Asbjørn
Rubinmedlem
En annen hovedregel jeg har lært meg underveis er å unngå plater som har ordet "audiophile" på coveret. Enten er det drepende kjedelig musikk, eksempelvis treg blues innspilt under sakrale former med mikrofonledninger av monokrystallinsk sølv (bah), eller så er det tuklet vel så mye med mastringen av de innspillingene som med de normale utgivelsene. Eksempelvis er Stockfisch vanemisbrukere av hard kompresjon på sine innspillinger (det er derfor vokalistene har to meter høy drøvel hos dem).
Hvilket ikke hindrer at jeg har mye mer glede av å høre en gammel 70-80-tallskriger på første gangs CD-utgivelse eller på en tilnærmet flat remaster fra DCC eller MoFi enn på nyere gjenutgivelser som først er komprimert herfra og halvveis til helsike og deretter brickwallet resten av veien. Veien dit er som kjent brolagt, men det låter bare helt feil. Poenget med den musikken var jo at det skulle gå an å danse til den, så det er gjerne både 18 og 20 dB dynamikk i bass og trommer for å få folk ut på gulvet.
Båndsus og west coast sound på en gammel innspilling er da noe helt annet. Det var ikke alt Rolling Stones spilte inn i sitt mobile studio som var helt hifi heller, men det svinger. Kjør det gjennom moderne kompresjon og limiting, og resultatet blir bare steindødt. Prøv nyeste samlealbum fra Rolling Stones og sammenlign den med en ur-CD fra 80-tallet. Husk bare å skru opp gamlingen 8-10 dB for å få samme gjennomsnittlige lydtrykk. Hvilken låter musikk, og hvilken låter industristøy? Og da er det ikke båndsus jeg snakker om.
Hvilket ikke hindrer at jeg har mye mer glede av å høre en gammel 70-80-tallskriger på første gangs CD-utgivelse eller på en tilnærmet flat remaster fra DCC eller MoFi enn på nyere gjenutgivelser som først er komprimert herfra og halvveis til helsike og deretter brickwallet resten av veien. Veien dit er som kjent brolagt, men det låter bare helt feil. Poenget med den musikken var jo at det skulle gå an å danse til den, så det er gjerne både 18 og 20 dB dynamikk i bass og trommer for å få folk ut på gulvet.
Båndsus og west coast sound på en gammel innspilling er da noe helt annet. Det var ikke alt Rolling Stones spilte inn i sitt mobile studio som var helt hifi heller, men det svinger. Kjør det gjennom moderne kompresjon og limiting, og resultatet blir bare steindødt. Prøv nyeste samlealbum fra Rolling Stones og sammenlign den med en ur-CD fra 80-tallet. Husk bare å skru opp gamlingen 8-10 dB for å få samme gjennomsnittlige lydtrykk. Hvilken låter musikk, og hvilken låter industristøy? Og da er det ikke båndsus jeg snakker om.