Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[vrøvl]

de rikeste bidrar mindre og mindre.

Hvor får du dette fra? De 10% rikeste står for 40% av statens skatteinntekter. Dette er det samme tallet som da de rødgrønne hadde makten. De rike betaler jævlig mye skatt.

 

[65finger]

Hvis rikinger flest var som Trond Moen... fair game. Men rikinger flest oppfører seg mer som John Fredriksen. Mye skal ha mer, samtidig som man selv skal bidra minst mulig, og helst melke samfunnet for egen gevinst og prestisje (Nasjonalmuseet er et prakteksempel).

Mohn er en hedersmann og i en liga for seg selv. En sann filantrop. Fredriksen er på langt nær så sympatisk.


Det sagt ... Fredriksen er rik som få, og ville foretrukket å bo i og skatte til Norge og ville bidratt mer til fellesskapet enn hele rødts medlemsmassei løpet av hele deres levetid. Men ... så tok grådigheten overhånd og det var ikke mulig å komme til enighet om skattenivå, så det hele endte med at han måtte migrere til Kypros og dermed endte Norge opp med null i skatteinntekter fra Storeulv og hans firma. ... så jævla mye for rød griskhet og moralisering. Så istedet for noen milliarder i skatteinntekter så ble det null. Det er resultatet av rød skattepolitikk i et nøtteskall og noe man bør tenke om hver gang de lirer av seg floskelen om "skattelette for de rike" og andre slike slagord som de hygger seg med i den leiren.

mye rør om rød skattepolitikk og fredriksens flukt til Kypros. Et høyt skattenivå for blant annet å utgjevne forskjeller har vært en suksessformel for de nordiske land. det har forvitret de senere år med stolten og solberg

 

[Larson]

spørsmålet ditt er ikke relevant for diskusjonen, Konrad. Ønsker man å skape arbeidsplasser så er det bedre å dra en Keynes og grave grøfter enn å kaste bort penger på å gjøre vinglasset til milliardærer og mulitmillionærer større.

 

[vrøvl]

Så dokumenter dette da Gjestemedlem. Høire har messet om disse bedriftene i årevis, men klarer ikke å dokumentere..

Problemet med denne dokumentasjonen som sosialistene til stadighet krever, er at i tillegg til dokumentasjon for hvordan det går med bedrifter når man har kuttet i formueskatten, trengs det dokumentasjon for hvordan det går med de samme bedriftene i en parallell dimensjon der man ikke har kuttet i formueskatten. Man trenger sci-fi-teknologi.

 

[Larson]

de rikeste bidrar mindre og mindre.

Hvor får du dette fra? De 10% rikeste står for 40% av statens skatteinntekter. Dette er det samme tallet som da de rødgrønne hadde makten. De rike betaler jævlig mye skatt.

Og hvor mye bidrar disse med i avgifter som f.eks. moms? Skatt er bare en liten del av statens inntekter.
Kaksebilene har synket med flere hundretusen i avgifter. hvem kjøper disse? hvermannsen eller multimillionærene?

Avgifter, som alle hvermannsen betaler øker og øker, skatter som de rikeste betaler mest av synker og synker.

Kakestykkene fordeles ut på nytt hvor hvermannsen får mindre og rikingene får mer.



Det er økonomisk ufornuftig, for de nederst på stigen vil smøre økonomien med å forbruke sine ekstra midler. millionærene rekker ikke å bruke mer penger enn hva de allerede gjør.



Staten får inn mer i trygdeavgift (betales fra første krone) og arbeidsdgiveravgift enn i skatt. Så det at rikingene betaler 40 % av skatteinntektene så kan de gjerne betale enda mer. Vi får også mer i moms. Så når rikingene skriker dobbeltbeskatning så husk at hvermannsen betaler dobbeltbeskatning i moms og staten håver inn. Og moms øker og øker når de borgerlige regjerer.

 

[Gjestemedlem]

Det er vel strengt tatt ikke så mye statistikk man kan lage av et tallgrunnlag på 1-2 eller noe slikt.

Det kan man faktisk skrive en hel doktorgrad om. https://amstat.tandfonline.com/doi/abs/10.1198/000313001750358400#.Xd1Q3S-UlvI

Du kan vel si at om populasjonen er 2 og du du har 2 samples så kan du si mye med rimelig sikkerhet. 1 for den saks skyld, men her er jo populasjonen ukjent og vi kan enten regner hypotetiske kandidater eller se hva vi finner i en mye mye større populasjon. Som globalt. Eller vi kan se innen spesifikke populasjoner av av ekstreme aktivister av ymse slag og se hvem som kommer best eller dårligst ut til slutt, og så kan vi regne inn innbyrdes størrelse av grupperingene. Da først kan vi se for oss et slags statistisk trusselbilde.

