Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[Elmer]

Følger situasjonen nøye.

Men resultatet er at hans følgere blir færre og færre ....





Jonas Gahr Støre, Styringsfilosofi | Støre følger «Følge nøye med»-teorien (nettavisen.no)

 

[Stein 99]

I tillegg til strategien " følge nøye med" så er det vel også en til som kan tillegges " det tar vi på alvor"
altså noe tar vi ikke på alvor men noe tar vi på alvor
og på noe følger vi ikke så nøye med, men noen spesielle ting følges nøye
2 gode strategier for styring. Litt komisk.

 

[lars_erik]

"Følger nøye med" er en omskriving for å gjøre absolutt ingenting, annet enn å nettopp "følge nøye med." Den politiske styring og ledelse er outsourcet til bla markedskrefter, teoretiske eksperter og ulike påvirkere. Politikk har på mange måter gått fra å være styring av hvilken vei samfunnet skal utvikle seg, til å administrere den utvikling som kommer som en følge av den manglende politiske ledelse og styring.

 

[weld77]

I tillegg til strategien " følge nøye med" så er det vel også en til som kan tillegges " det tar vi på alvor"
altså noe tar vi ikke på alvor men noe tar vi på alvor
og på noe følger vi ikke så nøye med, men noen spesielle ting følges nøye
2 gode strategier for styring. Litt komisk.

Jeg har over lengre tid vært litt overrasket over at det lille kobbelet av rådgivere og spinndoktorer ikke har fått Støre til å variere i det minste litt. Det høres nå etter hvert unektelig litt komisk ut når standardsvaret på omtrent alt er at man "følger nøye med"

 

[Tweedjakke]

"Følger nøye med" er en omskriving for å gjøre absolutt ingenting, annet enn å nettopp "følge nøye med." Den politiske styring og ledelse er outsourcet til bla markedskrefter, teoretiske eksperter og ulike påvirkere. Politikk har på mange måter gått fra å være styring av hvilken vei samfunnet skal utvikle seg, til å administrere den utvikling som kommer som en følge av den manglende politiske ledelse og styring.

Du har eit (godt) poeng, sjølv om det er lett å overvurdera kor mykje dei gamle (og då snakkar vi vel eigentleg mest om toppen ein tredjedel av dei siste to hundre åra då politikarane verkeleg styrte) eigentleg prøvde å styra heile samfunnet. Altså, kor mykje av samfunnet og ordningane som politikarane rett og slett berre lot liggja, eller administrerte etter beste evne.

Eg har ein viss sans for å avventa litt med å ta store avgjersler, og iallfall å ikkje prøva å styra i det tempoet media skulle ønskt seg. Støre har utan tvil gått for langt i den andre grøfta. Trump er på mange måtar den rake motsetnaden, ein “handlingens mann” som skal løysa eit kvart problem frå hofta.

 

[BT]

Kanskje Støre tar kritikken til følge, og fra nå av svarer f.eks.: -Krig i Ukraina? Nei, det har vi ikke fått med oss.

 

[lars_erik]

Siden Støres største løgn er at høye og ulike priser på strøm innenlands skyldes krigen i Ukraina, tyder svært mye på at han har fått med seg den.

 

[TT.]

Det drar seg til for Kjerkol iflg NRK
Over 60 tilfeller med tekstlikheter!

Se omfanget av tekstlikheter i Kjerkols masteroppgave

Kjerkols masteroppgave har over 60 tilfeller av tekstlikhet, viser en gjennomgang av NRK.

www.nrk.no

 

[lars_erik]

En må nestn anta at Støre venter på at hun selv velger å trekke seg. På den måten slipper han en åpen konflikt med Trøndelag Ap.

 

[Asbjørn]

Det drar seg til for Kjerkol iflg NRK
Over 60 tilfeller med tekstlikheter!

Hun har ikke kopiert, sa hun, bare brukt samme metode. Synd at metoden var klipp & lim.

Det er passe sprøtt å kopiere inn andres beskrivelser av metode i stedet for selv å skaffe seg primærkilden, lese og forstå den, og skrive en oppsummering i sine egne ord av hva man mener å ha forstått. Det er latskap og fusk, selv om det «bare» er i kapitlene om litteratur og metode. Man har virkelig ikke satt seg inn i hva man driver med og etterplaprer i stedet bare andres arbeid for å gi inntrykk av at man har lest seg opp. Klockrent stryk og utvisning.

Full discosure: Jeg er medlem av Sigma Xi og har veldig lite til overs for fusk.
https://www.sigmaxi.org/about

 

[TT.]

