye, nyinnspelt OC-9 ML/II. Umiddelbar reaksjon i oppgitthet over eigne handlingar; rett i horisontalen med stiv kropp utan å ta meg for. Til pass. Dett var dett, no more Audio-Technica. Benytta anledningen til å prøve noko anna. Er framleis den dag i dag smånervøs kvar gong eg skal spele vinyl.

Mvh. uforsiktige Karl

Feil. Eg brann, ikkje med overlegg dog, Doxaen min på fredag, antakeleg min største hifitabbe hittil i kroner og øre. Leverte han hjå Mr. Doxa himself i nabofylket i går, ein meget triveleg og imøtekomande kar som forøvrig inviterte meg og StereoJoe inn på litt musikk presentert via bl.a. Doxa 07, 72 og 8.1 Revelator. Får forsterkaren nyoverhalt og finjustert tilbake i morgon ettermiddag. Extraservice og fint plaster på såret.

Mvh. Karl

 

[Torsen]

I 1977 tror jeg det var, kjøpte modern sin første stereo. Radionette platespiller, Tandberg TR 1040. Tandberg Facett høytalere. Og jeg fikk min første LP, Saturday Night Fever.
Etter noen år hadde jeg sprengt Facett´ene og spilleren havnet på dynga. Men forsterkeren har jeg alltid likt. For 3 år siden fikk mor nytt mini-anlegg og jeg tok over Tandbergen. Den var godt holdt og jeg trengte bare å pusse og olje sideplatene, rense volum-potmeteret, så var den god som ny. Ingen av pærene i displayet var røket engang. Pakket så herligheten godt ned i en eske å satte den i loftsboden. For 2 mnd siden skulle jeg pakke den ut for å mimre litt....... Loftsboden var brutt opp og tømt!!
Faen!! Hadde jeg fått tak i det helv&%#"¤% rass#%&%#% som gjorde det så hadde hann sittet på Sunnås i dag uten armer og bein!!!

Men hvor dum går det an å bli? Sette hifi i en loftsbod når du bor i Oslo!!?

 

[stg]

Kjøper trolig integrert rørforsterker imorgen(har sagt ja til den).
Da forsvinner trolig mange muligheter.....................
Mister vel i topp og bunn..
Glede og anger i samme stund..
Håper'n ikke er i sund...
Vi får se hvor stor tabba blir-med tiden

 

[Mangeballer]

Min tabbe var att eg  lot eldste man vere hjemme alene når resten av gjengen reiste på ferie.Han fikk beskjed om ikke å spille høyt på anlegget mitt nei da pappa var svaret han ga.Kom hjemm fra ferien å skulle lytte til musikk da må jo front trekket av så de røsket eg løs og der hang bass-mellomtone elementene å slang i løse luften på mine dali høyttalere.Gummibelgen var revnet hele veien rundt (4 elementer).Så far i huset var fly forbanet og skrekk til gutten sa eg ikke att du ikke skulle spille høyt da svarte han eg har ikke spillt høyt eg pappa, da :'(  jeg ja.og nye høyttalere måtte kjøpes inn.

 

[Focalmann]

Kjøper trolig integrert rørforsterker imorgen(har sagt ja til den).
Da forsvinner trolig mange muligheter.....................
Mister vel i topp og bunn..
Glede og anger i samme stund..
Håper'n ikke er i sund...
Vi får se hvor stor tabba blir-med tiden

Hmm, vil vel heller tro at du får mer både i bunn og topp, kontra det du har pr.idag. Ihvertfall i praksis. Jeg fikk ihvertfall ikke mindre i bunn ved å bytte ut min Copland CSA8 transistorforsterker, heller mye mer Høyttalerene dine er ikke i stand til å gjengi lenger ned enn til 40 hz uansett... I toppen er jo 816s ganske friske, så rør passer knall mener nå jeg. Ikke tror jeg hørselen din funker over 15 000hz uansett heller ;D

Når det gjelder muligheter, har jeg funnet ut at det står oppgitt 2 par utganger på Nordic Ming da mc 34. Om dette er tape out f.eks vet jeg ikke, men hvis det er det får du brukt hodetlf.forsterker

Når det gjelder din største hi-fi tabbe så klarer jeg ikke å dy meg, det var jo når du kjøpte Sanyo anlegg til 13 000 i 1985 ;D Mye lys og lite lyd for penga...! Jamo 270 watt ht å greier..
Var vel også en liten tabbe når du kjøpte Infinity Kappa 6,2i til en 2x60 watt integrert forsterker, he he.
Men det var jo fint for meg som endte opp med dem da

 

[stg]

Focalmannen avverget det som KUNNE
blitt min største livs- og HIFI tabbe ever.
Kjærlighet gjør blind...Ikke bare blind men i mitt tilfelle
fullstendig tanketom. Var i ferd med å forlate alt. ALT.
Han reddet ekteskap og musikkliv. Minst.

