Endelig er man i fred og det store dramaet har kommet litt på avstand. Det har vært pågående her i hjemmet non-stop siden det startet fredag. Vi er alle dypt berørt av den ufattelige tragedien. Jeg er ganske sliten av denne ubegripelige handlingen, og fikk endelig litt tid foran anlegget alene i natt. Døden, er så alt-omsluttende når den kommer. Så endelig, så blottet for ømhet.
Det føles godt å høre på musikk igjen, å få slippe unna her. Litt Kari Bremnes i spilleren. Jeg har fått noen nye plater her i posten, siste fra Platecompaniet er nyeste Yello;
Touch. Ganske godt og forutsigbart fra den kanten, som fungerer svært godt her i stua. Dynamisk, bass og helt i tråd med hvordan moderne lyd innen elektronika skal høres ut. Men mens jeg nå lytter på Bremnes
Ly merker jeg at ro og dybde er bedre enn jeg vil huske lyden som da MI 10.1 var ny her.. Bassen er roligere, men like dyp. Flott dybde-opplevelse noterer jeg meg i mitt stille sinn. Mikro-detaljeringen er klar, god, tydelig. Det hele er ganske behagelig. Høres teit ut å si det, men det er et godt anlegg for Kari Bremnes, altså. ;D
Vel, jeg har et par plater jeg har fått høre på Spotify. De har kommet i posten, så nå er jeg spent. De betalte jeg vel rundt 31-32 kr. for fra Play.com. Den ene er med en dame som heter Ellie Goulding;
Bright Lights. En litt lyst klingende pop-låt
Guns and horses åpner plate. Akustisk gitar? klassiske elementer i poplåter? jada. Men det hele bæres faktisk nokså elegant av rytmen, med masse "start-stopp" elementer. Stemmen kunne kanskje vært hvem som helst med feminin lys stemme som kan synge, siden låta er godt dansbar på "feskar-descoen" ("fisker-discoteket" for de som sleit med den).
Starry eyed er litt det samme. Kul pop-låt, av den gode sorten. Jeg har ikke vært på humør i dag på en måte, noe som helt klart har sammenheng hva som har hendt sørpå, men nå føler jeg meg litt leken og med disco-vift på foten jeg har på bordet. Dette er faktisk ganske bra. Moderne pop med en fin stemme. Britene kan dette med den slags "sound".
This love (wil be your downfall) er litt av det samme men kanskje ikke like bra som de forgående låtene. Mer bass-beat (bass'n drum kanskje). Platen en faktisk ganske bra. Bør funke til unge damers fest og de som også nærmer seg førti kanskje. Men det er tydelig at her på mine Monitor Audio GS20 så har MI 11/MI 10.1 ganske stålkontroll. Bassen er stram, men ikke overdrevent tight. Det høres ut som trommeskinnet i stor-tromma beveger seg, ikke som at det "sitter fast". Jeg pløyer i gjennom her, det er mange låter som har driv og godt kunne vær beskrevet nærmere. Det meste er moderne og god pop-musikk med kvinnelig vokalist. Men det er ikke vokalen som dominerer.
Det er moderne rytmisk pop med elektronika inspirasjon av den lettere avanserte sorten. For dem som har tenåringsdøtre så burde dette være akseptabelt også for dem. I alle fall i bilen... ;D Det hele er faktisk flott og gjennomført og tilstrekkelig komplekst til ikke å være repetativt og langt fra monoton. Sophie Ellis-Bextor kan minne sterkt om dette men dette er mer avansert. Høydaren for mange er nok den låte flest kjenner til:
Lights. Veldig bra pop-låt. Av den typen der du har en god radio-edit, men også en litt mer opp-poppa disco-versjon som tar litt mer av. Som jeg har hørt. Men det er masse smekk her. Klassisk oppstart og oppbygning, hvis man skal si noe i den duren. Veldig fengende.