Nazister, kommunister, islamister, vinningskriminelle organisasjoner, separatister og nasjonalister er vel de mest aktuelle gruppene å sammenligne vil jeg tro.

 

[Terje-A]

Det er smart å vri investeringer fra eiendom til noe som gir mer samfunnsmessig nytte. Få vekk formueskatten på arbeidende kapital. Og øk beskatningen kraftig på sekundærboliger. Eiendomsskatt er bra. Hadde Moss kommune økt eiendomsskatten 10% så kunne vi hatt gratis kollektivtransport i kommunen. (Det har vært et prøveprosjekt med gratis buss i 3 måneder og det har vært en stor suksess)

 

[Gjestemedlem]

Og hvor mye bidrar disse med i avgifter som f.eks. moms? Skatt er bare en liten del av statens inntekter.
Kaksebilene har synket med flere hundretusen i avgifter. hvem kjøper disse? hvermannsen eller multimillionærene? (eller wanna-beer der banken eier alt)

MVA beregnes utelukkende utifra salgspris. Så om en kakse kjøper en bil til rundt 4.000.000 så må han ut med rundt 1.000.000 i MVA alene. Satsen er lik for alle biler. En som Kjøper en WV Polo til 300.000 bidrar med 75.000 i MVA til felleskapet. Så "kaksen" har allerede bidratt mer til fellesskapet enn 13 "fattige".

I tillegg kommer andre avgifter på toppen, slik at forskjellen blir enda større. Det er et greit system der de som forbruker mest betaler mest.

Så la oss si at nytteratioen for fellesskapet er 15:1 i kaksens favør. Dette er penger som går til statskassen som fiskale avgifter og bidrar til å finansiere vårt velferdssystem som spesielt de minst bemidlede har stor glede og nytte av. Om man hele tiden skal hetse og plage de som desidert bidrar mest, så er det en smålighet som i alle fall ikke fører til noen økte skattevilje eller fellesskapsånd. Det er resultatet av den røde misunnelsespolitikken, de kleptomane lengslene og den generelle utriveligheten, mistro og splittelse som den røde klassepolitikken (identitetspolitikkens oldefarefar) er basert på.

 

[Dr Dong]

^ Nokså enig med deg der. Spesielt muligheten til å akkumulere formue over generasjoner kan være farlig. Det er som kjent mye lettere å tjene den andre millionen enn den første, og jeg er nok mer tilhenger av meritokrati enn aristokrati.

vi burde alle også frykte oligarki. det tildrar seg både innen organisasjoner og såkalte markeder. når de i tillegg finner hverandre så er det egentlig like greit å enten melde seg ut, eller lansere revolusjonen nok en gang. makten gir en ikke fra seg med et smil.

 

[Asbjørn]

Til Larsons resonnement: det er nok dessverre et faktum at ulikhetene øker noe. Mye av det drives av sånt som stigende eiendomspriser, men det er også en tendens til økende skjevfordeling av finansiell formue. Det er også et faktum at skattesatsene er langt lavere enn de var f eks på 1960 og -70-tallet. Det er fortsatt relativt små forskjeller i Norge, enten vi sammenligner med andre land nå eller med Norge for hundre år siden, og tendensen til økende forskjeller er også svakere en i de fleste andre land, men den er målbar.

Nå vil jeg ikke tilbake til 1970-tallets konfiskatoriske marginalskatt, men dette er noe vi må passe nøye på. De små forskjellene og den store sosiale mobiliteten er kjempeviktig. Jeg var mot å fjerne arveavgiften, men dagens formuesskatt er for mye en særskatt på norsk eierskap og er lett å organisere seg rundt. Det går an å få til andre utjevningsmekanismer som treffer mer effektivt, f eks en generell eiendomsskatt som i de fleste andre land.

I den andre enden av inntektsfordelingen finner vi en enda viktigere forklaring på økende forskjeller, og på hvorfor forskjellene øker fortere i Sverige enn i Norge. Det sier seg nesten selv at lavinntektsgruppen vil øke hvis man slipper inn tusener av analfabeter med yrkeserfaring som barnesoldat og sauegjeter, men uten annen språkkunnskap enn et obskurt stammespråk. Sjansen for å skaffe seg en skattbar lønnsinntekt og etterhvert formue er nokså lav. Da vil også ulikhetskoeffisienten øke, selv om man skatter de rike og middelklassen fortsetter som før. Sosial dynamitt, det også.