Honnør til ham-fra Hifi-bransjen................

Men hvor er HANS tabber???

 

[Akle]

Da discman-er var på moten og jeg skulle flytte på meg for n-te gang, la jeg min relativt dyre Sony toppmodell d-777 oppi en bladordner slik at den skulle være godt beskyttet. Distré som jeg er, klarte jeg i et øyeblikk av frustrasjon over alle blader og aviser som hadde tårnet seg opp, å kaste hele sulamitten i en grønn dunk nede ved veien. Først etter at søpla var kjørt til Grønnmo eller hvor det var, skjønte jeg hva som hadde skjedd. Det var dyrt og bittert for en fattig student, ja! I forhold til penger og livssituasjon, ville vel dette i dag tilsvare å gi Bladelius-forsterkeren min til Fretex ved en feiltakelse.

Siden den gang har jeg vel ikke gjort verre hi-fi-tabber enn å bruke 5-600 kr på kabelsko og bananplugger for så å finne ut at avisolert låt best. (Samme hva de halvdøve objektivistene der ute måtte mene   )

Ellers så etterlyser jeg på denne tråden den hyggelige Leif Magne fra Søgne som solgte meg en fersk og fin Bladelius Thor Mk2 for 14k sist høst, og den trivelige, sjelfulle og lydelskende Akle - skulle du ikke ha nevnt at du solgte meg Contour 3.4-ene dine? ;-)

Noen ting vil en helst glemme... Etter å ha fått rettet opp noe på akustikken spiller faktisk mine nye plastikkhøyttalere relativt bra. Men det hender jo jeg savner barna . Gledelig å høre at de har fått et fint hjem!

Ai

Mvh.

 

[toriamos]

Hadde et par Psycho Accoustics (PSA4) Disse er stoffkledt og kan minne om en katts klatrestativ. I alle fall syntes mine katter det. Mange små huller etter klør i alle elementene. Hørte ikke noe forskjell på lyden.

 

[Focalmann]

He he

Min største tabbe var at jeg klarte å gradvis kvitte meg med sjefsanlegget jeg kjøpte meg som 17 åring i 92` for 30 k. Feit Sansui integrert, Rotel cd spiller og noen sinnsyke 4-veis Kef Bailey transmisjonsline høyttalere som jeg og far bygget. Snakk om byggesett med 4 meter transmisjonslinje i hver høyttaler Grunnen til at dette forsvant etterhvert var rett og slett at jeg ble helt technohue på den tida, og trodde jeg kunne bruke anlegget som om det var Cervin Wega og Nad : les:sprengte elementer m.m. Savner fortsatt Sansui`en og Bailey`ene...

 

[stg]

Men jeg savner IKKE Kef'ene dine..... :-*

 

[Canutus]

Puh, denne hadde jeg egentlig fortrengt, men ..

Den gangen jeg ved et uhell skubbet borti en av mine Rauna Ymer.
Som tippet (som i sakte kino) over og landet i gulvet med et brak.
Der den la hel på gulvet i et tiendels sekund, hvor på den eksploderte
i tusen biter. En svart dag, men som i ettertid bare ble en utrolig artig
historie å fortelle på fest.

For de som ikke kjenner Rauna Ymer, var det høyttalere lagd av betong!
Behøver vel ikke å fotelle at det var et parkettgulv også.

 

[gpjonas]

Arvet et par seas høyttalere av min storebror. største byggesettet tidlig 70talet 2 10"basser + mellomtone og diskant element store og tunge. kjøpte en marantz 2g 40w forsterker men fant ut at jeg skulle satse på hjemmekino. Dette var i 96 og hj.kino var ganske nytt. ut med marantz og seas fulgte med på kjøpet. Inn med philips og warfedale. Brodern kom på besøk og jeg stolt som en hane skulle vise fram nyheten hjemmekino. Han tittet seg rundt etter seasene, ble rødsprengt og spurte HØYT hvor de var. De å de ga jeg bort, var jo litt store å greier....ehh..var det dumt? #&** og andre uttrykk som ikke egner seg her kom for dagen. han snudde og gikk. Det gikk noen uker før vi snakket sammen igjen...

Konklusjon: Man kødder ikke med seasene til storebror. :-[

 

[IsakAlexander]

Når jeg i ungdommen bytta bort det ene og det andre, feks et par
B&O beovox 2500 cube mot en flaske heimert.
Solgte lp platesamlinga for 500,- til en kjeltring på en bruktbutikk, 75++ lp`er derav noen i quadrofoni og førsteutgivelser av ccr og Beatles.
Plukket ut elementene av et par Onkyo høyttalere kjøpt i japan, bytta bort i ettellerannet.
En 12 strengs gitar med case for en flaske..

