Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[weld77]

Tomteprisene utgjør ofte omtrent halvparten.
Da Oslo bygget sine store drabantbyer fikk OBOS og andre nærmest tomtene gratis.
Nå går Oslo kommunes eget selskap HAV Eiendom til sak mot Oslo kommune for at kommunen skal betale mest mulig for tomter.

Sentrale Oslo er stort sett fullstendig bebygget allerede. Hvor tenker du å trylle frem et lass av tomter det kan bygges billige boliger på - uten å ta av Oslomarka? Det at Oslo er mer eller mindre helt utbygd er ikke noe nytt fenomen, med unntak av Bjørvika/Sørenga så ser byen mer eller mindre ut som den gjorde for 20 år siden da jeg flytet hit og boligprisene var godt under halvparten av nå. Byggekostnadene, selv uten tomtepriser, har steget betydelig i mellomtiden.

Jeg vet ikke helt hva begynnerlønn for en lærer i skolen i Oslo er man la oss si 600.000 kroner. Vedkommende kan låne 5 ganger inntekten og har kanskje 250.000 i studielån så kan maks låne 2.750.000 med mindre bankene bruker av fleksibiliteten sin (det er politisk bestemt at man i utgangspunktet skal ha 15% egenkapital, for en slik leilighet i dag kanskje 900.000 kroner (15% av 6 millioner)).

Helt konkret, hvordan vil du gå frem gjennom "politisk styring" for at noe slikt skal koste under halvparten av hva det gjør i dag? Altarnatvit bør startlønnen dobles slik at det er greit innenfor rekkevidde?

Folk søker seg til Oslo og omegn i stor skala og slik har det vært i lengre tid - Oslo var en stund den prosentuelt raskest voksende byen i Europa. Siden det er den eneste "storbyen" i Norge er det ikke så rart. Det er har man finner det dypeste arbeidsmarkedet, det mest varierte kulturlivet, de beste restaurantene (selv om det har skjedd mye på den fronten andre steder), de beste reiseforbindelsene til utlandet, bra klima etter norsk standard, unviersitetet i Norge med høyest status på de fleste fagområder, stedet hvor det er lettest å leve utenfor en eller annen boks osvosv. Svært gode muligheter for natur- og friluftsliv er det også her med mindre man, som jeg, har en dragning mot høye fjell.

 

[PUKK OG GRUS]

Hvorfor sier du det?

Hvorfor ikke

 

[Aurora]

Siden Norge er et lille land, og selv om Ola og Kari er en ihuga brukere av internet, så er det rent norske behovet for datalagring temmelig lite, Europa sett som helhet... Da må man jo undres på hvorfor et firma som Google finner det for godt å etablere et slikt senter i lille Norge?
Det samme med batterifabrikker.. norske lønninger er høye sett i forhold til det meste av Europa, - hvorfor da etablere slike fabrikker akkurat i Norge??

 

[weld77]

Siden Norge er et lille land, og selv om Ola og Kari er en ihuga brukere av internet, så er det rent norske behovet for datalagring temmelig lite, Europa sett som helhet... Da må man jo undres på hvorfor et firma som Google finner det for godt å etablere et slikt senter i lille Norge?
Det samme med batterifabrikker.. norske lønninger er høye sett i forhold til det meste av Europa, - hvorfor da etablere slike fabrikker akkurat i Norge??

Datasenter ticker en del bokser. Grønn energi osv og i motsetning til folk i Norge og politikere har Google nok grei oversikt over relative kraftpriser.

Batterifabrikker er og var galskap. Norge har ingen komparativ fordel.

Bakgrunnen er å få avsetning på strøm fra en vindkraftproduksjon som aldri kom.

Politisk styring på sitt fineste. Men slikt skal vi visstnok trenge mye mer sv for politisk styring er da shit.

 

[Hønndjevelen]

Statlig industri satsing har vel ofte vært så der så der og touch and go.
Men regner vi inn oljeindustrien og Statoil/Equinor så har det vært en formidabel suksess.
Føringer både på nasjonalt eierskap og utvikling av leverandør industrien i Norge var ganske visjonære.
Såvidt jeg husker så var det ikke høyresiden som stod i front for det.

 

[Aurora]

Datasenter ticker en del bokser. Grønn energi osv og i motsetning til folk i Norge og politikere har Google nok grei oversikt over relative kraftpriser.
Batterifabrikker er og var galskap. Norge har ingen komparativ fordel.
Bakgrunnen er å få avsetning på strøm fra en vindkraftproduksjon som aldri kom.
Politisk styring på sitt fineste. Men slikt skal vi visstnok trenge mye mer sv for politisk styring er da shit.

