Jeg er av den oppfatning at husmannsånden, - den instinktive forakten mot alle som eier mer og har det matrielt bedre enn oss selv, fortsatt er svært levende. Kall den gjerne jante.
Ett spørsmål: Hvis det jeg skriver overhodet ikke er tilfelle, hvordan vil du da forklare hvorfor Norge har et politisk klima som skiller så mye fra resten av verden? Hvorfor har vi en helt annen lønnsprofil enn resten av verden, og et helt særegent negativt syn på dem som tjener (veldig) mye? Hvorfor har vi mest formynderi og suverent flest offentlig ansatte? Hvorfor er vi ikke med resten av Europa i EU? Hvorfor har vi suverent flest gående på velferd? Hvorfor forventer og forlanger vi alltid at politikerne skal ordne opp i alle våre problemer? Og hvorfor er nordmenn så opptatt av utenrikspolitikk og det å sette seg til dommere over andre lands politiske valg? Hva gjør oss så mye bedre skikket enn israelere og amerikanere til å avgjøre hvordan deres land skal styres?
Hvis det ikke er kulturelt betinget, hvis du benekter alt innhold i det jeg skrev, så kan ikke jeg se annet enn at du mener at fire millioner nordmenn er den smarteste halve promillen av verdens befolkning. Personlig finner jeg det svært vanskelig å tro.