Nå må vi kanskje velge mellom pest eller kolera, for om Kjerkol faller, dukker nemlig navnet Giske opp!

Statsvitere tror Ingvild Kjerkol må gå av

Håndteringen til Ingvild Kjerkol har gjort plagiatsaken enda verre, mener statsviter.

www.abcnyheter.no

 

[Asbjørn]

Forskjell på folk.

Nektet å betale

Studenten som ble anklaget for selvplagiering vant i lagmannsretten mot staten, men regjeringen nektet å betale de idømte saksomkostningene. I stedet tok Kunnskapsdepartementet saken til Høyesterett. Tonen ble en helt annen da Dagbladet tok kontakt.

www.dagbladet.no

Mener Nord universitet forskjellsbehandler

Andrea ble tatt for tekstlikhet året før Ingvild Kjerkol leverte sin masteroppgave. Mens Andrea ble utestengt i ett år, og måtte ta eksamen på nytt, skjedde det ingenting med Kjerkol.

www.vg.no

Andrea vil gjerne vite hvordan hun ble tatt for fusk i plagiatkontroll på en eksamen til bachelornivå, mens det tilsynelatende ikke ble oppdaget noen likheter med andres arbeid i Kjerkols masteroppgave.

– Hvem blir tatt i kontroll og hvem blir ikke? Jeg trodde det skjedde automatisk gjennom såkalt plagiatkontroll på alle eksamener og oppgaver, men det virker jo ikke sånn i Kjerkols tilfelle, sier den tidligere studenten.

Den gutten lærte derimot fort:

Giske vil ikke gi innsyn i masteroppgaven

Trond Giske ba om mer etterlønn fra Stortinget for å fullføre masteroppgaven. Resultatet av arbeidet har han imidlertid valgt å unnta fra offentlighet.

www.tv2.no

Trond Giske nekter å utlevere masteroppgaven fra NTNU

Arbeiderparti-profilen gir ikke media innsyn i oppgaven han leverte i fjor.

www.nettavisen.no

 

[Tweedjakke]

Nå må vi kanskje velge mellom pest eller kolera, for om Kjerkol faller, dukker nemlig navnet Giske opp!

Helseminister er, slik eg har forstått, ein av dei verkeleg tunge postane. Eg tenkjer at Støre kanskje ønskjer Kjerkol der fordi ho har såpass tyngd på feltet at ho kanskje kan få utretta eitt eller anna?

 

[TT.]

Helseminister er, slik eg har forstått, ein av dei verkeleg tunge postane. Eg tenkjer at Støre kanskje ønskjer Kjerkol der fordi ho har såpass tyngd på feltet at ho kanskje kan få utretta eitt eller anna?

Men om det viser seg at masteroppgaven ikke er godkjent, skal vi da ha en ufaglært helseminister?

 

[Asbjørn]

Helseminister er, slik eg har forstått, ein av dei verkeleg tunge postane. Eg tenkjer at Støre kanskje ønskjer Kjerkol der fordi ho har såpass tyngd på feltet at ho kanskje kan få utretta eitt eller anna?

Vel, det første hun gjorde i jobben var vel å stenge ned de videregående skolene i covid-frykt pga «faglige råd» som senere viste seg å være hyperventilerende krav fra lærernes fagforeninger.

Bye, Felicia.

 

[weld77]

Helseminister er, slik eg har forstått, ein av dei verkeleg tunge postane. Eg tenkjer at Støre kanskje ønskjer Kjerkol der fordi ho har såpass tyngd på feltet at ho kanskje kan få utretta eitt eller anna?

Nå tuller du fælt.

Energiminster er også en ganske tung post, som ble besatt av et nek etter enhver standard uten noensomhelst relevant politisk eller praktisk erfaring på områet og hun var helt ubrukelig i posten. Senere fikk hun arbeids- og velferd da det åpenbart ble for meget å ha energi som hun ikke kunne noesomhelst om. Barth-Eide, som var den opplagte utenriksminister-fyren ble klima- og miljøminister mens Anniken Huitfeldt ble utenriksminister, en post hun var ganske ubrukelig i, hvilket fort er den virkelige grunnen til at hun ble fjernet og ikke mannens aksjerhandler som var en fin unnskyldning for å omrokkere litt uten å kalle en spade for en spade. Som plaster på såret blir hun ambassadør i Washington som også er vanskelig å se hvordan hun skulle være et opplagt valg til.