 

[Gjestemedlem]

Det er smart å vri investeringer fra eiendom til noe som gir mer samfunnsmessig nytte. Få vekk formueskatten på arbeidende kapital. Og øk beskatningen kraftig på sekundærboliger. Eiendomsskatt er bra. Hadde Moss kommune økt eiendomsskatten 10% så kunne vi hatt gratis kollektivtransport i kommunen. (Det har vært et prøveprosjekt med gratis buss i 3 måneder og det har vært en stor suksess)

Bort med skatt på formue i næringslivet og arbeidende kapital. Eiendomsskatt på sekundærboliger er kanskje ikke helt urimelig, det er unødvendig, men ikke det verste. Så lenge folk slipper å betale "skatt" for å få lov til å bo i sitt eget hjem så .. tja... meh..

Men det kommer også litt av på hva slags sekundærbolig det er snakk om også da. Er det hytten som har vært i familiens eie i generasjoner eller er det de 10 utleieboligene vi snakker om. Litt forskjell der også. Og inntekt på utleie er jo beskattet, og det samme er overskudd ved salg av sekundærboliger... så eiendomsskatt er kanskje som sagt litt unødvendig.

Jeg tror det i det store og hele er best å satse på å avgiftsbelegge forbruk. Det er jo tross alt gjennom forbruk at forskjellen på fattig og rik manifesterer seg i praksis. Dyre vaner og luksus etc. fører til høyere bidrag, og lavt forbruk til mye mindre bidrag. Det blir ikke mer rettferdig og likt enn som så. men når man kjøpte noe, om det er en klokke eller en båt og betalte avgifter ved innkjøp og ved drift, så er det unødvendig å skatte det om igjen hvert eneste år så lenge man har det. Det er smålig og unødvendig.

Sett i et klimaperspektiv gir det jo absolutt mest mening å skattelegge forbruk, siden det tross alt er dette som skaper "klimaavtrykk", og ikke det å eie og ta vare på det man allerede har. I sammenheng med dette kan vi også ta med at man ved å fokusere inntektene på avgifter så kan man styre forbruket gjennom å differensiere dem. Slik man gjør i dag med forskjellige avgifter på utslippsfrie kjøretøy og kjøretøy som bruker fossilt brensel. Dette verktøyet gir man fra seg om man vektlegger skatt på inntekt og eiendom i stedet.

 

[Terje-A]

Det er smart å vri investeringer fra eiendom til noe som gir mer samfunnsmessig nytte. Få vekk formueskatten på arbeidende kapital. Og øk beskatningen kraftig på sekundærboliger. Eiendomsskatt er bra. Hadde Moss kommune økt eiendomsskatten 10% så kunne vi hatt gratis kollektivtransport i kommunen. (Det har vært et prøveprosjekt med gratis buss i 3 måneder og det har vært en stor suksess)

Bort med skatt på formue i næringslivet og arbeidende kapital. Eiendomsskatt på sekundærboliger er kanskje ikke helt urimelig, det er unødvendig, men ikke det verste. Så lenge folk slipper å betale "skatt" for å få lov til å bo i sitt eget hjem så .. tja... meh..

Men det kommer også litt av på hva slags sekundærbolig det er snakk om også da. Er det hytten som har vært i familiens eie i generasjoner eller er det de 10 utleieboligene vi snakker om. Litt forskjell der også. Og inntekt på utleie er jo beskattet, og det samme er overskudd ved salg av sekundærboliger... så eiendomsskatt er kanskje som sagt litt unødvendig.

Jeg tror det i det store og hele er best å satse på å avgiftsbelegge forbruk. Det er jo tross alt gjennom forbruk at forskjellen på fattig og rik manifesterer seg i praksis. Dyre vaner og luksus etc. fører til høyere bidrag, og lavt forbruk til mye mindre bidrag. Det blir ikke mer rettferdig og likt enn som så. men når man kjøpte noe, om det er en klokke eller en båt og betalte avgifter ved innkjøp og ved drift, så er det unødvendig å skatte det om igjen hvert eneste år så lenge man har det. Det er smålig og unødvendig.

Sett i et klimaperspektiv gir det jo absolutt mest mening å skattelegge forbruk, siden det tross alt er dette som skaper "klimaavtrykk", og ikke det å eie og ta vare på det man allerede har. I sammenheng med dette kan vi også ta med at man ved å fokusere inntektene på avgifter så kan man styre forbruket gjennom å differensiere dem. Slik man gjør i dag med forskjellige avgifter på utslippsfrie kjøretøy og kjøretøy som bruker fossilt brensel. Dette verktøyet gir man fra seg om man vektlegger skatt på inntekt og eiendom i stedet.

