er den politisk ansvarlige for helsegreiene blitt så kategorisk fordømt?
hvem er det som er så kategorisk fordømt, og hvorfor?
og hva har fagbevegelsa med det hele å gjøre?
Alle forsøk på å virkelighetsorientere arbeidsmiljøloven, å tilpasse kartet etter terrenget, liberalisere, blir rutinemessig fordømt av (store deler av) venstresiden.
Jo lenger ute på fagforenings-fløyen av venstresiden man er, jo mer kategorisk er fordømmelsen.
Min mening er derimot at, hvis realiteten er at det er umulig å levere viktige tjenester på en forsvarlig måte uten at det medfører 450 000 brudd på arbeidsmiljøloven (slik det er i helseforetakene), så er det sannsynligvis på tide å endre arbeidsmiljøloven.
Dette betyr forresten ikke at man ikke skal ta brudd på arbeidsmiljøloven på alvor. Derimot vil det jo gi arbeidsmiljøloven større legitimitet dersom den henger bedre sammen med virkeligheten.
Ut av dette skulle en jo tro at det var "sånne som meg" som var tilgivende innstilt til Lan i denne saken, mens det var "de andre" (som beskrevet over) som var hennes hardeste kritikere. Men av en eller annen grunn er det motsatt. Fordi "de andre" identifiserer seg med Lan og ser på henne om en representant for
det gode. Mens "sånne som meg" får helt fnatt av henne. Rart med det.