- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.453
- Antall liker
- 6.873
Fordi da blir det ikke like misvisende.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Jeg synes det er trist at vi ikke har noen form for korreksjon av slikt. Den politiske debatten er 100% retorisk, mens selve den politiske funksjonen i realiteten er alt annet enn retorisk.
Man ser det også på disse "valgtestene". "Synes du vi bør ha bompenger?". "Har du lyst til å betale mer i skatt?". "Burde de rikeste betale mer i skatt?".
"Du er visst enig med pensjonistpartiet du. Godt valg!"
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.453
- Antall liker
- 6.873
Ap prøvde også å regne på ulikheter i skattelette. Da fikk de visst faktisk.no på nakken, eller pukkelen, om du vil. Og som vanlig skylder de på Høyre, også når de regner feil selv.
Faktisk.no: «Vanlige folk» har spart mer enn 1,8 kr per dag på regjeringens skattekutt – VG
Utrolig at det går an å gjøre så mange feil på en gang.
Men de nevner jo aldri hvordan særavgiftene rammer befolkningen skjevt. Å få alt inn i en prosentskatt vil jo gjøre at de rikeste skatter mer, og de fattigste skatter mindre i kroner og øre. Men i stedet skal de ha særavgifter på alt mulig mellom himmel og jord. En småbarnsfamilie skal kjøre gammel bil som staten har tjent 150k på. De skal betale avgift på drivstoff og bommer for å komme seg på jobb. De betalte tidligere det samme som miliardærer i NRK-avgift og årsavgift på bil. De betalte det samme i alkoholavgifter for billig vin som Kong Salomo for sin dyre vin. De skal betale for barnehage og SFO, de skal betale eiendomsskatt for den luksusen det tross alt er å ikke sove ute i skogen. Listen over slike ting er veldig veldig lang. Alle disse spesialtilfellene av avgifter som skal betales, gjerne selv om du ikke har inntekt. I tillegg har jo mange hjelpepakker, for eksempel ved forrige finanskrise, gått til utvalgte bransjer med særlig tilknytning til AP (Byggebransjen) som tradisjonelt har hatt i overkant god tilknytning til AP. Vi har vel fortsatt ikke glemt hvordan kontraktene på Gardermoen allerede var lovet bort mens det var demokratisk flertall for bygging på Hurum.
Jeg pleier å gi ett råd til folk som skal stemme:
Ikke stem på dem som langer ut mot sine politiske motstandere. De som vinner valget skal styre landet, og om de har så lite planer om hvordan dette skal gjøres at de må bedrive personangrep får vi bare håpe for våre barns skyld at de ikke ender med å bestemme over deres fremtid.
10 gode venner går ut for å spise middag sammen. Regningen blir 1.000 kr.
Regningen deles på samme måte som man betaler skatt:
– De fire første (de fattigste) betaler ingenting
– Den 5. betaler 10 kr
– Den 6. betaler 30 kr
– Den 7. 70 kr
– Den 8. 120 kr
– Den 9. 180 kr
– Den 10. personen (den rikeste) betaler 590 kr.
De 10 personene spiser middag på restauranten hver dag og er fornøyd med oppgjøret på 1000 kr. En dag sier restauranteieren:
– Dere er så gode kunder så jeg vil gi 200 kr rabatt på middagen deres fremover
En middag for 10 personer koster nå 800 kr og man skal fortsatt betale middagen slik skatten betales.
De første 4 påvirkes ikke. De får fortsatt spise gratis. Men hva med de andre 6? Hvordan skal man dele på en rabatt på 200 kr slik at alle får sin del? De innser at 200 kr delt på 6 blir 33,33kr. Om man trekker det beløpet bort i fra alles regning så får den 5. og den 6. personen betalt for å spise.
Restauranteieren foreslår at det riktige vil være å redusere hvert persons regning proposjonelt. Han rekner så ut hva hver person skal betale.
Resultatet blir:
– at nå får til og med den 5.personen spise gratis.
– Den 6. må betale 20 kr.
– den 7. betaler 50.
– den 8. betaler 90.
– den 9. betale 120 kr.
og til slutt:
– den 10 ende, betaler nå 520 kr i stedet for 590 kr.