Når en regjering skal settes sammen er det mange hensyn som skal tas. Det er partifordeling, kjønn, geografi, ulike fraksjoner i partiet og så burtetter. Hvor flink man er kommer nok et godt stykke ned på listen. Hvis man faktisk ville få noe gjort så kunne man f.eks gi jobben til noen av de rasende flinke satssekretærene som finnes i systemet og som gjerne kan departemantet ut og inn. Men de er det ingen som vet hvem er og det er ikke deres tur så man må ta noen som står høyt på partilisten helt uavhengig av vedkommedes innsikt i et område eller generelle egenskaper som leder av et departement.

Minner om at Øystein Djupedal i sin tid ble utdanningsminister. Det var et mareritt for de som jobbet i departement og direktorat. Det var også populært å gjøre narr av at Bengt Høie kun hadde hotellfaglig utdannelse men han får enormt gode skussmål fra byråkratiet - han var en god leder og hadde arbeidet politsk med saksområdet i lang tid (noe forsåvidt også Kjerkhol har)

 

[noruego]

Jeg har over lengre tid vært litt overrasket over at det lille kobbelet av rådgivere og spinndoktorer ikke har fått Støre til å variere i det minste litt. Det høres nå etter hvert unektelig litt komisk ut når standardsvaret på omtrent alt er at man "følger nøye med"

Litt pussig det der at hans rådgivere fortsatt ikke har klart å få ham til å legge av seg "UD-språket", hvor det å "følge nøye med" faktisk og rimeligvis er en sentral oppgave men med særs begrenset utøvende politisk makt.

 

[Asbjørn]

Men om det viser seg at masteroppgaven ikke er godkjent, skal vi da ha en ufaglært helseminister?

Det er i så fall det minste problemet. Det mer relevante spørsmålet er om vi skal ha en helseminister som juger folk rett opp i fjeset på TV.

 

[TT.]

Det er i så fall det minste problemet. Det mer relevante spørsmålet er om vi skal ha en helseminister som juger folk rett opp i fjeset på TV.

Nettopp. Om Kjerhol overlever en uke til, er jeg sterkt tvilende til. Men så dukker sannsynligvis Trond Giske opp. Har han "sonet straffen sin"?
Er han tilregnelig?

 

[Asbjørn]

Han har i det minste fått seg en mastergrad.

 

[TT.]

Han har i det minste fått seg en mastergrad.

Ja, om den er gyldig

 

[noruego]

Hvis man faktisk ville få noe gjort så kunne man f.eks gi jobben til noen av de rasende flinke satssekretærene som finnes i systemet og som gjerne kan departemantet ut og inn. Men de er det ingen som vet hvem er og det er ikke deres tur så man må ta noen som står høyt på partilisten helt uavhengig av vedkommedes innsikt i et område eller generelle egenskaper som leder av et departement.

Slik er det mellom politikk og embedsverk.

Også i Norge, til tross for at vi i internasjonal målestokk fortsatt har begrenset med politiske utnevnelser over faglig ekspertise, i hvert fall hva gjelder vår utenrikspolitikk og diplomati.

 

[Tweedjakke]

Hvis man faktisk ville få noe gjort så kunne man f.eks gi jobben til noen av de rasende flinke satssekretærene som finnes i systemet og som gjerne kan departemantet ut og inn.

Ja, det er jo det som har skjedd etter Borch, der det aller meste den nye ministeren skal losa gjennom allereie var godt i gang under Moe.

Eg kan gå med på at gode statssekretærar er viktigare enn gode statsrådar. Men meiner du det er irrelevant kven som er (helse)minister, og at ein kvar fjott kan gjera jobben heilt fint frå dag ein? Viss vi seier at “få ting til å skje” eigentleg også delvis betyr “gje inntrykk av at Ap har og driv politikk på dette området”?

 

[weld77]

Belgia klarte seg i 652 dager uten en regjering i det hele.

men nei, det er ikke uvesentlig hvem som er statsråd men neppe så viktig som man skulle anta. Mye er gitt på forhånd.selv Vedum kan være finansminister.

 

[Trane]

Studenten som satte i gang det hele forrige uke skriver balansert og reflektert over sirkuset og heller en smule kaldt vann i hodet på kokende journalister og debattanter.

Avslørte Borchs plagiat: «Jeg mistet tålmodigheten»

Tilliten ble vasket vekk. Men hva nå? spør Kristoffer Rytterager.

www.aftenposten.no

Var det mine avsløringer som førte til Borchs avgang? Jeg tror det handler om noe annet.

Publisert: 25.01.2024 14:23 | Oppdatert: 25.01.2024 14:41

Kristoffer Rytterager
Finansstudent og bonde. Han står også bak profilen @OsloStudenten på Twitter/X.