Sekundærbolig er ingen hytte, men en ekstra leilighet i byen som leies ut til blodpris til en fattig faen.....

 

[Gjestemedlem]

^ Nokså enig med deg der. Spesielt muligheten til å akkumulere formue over generasjoner kan være farlig. Det er som kjent mye lettere å tjene den andre millionen enn den første, og jeg er nok mer tilhenger av meritokrati enn aristokrati.

vi burde alle også frykte oligarki. det tildrar seg både innen organisasjoner og såkalte markeder. når de i tillegg finner hverandre så er det egentlig like greit å enten melde seg ut, eller lansere revolusjonen nok en gang. makten gir en ikke fra seg med et smil.

Det skal lønne seg å ta vare på det man har. Holde det ved like, forvalte eiendom og formue godt slik at etterslekten kan ha glede av arbeidet. I den motsatte enden har vi dem som ødsler bort midler, bruker dem på fjas og tull eller får dem frastjålet av banditter eller politikere. Det er ikke noe "oligarki" å ha skikket seg og forvaltet sine midler slik at det er noe tilbake til barn og barnebarn. En god nasjonalstat er bygget på tradisjoner, samhold, homogenitet og kontinuitet. Det gir en felles historie og noe å bygge et samhold rundt. Det stikk motsatte som skjer der røde regimer konfiskerer alt som folk eier for så å "fordele" dette mens det degraderer folket til menige kamerater hvil livsoppgave er å tjene stat og parti i stedet for nærsamfunnet, familie, slekt og venner. Alt det som et sunt og stabilt storsamfunn er bygget på.

 

[Gjestemedlem]

Sekundærbolig er ingen hytte, men en ekstra leilighet i byen som leies ut til blodpris til en fattig faen.....

Ja man skiller vel mellom sekundærbolig og fritidsbolig. Stemmer nok det.

Men som sagt er jo alle inntekter av utleievirksomheten skattepliktig som annen næringsvirksomhet, og det samme gjelder overskudd av evetuell gevinst på prisøkning om man selger boligen

Jeg er forøvrig veldig glad for at det finnes folk som leier ut boliger. Hele mitt liv bortsett fra her jeg bor nå har jeg leid hus og leiligheter av andre. Enten privat eller gjennom BOB. Jeg regner med at det er mange i samme situasjon som ikke har anledning til å kjøpe noe som helst i mange år etter endt utdannelse. Når det kommer til pris så handler det om tilbud og etterspørsel. Jo flere "hushaier" du har jo mindre blir leieutgiftene for de som flytter inn. Dette så vi svært tydelig i Bergen nå i år. Tidligere har det vært boligmangel for studenter og høye priser, nå er det mange flere objekter, prisene er mye lavere og det er ingen mangel på boliger/hybler. Slik sett gir det mening å gjøre det attraktivt skattemessig å satse på utleie. Skatter man for hardt her vil mange aktører trekke seg, og prisene for studenter og andre leietakere vil skyte i været og gi dem en mye vanskeligere økonomisk situasjon.

Så denne skatteiveren rammer ikke alltid slik man hadde sett for seg, og før man fikk tenkt seg litt om...

 

[Larson]

Til Larsons resonnement: det er nok dessverre et faktum at ulikhetene øker noe. Mye av det drives av sånt som stigende eiendomspriser, men det er også en tendens til økende skjevfordeling av finansiell formue. Det er også et faktum at skattesatsene er langt lavere enn de var f eks på 1960 og -70-tallet. Det er fortsatt relativt små forskjeller i Norge, enten vi sammenligner med andre land nå eller med Norge for hundre år siden, og tendensen til økende forskjeller er også svakere en i de fleste andre land, men den er målbar.

Nå vil jeg ikke tilbake til 1970-tallets konfiskatoriske marginalskatt, men dette er noe vi må passe nøye på. De små forskjellene og den store sosiale mobiliteten er kjempeviktig. Jeg var mot å fjerne arveavgiften, men dagens formuesskatt er for mye en særskatt på norsk eierskap og er lett å organisere seg rundt. Det går an å få til andre utjevningsmekanismer som treffer mer effektivt, f eks en generell eiendomsskatt som i de fleste andre land.

I den andre enden av inntektsfordelingen finner vi en enda viktigere forklaring på økende forskjeller, og på hvorfor forskjellene øker fortere i Sverige enn i Norge. Det sier seg nesten selv at lavinntektsgruppen vil øke hvis man slipper inn tusener av analfabeter med yrkeserfaring som barnesoldat og sauegjeter, men uten annen språkkunnskap enn et obskurt stammespråk. Sjansen for å skaffe seg en skattbar lønnsinntekt og etterhvert formue er nokså lav. Da vil også ulikhetskoeffisienten øke, selv om man skatter de rike og middelklassen fortsetter som før. Sosial dynamitt, det også.

kort fortalt sier du følgende: Du har rett. Politikken til regjeringen øker forskjellene. SE DER! EN INNVANDRER! HAN HAR SKYLDA.

