Hysterikerne får holde på. Alt er en trade-off, uansett. det sier seg selv at skikkelig kvalifiserte diskantelementer (uansett prinsipp, det være seg bånd, kompresjonsdrivere eller ringradiatorer) har potensiale til å spille bedre enn den diskanten et bredbåndselement klarer å presisere, rent teknisk og ikke minst teoretisk sett. MEN, for å gjøre dette må nevnte diskant implementeres, og det er da trade-off prossessen starter. Fordelene ved å IKKE legge til ekstern diskant er mange;
- punktkilde for hele det benyttede område som bredbåndselementet spiller i, all lyd utgår fra ett punkt
- løpetidskorrigert, automatisk og uten noen komponenter av noe slag
- ingen delefiltre, hverken passive eller aktive, delingen er rent mekanisk og integrert i elementet
- samme lydsignatur (og dersom elementet er godt laget, rimelig lik følsomhet i frekvensområdet)
Alt dette skal det slåss' mot dersom en ønsker å få til en bedre diskant. Mye kunnskap (ev. kopiere allerede utforsket konsept) er en betingelse for å få et anstendig resultat dersom en allikevel ønsker en separat løsning for diskant. Selv kan jeg leve helt greit med begge løsningene, fordeler/ulemper veier relativt likt. Men en ting er sikkert, en løsning som gir bedre SAMLET lyd betinger relativt kostbare løsninger, så da gjelder det å velge hva en ønsker; kostnadsoptimal lyd med færrest mulig komponenter og inn til beinet filosofi, eller absolutt optimal lyd uansett.