For meg er det veldig enkelt. Det aller meste av typiske hifi-merker dissekerer musikken opp i enkelt-parametre, man blir sittende og lytte til lydegenskaper enten man vil eller ei, fordi man "ledes" inn i det helt automatisk.
Naim og dess like gjør nettopp det motsatte, og presenterer helheten i musikken slik at du "ledes" inn i den enten du vil eller ei, og glemmer hele greia med hvordan låter diskanten, og hvordan er bredden og jeg vet ikke hva, du lurer mer på når stykket du hører på settes opp i et konsertlokale nær deg neste gang.
Så kan man diskutere dette til døde med lyttevaner og jeg vet ikke hva. Men, gjerne i en annen tråd.
Inviter deg selv til noen med et Naim-anlegg for noen timer, så tenker jeg poletten ramler ned jeg, Lyngen
Naim og dess like gjør nettopp det motsatte, og presenterer helheten i musikken slik at du "ledes" inn i den enten du vil eller ei, og glemmer hele greia med hvordan låter diskanten, og hvordan er bredden og jeg vet ikke hva, du lurer mer på når stykket du hører på settes opp i et konsertlokale nær deg neste gang.
Så kan man diskutere dette til døde med lyttevaner og jeg vet ikke hva. Men, gjerne i en annen tråd.
Inviter deg selv til noen med et Naim-anlegg for noen timer, så tenker jeg poletten ramler ned jeg, Lyngen
Lyngen skrev:Skjønner det, men hvis man ikke klarer å legge av seg den type lytting så ligger problemet et annet sted enn selve produktene tror jeg. Derimot så er jo valget mellom best mulig lyd fra dårlige eller godt innspilte plater høyst reelt. Et dilemma alle må ta et valg på, og som det ikke finnes noen klar fasitsvar på. Er det her Naim har gjort et klart valg?toriamos skrev:Mulig det menes at med Hi-fi lytting så lytter man etter lydene.
Jeg søker best mulig fotografisk kvalitet i farger for høyest troverdighet .