 

[Dr Dong]

^ Nokså enig med deg der. Spesielt muligheten til å akkumulere formue over generasjoner kan være farlig. Det er som kjent mye lettere å tjene den andre millionen enn den første, og jeg er nok mer tilhenger av meritokrati enn aristokrati.

vi burde alle også frykte oligarki. det tildrar seg både innen organisasjoner og såkalte markeder. når de i tillegg finner hverandre så er det egentlig like greit å enten melde seg ut, eller lansere revolusjonen nok en gang. makten gir en ikke fra seg med et smil.

Det skal lønne seg å ta vare på det man har. Holde det ved like, forvalte eiendom og formue godt slik at etterslekten kan ha glede av arbeidet. I den motsatte enden har vi dem som ødsler bort midler, bruker dem på fjas og tull eller får dem frastjålet av banditter eller politikere. Det er ikke noe "oligarki" å ha skikket seg og forvaltet sine midler slik at det er noe tilbake til barn og barnebarn. En god nasjonalstat er bygget på tradisjoner, samhold, homogenitet og kontinuitet. Det gir en felles historie og noe å bygge et samhold rundt. Det stikk motsatte som skjer der røde regimer konfiskerer alt som folk eier for så å "fordele" dette mens det degraderer folket til menige kamerater hvil livsoppgave er å tjene stat og parti i stedet for nærsamfunnet, familie, slekt og venner. Alt det som et sunt og stabilt storsamfunn er bygget på.

du må jo bare definere alt på askøymåten og tro at det kommer noe vettugt ut av det.

prøv igjen: oligarki!

(hint: begrep innen politisk teori.)

 

[Gjestemedlem]

Her i Norge har vi vel omtrent like mange oligarker som enhjørninger. Vi har et representativt og velfungerende demokrati og alles stemmer teller like mye. Det er ingen enkeltpersoner eller familier som kontrollerer partier med politisk innflytelse, ingen milliardærer, ingen mafiakonger eller noe slikt. Det nærmest vi kommer er familier med politiske tradisjoner, men de har tross alt kommet dit gjennom eget politisk arbeid og ikke på grunn av sin hærkomst.

...

Så denne "ruling class" teorien din holder nok ikke vann i Norge.

 

[vrøvl]

alles stemmer teller like mye.

Nei, hvis du bor i Finnmark teller stemmen din dobbelt så mye som hvis du bor i Oslo. Men det er vel en annen sak.

 

[65finger]

Informativt om klasseskiller i norge
https://www.aftenposten.no/norge/i/KjLy/klasse-norge-forskjellene-bestaar-i-verdens-likeste-land
10 år gammelt

 

[Gjestemedlem]

Denne inndelingen i "klasser" er ikke annet enn en annen form av den nedsnødde identitetspolitikken. For et par hundre år siden, og delvis fremdeles i endel andre land kan det gi mening å snakke om klasser. I land som UK med kongelige, adel, landeiere og arbeidere der det knapt finnes noe mobilitet så gir begrepet mening.

Det tulleskjemaet deler kanskje folk inn i identitetsgrupper, men det er full mobilitet mellom gruppene. Alle kan skaffe seg mer penger om de arbeider, har evner og er smarte. Alle kan klatre på en karriærestige om de gjør jobben sin bra. Alle kan ta mer utdanning, eller bli mer belest og kunnskapsrik. Noen kan være spesielt flink til hva de nå holder på med og bli flinkest i sin gruppe.. som idrett eller finans.

Så å kalle dette et klassesamfunn er bare rett og slett hjernedødt. Ikke bare er artikkelen 10 år gammel men den ser ut til å være skrevet av en 10 år gammel også, selv om ord og begreper er formulert bedre enn en 10 åring vil klare så er det intellektuelle nivået omtrent som hos en ikke spesielt godt utrustet 10-åring.

 

[Asbjørn]

kort fortalt sier du følgende: Du har rett. Politikken til regjeringen øker forskjellene. SE DER! EN INNVANDRER! HAN HAR SKYLDA.