Avslutningsvis er det en piano med vokal og piano
Your song. Stemmen er rett i mikrofonen men selv om hun høres ut til å være tett på, er det tydelig at det er et filter mellom deg og henne. Pianoet er klart og tydelig, litt lengre bak. Det høres elektronisk ut, uten at det er negativt i denne sammenhengen. Det fungerer veldig bra. Kanskje Roar Malmin burde tatt initiativ til et High-End discotek i Drammen, så slike damer kom til sin rett? Damedisco? Kunne vært forferdelig bra, det..! ;D
Den andre plata har vært spilt en del på radio: Adele med
21. Den har fått et par gode musikkvideoer har jeg sett. Særlig låta
Rolling in the deep. Adele, ung som hun er, har en flott soul stemme. Det er kanskje R&B, men det er også blues/blues-rock. Det som gjør det så fankens vanskelig å henge ting på i musikk, er at at mange artister er "multippel-genre" artister. Da kan det bli litt vanskelig å beskrive for andre. Men låta er i alle fall godt arrangert, med den lett hese stemmen til Adele, og den akustiske gitaren før slagverk og bassgitar kommer slår inn. Det er lett å skjønne at denne har slått an. Men du allmektige for en dynamisk kontrast det er her. Ruvende høyt blir det. Og mor og barn sover. Jeg frykter hennes innadstormende figur med forakt i blikket her hvert øyeblikk..! Stakkars meg. Hun som stekte vafler til meg og guttungen i går kveld på det nye vaffeljernet. Jeg har vært tre ganger å justert ned volumet her. Malmin kan tydeligvis ikke kunsten å lage uengasjerende og udynamiske forsterkere. Ære være ham for det.
Rumour has it sin 60-talls soul svinger her. Ikke ofte så unge damer imponerer meg her. Lyden er mikset slik at det skal høres litt "gammeldags" lukket ut, men pianoet høres slett ikke slik ut i låta. Men om man kan si det sånn, så kunne låta nok ha vært utgitt på 60-tallet. Det er skikkelig driv i låta, og det både svinger har dynamisk kontrast. I
Turning tables bør man skjønne at dama kan synge og har en rytmisk sans av de litt mer sjeldne. Og hun har trøkk i brystkassen. Hun kan kauke fra seg, hehe.
Hun har flott stemme, og er en dyktig sanger.
Set fire to the rain er en av de populære låtene. Den høres overraskende åpen og luftig og storslagen ut når den slynges ut her. Den høres ganske live ut, faktisk, ganske overraskende live ut. Og langt mer engasjerende enn hva den høres ut som på radio. Wow. Låta kler meg liksom litt i kveld. I alle fall det storslagne refrenget. Jeg er liksom tilbake i meg selv en gang på 90-tallet der jeg satt foran anlegget og ble til den Hi-Fi lytteren jeg er. Som jeg fortsatt er den dag i dag.
Take it all er en en flott soul låt. Stemmen til Adele er fortsatt storslagen. Med piano. Et opptak som sikkert med fordel kunne brukes for å demonstrere anlegg. Masser av dynamikk, det er rom, et åpent flygel. Hvis det skulle bli plagsomt skarpt, så er det noe som er feil... Men slik er det ikke her, nei, Roar. Men hvor du henter den basen fra, det lurer jeg litt på? -du har ikke solgt sjela, Roar..?
Someone like you spilles stadig på radio for tiden. Den avrunder plata
21. Også her er det tydelig at radioen ikke yter henne rettferdighet. Men for tiden så er det jo mest i bilen radio brukes, så burde vel ikke uttale meg om lydkvaliteten. Åpent og flott og vel-produsert, er stikkord her. Skulle vært interessant å hørt låtene hennes fra live-opptak, men det kommer vel med tiden. Hun er som sagt ung, 21 år bare.
Platene fra Ellie Goulding og Adele kan trygt anbefales. De høres uforskammet bra ut på anlegget her i alle fall. Jeg ønsker meg et større lytterom og med bedre demping, men det fungerer relativt bra her. Lyden i kveld får meg til å glemme litt hva jeg har vært vitne til på avstand, på cyberspace og alle spekulasjoner rundt tragediene som har utspilt i det siste. Jeg sier ikke dette for å komme med billige poeng. Jeg er dypt rystet. Det er vi alle. Da er det godt å unnslippe litt. I alle fall har vi snart en glad to-åring "in-motion" her snart. Han er som kjent en ganske "in real life" opplevelse. Heldigvis.
Mvh. Bjørn