Nettopp! - man ønker å melke det norske strømmarkedet til subsidierte priser - lavere enn det norske forbrukere får..
Batterifabrikkene - uten tung offentlig subsidiering og lave strømpriser, på fellesskapets bekostning, er det totalt uinteressant for utenlandske selskaper..
Vi så hva som skjedde med Freyr... atskillige millioner i subsidier forsvant i lommene til div eiere og direktører - og så ble det ikke mer...
Det samme har skjedd med mange av de tidlige vindselskapene, - først oppstart med god offentlig støtte, for etter en tid å bli solgt til utenlandsk kapital..
hvor ble det av søttemillionene...??

 

[lars_erik]

Statlig industri satsing har vel ofte vært så der så der og touch and go.
Men regner vi inn oljeindustrien og Statoil/Equinor så har det vært en formidabel suksess.
Føringer både på nasjonalt eierskap og utvikling av leverandør industrien i Norge var ganske visjonære.
Såvidt jeg husker så var det ikke høyresiden som stod i front for det.

Høyresiden ville selge rettighetene, som alltid. Ap i dag hadde sikkert gjort det samme...

 

[cox]

Visse offentlige basis tjenester eller infrastruktur skal faktisk politikerne bestemme.
Oslo har et såkalt fritt skolevalg til videregående, dvs karakterene bestemmer hvor elevene kommer inn.
Selv Høire og Frp mener ikke at skolene skal kunne ta skolepenger ut fra hvor attraktive skolene er.
Regner med at slik planøkonomi går imot din tenkning?

Dette blir for søkt. Det er forskjell på offentlige tjenester/basisstruktur og ordinære handelsvarer. El-kraft er en av dem.

 

[Hønndjevelen]

Høyresiden ville selge rettighetene, som alltid. Ap i dag hadde sikkert gjort det samme...

Og hvilke selskaper er det idag som eier store vindparker?
For meg har det en verdi utover kronebeløp å ha nasjonalt eierskap.

 

[Hønndjevelen]

Dette blir for søkt. Det er forskjell på offentlige tjenester/basisstruktur og ordinære handelsvarer. El-kraft er en av dem.

Du må gjerne mene at strøm ikke er en del av samfunnets basis struktur, men bare en helt ordinær handelsvare.
Deg om det.

 

[lars_erik]

Og hvilke selskaper er det idag som eier store vindparker?
For meg har det en verdi utover kronebeløp å ha nasjonalt eierskap.

To tredjedeler, av 65, har utenlandsk eierskap. Norge kontrollerer hele 13%. Ekte Høyrepolitikk. Enda et bevis på at Norge ikke lengre er et sosialdemokrati.

 

[Aurora]

FInnes det noen oversikt over hvor mye disse fikk i oppstarten og hvor mange som ble startet som norske selskaper? Et selskap drev å etablerte seg her i nærområdet, i et myrlandskap hvor man måtte sjakte ut myr påstørrelse med en halv forballbane og ned til ti meter, for å få stabile fundamenter, - samtidig som torvstrøfabrikken som ligger like i nærheten har fått beskjed om at de ikke får utvide området sitt utover det som ble etablert på 80-tallet, for å unngå utslipp....
Det vanket noen millioner i støtte, og div salg/oppkjøp til selskapet til slutt ble oppkjøpt av finske Fortum... heldigvis kuket man så lenge at oppstartsfristen ble passert med solid margin, og pga mye støy rundt disse myrgreiene ble konsesjonen trukket tilbake....

 

[lars_erik]

Inviterer til dyr fest: - Ikke greit

Arbeidsdepartementet til Tonje Brenna svir av 270 000 kroner på årets julebord.

www.dagbladet.no

Arbeiderpartiet sitt, det. Bakkekontakt og fingerspitzgefühl...

 

[Gubra]

Helt normalt at arbeidsgivere arrangerer julebord, og det koster litt faktisk.
La nå ikke småligheten ta helt overhånd.

 

[4-string]

Helt normalt, men de kunne respektert de økonomiske rammene. Om alle 835.000 ansatte i offentlig sektor tillot seg samme
overskridelse utgjør det rundt en halv milliard ekstra.

 

[palmaris]

Helt normalt, men de kunne respektert de økonomiske rammene. Om alle 835.000 ansatte i offentlig sektor tillot seg samme
overskridelse utgjør det rundt en halv milliard ekstra.

No må du gje deg, du må hugsa at dette er skikkelege folk. Ikkje late helsearbeidarar og anna oppsop.

 

[Asbjørn]

Jeg synes eksemplene på hvordan de rødgrønnes flåing av "de rike" slår ut for oppstartsbedrifter begynner å bli nokså konkrete. Man må være bra gal om man starter en vekstbedrift i Norge nå. Kanskje ikke for å starte en rørlegger- eller elektrikerbedrift med nokså forutsigbare inntekter og kostnader, men noe som vokser fort og krever risikovillige investorer bør rett og slett ikke starte i Norge. Det er for farlig for gründeren som ikke bare risikerer å tape innsatsen, men også å bli livsvarig gjeldsslave for personlige skattekrav på verdier som ikke lenger finnes. Flytt først, start siden.