Har slutta og drikke, men føler behov for en sterk en når jeg tenker
tilbake på dette. :-[

 

[olemar]

Uten tvil, selge min Audio Research SP 8 på slutten av 80 tallet :'(

 

[hifiasylet]

1. Hadde en gang i ungdomstiden fest med Martin Logan CLS og en lånt EC 250 watter. Etterhvert som festen utviklet seg ble det spilt stadig høyere. Mens jeg var ute på kjøkkenet for å blande drinker, kom en av deltakerne inn og sa at det var et konge røykshow jeg hadde leid inn. Det viste seg da at den ene kanalen på forsterkeren hadde gått i selvsving, og brent av 1/3 av printet på den ene høyttaleren. Stua var helt tåkelagt...
2. Hadde fått et tilbud om å kjøpe et Swiss Physics sett, solgte de tidligere nevnte høyttalerne og tok opp et lite lån i banken for å handle forsterkeri. Etter å ha hatt dette hjemme et par uker, la jeg merke til økende bråk fra de 6 små viftene under effektforsterkeren. Siden det var litt vanskelig å komme til, satte jeg forsterkeren mellom to stoler og la meg under for å justere viftene. Gulvet var av støpt marmor. Som alle kanskje kan gjette, datt forsterkeren ned i gulvet, og chassis (som forøvrig var lakkert i 5 - 6 lag med pianolakk...) sprakk i hele forsterkerens lengde.
Måtte umiddelbart inn i boden for å slå neven igjennom et garderobeskap da.
3. Hadde, da jeg var student i Bergen, et sett Yamaha C/M 70 forsterkersett i mint condition for å drive CLS'ene mine. (Bodde faktisk på en hybel - Fantoft studentby - på ca. 8 m2 med et sett CLS; nærfeltslytting i praksis.) Pga. pengemangel måtte jeg selge dette settet. Kjøperen var en kar fra Sverige som overbeviste meg om at jeg måtte sende dette direkte til ham, så skulle han sende penger. Sparte mye avgifter på den måten. (Var temmelig godtruende på den tiden, iallefall mer enn nå.) Fikk etter mye roping i telefonen en konvolutt med kr. 500.- i som betaling...
4. At det tok så lang tid før jeg fikk ørene opp for rørlyd.

Var det jeg kunne huske i farten. :-[

 

[Vinyldust]

Min kjære Luxman rør pre tok tilslutt kvelden etter lang og tro tjeneste, fordi inngangsvelgeren røk. Det var faktisk min feil da jeg nesten aldri skrudde på den. Spilte i mange år kun vinyl på det anlegget. Delen var ikke lenger å få tak i. Så husk folks skru og trykk litt på knotter og vendere en gang i mellom!
Hadde jo glede av den i mere enn 20 år så skal ikke klage, men den hadde vært kul å ha i ett #2 retro oppsett!

 

[Vapor]

Har ikke gjordt større tabber enn ett og annet bomkjøp......men viss jeg skulle finne på å selge CJ utstyret mitt så ville det bli ett flott innlegg i denne tråden.... :

 

[bambadoo]

Hver er "tabbemester" da.
Selvsagt uheldige de som selger store vinylsamlinger for en slikk og ingenting og senere gjennopptar interessen.

Ellers "hifiasylet" - du har da hatt dine blemmer

 

[consen]

For noen år siden var Duelund kabler mye omtalt.
Jeg synes de var så dyre, at jeg tenkte at dette kunne jeg jo bygge selv.
Sølv skulle jeg jo alltids klare å få tak i.
Viklet rundt med mobull, la på denne oljen.
La det i stekeovnen på 300 grader. Tenkte at til mer varme, dess bedre reslutat.
Det veltet snart en kvalmende svart røyk ut av oven.
Brannalarmen gjekk i huset, og hele huset ble fylt av denne tunge røken.
Måtte rømme ut, både jeg og kona. Naboene lurte på hva som var i gjære.

Hvordan i alle verden skulle jeg kunne forklare at jeg nå holdt på å bake inn olje i bomull på en sølvleder for å lage "verdens beste hifi-kabel" ?
Naboen hadde jo trodd jeg var spinna galen.
Og kona var sint på meg. Ho ville ikke våge å lage mat mer i den stekeovnen.
Hele ovnen var full av noe tykktflytende i bunnplaten, og alt luktet så ille at det var til å spy av. Og kabelen? Den var bare en lang sotet stang. Måtte bare kaste hele dritten. Bunnplaten fikk jeg aldri mer ren. Brukte 2 dager på å vaske stekeovnen. Og måtte brenne den inne igjen i flere timer for at den styggen lukten skulle gi seg. Og da måtte påny kona rømme huset. Lukten i hust vare i ett par uker. Forferdelig stank. Huff for et styr.