Som student ved Handelshøyskolen BI, der jeg for tiden jobber med min egen masteroppgave, har jeg utviklet respekt for viktigheten av kildehenvisninger. Med selvplagieringssaken friskt i minne, der en student ble tatt til Høyesterett av kunnskapsdepartementet, ble jeg en sen kveld forrige uke inspirert til å undersøke forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borchs (Sp) akademiske fortid.

Det første som fanget oppmerksomheten min, var skrivestilen. Ved å skumlese noen få avsnitt ble jeg vitne til en plutselig endring. Setningene ble lengre, ordvalget mer variert og stilen mer formell. Denne uventede endringen vekket nysgjerrigheten min.

Med noen få tastetrykk var teksten kopiert i Google, og jeg ble presentert for to nesten identiske resultater. Den ene var Borchs masteroppgave fra 2014 og den andre en rapport fra 2013. Drevet av denne uventede oppdagelsen skummet jeg videre. Etter en liten diskusjon med dyktige fagfolk på skolen ble jeg sikker i min sak. Jeg følte jeg med god samvittighet kunne uttrykke min frustrasjon på Twitter.

Elegant sorti
Avsløringen fanget raskt offentlighetens oppmerksomhet, og forskningsministeren ble hurtig klar over situasjonen. Det ble kalt inn til pressekonferanse få timer senere. Sandra Borch tok til podiet med en rask og respektabel erkjenning, et skoleeksempel for andre politikere i lignende situasjoner. Det var ingen bortforklaringer, bare en elegant sorti.

Personlig tviler jeg på at mine avsløringer alene førte til hennes avgang, men snarere hennes taushet om egne tidligere feil. Dette ble særlig problematisk med tanke på de uforholdsmessige konsekvensene studenter har erfart, for det jeg anser som bagateller.

Det er ingen krav om mastergrad for å være statsråd, men tilliten ble vasket vekk. Heldigvis kan tillit gjenopprettes over tid. Borch var en god landbruksminister.

Mangel på ydmykhet
Det viser seg at også helseminister Ingvild Kjerkols (Ap) masteroppgave har tekstlikhet med andres oppgaver. Hvis det ender opp med at også Kjerkol må fratre, vil det ikke være grunnet kopieringen i seg selv, men mangel på tillit.

Kjerkols problem, slik jeg ser det, er en alvorlig mangel på ydmykhet og en tendens til å skreddersy svar etter situasjonen. Dette er neppe en strategi som bygger troverdighet. Et umiddelbart «mea culpa» kunne i det minste ha dempet medienes interesse. I politikken er en rift i tilliten svært dyptgripende og langvarig. Å gjenopprette den kan bli en utfordring som overstiger selve handlingen som forårsaket den.

Vi lærer om kildehenvisninger og fuskens konsekvenser allerede fra barnsben av. Etter å ha sett Dagsnytt 18 22. januar, hvor førsteamanuensis Thomas Laudal bagatelliserer plagiat som latskap, satt jeg forvirret tilbake. Selv om han endret mening etter at nye opplysninger kom på bordet, står spørsmålet seg: Hva skal vi studenter tro når til og med respekterte akademikere sender blandede signaler? En tydelig og konsistent definisjon av plagiat og dets konsekvenser burde vel ikke være for mye å be om.

Mediene tørster etter klikk
Borchs og Kjerkols saker er ulike og har forskjellig kontekst. Plagiat er uansett alvorlig sett fra et akademisk perspektiv. Likevel spør jeg meg: Burde en slik avsløring være avgjørende for en politikers karriere, og hva kan dette føre til videre?

Jeg irriterer meg over at mediene har en tendens til å overdrive og skape drama. De maler et bilde hvor småsynder, som det å bli tatt i billettkontroll, flørting på et julebord eller investeringer i privat eldreomsorg, diskvalifiserer deg fra å være en god politiker.

Misforstå meg ikke, jeg forsvarer absolutt ikke misbruk av makt eller alvorlige feil som plagiat, men opphaussing av trivialiteter irriterer meg.

Skal journalister virkelig grave i alle politikeres gamle oppgaver og lage sensasjonsoverskrifter over hvert bidige manglende anførselstegn? Kanskje de burde det. Den samme feilen er jo katastrofal om man er en ung student. Men da bør journalistene samtidig ta en titt på sine egne.

Jeg mener politikere burde straffes proporsjonalt med sakens alvor og kontekst, ikke basert på mediesirkusets tørst etter blod og klikk.