Kanskje ikke like harmdirrende nådeløs som Astrid Lindgrens eventyr om Pomperipossa i Monismanien den gangen hun oppdaget at hun måtte betale 102 % inntektsskatt, men det begynner å ligne:

Meninger: Gründer Anine Stang: – Gründerskap må ikke være et personlig risikospill

Mange har kjøpt påstandene om at formues- og exit-skatten bare rammer de aller rikeste. Jeg trodde også på dette. Helt til jeg startet mitt eget selskap.

www.vg.no

 

[Dire Wolf]

Tja. Er det i det hele tatt noe poeng med disse oppskrytte gasellene? Er de ikke konk før boblene har stilnet i den halvtørre billigsjampisen har en eller annen gnom av en såkalt CEO blitt satt i buret for svindel og/eller kommunen har oppdaget at det var kanabis og bitcoin der det skulle være biodrivstoff og batteri.

 

[Hønndjevelen]

Jeg synes eksemplene på hvordan de rødgrønnes flåing av "de rike" slår ut for oppstartsbedrifter begynner å bli nokså konkrete. Man må være bra gal om man starter en vekstbedrift i Norge nå. Kanskje ikke for å starte en rørlegger- eller elektrikerbedrift med nokså forutsigbare inntekter og kostnader, men noe som vokser fort og krever risikovillige investorer bør rett og slett ikke starte i Norge. Det er for farlig for gründeren som ikke bare risikerer å tape innsatsen, men også å bli livsvarig gjeldsslave for personlige skattekrav på verdier som ikke lenger finnes. Flytt først, start siden.

Kanskje ikke like harmdirrende nådeløs som Astrid Lindgrens eventyr om Pomperipossa i Monismanien den gangen hun oppdaget at hun måtte betale 102 % inntektsskatt, men det begynner å ligne:

Meninger: Gründer Anine Stang: – Gründerskap må ikke være et personlig risikospill

Mange har kjøpt påstandene om at formues- og exit-skatten bare rammer de aller rikeste. Jeg trodde også på dette. Helt til jeg startet mitt eget selskap.

www.vg.no

Så vidt jeg veit så var ODA verdsatt til 10 milliarder på et tidspunkt, pga oppkjøp av et eller annet fond.
Gründeren Karl Munthe Kaas satt på en stor prosentandel.
Han var aldri oppført med skattemessig formue.
Så at noen kjøper 1/2 parten av din oppstart til 200millioner betyr ikke at du vil skattes for 200millioner.
Ikke børsnoterte selskaper verdsettes skattemessig stort sett til egenkapitalen i selskapet.
For et IT selskap stort sett noen computere og litt annen elektronikk.
Men narrativet gjør seg godt i høyresidens kamp mot formuesskatt, på linje med minstepensjonist enker som sitter med eiendommer til 10talls millioner.

 

[Fenalaar]

De aller fleste høyteknologiselskaper som ble startet de siste 50 årene har startet på dette viset når de skulle hente inn investorer for å finansiere oppstart og utvikling inntil de faktisk begynner å tjene penger.

Det er selvfølgelig en del hype-selskaper som i praksis enten har vært kortvarig subsidie-farming (mye grønne teknologier), eller enda værre -et forkledd pyramidespill (bitcoinselskaper), men det er vel ingen av Tesla, Apple, Oracle, Facebook, Microsoft etc som hadde kommet seg ut av startgropa i Norge med dagens skatteregime.

Johan-Kr

 

[Balle Clorin]

Klar melding!

Meninger: Gründer Anine Stang: – Gründerskap må ikke være et personlig risikospill

Mange har kjøpt påstandene om at formues- og exit-skatten bare rammer de aller rikeste. Jeg trodde også på dette. Helt til jeg startet mitt eget selskap.

www.vg.no

 

[tkr]

Så vidt jeg veit så var ODA verdsatt til 10 milliarder på et tidspunkt, pga oppkjøp av et eller annet fond.
Gründeren Karl Munthe Kaas satt på en stor prosentandel.
Han var aldri oppført med skattemessig formue.
Så at noen kjøper 1/2 parten av din oppstart til 200millioner betyr ikke at du vil skattes for 200millioner.
Ikke børsnoterte selskaper verdsettes skattemessig stort sett til egenkapitalen i selskapet.
For et IT selskap stort sett noen computere og litt annen elektronikk.
Men narrativet gjør seg godt i høyresidens kamp mot formuesskatt, på linje med minstepensjonist enker som sitter med eiendommer til 10talls millioner.