Men jeg gav meg ikke så lett. Duelund kabler skulle det bli.
Men nå var jo sølvet oppbrukt.
Så jeg måtte jo finne på noe annet å bruke.
Reiste til el-utsalget og kjøpte meg 6 kvadrats kabel.
Så var det til med å fjerne ytterisoleringen.
Da gjenstod bare innerisoleringen. For et arbeid.
Men så begynte det store arbeidet.
Det var å vikle bomullsgarn på denne avisolerte kopperledningen.
Tok noen timer det.
Da gjenstod bare loddingen.
Nå hadde jeg store forventninger til lyden.
Det måtte jo bare virke bra dette.

Det hele var så stivt at det var nesten umulig å kople til stereokomponentene.
Og den vinkelen som jeg lagde, den fortsatte kabelen å stå i,
helt til jeg måtte bruke de store kreftene til å forandre den til en annen vinkel.

Så kom jeg til lyttestesten.
Det hele var så bedrøvelig at det var til å grine av.
Så mye arbeide for noe som låt dårligere enn alt annet jeg hadde hørt.

Men ennå hadde jeg ikke helt mistet motet.
Det var kanskje bra som høyttalerkabel, tenkte jeg.
Tenk deg hvor mye arbeide det er å legge på bomull jevnt på 3 meter kabel.
Og det skulle være 5 lag med bomull på hver av disse 4 lederne på 3 meter hver.
Brukte flere dager på det. Mange garnnøster gjekk med. Stod på en høy terasse og holdt kabelen utenfor for å klare å vikle det. Naboene stod nok en gang og lurte på hva i all verden jeg holdt på med. Time etter time etter time. I flere dager. Og det var nok like før jeg fikk senebetennelse. Det verkte i armer og ben, og spesielt håndleddene. Og fingertuppene var helt numne av denne boumllstråden som hadde passert dem. Og sluttresultatet lydmessig var like tragisk som høyttalerkabel som jeg hadde opplevd som interc.

Gav bare alt bort til en som hadde et middelmådib anlegg,
og som ikke brydde som om annet enn at han fikk kontakt mellom forsterker og høyttaler.

Det tok flere år før jeg påny prøvde meg på slike kabelprosjekt.

Consen

 

[Chalshus]

Fabelaktig historie. ;D

 

[Ludo]

Bra jobba Consen, du skal ha for pågangsmot ihvertfall

 

[Komponenten]

For noen år siden var Duelund kabler mye omtalt.
Jeg synes de var så dyre, at jeg tenkte at dette kunne jeg jo bygge selv.
Sølv skulle jeg jo alltids klare å få tak i.
Viklet rundt med mobull, la på denne oljen.
La det i stekeovnen på 300 grader. Tenkte at til mer varme, dess bedre reslutat.
Det veltet snart en kvalmende svart røyk ut av oven.
Brannalarmen gjekk i huset, og hele huset ble fylt av denne tunge røken.
Måtte rømme ut, både jeg og kona. Naboene lurte på hva som var i gjære.

Hvordan i alle verden skulle jeg kunne forklare at jeg nå holdt på å bake inn olje i bomull på en sølvleder for å lage "verdens beste hifi-kabel" ?
Naboen hadde jo trodd jeg var spinna galen.
Og kona var sint på meg. Ho ville ikke våge å lage mat mer i den stekeovnen.
Hele ovnen var full av noe tykktflytende i bunnplaten, og alt luktet så ille at det var til å spy av. Og kabelen? Den var bare en lang sotet stang. Måtte bare kaste hele dritten. Bunnplaten fikk jeg aldri mer ren. Brukte 2 dager på å vaske stekeovnen. Og måtte brenne den inne igjen i flere timer for at den styggen lukten skulle gi seg. Og da måtte påny kona rømme huset. Lukten i hust vare i ett par uker. Forferdelig stank. Huff for et styr.

Men jeg gav meg ikke så lett. Duelund kabler skulle det bli.
Men nå var jo sølvet oppbrukt.
Så jeg måtte jo finne på noe annet å bruke.
Reiste til el-utsalget og kjøpte meg 6 kvadrats kabel.
Så var det til med å fjerne ytterisoleringen.
Da gjenstod bare innerisoleringen. For et arbeid.
Men så begynte det store arbeidet.
Det var å vikle bomullsgarn på denne avisolerte kopperledningen.
Tok noen timer det.
Da gjenstod bare loddingen.
Nå hadde jeg store forventninger til lyden.
Det måtte jo bare virke bra dette.

