Det faktiske innholdet i dansesaken og Ap sin tillitt til Giske er to forskjellige saker.
Selv om VG var noe vel ivrig og senere har tatt trippel gullmedalje i den populære øvelsen Å Legge Seg Flat så har det hele tiden vært opplagt at det ikke var noe alvorlig som skjedde.
For å sitere meg selv fra dagen etter:
Rett skal være rett.
– Videoen ser verre ut enn det var. Det var ikke noe mer enn en dans. Det var vi som tok kontakt med han, ikke omvendt. Det var ikke noe annet enn hyggelig tone. Vi opplevde det som uproblematisk og greit, og han gikk vel fra utestedet før vi gjorde, sier hun.
Dessverre rokker ikke det ved at han har vist elendig vurderingsevne ved å sette seg selv i en potensielt kompromitterende situasjon.
Som en svært offentlig person, men den forhistorien, og den timingen.
At VG er trampet i klaveret i deres fremstilling av saken endrer ikke selve problemet med Giske,
- Han klarer ikke holde seg unna som situasjoner som er potensielt kompromitterende eller som kan misforståes, vris på, eller på annen måte trekke mediafokus over på personen Giske fremfor partiet Ap. At slike saker kan både ulme og eksplodere i media og eller sosiale media, uavhengig av det faktiske innholdet, er noe en ellers mediavant rikspolitiker bør forstå og ta følgene av. Spesielt i de dager da han forsøker på et svært kontroversielt comeback, med hans ferske forhistorie, OG han ble advart mot å stille på selfier av partikollegaen han var sammen med, som attpå var leder av valgkomiteen som skulle sikre comebacket.
Dessuten, - at noen av tærne han gjennom årene har tråkket på i maktkamper benytter en slik anledning til å tuppe tilbake er bare å forvente. Noe annet er grenseløst naivt.
At han nå gråter for sin gamle mor og indignert roper om maktkamp er bare patetisk.
At VG var overivrige og lagt seg flate rokker ikke ved at Giske er uegnet til sentrale tillitsverv på noen måte.