Mnja, det er jeg ikke så sikker på:

Det finnes forskjellige måter å verdsette et unotert aksjeselskap på, og alle sammen bygger på antakelsen at det ikke finnes noen markedsverdi : https://www.nhh.no/globalassets/cen...ns/2022/masteroppgave_myklebustoverland-2.pdf

Hvis noen kjøper halvparten av ditt unoterte firma for 200 mio, så finnes det jo åpenbart en fastsatt markedsverdi for de aksjene som har blitt solgt. Det ville vært veldig rart om de resterende aksjene på selgers hånd vil kunne verdsettes på noen annen måte.

Cave: Jeg er definitivt ikke noen skatterevisor.

Mvh

 

[Hønndjevelen]

Mnja, det er jeg ikke så sikker på:

Det finnes forskjellige måter å verdsette et unotert aksjeselskap på, og alle sammen bygger på antakelsen at det ikke finnes noen markedsverdi : https://www.nhh.no/globalassets/cen...ns/2022/masteroppgave_myklebustoverland-2.pdf

Hvis noen kjøper halvparten av ditt unoterte firma for 200 mio, så finnes det jo åpenbart en fastsatt markedsverdi for de aksjene som har blitt solgt. Det ville vært veldig rart om de resterende aksjene på selgers hånd vil kunne verdsettes på noen annen måte.

Cave: Jeg er definitivt ikke noen skatterevisor.

Mvh

Mnja, det er jeg ikke så sikker på:

Det finnes forskjellige måter å verdsette et unotert aksjeselskap på, og alle sammen bygger på antakelsen at det ikke finnes noen markedsverdi : https://www.nhh.no/globalassets/cen...ns/2022/masteroppgave_myklebustoverland-2.pdf

Hvis noen kjøper halvparten av ditt unoterte firma for 200 mio, så finnes det jo åpenbart en fastsatt markedsverdi for de aksjene som har blitt solgt. Det ville vært veldig rart om de resterende aksjene på selgers hånd vil kunne verdsettes på noen annen måte.

Cave: Jeg er definitivt ikke noen skatterevisor.

Mvh

Så forklar meg hvorfor ODA aldri ble skattemessig verdsatt til hva oppkjøpsfondet betalte, eller hvorfor Color Line er skattemessig verdsatt til en brøkdel av hva markedet verdsetter det til.

 

[Asbjørn]

Så forklar meg hvorfor ODA aldri ble skattemessig verdsatt til hva oppkjøpsfondet betalte, eller hvorfor Color Line er skattemessig verdsatt til en brøkdel av hva markedet verdsetter det til.

Kanskje fordi det var en betydelig "verdsettingsrabatt" på unoterte aksjer den gangen, som gjorde at aksjeverdier og gjeld nullet seg ut skattemessig for ham?

Verdsettingsrabatt ved fastsetting av formue

www.skatteetaten.no

https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/bitstream/handle/11250/2382998/masterthesis.PDF?sequence=1

Som kjent har de rødgrønne redusert denne rabatten kraftig de senere årene, under devisen "flå de rike (enten de har penger eller ikke)!". Det mer interessante er hvilken skatt han ville betalt om han var i samme situasjon i 2024 og 2025, ikke at det fortsatt var mulig å være gründer i Norge ca 2018.

Jeg vet ikke hva Color Line er "skattemessig verdsatt" til. Prinsippet er markedsverdi, men selskapet er ikke børsnotert. Det eies av selskapet O.N.Sunde AS, og jeg ser at bokført egenkapital der er på ca 2,1 milliarder. Med 2x pris/bok burde det bli et sted rundt 4,0-4,5 milliarder i verdi. Hvordan eieren Olav Nils Sunde har greid å minimere den personlige formuesskatten vet jeg ikke, muligens med fremførbare underskudd fra tidligere år og lånefinansiering. De er i så fall mye lettere å få til i en moden bransje enn for et vekstselskap. Tror ikke noen bank med vettet i behold ville gitt en startup-gründer store lån til å finansiere personlig luksus med selskapsaksjene som sikkerhet.

 

[tkr]

Så forklar meg hvorfor ODA aldri ble skattemessig verdsatt til hva oppkjøpsfondet betalte, eller hvorfor Color Line er skattemessig verdsatt til en brøkdel av hva markedet verdsetter det til.

Det er begrenset hvor mye googling jeg gider å gjøre, så jeg konsentrerte meg om Color Line.

Jeg finner ikke Color Line på Oslo Børs. Hvilket marked snakker du om? https://no.wikipedia.org/wiki/Color_Line

Color Line er i sin helhet eid av Color Group, som igjen er eid av O.N.Sunde A/S som igjen er eid av........En hel drøss med selskaper. Jeg prøvde å bli klokere på Proff.no, men måtte gi opp. Det er i hvert fall et helt nett av selskaper med O.N.Sunde som styreformann og/eller daglig leder. Det er ikke en akkurat ukjent metode å spare skatt på at man etablerer egne aksjeselskap for å eie aksjer i andre.