Det hele var så stivt at det var nesten umulig å kople til stereokomponentene.
Og den vinkelen som jeg lagde, den fortsatte kabelen å stå i,
helt til jeg måtte bruke de store kreftene til å forandre den til en annen vinkel.

Så kom jeg til lyttestesten.
Det hele var så bedrøvelig at det var til å grine av.
Så mye arbeide for noe som låt dårligere enn alt annet jeg hadde hørt.

Men ennå hadde jeg ikke helt mistet motet.
Det var kanskje bra som høyttalerkabel, tenkte jeg.
Tenk deg hvor mye arbeide det er å legge på bomull jevnt på 3 meter kabel.
Og det skulle være 5 lag med bomull på hver av disse 4 lederne på 3 meter hver.
Brukte flere dager på det. Mange garnnøster gjekk med. Stod på en høy terasse og holdt kabelen utenfor for å klare å vikle det. Naboene stod nok en gang og lurte på hva i all verden jeg holdt på med. Time etter time etter time. I flere dager. Og det var nok like før jeg fikk senebetennelse. Det verkte i armer og ben, og spesielt håndleddene. Og fingertuppene var helt numne av denne boumllstråden som hadde passert dem. Og sluttresultatet lydmessig var like tragisk som høyttalerkabel som jeg hadde opplevd som interc.

Gav bare alt bort til en som hadde et middelmådib anlegg,
og som ikke brydde som om annet enn at han fikk kontakt mellom forsterker og høyttaler.

Det tok flere år før jeg påny prøvde meg på slike kabelprosjekt.

Consen

Fantastisk. ;D ;D ;D

Pågangsmot er uansett en nyttig ting, det kommer til å bli noe stort av deg

 

[olaps]

Høyttalere
At jeg etter å ha kjøpt Avantgarde Duo, ble så "skremt" av størrelsen av de i stua (virket langt mindre i lokalene hos Tor) at jeg kjøpte meg tre sett andre brukthøyttalere på rekke og rad (En stor Thielsak, AP Virgo II (de Eltek-moddede fra Vidar Mörch) og et par ML elektrostater, før jeg skjønte at her var det ingen vei tilbake; ingen av disse kom i nærheten av horna! Men disse 8 - 10 ukene med vingling kostet meg ti tusen kroner, sure penger!! (Solgte heldigvis IKKE Duo i mellomtida, og nå blir de her, leeeeenge )
På den annen side, i denne prossessen traff jeg en fyr som siden har blitt min aller nærmeste og beste kamerat, så pengene betyr slik sett ingenting i det hele tatt

At jeg engang var henfallen til den tro at kabler gjorde noen forskjell (sett i forhold til investeringene - sagt for ikke å lyde dogmatisk).

Kabler
At det tok såå lang tid før jeg skjønte at det er ENORM forskjell på kabler! (Og at de faktisk må spilles inn.......)
Og min erfaring er at man som regel får hva man betaler for her også
Skal dog teste ut både flatsølv og en annen variant ila neste vinter, så jeg må kanskje moderere meg kraftig på én av uttalelsene!! 8)

Og, at jeg til tider har tatt altfor mye rart/ukurant i innbytte som jeg har brukt enormt lang tid på å bli kvitt

Mvh

 

[Cundis]

For noen år siden var Duelund kabler mye omtalt.
Jeg synes de var så dyre, at jeg tenkte at dette kunne jeg jo bygge selv.
Sølv skulle jeg jo alltids klare å få tak i.
Viklet rundt med mobull, la på denne oljen.
La det i stekeovnen på 300 grader. Tenkte at til mer varme, dess bedre reslutat.
Det veltet snart en kvalmende svart røyk ut av oven.
Brannalarmen gjekk i huset, og hele huset ble fylt av denne tunge røken.
Måtte rømme ut, både jeg og kona. Naboene lurte på hva som var i gjære.

Hvordan i alle verden skulle jeg kunne forklare at jeg nå holdt på å bake inn olje i bomull på en sølvleder for å lage "verdens beste hifi-kabel" ?
Naboen hadde jo trodd jeg var spinna galen.
Og kona var sint på meg. Ho ville ikke våge å lage mat mer i den stekeovnen.
Hele ovnen var full av noe tykktflytende i bunnplaten, og alt luktet så ille at det var til å spy av. Og kabelen? Den var bare en lang sotet stang. Måtte bare kaste hele dritten. Bunnplaten fikk jeg aldri mer ren. Brukte 2 dager på å vaske stekeovnen. Og måtte brenne den inne igjen i flere timer for at den styggen lukten skulle gi seg. Og da måtte påny kona rømme huset. Lukten i hust vare i ett par uker. Forferdelig stank. Huff for et styr.