Alle får en lavere pris enn opprinnelig regning og nå får i tillegg 5 av personene spise gratis. Utenfor restauranten begynner likevel gruppen å diskutere.
«Jeg sparer bare 1/10 av rabatten på 200 kr» sier 6.personen, peker på den 10. og sier: «men han sparer 70 kr»
«Riktig, jeg tjener bare 1/10 av det han gjør, også får han 7 ganger så mye rabatt som meg, det er urettferdig» sier den 5.personen.
«Det er helt sant, hvorfor skal han som har så mye penger få 70 kr tilbake, når jeg bare får 20 kr, de rike skal alltid ha mest» sier den 7. i forbannelse-
«Vent nå litt» (sier de 4 første som spiste gratis); «Vi får jo ingenting igjen av prisreduksjonen, dette systemet er laget for å utnytte de fattige og gir mest til de rike»
De 9 personene står nå og skuler sint på den 10. og anklagene om å utnytte de fattige, om griskhet og egoisme hagler.
Neste kveld kommer ikke den 10.personen til middagen. Like greit tenker de 9 andre og setter seg til bords. Når regningen kommer oppdager de noe rart.
De mangler 520 kroner…..
Oumph, rare venner du omgir deg med
Dette var usedvanlig godt skrevet Ole Martin!
Jeg har lyst til å legge til at alle sammen fikk tross alt bare mat. Det er lite fokus på at de som betaler 1000 ganger mer i skatt enn en selv får den samme "varen" til 1000 ganger høyere pris. Og ganske mange får "varen" helt gratis.
Dette er vel en ganske kjent story på internett - og ikke noe jeg har skrevet.
Nettopp. Avgifter er ekstremt usosial beskatning. Avgiftsnivået bør ned og skattene opp.
Det kan så være, men avgifter er enkle å administrere, få smutthull og muligheter for opportunistiske adferd. Avgifter er billigere i drift da vi slipper å ha et digert kontrollapparat. Derfor velges ofte avgifter frem for skatt. I økonomilitteraturen snakkes det om skattekiler og effektivitetstap ved beskatning. Enhver ansvarlig politiker bør så langt det er mulig begrense dette tapet og da vinner avgiftene.
Den politiske hukommelsen er kort, men det pleide å være en målsetting å vri skattesystemet i retning av å beskatte forbruk. Miljø & sånn. Vel, skatt på forbruk heter avgift, og ulempen med det er at det er fordelingspolitisk regressivt. Det blir interessant å høre om en rødgrønn regjering nå går inn for frislipp på luksusforbruk.
Tja... Har du sett permene til toll og avgiftsdirektoratet? Metervis med hver eneste dings menneskeheten har utviklet. Hele permer bare for diverse plastprodukter. Ofte er det bare noen få prosent forskjell i satsene for forskjellige produkter/varianter....
Det må koste mye å utpønske og administrere.Sist redigert:Elsker hvordan høyrefolk definerer luksus. Å reversere f.eks. økning av matmoms er frislipp på luksusforbruk.
Barnebriller til kanskje 1000 kr innfatningen var i forifjor luksusbriller.
De fattige vet ikke hvor mye luksus de velter seg i altså!
Jeg vet ikke hvor mange tollkoder det totalt sett er, men det er ganske så spesifiserte produktgrupper.
I jobb var jeg før ferien borti å prøve å finne ut tollsatser på ulike type klær, men vår speditør sa at det var helt umulig uten opprinnelsesland og tollkoden. Det var så mange ulike satser (selvom det ikke var så store skiller), alt avhengig av type klesplagg, hvilke materiale det var laget av, om Norge hadde frihandelsavtale med opprinnelsesland osv.
Carl I. Hagens venn gir Frp «smutthull» – kjøper avisreklame for 250 000 kroner og holder giverne hemmelige - Filter Nyheter
I den norske partiloven er det et tydelig forbud mot å ta imot anonyme bidrag i valgkampen: «Politiske partier og partiledd kan ikke motta bidrag dersom giveren er ukjent for partiet». Men i valgkampinnspurten i Innlandet nyter Frp-profil Carl I. Hagen nå godt av nettopp pengegaver fra anonyme...filternyheter.no
Lov-og-orden-partiet slår til igjen. Husk hvem som syntes denne gjengen passet i regjering og ønsker dem tilbake.
