Mye penger går ut av landet.
Tidligere til uland, men nå også til Europeiske land.
Når man nevner bekjempelse av fattigdom - og KRF - gjelder det kun fattigdom i utlandet.
Jeg sier ikke at man ikke skal hjelpe de som trenger dèt, men man bør stille noen krav.
På slutten av 60-tallet ble det sendt penger og tørrfisk til ett land som da het Biafra.
Biafra - Wikipedia
Hva pengene gikk til vet jeg ikke, tørrfisken ble brukt til å tette stråhytter med.
Man var skeptisk til denne fisk som levertes uten hode.
Kanskje like greit da fisken neppe var av beste kvalitet.
Biafra er nå en del av Nigeria.....
Hva har skjedd siden da?
Man bor forsatt i stråhytter på landsbygda, har noen geiter og kuer.
Hvis disse land ikke evner å forandre sitt levesett, og da mener jeg boliger, helsestell, jordbruk, husdyrhold og kommunikasjon på alle områder - vil de fortsatt værer like utsatte for tørke og hungersnød som de alltid har vært.
Jeg er fullstendig klar over at slikt koster, og der er mange hensyn og ta, både til folkegrupper, religion og ikke minst gamle vaner.
Gamle vaner kan være at kvinner bærer vann, lager mat, dyrker jorda, barna passer husdyr, mens mennene sitter i skyggen med sine terningspill.
På ett slikt grunnlag vil man aldri få en stat eller nasjon noenlunde robust mot både sult, sykdom og borgerkrig/krig.
Det er ikke snakk om at vi nordmenn drar opp stigen etter oss.
Det meste av det vi har bygget opp er tuftet på slitt gjennom generasjoner.
Noen, om ikke ganske mange av disse lever enda, under kummerlige vilkår i Norge.
Det vi ser på tv når noe dukker opp er bare promiller av virkeligheten.
Enten noen er stuet inn på ett wc, bad, ikke får byttet bleier på nærmere døgnet osv, osv.