G
Gjestemedlem
Gjest
Vy får i år 716 millioner kroner for å kjøre tog til Midt- og Nord-Norge. Men da de fikk konkurranse fra svenske SJ, lovte de å gjøre samme jobb for under en fjerdedel av prisen. Hvordan skjedde det?Betalingsmur før avsløringen.Neida, udyktighet er helt normalt, det er derfor firmaer stadig vekk går konkurs. Problemene oppstår når udyktighet forsøkes løses med mer av det samme, og man bare kaster mer og mer penger inn i en driftsmodell som ikke fungerer.De har fått 300 millioner årlig i subsidier for å kjøre denne strekningen, nå skal de betale samme sum. Det er en differanse på 600 millioner årlig. Hvis de greier det uten særlig problemer så beviser jo det at det har vært en udyktighet i NSB, nå Vy uten sidestykke i historien.
Da ordet «konkurranse» dukket opp, kuttet Vy prisen fra 716 til 151 millioner. Slik var det mulig.
Mandag tildelte Jernbanedirektoratet togkontrakten med navnet «Trafikkpakke Nord» til SJ, tidligere kalt Statens Järnväger, for de neste ti årene.
SJ og Vy (tidligere NSB) kom svært likt ut på kriteriene for «kvalitet» og «oppgaveforståelse», men SJ vant på det viktigste kriteriet: pris, skriver Aftenposten.
Slik er regnestykket for besparelsene
Den som kjører tog på strekningene i «Trafikkpakke Nord» har i hovedsak to inntektskilder: billettinntekter fra passasjerene og vederlag fra det offentlige. Dette vederlaget er det vi omtaler som «prisen» staten må betale for at et togselskap som SJ eller Vy skal kjøre tog på strekningene.
Vy krevde 1,587 milliarder kroner i vederlag for å kjøre togene i 10,5 år.
SJ krevde 1,244 milliarder kroner.
Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik fremholdt mandag at Direktoratet i gjennomsnitt vil betale en femtedel av årets vederlag for samme togdrift i de ti og et halvt årene SJ har fått oppdraget.
(ifølge Aftenpostens beregninger er 118,5 millioner riktignok en sjettedel av 716 millioner.)
Vy i 2019 716.000.000
SJs tilbud* 118.472.857
Rabatt i kr 597.527.143
Rabatt i prosent 83,45 prosent
*Gjennomsnittlig årsvederlag i SJs tilbud for 2020-2030. Kilde: Jernbanedirektoratet
Vy krevde 28 prosent mer betalt enn SJ for å gjøre jobben. En stor andel av dette skyldes angivelig at det norske, statseide selskapet hadde beregnet at de skulle sitte igjen med et større overskudd enn det svenskene tok til takke med. Dermed vant SJ oppdraget.
Men dette betyr også at Vy har klart å kutte kostnaden til nesten en femtedel sammenlignet med det Vy mottar i vederlag i år:
Vy i 2019 716.000.000
Vys tilbud* 151.185.429
Rabatt i kr 564.814.571
Rabatt i prosent 78,9 prosent
*Gjennomsnittlig årsvederlag i Vys tilbud for 2020-2030. Kilde: Jernbanedirektoratet
Hvordan er det mulig?
Det er flere faktorer som bidro til at Vy kunne kutte vederlaget sitt såpass mye, forklarer kommunikasjonssjef Gina Scholz. De 716 millionene for 2019 sammenlignes med et gjennomsnittsår for tiårsperioden fra 2020 til 2030. Et viktig poeng er at vederlaget (prisen) vil være høyere det første året og deretter fallende gjennom hele perioden, ifølge Scholz, som nevner følgende årsaker:
Vy beregner en kontinuerlig vekst i antall passasjerer og avganger (se faktaboks) i årene fremover. Det, sammen med det Vy mener er et bedre togtilbud, vil gradvis gi større billettinntekter. Med gradvis større billettinntekter blir behovet for statlige penger mindre. Billettprisene kan ikke overstige en gitt makspris, akkurat som i dag. De samme stasjonene som i dag skal i utgangspunktet betjenes. Endringer må avtales med Direktoratet og fylkeskommunene.
Selve togsettene leies av Norske tog AS. Prisen for leien faller utover i perioden, og vil i gjennomsnitt være vesentlig lavere enn i 2019. Dette gir samme effekt som inntektsveksten. Denne besparelsen er lik for alle operatører som søkte om å drifte strekningene.