Kan bare man ikke si det som det er:
De må kuttes i støtte og sosialhjelp og NAV for å begrense importen av evige sosialklienter via familiegjenforening og migrasjon fra uvestlige land.
Soialsystemet er ikke bærekraftig med kontinuerlig import av folk som ikke kommer i arbeid her. Det må derfor være så uattraktivt som mulig å være på stønad uansett om du fortjener den eller ikke. Den mest effektive løsningen for å redusere fattigdom er dermed å stoppe innvandring av folk fra land som har vist seg å ikke integreres i arbeidslivet.
Det hadde selvsagt vært riktig om vi ikke allerede hadde et skattesystem. Å kreve inn en særavgift krever sin egen administrasjon, innkrevingprosess osv.
Jeg vet at avgifter krever administrasjon, men sammenlignet med skatter som beregnes på høyst varierende verdigrunnlag som inntekt, formue, aksjeverdier ulike fradrag og gjeld og som attpåtil varierer kraftig over tid er avgifter enkelt. De jeg tenkte mest på er mva og særavgifter av ulike slag.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.981
- Antall liker
- 14.552
Samboeren min jobbet for noen år siden mellom annet med toll. Hun sa at det er veldig vanskelig å forholde seg til fordi det ikke er noen logikk eller system i regelverket. Det er stort sett et lappeteppe av alle mulig særinteresser og nasjonale ditt og datt. Generelt innen jussen så er man stort sett ganske nærme svaret om man anvender sunn fornuft, men det prinsippet gjelder på ingen måte for toll.
En av høydarane var hvor mye campingbil må en bil være før den er campingbil og ikke personbil og følgelig har helt ulike avgifter for import. Det gikk mellom annet mye på hvordan soveplassene var løst rent praktisk i den konkrete modellen.
25% flat på inntekt for alle slik det en gang visstnok var i Aussie......
Dette vil også ramme de innfødte som trenger støtte i en periode.
Det riktig at det er paradoksalt at de som ivrer mest for økt innvandring er de samme som syter over økt fattigdom.
En velferdsstat er et spleiselag; lekker den vil den til slutt kollapse. Jeg tror dette er villet politikk fra enkelte partier på høyresiden som vil ha minst mulig stat, og der alle skal være sin egen lykkes smed (og dersom man har ikke har lykken med seg er det antagelig fortjent).Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.981
- Antall liker
- 14.552
Det er en litt rar påstand når statsbudsjettet har est ut i en skala det aldri har gjort før. Om det faktisk er vilje til en mindre stat så har de i alle fall kamuflert det jævlig godt. Av samme grunn er også påstandene om offentlig armod veldig merkelige. Det har aldri noensinne vært mer penger som kanaliseres over offentlige budsjetter korrigert for inflasjon og folketall. Om dette er slik jævlighten selv ser ut så lurer jeg på hva som skjer om noen noen gang må stramme inn i offentlige finanser. Det er noe alle snakker om men ingen gjør noe med. All politisk debatt i Norge handler stort sett om å øke offentlige utgifter krydret med en mild uenighet om hva dette skal brukes på. Det er ingen som vil spare noe..
Viljen er nok der, men evnen mangler.....
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.599
- Antall liker
- 2.989
Det er vel ikke evnen, men manglende flertall.
Exactement som Poirot knunnevillesagt...