Men jeg gav meg ikke så lett. Duelund kabler skulle det bli.
Men nå var jo sølvet oppbrukt.
Så jeg måtte jo finne på noe annet å bruke.
Reiste til el-utsalget og kjøpte meg 6 kvadrats kabel.
Så var det til med å fjerne ytterisoleringen.
Da gjenstod bare innerisoleringen. For et arbeid.
Men så begynte det store arbeidet.
Det var å vikle bomullsgarn på denne avisolerte kopperledningen.
Tok noen timer det.
Da gjenstod bare loddingen.
Nå hadde jeg store forventninger til lyden.
Det måtte jo bare virke bra dette.

Det hele var så stivt at det var nesten umulig å kople til stereokomponentene.
Og den vinkelen som jeg lagde, den fortsatte kabelen å stå i,
helt til jeg måtte bruke de store kreftene til å forandre den til en annen vinkel.

Så kom jeg til lyttestesten.
Det hele var så bedrøvelig at det var til å grine av.
Så mye arbeide for noe som låt dårligere enn alt annet jeg hadde hørt.

Men ennå hadde jeg ikke helt mistet motet.
Det var kanskje bra som høyttalerkabel, tenkte jeg.
Tenk deg hvor mye arbeide det er å legge på bomull jevnt på 3 meter kabel.
Og det skulle være 5 lag med bomull på hver av disse 4 lederne på 3 meter hver.
Brukte flere dager på det. Mange garnnøster gjekk med. Stod på en høy terasse og holdt kabelen utenfor for å klare å vikle det. Naboene stod nok en gang og lurte på hva i all verden jeg holdt på med. Time etter time etter time. I flere dager. Og det var nok like før jeg fikk senebetennelse. Det verkte i armer og ben, og spesielt håndleddene. Og fingertuppene var helt numne av denne boumllstråden som hadde passert dem. Og sluttresultatet lydmessig var like tragisk som høyttalerkabel som jeg hadde opplevd som interc.

Gav bare alt bort til en som hadde et middelmådib anlegg,
og som ikke brydde som om annet enn at han fikk kontakt mellom forsterker og høyttaler.

Det tok flere år før jeg påny prøvde meg på slike kabelprosjekt.

Consen

Hihihi, syns jeg kan se for meg naboene dine som står å betrakter deg, time etter time, tvinnende på noe tynt og langt.... Helt sjef : : :

 

[olaps]

....det var den gangen da jeg, i min tidligste fase som hifi-skribent, (dog i lag med importøren) skulle teste forskjellen mellom CD-spillerens innebygde DAC og den hunddyre separate DAC'en fra samme firma. Importøren og skribenten (altså meg) var hjertens enige i at alt var bedre med den separate DAC'en. Dette var en meget effektiv leksjon i hva begrepet "psykoakustikk" innebærer. DAC'en var nemlig ikke koblet til!



(Nei, i personvernets tjeneste opplyses ingen navn! )

Mvh
Håkon Rognlien
Ex-skribent

Tøfft at du som såpass profilert skribent tør å stå frem med en sånn historie!

Respekt!!


mvh
Lars

Ja, den innrømmelsen står det virkelig respekt av!
Men sannelig har han skrevet mye bra siden den gang

For noen år siden var Duelund kabler mye omtalt.
Jeg synes de var så dyre, at jeg tenkte at dette kunne jeg jo bygge selv.
Sølv skulle jeg jo alltids klare å få tak i.
Viklet rundt med mobull, la på denne oljen.
La det i stekeovnen på 300 grader. Tenkte at ......................................................

Gav bare alt bort til en som hadde et middelmådig anlegg,
og som ikke brydde som om annet enn at han fikk kontakt mellom forsterker og høyttaler.

Det tok flere år før jeg påny prøvde meg på slike kabelprosjekt.

Consen

Fantastisk. ;D ;D ;D

Pågangsmot er uansett en nyttig ting, det kommer til å bli noe stort av deg

Herlig!!