Hva slags politikere sitter vi igjen med i fremtiden? Spesielt nå som ungdommens handlinger blir foreviget i 4K-oppløsning, enten vi vil eller ei? Får vi kun politikere som aldri har tatt risiko, som alltid har fulgt reglene til punkt og prikke? Det er uten tvil behov for noen slike, men representerer de virkelig folket? Jeg foretrekker politikere som har tatt sjanser, fremfor dem som aldri har våget å trå feil.

 

[Jim I Hendriksen]

En journalist tenker høyt...

Vi vil bare ha plettfrie, perfekte politikere. Hvor vanskelig kan det egentlig være?

KOMMENTAR: Vi vil bare ha plettfrie, perfekte politikere. Hvor vanskelig kan det egentlig være?

www.aftenbladet.no

Vi ble sittende en gjeng og snakke om ungene våre og om oppdragelse. Siden vi ikke lever spennende og interessante liv sjøl, snakker vi stort sett om dette. Hva er viktig å lære dem? Vær snill! Oppfør deg! Ta ansvar! Sett tallerken inn i selve oppvaskmaskinen, ikke bare ved oppvaskmaskinen! Nei, 16-åringer på Tiktok kan sjelden mer om apekopper enn immunologer med doktorgrad.

I denne diskusjonen hørte jeg meg selv si at jeg håper mine jenter har lært forskjellen på små og store problemer. Gudane vett hva som er nøkkelen til et godt liv og veien til saligheten, men jeg tror det ligger noe der. Å lære seg forskjellen på små og store problemer. Én sleivete bemerkning – lite problem. Langvarig mobbing – stort problem. Flis i fingen – lite problem. Avkappet høyrefot – stort problem.

I min egen lille andedam, som i stor grad består av pressefolk, politikere og påvirkere, er skillet mellom smått og stort like viktig som det er på ungdomsskolen. Og vi er ikke nødvendigvis alltid så gode på å skille snått og bart.

Hva må egentlig til før journalistene henger ut en politiker til tørk? Ligger lista for lavt, eller ligger den kanskje for høyt?

Muffens!
La dette være sagt: Pressen, altså mine folk, skal lete etter feil og mangler. Det er journalistenes jobb. Vi skriver om den bilen som krasjer, ikke om alle de bilene som ikke krasjer. Hvis en politiker driver med noe muffens, skal det ligge en journalist i buskene og notere «aha! muffens!» på blokka si.

For å ta et eksempel: Politikere bør, i all hovedsak, stjele nokså få solbriller på flyplasser. Kall meg gjerne enkel, men jeg er også skeptisk til at man sitter i ett rom og styrer landet mens ektefellen sitter i rommet ved siden og gambler på børsen.

Regjeringen til Jonas Gahr Støre (Ap) har hatt samme formkurve som potteplantene mine har om vinteren. Det går rett og slett ikke så veldig godt. Hvis det ikke er det ene, så er det forsyne meg det andre. Pendlerboliger, reiseregninger, #metoo, aksjehandel, eksamensjuks, styreverv til nære venner; det er liksom ikke måte på salater de har hoppet i. Hvordan Erna Solberg (H) har klart å manøvrere seg ut av sitt uføre er et mysterium. Dama er innsmurt i en helt egen type sleggefett som gjør at nesten ingen ting fester seg. Noen må snart skrive en masteroppgave om Ernas skuddsikkerhet (skriv den for guds skyld sjøl, ikke kopier andre, husk kildehenvisninger!).

Så før vi kommer til forskjellen på stort og smått, selvpiskingen og mediekritikken, skifter vi til store bokstaver: DET HADDE VÆRT VELDIG GREIT HVIS POLITIKERNE IKKE SATTE HYKKAS PÅ SEG SELV OG SINE KOLLEGAER ABSOLUTT HELE TIDEN!

For raust, eller for lite raust?
En fryktelig tanke som melder seg når pressen faktiskoppdager rållset og jukset i politikken, er alt det pressen ikkeoppdager. Sånt kan jo ta nattesøvnen fra pressens arme riddere.

Ja, ja. Noen ganger er det fullt fortjent at politikere får steke i sitt eget fett. Da skal pressen være raus med å stille stekepanner til disposisjon.

Andre ganger skal vi bare være rause.

Det hender at journalister og redaktører gjør feil. Ja, jeg vet det kommer som en overraskelse, men selv de beste kan gjøre feil. Selv hadde jeg en stygg kommafeil tidlig på 2000-tallet, og den plager meg, ennå. Politikere må ikke grumse til vannet de svømmer i. Samtidig må dypdykkende presse (og folkedypet) opp på overflaten, trekke pusten og navigere litt for å skille smått og stort. Man kan som kjent ikke se den grense under vann.