Men- hva har Color Line med oppstartselskaper å gjøre?

Mvh

 

[Hønndjevelen]

Det er begrenset hvor mye googling jeg gider å gjøre, så jeg konsentrerte meg om Color Line.

Jeg finner ikke Color Line på Oslo Børs. Hvilket marked snakker du om?

Color Line er i sin helhet eid av Color Group, som igjen er eid av O.N.Sunde A/S som igjen er eid av........En hel drøss med selskaper. Jeg prøvde å bli klokere på Proff.no, men måtte gi opp. Det er i hvert fall et helt nett av selskaper med O.N.Sunde som styreformann og/eller daglig leder.

Men- hva har Color Line med oppstartselskaper å gjøre?

Mvh

Greia er at om du ikke er børsnotert kan skattemessig verdi være langt unna reelle verdier.
Kapital pleier å ha en liste over de rikeste i landet, basert på reelle verdier, den samsvarer ikke alltid med skattelistene

 

[tkr]

Greia er at om du ikke er børsnotert kan skattemessig verdi være langt unna reelle verdier.
Kapital pleier å ha en liste over de rikeste i landet, basert på reelle verdier, den samsvarer ikke alltid med skattelistene

Nei - Men
1) Helt enig i at beregnet verdi og skattemessig verdi ikke alltid stemmer overens. Er du sikker på at det alltid bare går i en retning?
2) Hva har dette med oppstartselskaper å gjøre? Og hvor har du det ifra at skatteregler ikke forandrer seg fra år til år? Poenget til hun grunderdama var jo akkurat det at skattereglene hadde forandret seg til det verre de siste årene.

Mvh

 

[W.Sand]

Moxnes Rana....hvem nå da?

 

[Tweedjakke]

1) Helt enig i at beregnet verdi og skattemessig verdi ikke alltid stemmer overens. Er du sikker på at det alltid bare går i en retning?

Dette er nok eit sidespor, men eg kom (ved eit anna høve) over ei SSB-rapport (2022/31) som iallfall indikerer at det i all hovudsak er den retninga det går.

Altså, at antatt marknadsverdi jamt over er høgare enn skattemessig (med utgangspunkt i bokført) verdi.

https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/skatt-for-naeringsvirksomhet/artikler/verdsetting-av-unoterte-selskaper/_/attachment/inline/2dfe00a0-9082-41c4-b35e-d3401974b074:c5f351dd34888e134a97ea5d1c4a057b23e24aea/RAPP2022-31.pdf

 

[OMF]

Jeg synes eksemplene på hvordan de rødgrønnes flåing av "de rike" slår ut for oppstartsbedrifter begynner å bli nokså konkrete. Man må være bra gal om man starter en vekstbedrift i Norge nå. Kanskje ikke for å starte en rørlegger- eller elektrikerbedrift med nokså forutsigbare inntekter og kostnader, men noe som vokser fort og krever risikovillige investorer bør rett og slett ikke starte i Norge. Det er for farlig for gründeren som ikke bare risikerer å tape innsatsen, men også å bli livsvarig gjeldsslave for personlige skattekrav på verdier som ikke lenger finnes. Flytt først, start siden.

Kanskje ikke like harmdirrende nådeløs som Astrid Lindgrens eventyr om Pomperipossa i Monismanien den gangen hun oppdaget at hun måtte betale 102 % inntektsskatt, men det begynner å ligne:

Meninger: Gründer Anine Stang: – Gründerskap må ikke være et personlig risikospill

Mange har kjøpt påstandene om at formues- og exit-skatten bare rammer de aller rikeste. Jeg trodde også på dette. Helt til jeg startet mitt eget selskap.

www.vg.no

Verdsetting beregnes av innskutt kapital ikke av "teoretisk verdi", enda et oppkonstruert tilfelle.

 

[pedal]

Verdsetting beregnes av innskutt kapital ikke av "teoretisk verdi", enda et oppkonstruert tilfelle.

Nja. Gjelder unoterte aksjer. Når/hvis de i neste fase blir børsnotert, er det den (høye) emisjonskursen som legges til grunn, selv om selskapet fortsatt ikke tjener penger.

 

[OMF]

Nja. Gjelder unoterte aksjer. Når/hvis de i neste fase blir børsnotert, er det den (høye) emisjonskursen som legges til grunn, selv om selskapet fortsatt ikke tjener penger.

Er Abonera som saken handler om børsnotert?