Det kan være greit å sette tallet i perspektiv:
Skattelistene: Disse tjente mest i fjor
Gustav Magnar Witzøe (27) har vippet Kjell Inge Røkke av tronen, og er nå Norges rikeste med en formue på 20,9 milliarder kroner.
www.nrk.no
Dette er innbetalt skatt som privatperson - så all skatten som blir betalt i selskapene de eier kommer sevlsagt itillegg:
1. gustav magnar witzøe 1993 Frøya 235 526 503 2. trond mohn 1943 Bergen 227 821 709 3. kjell inge røkke 1958 Asker 165 037 200 4. ivar erik tollefsen 1961 Bærum 154 928 356 5. magnus reitan 1975 Oslo 77 253 211 6. ole robert reitan 1971 Oslo 70 601 498 7. bjørn rune gjelsten 1956 Oslo 60 792 428 8. christian gruner sundt 1977 Oslo 60 756 682 9. frederik wilhelm mohn 1977 Bergen 58 473 434 10. tor øivind fjeld 1979 Oslo 55 505 869 11. frode teigen 1962 Eigersund 54 679 393 12. odd reitan 1951 Trondheim 53 024 182 13. edgar haugen 1965 Oslo 51 570 559 14. herbjørn hansson 1948 Sandefjord 50 556 078 15. katharina gamlemshaug andresen 1995 Oslo 50 091 319 16. alexandra gamlemshaug andresen 1996 Oslo 50 001 563 17. margaret boel garmann 1955 Oslo 47 539 287 18. rune eng 1961 Oslo 44 543 786 19. johan bernhard ugland 1953 Grimstad 43 956 839 20. wenche wikan ligård 1964 Os 42 988 175 21. lars nilsen 1968 Drammen 40 926 483 22. roger halsebakk 1965 Ålesund 40 066 035 23. olav hindahl selvaag 1969 Bærum 36 943 354 24. rannfrid rasmussen 1935 Kristiansand 36 658 343 25. else helene sundt 1979 Oslo 34 888 282 26. jonas gustaf aspelin ramm 1951 Oslo 34 630 081 27. dag rasmussen 1968 Kristiansand 34 117 948 28. an-magritt drøsdal 1972 Larvik 30 612 563 29. helge ansgar hammer 1961 Stavanger 30 569 538 30. gerhard meidell alsaker 1962 Tysnes 30 407 749 31. snorre fornes 1968 Oslo 30 182 373 32. sven joel uddén 1983 Oslo 28 971 225 33. åge thoresen 1953 Oslo 28 676 187 34. jan håkon pettersen 1946 Oslo 28 072 328 35. reynir kjær indahl 1970 Bærum 27 660 976 36. jørgen kjærnes 1959 Bærum 27 446 031 37. jørgen dahl 1969 Oslo 26 967 815 38. harald johan norvik 1946 Nesodden 26 020 162 39. helge arvid møgster 1953 Austevoll 25 548 537 40. sigurd einar thorvildsen 1965 Oslo 25 530 319 41. hussain afeef 1951 Oslo 25 468 314 42. gunnar frederik selvaag 1975 Oslo 24 882 808 43. øyvin anders brøymer 1948 Oslo 24 641 924 44. thor johan furuholmen 1973 Oslo 24 569 584 45. alex brasetvik 1985 Oslo 24 357 239 46. dag stian stiansen 1945 Oslo 24 268 917 47. olav thon 1923 Hole 23 943 776 48. gustav witzøe 1953 Frøya 23 605 073 49. martinus brandal 1960 Færder 23 242 757 50. sjur arne tveito 1976 Oslo 22 652 934
Joda, men de er også i en mye bedre posisjon til å gjøre det.^ Samtlige har bidratt noe mer til fellesskapet enn det jeg har gjort
Jeg er for formueskatt. Den kan sikkert justeres litt (høyere bunnfradrag, økt verdsetting av bolig) - men det er ganske logsik at man må ha formue for å betale formueskatt - og jeg synes det er greit at de med store formue betaler litt skatt av formue også. Jeg synes heller ikke arveavgiften var noe stort problem. Igjen - den rammet først og fremst de som arvet mye - og da har man råd til å bidra litt til felleskapet.
De fleste på denne listen eier jo selskaper. Selskapene betaler skatt - den er vel for tiden på 22%, ned fra 28%. Noe jeg synes er litt rart, men det er vel internasjonal skattekonkurranse. Jeg har vel i grunn ikke sett noen partier som mener at denne skal opp igjen.
Så har vi utbytteskatten - som slår inn dersom skal hente penger ut fra selskapet til eierne. Utbytteskatten gjør at man har omtrent samme marginalskatt på kapitalinntekter og lønnsinntekt - tett på 50%.