Vi kan godt skille mellom Margret Hagerups (H) slurv (93 ord limt inn fra en annen oppgave) og Sandra Borchs (Sp) klipp- og lim-festival av en masteroppgave. Pendlerboligsaken besto også av stort og mindre stort, hvis min hukommelse ikke er helt på jordet. Kanskje har Hadia Tajik snart har sonet ferdig, sånn at vi kan få brukt hennes kapasitet til noe fornuftig?

Odd Roger Enoksen (Sp) gikk av som statsråd etter Metoo-anklager i april 2022. Nå er han tilbake i bakgrunnen av manesjen. Saken som felte ham, stammet fra tidlig på 2000- tallet. Kanskje det er greit at han er ute av fryseboksen nå?

En annen lavthengende frukt vi i pressen skal tenke oss om før vi plukker, er «politiker skrev noe litt snålt på Facebook». So what? Vi må skille mellom små, ufarlig dumheter og klønete formuleringer, og ting som er direkte ufine, spinngalne og verdt trykksverten. Vi står alltid i fare for å lage Toro-journalistikk à la «Mímir Kristjánsson (Rødt) jukset på veggavis i niende – dødsstraff?» eller «Olaug Bollestad (KrF) på Instagram, brukte ikke sikkerhetsbelte – hva ville Jesus gjort?».

Slikt skaper unødvendig politikerforakt, og vi trenger ikke mer forakt enn den politikerne selv skaper.

Stort – og smått
Det er ikke en menneskerett å være folkevalgt. Ikke minister heller. Du trenger tillit, og du må vise deg tilliten verdig. Sånn sett ligner det på å lage avis. Liv og lære må henge sammen. Vi kan for eksempel ikke ha Juksepave von Pibelort som minister for høyere utdanning. Å gjøre feil er menneskelig. Ingen (bortsett fra et par journalister jeg kjenner) er perfekte. Å jukse derimot, er å jukse. Sandra Borch er sikkert et flott menneske, men hun kan ikke være minister. 93 lånord i en masteroppgave fra Margret Hagerup? Nja, det kan vi nok leve med.

Vi er i vanskelig terreng her, i uklart vann og et sted uten klare grenser. Syndere skal straffes, men vi må prøve å skille stort og smått. Hvis min hjemmesnekra teori om oppdragelse stemmer, er det veien til saligheten.

 

[Elmer]

En gjennomgang av tekstlikhetene/sitatene i Kjerkol sin oppgave, Klinkende klar konklusjon. Men Jonas følger sin velkjente strategi, "følge saken nøye med hodet i sanden."


"Men hvis Støre fortsatt vil vente med å trekke de politiske konklusjoner, etter at det nå er dokumentert cirka 50 tilfeller, hvor mange er så alvorlige at en student hadde fått annullert oppgaven og blitt utestengt i minst et halvt år på grunnlag av ett enkelt tilfelle, kan man ikke beskylde ham for å være realpolitiker i denne saken."



Mens Støre venter på Nord Universitet (tv2.no)

 

[4-string]

^Kan ikke beskylde Støre for å være realpolitiker i denne saken? Ser ingen grunn til å begrense det til én sak.

 

[Terje-A]

Støre er en ubrukelig dott av en statsminister, men som byråkrat duger han sikkert.

 

[bambadoo]