Hadde for et par år siden en opplevelse med en "fersk" MAE-SET som også kan sies å være av det småflaue slaget.
Hadde hørt mye om denne lovende forsterkeren, som dengang var på prototypstadiet, og gledet meg til at den skulle komme på besøk for lyttetest hos meg.
Det ble på forhånd sagt at den var litt "skrinn" i bassen, at utgangstrafoene ikke ga noe særlig under 50 - 60 Hz (eller deromkring, hiusker ikke nøyaktig.......).
Så satt vi der og lyttet da; konstruktøren, Brynjar "Motron" Kvanlid, audiomix ++, og meg.... Og ja, det var virkelig lite bass. Men men tenkte jeg, det var vel slik den var da......... Nydelig mellomtone, flott topp, god holografi, herlig klang på instrumenter etc. Men altså ganske så tam needover.....
Så nærmet kvelden seg slutten og vi skulle koble ned (eller om vi skulle koble inn mine 845 for sammenligning.......)..... Da ser jeg til min skrekk at subbene ikke hadde vært påslått Litt flaut..... 8)
Men MAE-SET er en glimrende forsterker, det var vi alle enige om etterpå, og det var såvisst anstendig bass også!
Og mange andre har lagt sin elsk på "damen" etter den tid

Mvh

 

[sgt.salt]

Jeg har en venn som har en interesse for tekniske hjelpemidler som grenser mot det absurde. Finnes det noe som menneskeheten har klart seg uten i 2 millioner år, inntil en klarer å lage en batteridrevet versjon av det, da - så kjøper han det.

"Behovsprøving" er - i motsetning til "sta" - ikke et ord i hans ordbok, og selv om flere av kjøpene han har gjort har vært fullstendig idiotiske, har tabbene en halveringstid på minst ti år, før inrømmelsene kan komme. Vennene hans har selvfølgelig mye moro på hans bekostning..

Heldigvis, får man si, er han ingen hifi-freak. Det hadde i sannhet blitt hans økonomiske ruin.

Nåvel. Denne historien kan nok neppe kalles "hifi-tabbe" , men siden den minner om et par kabelhistorier her og handler om en slags stereokomponent, kan jeg jo dele den med dere.

Historien skriver seg tilbake fra 90-tallet. Da hadde min venn "sett seg lei av alle fjernkontrollene i huset" (han hadde to - til TV og stereoanlegg i sin stue på snaue 10 kvadratmeter).
Han gikk derfor til innkjøp av en multi-fjernkontroll - en maranz som kosta flere tusen spenn og hadde nesten like mange knapper og lå som en familiebibel i hånda.
Jeg var på besøk hos han da han pakka'n ut, og jeg hadde stoore problemer med å holde meg alvorlig: "..ja, ja - men hva var det du skulle bruke den til igjen?" Han mente selv han hadde gjort et meget fremtidsretta kjøp - "alt kom til å bli fjernstyrt i løpet av et par år, og denne er kompatibelt med alle systemer og kan programmeres til å styre hva det skulle være".

Han satt og stirra motløst ned i instruksjonsmanualen og trykka på knapper i tre timer, men å assigne TV og stereoanlegg, det fiksa han ikke. Han sa ikke et ord bortsett fra å bjeffe NEI! da jeg forsiktig spurte om jeg kunne skru på TV'n eller noe musikk ("...går det ikke med denna, kan det faan meg være det samme!") Til slutt la han bort anlegget og jaga meg hjem.

Da han ringte og inviterte meg uka etter, måtte jeg jo spørre han om hvordan det gikk med kontrollen. Han ville at jeg skulle komme og ete litt pizza og se med egne øyne. Jeg fikk lurt ut av han at han hadde vært på Clahs Ohlson og kjøpt fjernstyrt dimmer til stålampa, og kvalte latterhikstene mine som best jeg kunne. Nå fungerte alt perfekt, kunne han fortelle.

Da jeg ringte på døra, så åpna han ikke. Jeg ringte på et par ganger, og var på vei til å gå igjen, da han åpna døra. Helt hvit i ansiktet. Den vesle leiligheten var røyklagt og det lukta stramt. Han ba meg sette meg i sofaen og forsvant ut på kjøkkenet. Han kom tilbake med pizzabrettet og satte det på stuebordet. På brettet lå en godt stekt Marantz mulitkontroll. Han satte seg ned i stolen og sa ingenting.

Vi gikk på Peppes, jeg spanderte. Han fortalte om hvordan han hadde hatt litt dårlig tid, lagt det han trodde var pizzaen i ovnene og gått i dusjen. Dagen etter gikk han på Clahs Ohlson og kjøpte fjernkontroll til dimmeren - så hadde han tre. Jeg foreslo at han kunne teipe dem sammen til en og likevel spare noen gram på vekta i forhold til Marantzen, men det skulle gå år før han lo av den vitsen

 

[draapen]

Min største tabbe må være at det gikk så lang tid før jeg prøvde vinyl...Den er overlegen cd med det oppsettet jeg har nå + jeg har klart å brenne den ene kanalen på en eci-1 10 min etter den kom i hus :-[

 

[Fosse]

sgt.salt, jeg ler så tårene triller her. Fantastisk historie, herlig fortalt.
Mange takk, det gjorde godt å gråte en skvett...
Må være beste innlegget jeg har lest på sentralen noen sinne, fabelaktig.