Og er det så vanskelige å selge noen aksjer hvis man er børsnotert? Er ikke hele poenget med børsnotering at aksjen skal bli lett omsettelig?

 

[weld77]

Meninger: Svekker oss i møte med Trump

Espen Barth Eide fører en aktivistisk utenrikspolitikk som ikke tjener norske interesser. Statsministeren lar det skje.

www.vg.no

Denne uken gikk Barth Eide ut mot amerikanernes forsending av landminer til Ukraina. Norsk motstand mot landminer er godt kjent. Norge tok initiativ til det internasjonale forbudet mot landminer. Minekonvensjonen ble forhandlet frem i Oslo i 1997. Det er en viktig konvensjon, som antagelig har spart mange menneskeliv.

Spørsmålet nå er ikke om det er kritikkverdig å bruke slike ødeleggende våpen, men om dette er riktig tidspunkt å kritisere USA for å sende slike våpen til Ukraina.

...
Barth Eides uttalelser om landminene er bare ett eksempel på Norges alenegang på den internasjonale scenen etter at han ble utenriksminister. Tidligere denne måneden signerte Norge et brev til FN om våpenboikott av Israel, sammen med 51 andre land. Tyrkia hadde tatt initiativet til brevet.

Ingen andre europeiske eller vestlige land har signert brevet. Mange av landene som står bak forslaget om våpenboikott gjør ikke det fordi de er så opptatt av palestinernes sak. Nei, de er drevet av sin ideologiske kamp mot USA og USAs venner og allierte.

Blant de som har signert brevet, finner vi Kina, Russland og Iran. Disse autoritære regimene gjør alt de kan for å undergrave våre demokratier. Våre verdier. Vårt levesett.

Derfor er det så underlig, ja egentlig sjokkerende, at Barth Eide slutter seg til dette selskapet. Men det er ikke første gang i hans tid som utenriksminister at Norge velger en annen vei enn nesten alle andre av våre allierte og nære samarbeidspartner

...
Men vi må forholde oss til verden slik den er. Nå er den svært urolig. Norges utenriksministers viktigste jobb er å ivareta norske interesser. Han må hele tiden balansere våre idealer opp mot hva som tjener Norge. Og faktisk også opp mot hva som kan skade oss.

Barth Eide har helt siden han ble utenriksminister brukt mye mer tid på krigen i Gaza enn på krigen i Ukraina. Han var på nær konstant reisefot i Midtøsten - lenge - før han reiste til Ukraina første gang. Det er oppsiktsvekkende.
...

Våre nasjonale interesser ligger i Europa, ikke i Midtøsten. Russland, som invaderte sitt naboland Ukraina, er også Norges nærmeste nabo. Utfallet av krigen i Ukraina vil prege vår del av verden i tiår fremover.

Vi er avhengige av USAs sikkerhetsgarantier. Av å holde Trump fast i den linjen USA har ført i NATO, og overfor Norge, gjennom hele etterkrigstiden.

Situasjonen krever utenrikspolitisk kløkt og varsomhet. Vi har ikke råd til å sette vårt forhold til USA på spill. Eller til å holde oss i ytterkanten av det verdifellesskapet vi er en del av - ved å støtte opp under initiativ fra autoritære stater som ikke ønsker oss noe godt.

Det underlige er at statsminister Jonas Gahr Støre lar alt dette skje. Er han enig med Barth Eide? Eller har han sluppet sin utenriksminister fri til å følge sin egen vei, på vegne av Norge - ute i verden?

 

[Hønndjevelen]

Meninger: Svekker oss i møte med Trump

Espen Barth Eide fører en aktivistisk utenrikspolitikk som ikke tjener norske interesser. Statsministeren lar det skje.

www.vg.no

Denne uken gikk Barth Eide ut mot amerikanernes forsending av landminer til Ukraina. Norsk motstand mot landminer er godt kjent. Norge tok initiativ til det internasjonale forbudet mot landminer. Minekonvensjonen ble forhandlet frem i Oslo i 1997. Det er en viktig konvensjon, som antagelig har spart mange menneskeliv.

Spørsmålet nå er ikke om det er kritikkverdig å bruke slike ødeleggende våpen, men om dette er riktig tidspunkt å kritisere USA for å sende slike våpen til Ukraina.

...
Barth Eides uttalelser om landminene er bare ett eksempel på Norges alenegang på den internasjonale scenen etter at han ble utenriksminister. Tidligere denne måneden signerte Norge et brev til FN om våpenboikott av Israel, sammen med 51 andre land. Tyrkia hadde tatt initiativet til brevet.

Ingen andre europeiske eller vestlige land har signert brevet. Mange av landene som står bak forslaget om våpenboikott gjør ikke det fordi de er så opptatt av palestinernes sak. Nei, de er drevet av sin ideologiske kamp mot USA og USAs venner og allierte.

