Har en forkjærlighet for Thursday Afternoon. Det var den som fikk meg til å kjøpe CD-spiller i 1985, da jeg som musikkjournalist opplevde at CD-er ikke bare inneholdt bonusspor som ikke fantes på vinyl, men at det også var kommet i alle fall en CD (nevnte Thursday Afternoon) som ikke var kommet ut på vinyl i det hele tatt på grunn av spilletiden. Et spor på nesten nøyaktig en time. Alle Eno-fans på asylet vet nok at den finnes på strømmetjenester.
Da jeg spilte den første gang på radio fikk jeg fanmail der det ble bedt om at jeg spilte den på ny, så jeg annonserte i mitt neste program at jeg kom til å spille den igjen om en uke. Jeg ser for meg lytterne mine sitte med sine kassettspillere og ikke minst spolebåndopptakere for å ta opp denne platen som kun fantes på sølvskive.
Men mest glad er jeg i Before And After Science. Det er på en måte Eno som utvikler seg fra den rocken han opprinnelig var kjent for og blir ambient elektronika-artist man hører på denne platen.