Nei, jeg sier bare en selvfølgelighet om hvordan ulikhet beregnes. Når det rent faktisk oppstår et økende antall personer som lever i «utanförskap» på minimale inntekter og uten formue (jeg skriver dette fra Malmö), så vil måltallene for ulikhet påvirkes på omtrent samme måte som den øverste ene prosenten øker formuene sine ganske betydelig. Det er en rent matematisk/grafisk observasjon. Det er også derfor ulikhetstallene øker så mye fortere i Sverige enn i Norge. Se grafen i linken nedenfor og tenk over hva som skjer med kurven hhv om de fattige blir fler eller de rike blir rikere. Hint: Det blir eksakt det samme.
https://no.wikipedia.org/wiki/Gini-koeffisient

 

[weld77]

Det går an å få til andre utjevningsmekanismer som treffer mer effektivt, f eks en generell eiendomsskatt som i de fleste andre land.

Jeg er innom et par amerikanska fora om litt ymse og en av de tingene som virkelig har overrasket meg er hvor høye einendomsskattene kan være i USA. De varier en del fra sted til sted, men er ca 2% på det høyeste. Til sammenligning betaler vi et sted rundt 0,15% på huset vårt i Oslo alt inkludert. Boligen gir negativ formueskatt da gjelden er større enn den boligens verdi for beregning av skatteformål. Oslo kommune har 3 promille eiendomsskatt, men bunnfradraget er på 4,5 millioner eller hva det nå er så totalt sett slipper man ganske rimelig unna på den fronten her i landet.

Særavgifter, mva og den slags har den "heldige" bieffekt at man i stor grad selv kan velge hvor mye man betaler av de avhengig av hva, hvordan og hvor mye man velger å konsumere av ditt og datt. Personlig er jeg glad for at en betydelig del av statens proveny kommer fra bilavgifter, de kan man enten slippe helt unna enn så lenge (elbil) eller i stor grad slippe unna (rimelig fossilbil og kjøre lite).

Mva er i stor grad en regressiv skatt da alle, uavhengig av inntekt, må konsumere et visst minimum av varer så jo lavere inntekt jo større del av den er nødvendig å betale i mva.

 

[Gjestemedlem]

Mva er i stor grad en regressiv skatt da alle, uavhengig av inntekt, må konsumere et visst minimum av varer så jo lavere inntekt jo større del av den er nødvendig å betale i mva.

Ja alle bidrar litt gjennom sitt forbruk. For at det ikke skal slå urimelig ut for de med lavest inntekt er det greit med et system der man har tilsvarende lav skatt på inntekten, og et så høyt bunnfradrag at man f.eks. ikke betaler skatt på de første 2G. Da får man mer penger å rutte med, og kan selv velge hva man vil bruke dem til.

Etterhvert som inntekt øker, vil forbruket for de fleste gjøre det samme og staten får inn inntektene hver gang noen bruker av pengene de har. Det er generelt en mye bedre modell enn høy skatt på inntekt og lavere avgifter.

Hvilket totalt skatte- og avgiftstrykk man legger seg på blir et politisk valg man må gjøre, og her har nok partiene forskjellige løsninger. Noen stater i USA har kanskje høy skatt på eiendom, men de har latterlig lave satser på Sales Tax, og selges noe ut av staten så er vel satsen 0%.

https://www.pri.org/stories/2017-04...-adopt-vat-and-other-tax-lessons-around-world

James Hines, an economics professor at the University of Michigan, says the United States might want to adopt a value-added tax or VAT.

“More than 170 countries have value-added taxes," Hines says. "Really, the United States is the only country that doesn’t.”

 

[65finger]

Denne inndelingen i "klasser" er ikke annet enn en annen form av den nedsnødde identitetspolitikken. For et par hundre år siden, og delvis fremdeles i endel andre land kan det gi mening å snakke om klasser. I land som UK med kongelige, adel, landeiere og arbeidere der det knapt finnes noe mobilitet så gir begrepet mening.

Det tulleskjemaet deler kanskje folk inn i identitetsgrupper, men det er full mobilitet mellom gruppene. Alle kan skaffe seg mer penger om de arbeider, har evner og er smarte. Alle kan klatre på en karriærestige om de gjør jobben sin bra. Alle kan ta mer utdanning, eller bli mer belest og kunnskapsrik. Noen kan være spesielt flink til hva de nå holder på med og bli flinkest i sin gruppe.. som idrett eller finans.

Så å kalle dette et klassesamfunn er bare rett og slett hjernedødt. Ikke bare er artikkelen 10 år gammel men den ser ut til å være skrevet av en 10 år gammel også, selv om ord og begreper er formulert bedre enn en 10 åring vil klare så er det intellektuelle nivået omtrent som hos en ikke spesielt godt utrustet 10-åring.