Fra et FB innlegg

Bernhard A. Steen
dSsoenorpt7441a:g 8aa0la4ac0uln23 P90aJr452u20ya15mMf1t 0m t ·

Kjære Ingvild, sannsynligvis bør du bare legge deg helt flat.
La meg utdype:
Det begynner å bli noen år siden jeg tok litt eksamener på UiB (Universitet i Bergen, om du skulle lure). Jeg skrev, takk og pris kan man kanskje si i dag, aldri noen masteroppgave, jeg fikk en litt for god redaktørjobb litt for tidlig, og fant deretter aldri veien tilbake til MatNat-fakultetet.
Selv om noe er glemt og mye nytt er lært, har jeg faktisk – i arbeidslivet – hatt forunderlig stor glede av at jeg en gang i tiden bestemte meg for å ta eksamen innen statistikk, sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Akkurat dette er nærmest barnelærdom, men for eksempel lærte jeg meg hvordan man kunne regne ut at antall mulige variasjoner i en fritt blandet, enkel liten kortstokk er større enn antall atomer i galaksen vår – 8x10^67.
Om ikke dette gir mening, kan jeg i hvert fall garantere at antallet muligheter er veldig, veldig, VELDIG stort. VELDIG!!! (Om alle mennesker på jorden umiddelbart hadde begynt å blande en kortstokk én gang i sekundet, ville det nok gått noen milliarder år – og universet ville opphørt å eksistere – før vi fikk noen form for repetisjon).
Og her snakker man altså om bare 52 kort...
Denne, litt omstendelige starten, er inspirert av hva jeg selv en gang lærte, og av at du faktisk avviste totalt – på Dagsrevyen – at du hadde kopiert noe som helst fra noen da du skrev masteroppgaven din.
For kortstokken – og antall kombinasjonsmuligheter – er faktisk svært liten, om man skulle sammenligne med et typisk norsk ordforråd, brukt i noen få setninger.
La oss enkelt si at man bare har et ordforråd på 1000 ord. Om to mennesker velger fritt fra disse tusen ordene, er det altså bare én tusendels sjanse for at første ordet begge velger er det samme. Sjansen for at andre ordet er det samme er også én til tusen, og sjansen for at ti ord på rad skal være like, er 1x10^-30. ((Om ikke dette gir mening, kan jeg i hvert fall garantere at sjansen er veldig, veldig, VELDIG liten. VELDIG!!!)
I virkeligheten vil en slik beregning være langt mer kompleks og gi svært mye mindre sannsynlighet, blant annet fordi valg av ord påvirkes av kontekst, grammatikk og individuelle uttrykksmåter, at innholdet skal ha en mening (og ordene bør stå i rekkefølge), og fordi ordforrådet vårt er så mye, mye større. (Dag Gundersen skriver i «Vårt eget Språk» at «det ordforrådet et menneske behersker og ville kunne bruke daglig, blir gjerne anslått til 5000-6000 ord. Det passive ordforrådet, de ordene vi skjønner – mer eller mindre – når vi ser eller hører dem, er hos de fleste langt større. Enkelte kan komme opp i 30.000 til 40.000 ord.» )
Så kjære Ingvild, bruker man disse tallene som utgangspunkt, 5000 ord, blir sannsynligheten for å velge ti like ord på rad så mye, mye, mye mindre. Allerede etter 23 ord, har du flere ulike kombinasjoner enn antall atomer i det kjente universet...
Når du, i arbeidet med din masteroppgave, har passasjer på opptil 50 ord som er identisk med andre, ikke refererte masteroppgaver, påstår jeg ikke at du lyver når du nekter for å ha plagiert. Jeg mener bare at du har fått til noe som, basert på sannsynlighetsberegning, burde være svært, svært SVÆRT vanskelig å få til. Og OM tilfeldighetene har slått til i såpass vanvittig grad, er jeg faktisk svært glad på dine vegne.
For da har du ikke drevet plagiat. Og enda bedre, da har du ikke begått forskningsjuks som ugyldiggjør hele masteroppgaven din – ved at konklusjonene er basert på kilder som ikke eksisterer.
Da trenger du heller ikke å gå av som Helseminister.
Men jeg håper for all del at du har god dokumentasjon på dette.
For når dette skrives, sitter det sannsynligvis et utall journalister rundt i Norge, og «analyserer» ALLE mastergrader skrevet av alle stortingspolitikere (og snart lokalpolitikere, og næringslivsledere og redaktører og venner) i Norge. De kommer ikke til å gi seg, spesielt ikke når det gjelder dere statsråder.
Sannsynligheten for at du bør legge deg fullstendig flat, gå av og heller satse på å komme tilbake en gang i fremtiden er veldig, veldig stor. VELDIG.
Basert på enkel sannsynlighetsberegning.
Kilder: Wikipedia, Sprakrad.no, Dag Gundersens «Vårt Eget Språk», og lærebøker benyttet på det matematisk-naturvitenskapelige fakultet for nokså lenge siden.
Og naturligvis dårlig hukommelse.
Og, som jeg skriver lenger oppe. «I virkeligheten vil en slik beregningen være langt mer kompleks.»

 

[Disqutabel]

 

[Tweedjakke]

Alt alltid fått høyra at ingen bryr seg om kva karakter du får på hovudoppgåva når du er ferdig. Plutseleg er ikkje det sant heller, iallfall ikkje om du vert minister.

Regjeringens masteroppgaver: Fire fikk toppkarakter, seks nekter å svare

Sjekk hvem som fikk toppkarakter. Særlig én masteroppgave skiller seg ut som «steingod», ifølge professor.

www.nettavisen.no

Når det er sagt, er eg ikkje overraska over kven som har fått A (eller tilsvarande) av dagens statsrådar.