I tillegg ville Vy konkurranseutsatt vedlikehold, serveringstilbud og renhold av togene. Det ville gitt Vy lavere kostnader, som også kutter behovet for statlige penger, selv med flere togavganger.
I faktiske kroner har Vy beregnet effektene slik:
Økte inntekter 350 millioner
Konkurranseutsatte tjenester 130 millioner
Billigere togleie 25 millioner
Samlede, årlige effekter 505 millioner
Halvparten av Vy-gevinst ville tilfalt staten
Disse tre punktene forklarer altså 505 av de 565 millionene Vy lovte å spare staten for hvert år frem til 2030, sammenlignet med 2019.
- Resterende reduksjon i Vys pris kan tilskrives effekt av omstillings- og effektiviseringsarbeidet i senere tid, opplyser Scholz.
Hun presiserer også at halvparten av det som kunne blitt et overskudd for Vy i «Trafikkpakke nord» ville gått tilbake til eieren, gitt dagens utbyttepolitikk. Vygruppen AS eies av staten ved Samferdselsdepartementet, som også er øverste myndighet for Jernbanedirektoratet, som deler ut togkontraktene.
- Hvor stort overskudd beregnet Vy for Trafikkpakke Nord?
- Eiers krav til avkastning på egenkapital er 7 prosent. Vi gir ikke detaljer utover dette da det er konkurransesensitive opplysninger, svarer Scholz.
Kommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet skriver torsdag morgen i en e-post til Aftenposten at den sammenligningen direktoratet gjorde av 2019-prisen og årsgjennomsnittet for den 10,5 år lange kontrakten ikke gir et helt presist bilde «blant annet fordi det er visse forskjeller på de to avtalene».
«Det er derfor vanskelig å beregne dette eksakt. I kommunikasjonen har vi derfor valgt å bruke formuleringer som ikke overdriver effekten, og som ikke inneholder eksakte størrelser», skriver han.
NTB scanpix Konsernsjef Geir Isaksen (t.h.) og styreleder Dag Mejdell i Vygruppen AS ville drive tog mellom Oslo, Trondheim og Bodø (blant annet) for mindre enn en fjerdedel av det de får i dag. Likevel tapte de oppdraget til svenske SJ AB.
FAKTA: «TRAFIKKPAKKE NORD»
Kontrakt for å kjøre tog på Nordlandsbanen (Trondheim-Bodø), Saltenpendelen Bodø-Rognan, Dovrebanen (Oslo-Trondheim), Meråkerbanen, Rørosbanen, Raumabanen og Trønderbanen (lokaltoget mellom Steinkjer, Trondheim og Lundamo/Melhus).
Vinneren SJ får en kontrakt på inntil ti og et halvt år og skal starte opp trafikken 7. juni 2020.
Tildelingskriteriene skal vektlegges slik: Pris teller 50 prosent, kvalitet 45 prosent og «oppdragsforståelse» 5 prosent.
Trafikktall for 2018 (endring fra året før), ifølge SSB:
Dovrebanen: 839.000 (opp 5,8 prosent)
Nordlandsbanen: 474.000 (opp 3,3 prosent)
Trønderbanen: 1.453.000 (opp 6,1 prosent)
Rørosbanen: 447.000 (opp 1,2 prosent)
Vy, tidligere NSB, tapte også den første kontrakten etter innføringen av Regjeringens jernbanereform. Den første, som omfattet Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen, gikk til britiske Go-Ahead.
Kilder: Jernbanedirektoratet og SSB
HER VILLE VY ØKE AVGANGENE
Dovrebanen: Økning fra fire til seks avganger hver vei fem dager i uken, og flere avganger i helgene.
Rørosbanen: Nye avganger mellom Røros og Trondheim.
Raumabanen: Korrespondanse med alle dagtog på Dovrebanen. Fra fire til seks avganger.
Meråkerbanen: Økning med en avgang hver vei på dagtid.
Trønderbanen: Halvtimesfrekvens mellom kl. 05 og 17 mellom Heimdal og Verdal og ekstra kveldsavgang på hverdager.
Nordlandsbanen: Økning med en avgang hver vei mellom Bodø og Trondheim på dagtid.
Saltenpendelen: Ekstra morgenavganger i begge retninger som gjør pendling mellom Fauske og Bodø enklere.