Blant de som har signert brevet, finner vi Kina, Russland og Iran. Disse autoritære regimene gjør alt de kan for å undergrave våre demokratier. Våre verdier. Vårt levesett.

Derfor er det så underlig, ja egentlig sjokkerende, at Barth Eide slutter seg til dette selskapet. Men det er ikke første gang i hans tid som utenriksminister at Norge velger en annen vei enn nesten alle andre av våre allierte og nære samarbeidspartner

...
Men vi må forholde oss til verden slik den er. Nå er den svært urolig. Norges utenriksministers viktigste jobb er å ivareta norske interesser. Han må hele tiden balansere våre idealer opp mot hva som tjener Norge. Og faktisk også opp mot hva som kan skade oss.

Barth Eide har helt siden han ble utenriksminister brukt mye mer tid på krigen i Gaza enn på krigen i Ukraina. Han var på nær konstant reisefot i Midtøsten - lenge - før han reiste til Ukraina første gang. Det er oppsiktsvekkende.
...

Våre nasjonale interesser ligger i Europa, ikke i Midtøsten. Russland, som invaderte sitt naboland Ukraina, er også Norges nærmeste nabo. Utfallet av krigen i Ukraina vil prege vår del av verden i tiår fremover.

Vi er avhengige av USAs sikkerhetsgarantier. Av å holde Trump fast i den linjen USA har ført i NATO, og overfor Norge, gjennom hele etterkrigstiden.

Situasjonen krever utenrikspolitisk kløkt og varsomhet. Vi har ikke råd til å sette vårt forhold til USA på spill. Eller til å holde oss i ytterkanten av det verdifellesskapet vi er en del av - ved å støtte opp under initiativ fra autoritære stater som ikke ønsker oss noe godt.

Det underlige er at statsminister Jonas Gahr Støre lar alt dette skje. Er han enig med Barth Eide? Eller har han sluppet sin utenriksminister fri til å følge sin egen vei, på vegne av Norge - ute i verden?

Skal unnlate å si hva jeg mener om denne Vg skribenten.
Men at Norge står på lag med de fleste land i verden, inkludert store Nato og EU land betyr ikke at vi har satt oss på sidelinjen.

 

[weld77]

Skal unnlate å si hva jeg mener om denne Vg skribenten.
Men at Norge står på lag med de fleste land i verden, inkludert store Nato og EU land betyr ikke at vi har satt oss på sidelinjen.

Spørsmålet er om Barth-Eide er en løs kanon som er mer opptatt av andre ting (les: sitt eget omdømme / muligheter for å en fin karriere) enn av Norges strategiske interesser i tider som dette, og - dersom så er tilfelle - om Støre er happy med at det er slik.

Jeg tipper det ikke er en veldig stor andel av folk i Norge som er så veldig opptatte av hva som skjer i Midt-Østen, selv om det er noen som roper veldig høyt om det. Mest sannsynelig har de langt fleste for lenge siden konkludert med noe i nærheten av at det er et sted som har begravd seg i gamel stridigheter og at det ikke finnes noen åpenbar løsning på hva som skjer der og at det uansett ikke har allverdens med oss å gjøre til tross for at noen karrierediplomater trodde de hadde ordnet saken en gang på 90-tallet. Før du drar eventuelle godhetskort eller påberoper deg stor omsorg for verdens lidende så tipper jeg at du, som 99.9% av Norges befolkning stort sett gir totalt faen i hva som skjer i det store landet Afrika, for eksempel.

I den pågående Sudanesiske borkergrigen er dødstallene, om man skal tro Wikipedia, rimelig voksne Jeg visste ingen ting om den men jeg googlet akkurat "current wars in Africa" - der er det normal alltid noe å ta av.

Sudanese civil war (2023–present) - Wikipedia

en.wikipedia.org

 

[Hønndjevelen]

Spørsmålet er om Barth-Eide er en løs kanon som er mer opptatt av andre ting (les: sitt eget omdømme / muligheter for å en fin karriere) enn av Norges strategiske interesser i tider som dette, og - dersom så er tilfelle - om Støre er happy med at det er slik.

Da er det vel best for oss at vi dilter etter Genocide Joe og Trump the Bomber og alles kjære Bibi.
Norges strategiske interesser er jo ikke å være ærlige og påpeke urett, men å holde oss inne med de store gutta?

 

[weld77]

Norges strategiske interesser er jo ikke å være ærlige og påpeke urett, men å holde oss inne med de store gutta?

Det er til tider stort sett slik strategiske fremfor idealistiske interesser faktisk ser ut. Sverige og Finland ble plutselig med i NATO for eksempel. Når ting endrer seg i verden så ser ting annerledes ut. Det er ekstremt vanskelig å skjønne hvorfor det er viktig for Barth-Eide å fordømme amerikansk overrekkelse av landminer, dersom Ukraina mener at det hjelper i krigen mot Russland og hva Barth-Eide mener å oppnå med å markere det er ikke spesielt lett å se.