 

[lars_erik]

Nå må vi ikke glemme hva dette egentlig dreier seg om; de svært rigide regler som studenter møtes med, og de konsekvenser disse reglene har. NPM må gjelde for de på toppen også, faktisk i enda større grad enn for andre. De som setter reglene og konsekvensene av å bryte de, må pent finne seg i at de rammer dem selv.

 

[Trane]

Copycat kjører 2siders annonse i Aftenposten

 

[tjua]

God oppsummering
https://www.ba.no/store-har-skuffa-mest-der-han-burde-ha-vore-best/o/5-8-2511573

 

[weld77]

Alt alltid fått høyra at ingen bryr seg om kva karakter du får på hovudoppgåva når du er ferdig. Plutseleg er ikkje det sant heller, iallfall ikkje om du vert minister.

Regjeringens masteroppgaver: Fire fikk toppkarakter, seks nekter å svare

Sjekk hvem som fikk toppkarakter. Særlig én masteroppgave skiller seg ut som «steingod», ifølge professor.

www.nettavisen.no

Når det er sagt, er eg ikkje overraska over kven som har fått A (eller tilsvarande) av dagens statsrådar.

Jeg skumlas her om dagen min egen oppgave, noe jeg ikke har gjort - i alle fall ikke i sin noenlunde helet - siden jeg leverte den for over 20 år siden. Første inntrykk er at jeg hadde vært etterettelig med kildereferanser, men jeg hadde også den fordel at jeg ikke gjengav store mengder prosa, internett var i sin barndom og det jeg skrev oppgaven min om var det ingen som hadde sett på før (som jeg vet om i alle fall) så det var uansett ikke allverdens å kopiere. Jeg fikk også A (klar A, i følge veileder på telefon da jeg ringte vedkommende for å spørre om litt mer detaljer) men nå er jeg ganske lite imponert over mitt eget åndsverk. Det gir kanskje en slags mening inneinfor det aktuelle definerte teoretiske universet, men i den virkelige verden? Tjaaaaa.

Jeg ble uansett ansatt nesten to måneder før den ble levert og enda lengre før sensuren fallt så den hadde ingen praktisk betydning for mitt vedkommende.

 

[Aurora]

Hvis det nærmest blir et krav at ministre må ha en mastergrad er vi absolutt på ville veier...

 

[SAL]

For min del holder det med sunn fornuft. Ser ut som våre politikere mangler både det og ryggrad.....


Mvh.
SAL

 

[weld77]

Hvis det nærmest blir et krav at ministre må ha en mastergrad er vi absolutt på ville veier...

jeg tror vel kravet heller er at om de har en så må de ikke ha skurket seg til den. Om de faktisk har en tror jeg de fleste driter ganske tynt i. I motsetning til hva man kan bli forledet til å tro så er det ikke svært å ha en og ikke spesielt vanskelig å få en. Hvorfor Kjerkhol fant det for godt å prøve å skaffe seg en av sorten (hun beholder den neppe) midt i valgkapen i en alder av 46(?) år skjønner jeg virkelig ikke.

Om noen fra utlandet spør hva jeg er så pleier jeg å svare "engineer" som i alle fall er nesten sant (jeg gikk på Ind. Øk.). Det er primært for å signalisere at jeg ikke er økonom, som man kanskje skulle tro gitt hva jeg driver med, en det får være en slags nedre grense for hvor ubrukelig man skal fremstille seg seg selv. At jeg har en MSc (Master of Science) har jeg knapt noen gang gjort et poeng av i yrkeslivet og det er uansett ingen som bryr seg. Om noen i Norge spør sier jeg Siv. Ing. og om de spør etter detaljer sier jeg Ind. Øk. Uten å være stolt av det første og i alle fall ikke det siste.

 

[Odd J]

^^Skulle vi lissom ha arbe'sfolk til sånt å nå da??

Makan til tull....

Men alvorlig: Man tar seg i å savne ærlige og rakryggede fagfolk i politikken.

Var det Spania som kjørte med en regjering av utpekte personer med fagkompetanse innenfor de ulike samfunnsfeltene i en lengre periode for noen år siden? Det var en ren nødløsning i påvente av at politikerne skulle avklare regjeringsspørsmålet. Husker ikke detaljene, men det var oppslag om at denne gjengen av reservister gjorde en aldeles utmerket jobb!

Kanskje ikke så rart når:
1. Disse personene satt i posisjoner der de kjente fagområdet meget godt.
2. De ikke hadde egne, politiske ambisjoner optimalisert gjennom årelang ål-i-oljefat utdanning innenfor politikken.

Husker at jeg opplevde det som forfriskende å lese om dette.