 

[Vidar P]

Jeg har en venn som har en interesse for tekniske hjelpemidler som grenser mot det absurde. Finnes det noe som menneskeheten har klart seg uten i 2 millioner år, inntil en klarer å lage en batteridrevet versjon av det, da - så kjøper han det........

Salt; fantastisk historie; svært velskrevet... på tide å øke innleggsfrekvensen her på HFS, så bra som du skriver!

Mvh Vidar P

 

[Kabeldragern]

Kan bidra med en liten historie.

Ca 15 år siden da de "gode" IC'ene fra Linear Tecnology og Analoge Devices kom, bestemte jeg meg for å konstruere en komlett forforsterker basert på kjente diagram fra IC produsentene men HIFI'isert av meg på basis av div artikler i hifiblader.

Hver IC fikk egen regulert spenningsforsyning til både pluss om minus, store elektrolytter med polypropkondiser rund baut. Stjernejord ble inntegnet og komponentsiden av printet var kobberbelagt... alt etter N.Pass sine svinedyre preamper. Dual mono oppbygning og DC kobling hele veien gjennom, også pickup inngangen. Og her er vi ved sakens kjerne.

Relestyring var også endel av løsningene for å holde kabling på et minimum. Men her gjorde jeg en tabbe som fikk meg til å gjøre en uventet observasjon; røkt pickup.

I min enfoldighet hadde jeg brukt rele til innslag av drivspenningen. Med relativt store lytter rundt hver regulator (6 stk pr kanal) ble releet overbelastet og den ene relekontakten brente seg fast, med det resultat at neste gang jeg skrudde på forsterkeren fikk den bare minusspenning. På en DC forsterker med Ic'er som får bare den ene spenningen påsatt, blir samme spenning lagt på utgangen.

Dette knekte Ic'en på pu inngangen og et spektakulært syn åpenbarte seg på platespilleren! Min kjære AT OC9 stod og dro ca. 1,5 A rett over spolene. DET tålte den ikke alt for lenge. Fortvilet prøvde jeg å skru av, men med de store lyttene jeg hadde valgt, så var det nok energi til å brenne flere titals pickuper.... Det freste og røyk som bare det...i en evighet, føltes det som.

I det fresingen sluttet og røyken avtok, løste røykvarsleren ut. Jeg satte vinduet på vidt gap og sank sakte nedi sofaen... Jeg lot blikket vandre over pickupen og hører det siste "knepp" idet plast og alluminium kjøles ned. Ganske mange arbeidstimer og et par lapper gikk fløyten.

I ettertid kan jeg bare tenke på at det kan ikke være mange pickuper som har utløst røykvarslere...

 

[emokid]

Skulle provisorisk teste akustikkplater i taket på min leide leilighet, nylig oppusset av Ekstrem Oppussing.

Tenkte at jo, slike borrelåsteip må være fint. Tapet to meterlange striper på hver av de to akustikkplatene, og hang de opp i taket. Joda, det låt fint det, men det var ikke særlig hold i det limet når det kom til å holde plata oppe, så den ene løsna. Jaja, dette var jo bare en test uansett. Så var det å fjerne den delen av tapen som hang fast i taket. Oj, her følger maling og ytterste laget av Huntonittplatene MED tapen ja. Koselig. 4x1meter lange brune striper på de nye takplatene.

Resulterte jo i febrilske forsøk på å sparkle og male over disse stripene, men fargekoder har en tendens til å aldri passe HELT. Dessuten er jeg ingen maler. Så ja, jeg måtte male hele taket omigjen, to strøk. Tror ikke huseieren var veldig imponert eller skjønte hva jeg egentlig drev med der nede.

 

[Gjest.]

Solgte en Dual 1228 (mellomhjul) til fordel for en remdrevet spiller en gang i den yngre stenalder.

 

[ArtDeco]

Ikke akkurat HiFi, men som 17 åring, sånn circa i 1979, solgte jeg i løpet av noen få uker jeg en nesten komplett samling Beatles og en del Rolling Stones LP'er for 10 kroner stykket til min bror. Den gang kosta pilsen 9,25 fram til klokka 21, og jeg drakk vel 4-5 album i timen...

 

[Gjest.]

Den var fæl!!!
:'(

 

[Bx]

Hei,

Til dere som har briljert ;D i denne tråden:

Tusen takk for artige bidrag.

Jeg synes også det er mer enn et snev av storhet i de største brølerne. Store menn og kvinner gjør store tabber 8)