MI Mosfet har en storebror som heter MI9, som yter sine 60 varme klasse A watt. Jeg sitter her i kveld med en øl og lytter til dette i posistv betydning "monsteret" av en forsterker. I fysiske mål er den jo langt større enn Mosfet.. Lydmessig, ja, hva skal jeg si.. Den har som Mosfet stålkontroll over mine Proacloner med pondus og rå kraft. Kari Bremnes "Svarta bjørn" gjengis med noen dypbasspartier så hele stua nærmest rister, men MI9 er varmere og snillere i klangen, og i mellomtonen oppfører den seg veldig likt mine QS rørmonoblokker. Jeg opplever MI9 i mitt system som svært god og ørevennlig. Her finnes ingen hardhet eller slitsomme klanger, og spesielt på lave lytternivåer synes jeg den har meget gode kvaliteter. Det er positivt fordi det er nettop her mange transistoramper sliter litt synes jeg. Arrester meg gjerne her, men det er kanskje min fordom mot transistor amper
Likevel er lyden for meg, slik jeg som rørmann vil ha den. Fyldig og varm og den heller mot det mørke klangmessig. Jeg vil hevde at dette må jo være den optimale forsterker på mange måter. Monoblokkene mine følger med opp til et visst nivå, men MI9 fortsetter etter dette nivået med bare rå kraft. Jeg kan spille mye høyere selvfølgelig med MI9, men den fortsetter også her med sin finesse og varme klang. Desverre finnes ikke midler nå til en slik investering, men den står helt klart øverst på lista mi over "vil ha ting" til anlegget.. Den kler mitt anlegg aldeles perfekt og er kompromissløs etter min mening!
Mvh lassemann