Tøys! du kan ikke klistre merkelappen identitetspolitikk på alt som passer deg. en helt grei inndeling. utsagnet ditt om at alle er sin lykkes smed og kan nå alle topper bare de vil er bullshit.Hvor godt utrustet intellektuelt er du? gjerne alder

 

[Spiralis]

Moxnes er en den bortskjemte norske kommunismens tabloid posterboy.
Alltid i opposisjon uten ansvar eller forpliktelser og med en verdensanskuelse fra 70-tallet.

Eg har litt sansen for Moxnes, ikkje berre vaktbikkje, men også fuglehund som gøyr på storfugl i trekronene....

Verdsforståinga før Berlinmuren var betre balansert enn i dag. Du muren fall, fekk nyliberalismen rennfart framover, slik at han i dag nesten er einerådande i Europa, medan det vesle som finnest av sosialisme meir eller mindre er karikaturar i fattige nasjonar.
Trist.

Men er de sosialister fordi de er fattige ? Eller er de fattige fordi de bor i et sosialistisk land

 

[vrøvl]

I USA er det mange (f. eks libertarianere) som mener at man bør erstatte skatt på arbeid med skatt på forbruk. Og de har regnet ut at hvis dette skal være provenynøytralt (gi staten samme inntekt som i dag) så må forbruksskatten være ca 25%. Altså som vår mva.

De kaller det FairTax https://no.wikipedia.org/wiki/Fair_Tax

Problemet med slik tenkning i Norge er at vi allerede har denne skatten - i tillegg til høy skatt på arbeid.

Men tanken er altså at om Staten krever 25% skatt/avgift på alt som blir kjøpt og solgt i dette landet - så burde det da for pokker være nok?

 

[Hardingfele]

I USA er det mange (f. eks libertarianere) som mener at man bør erstatte skatt på arbeid med skatt på forbruk. Og de har regnet ut at hvis dette skal være provenynøytralt (gi staten samme inntekt som i dag) så må forbruksskatten være ca 25%. Altså som vår mva.

De kaller det FairTax https://no.wikipedia.org/wiki/Fair_Tax

Problemet med slik tenkning i Norge er at vi allerede har denne skatten - i tillegg til høy skatt på arbeid.

Men tanken er altså at om Staten krever 25% skatt/avgift på alt som blir kjøpt og solgt i dette landet - så burde det da for pokker være nok?

Du bør sette deg inn i mva-ordningen.

 

[vrøvl]

Du bør sette deg inn i mva-ordningen.

Ja det kan godt være jeg overforenkler. Hva er dine innvendinger?

 

[weld77]

Ja det kan godt være jeg overforenkler. Hva er dine innvendinger?

Det ligger litt i ordet - merverdiavgift. Det er differansen mellom verdi inn og verdi ut det beregnes mva på.

 

[Aurora]

Det er nå ikke riktig, da.... for forbruker er avgiften 25%, okkesom - hva som foregår regnskapsteknisk underveis i produksjons og omsetningsledd er en annen sak...

 

[vrøvl]

Ja det kan godt være jeg overforenkler. Hva er dine innvendinger?

Det ligger litt i ordet - merverdiavgift. Det er differansen mellom verdi inn og verdi ut det beregnes mva på.

ja sånn kan man si det hvis poenget er å forsvare hvorfor det heter merverdiavgift.

For oss andre er det vel egentlig bare enda en fiskal avgift med hensikt å skaffe staten inntekter? En av de mest fornuftige, i så henseende.

Når jeg går på butikken og kjøper noe så et det en flat avgift (med noen unntak) som kommer på toppen av alt jeg kjøper, og som går til staten. Høres ut som forbruksskatt for meg.

 

[erato]

Ja men alle leddene i kjeden før deg trekker fra. Om alle bare skulle legge på på det de solgte ble varene dine særdeles mye dyrere.

 

[vrøvl]

Ja men alle leddene i kjeden før deg trekker fra. Om alle bare skulle legge på på det de solgte ble varene dine særdeles mye dyrere.

Ja det ville jo vært en helt urimelig måte å innrette en slik avgift, enten den heter merverdiavgift eller forbruksskatt.

 

[Utgatt24668]

Lan har noen kvaliteter men hun er for uerfaren til å håndtere sitt ansvar i Oslo. Alle kan bli utbrente men hun er ansvarlig for mange skjebner og brudd på arbeidsmiljøloven som har gått utover mange. Det virker litt lettvint å trekke seg tilbake når man sitter på dette ansvaret. Det er også arrogant å ikke vise sympati eller anger til de som er utsatt for dårlig styre - og være ærlig på at hun må gi kontrollen til noen som forhåpentligvis klarer å rydde opp.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks...islykka?utm_source=vgfront&utm_content=row-13

 

[Larson]

unnskyld, men hva faen mener du med at det er litt lettvint å trekke seg tilbake?