Det er fryketelig enkelt å innta en eller annen høy hest så lenge det ikke har noen konsekvenser, det er mye mer krevende når noe slikt får konsekvenser. I fredstid kan man godt ha mål for forsvarets klimautslipp, i krig er det selvsagt ingen som bryr seg om noe slikt. Det er en viss mulighet for at Barth-Eide har mistet fokus og lever i fortiden da ting var litt enklere og standpunkt ikke hadde nevneverdige konsekvenser. Nå har de kanskje det, men de har ikke spesielt mye å si for han personlig.

Å gi Anniken Huotfeldt ambassadørstillingen i Washington er muligens i samme gate, selv om det skal sies at den kan tolkes i begge retninger, altså enten vise at man tar det alvorlig ved å utnevne en tidligere utenrinksminister til posteng eller at det var ren indremedisin for å bli kvitt et brysomt politisk problem i Norge og valgte å gi den ambassadørposten som en del av pakken for at hun skulle trekke seg uten å lage for mye fuzz. De spurte riktig nok Høyre-politiker Ina Søreide først men den kan også ha visst at hun mest sannsynelig ville si nei og det var spill for galleriet.

 

[Odd J]

Det kan også tenkes at de spurte Søreide først siden hun åpenbart ville vært godt kvalifisert for jobben. Og at hun rett og slett sa nei takk. For så å ta nestemann på lista.

Men nå var jeg kjedelig lavkonspiratorisk her, beklager.

 

[weld77]

Det kan også tenkes at de spurte Søreide først siden hun åpenbart ville vært godt kvalifisert for jobben. Og at hun rett og slett sa nei takk. For så å ta nestemann på lista.

Men nå var jeg kjedelig lavkonspiratorisk her, beklager.

Det er absolutt på listen over muligheter, som nenvt nå og tidligere er det mulig å se denne utnevnelsen som klassisk nepotisme, alternativt som et strategisk valg ved å sende noen som har en viss politisk pondus til tross for liten til ingen diplomatisk av sorten. At det ble murret i karrierediplomatiet er ikke så overrsakende, sikkert en del der som kunne tenke seg den posten og så på seg selv som aktuelle kandidater.

 

[Disqutabel]

Spørsmålet er om Barth-Eide er en løs kanon som er mer opptatt av andre ting (les: sitt eget omdømme / muligheter for å en fin karriere) enn av Norges strategiske interesser i tider som dette, og - dersom så er tilfelle - om Støre er happy med at det er slik.

Jeg tipper det ikke er en veldig stor andel av folk i Norge som er så veldig opptatte av hva som skjer i Midt-Østen, selv om det er noen som roper veldig høyt om det. Mest sannsynelig har de langt fleste for lenge siden konkludert med noe i nærheten av at det er et sted som har begravd seg i gamel stridigheter og at det ikke finnes noen åpenbar løsning på hva som skjer der og at det uansett ikke har allverdens med oss å gjøre til tross for at noen karrierediplomater trodde de hadde ordnet saken en gang på 90-tallet. Før du drar eventuelle godhetskort eller påberoper deg stor omsorg for verdens lidende så tipper jeg at du, som 99.9% av Norges befolkning stort sett gir totalt faen i hva som skjer i det store landet Afrika, for eksempel.

I den pågående Sudanesiske borkergrigen er dødstallene, om man skal tro Wikipedia, rimelig voksne Jeg visste ingen ting om den men jeg googlet akkurat "current wars in Africa" - der er det normal alltid noe å ta av.

Sudanese civil war (2023–present) - Wikipedia

en.wikipedia.org

Det er tross alt ikke så rart at det er sånn. Noen stridigheter inneholder mye mer krutt enn andre, og dessuten ligger det litt i ryggraden på folk at en brutal overmakt som torturerer et helt folk ikke er greit på noen som helst måte. Litt enklere å forholde seg til en kamp langt vekk der forlk dør som fluer uten at det når førstesidene, fordi det ikke har kimen i seg til å ende med regional konflikt som til slutt også rammer oss selv. Kan dra mange filosofiske tanker om det, men sånn er (dessverre?) folk.
I en annen tråd går vi bananas over USA's kommende president, men selv om han er bra gæren, er det barnemat i forhold til en del andre presidenter på kloden (Lukasjenko, for eksempel). Vi har vel så vidt hørt om historiens mest korrupte president, Suharto i Indonesia, men selv ikke han førte til store diskusjoner i alle tilgjengelige medier. Det er enkelte hendelser som angår oss mer enn andre, ganske enkelt.