Man hører til stadighet arguemnter om at flat skatt på inntekt og at det på en eller annen måte skal løse noe eller gi lavere skatt. I Norge er det i grunn veldig enkelt å få flat skatt på inntekt - det er bare å fjerne toppskatten. Matematikken i det er enkel - skal man da ha falt skatt - så må satsen bli en del høyere en de 22% + Trygdeavgift som ligger der i dag - og resultatet blir selvsagt at alle som ikke betaler toppskatt i dag vil få høyere skatt og alle som betaler toppskatt får lavere skatt.
Jeg støtter i grunn også den oppryddingen som er gjort med ulike fradrag (pendler/kost/naturalytelser/osv). Det gjør skattesystemet enklere, og i mine øyne også mer rettferdig når det er like regler for alle.Jeg er imot formueskatt så blir det likt for nomenn og utlendinger å eie. De burde heller ta bort skjermingsfradraget, øke eiendomsskatten (med bunnfradrag for oss dødlige) samt innføre grunnrente på laksenæringen og Vindkraft. De kunne også øke utbyttesatsen med 1% så ville nok dette garantert gitt mere i skatt
Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er så viktig at det skal være like betingelser for utlending og oss. Vi har vel verdens beste sikkerhetsnett - som også kommer våre investorer til gode - og rent skatteteknsik så er det jo også en skatt det er vnaksleig å snike seg unna - som gir lave effektivitetstap.
Skjermingsfradrag betyr vel knapt noe nå som renten er så lav, men enig at det er unødvendig. Skal man investere i noe - så bør man sikte på en avkastning som er såpass høy at hvorvidt man får skjermingsfradag eller ikke ikke påvirker investeringsbeslutning.
Grunnrente på havbruk og vindkraft støtter jeg 100%.
Det som er sikkert er at når de røde skal dra inn skatt fra de 1% rikeste så ender det med at alle de som tjener mer enn 10% over snittet/median må betale moroa
Gavedryss fra Trond Mohn – delte ut 812 mill. i fjor
Trond Mohn er mer fornøyd med størrelsen på gavepotten enn overskuddet på 247 millioner kroner i fjor. – Jeg er mer opptatt av å gi, enn å tjene penger, sier han.
finansavisen.no
Der peker du på noe som i svært sjelden grad nevnes av våre politikere. En del av de rikeste og deres selskaper "donerer" betydelige midler til deler av fellesskapet hvert år.
Gavedryss fra Trond Mohn – delte ut 812 mill. i fjor
Trond Mohn er mer fornøyd med størrelsen på gavepotten enn overskuddet på 247 millioner kroner i fjor. – Jeg er mer opptatt av å gi, enn å tjene penger, sier han.
finansavisen.no
Hvis det er så lett å bli nullskatteyter i Norge som enkelte vil ha det til, så vil jeg foreslå at vedkommende satser på en karriere som betalt skatteplanlegger for pengefolket. Det ser ikke ut til at de har fått med seg denne enkle suksessoppskriften. De vil sikkert betale godt for skatterådgivning som får tallene på denne listen til å forsvinne til null. Del gjerne oppskriften med meg også.Rrr30629
Gjest
V og KrF planlegger nederlaget som kommer....
Redde seg den som kan
Både KrF og Venstre varsler mulig budsjettsamarbeid med venstresida framover. Det er et dødsstøt for Erna Solbergs prosjekt, og et frampek mot en ny politisk situasjon i Norge.
www.dagbladet.no
Synd det ikke er mulig å skrive ut nyvalg i NÅrje. Regner med at når-hvis-om - Røre & Co kommer til får "folket" rask en kalddusj.... skjønt, hvis "folket" ikke vet hvam de skal stemme før innspurten så begriper jeg ingen ting. Det er jo hva som skjer mellom valgene som gjelder, ikke Klovnekampen de siste ukene før valget aka verdens dårligste standup sjÅvv...
Skal fraholde meg å kommentere innlegget, rettskrivinga derimot, står kanskje i stil m innholdet?
Se det, du klarte ikke å la vær.....
Så du tok den. Blir overraska hver dag. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…