Tror du virkelig at hun gjør dette med et lett hjerte, vel vitende hvordan hennes mobbere nå vil kaste seg over henne?

 

[Aurora]

Ang. MVA - "alle trekker fra" er bare delvis riktig. Om du kjøper råvarer for 100 kr netto som så bearbeides og selges videre for 500kr netto, så skal du svare MVA av 400kr. Det skal svares MVA av alle ledd i en kjede som øker nettoverdien, men i eget regnskap motregner man inngående mot utgående MVA... Om dette skjer i mellomliggende ledd eller sluttleddet er likegyldig.

 

[Gubra]

Lan har noen kvaliteter men hun er for uerfaren til å håndtere sitt ansvar i Oslo. Alle kan bli utbrente men hun er ansvarlig for mange skjebner og brudd på arbeidsmiljøloven som har gått utover mange. Det virker litt lettvint å trekke seg tilbake når man sitter på dette ansvaret. Det er også arrogant å ikke vise sympati eller anger til de som er utsatt for dårlig styre - og være ærlig på at hun må gi kontrollen til noen som forhåpentligvis klarer å rydde opp.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks...slykka? utm_source=vgfront&utm_content=row-13

Normal damekotyme dette, først sitte rundt kaffebordet «å som du (vi) arbeider, aldri en pause, du (vi) må gjøre noe med det». Så til legen, «å Gud jeg er utbrent», og så videre til sofaen og potetgullet. Kvinner kan!

 

[Hardingfele]

Ang. MVA - "alle trekker fra" er bare delvis riktig. Om du kjøper råvarer for 100 kr netto som så bearbeides og selges videre for 500kr netto, så skal du svare MVA av 400kr. Det skal svares MVA av alle ledd i en kjede som øker nettoverdien, men i eget regnskap motregner man inngående mot utgående MVA... Om dette skjer i mellomliggende ledd eller sluttleddet er likegyldig.

I forhold til "mva er nok, fjern annen beskatning", som ble hevdet i tråden, er det viktig å huske at ikke alle er med på denne verdiproduksjonskjeden som staten skattlegger ... en ganske stor del av befolkningen, faktisk.

 

[Spiralis]

Ja men alle leddene i kjeden før deg trekker fra. Om alle bare skulle legge på på det de solgte ble varene dine særdeles mye dyrere.

Ja det ville jo vært en helt urimelig måte å innrette en slik avgift, enten den heter merverdiavgift eller forbruksskatt.

I "gode gamle dager" hadde vi ikke moms, men noe som het oms, eller omsettningsavgift. Den var vel innrettet slik at "Han Stat" skulle få omtrent samme mengde inntekter. Dvs. overgangen ble vel ansett for være proveny nøytral.

Jeg var ikke så veldig gammel da "moms'en" kom og tok over for "oms'en", men jeg mener å huske snakk blant "de voksne" ( mor hadde butikk på den tiden ) at det skulle bli vanskeligere å snike seg unna denne avgiften når den kom som moms, og at dette var hovedgrunnen til omleggingen. Når du får avskrevet inngående moms så vil det være mere fristende å oppgi hele omsettningen. Og det gjelder alle ledd fra importør til detaljist.

Jeg er ikke noen racer i regnskapsføring og hadde vel nok med å regne ut momsbeløpet for de kundene som kunne trekke av slike utgifter. Det tok litt tid før man forsto at det ikke var nok å dra av 20% ( det var satsen da momsen kom ), fordi momsbelopet da ble feil! Pris 1oo+ 20% moms = 120 sluttsum, men for å få spesifisert de 20Kr som momsbeløpet var måtte man ta sluttsummen på 120 og trekke fra 16,66%. dette var før lommeregnere og slik var oppfunnet og det var et sant Helvete!!

Men "oms" var jo faktisk en slik "forbruksskatt"! Men dessverre var det for lett å snyte "Han Stat" med oms. Ikke fullt så enkelt med moms. Huske min mor var "noe oppgitt" over enkelte salgsrepresentanter ( reisende i tobakk eller om så dameundertøy! ) som tilbød innkjøp "uten oms". Som hun sa: "De forstår ikke at vi må ha kvittering MED moms, ellers taper vi på det!"

 

[vrøvl]

Interessant! Denne omsen høres jo fornuftig ut. Så momsen er bare en måte å gjøre omsen mer ugjennomtrengelig for brukerne. (og mer lukrativ for staten.)