Endringen fra standard (3,5 kg) til reference power supply (20,1 kg) oppleves litt som overgang fra mindre til større forsterker, faktisk ikke helt ulikt det å gå fra én til to stk GM20.
Det har foreløpig vært liten tid til lytting i sweetspot siden Snapa var innom i går og jeg påtvang ham nettopp denne, og etter at han dro kom jeg i fare for å tenke på naboen et svakt øyeblikk. Vi spilte en del spor med standard strømforsyning for deretter å skifte til reference forsyning. Musikk som ble spilt var: Eomot RaSun: Last Night og Poor Boy, Jimmy D.Lane: Four OClock in the Morning, Dire Straits: Six Blade Knife, Tom Waits: Soldiers Things.
Det første som slo meg der ute på sidelinjen etter bytte av strømforsyning var bassgangen som med ett var så mye enklere å følge. Med ett låt det tightere, med bedre definert trøkk der helt i bunnen - herlig. Dette gav bedre rytmisk fremdrift og større renhet i lydbildet. Særlig var dette merkbart i form av bedre innsikt på Last Night og Four OClock in the Morning, på Six Blade Knife resulterte det i noe slankere men samtidig strammere og totalt sett mer kledelig bass. Four OClock in the Morning er et spor preget av svært mye info i bassen i kombinasjon med et overlesset lydbilde. Det er krevende å holde oversikt og gi innsikt, det gikk enda bedre med økt strømforsyning, selv om det låt godt over greit også i forkant av bytte (eller hva sier ssm og cash63 som hørte nevnte låt forrige uke).
Jeg er tilbake i sweetspot og bytter til presens: Det neste jeg merker meg er at transienter i dynamisk passasjer låter renere samtidig som dynamikken blir understreket. Samtidig låter det nok en anelse mykere, noe jeg antar kommer av at det hele blir mer korrekt beskrevet og dermed låter nærmere virkeligheten (litt som når man treffer på innstilling av pickup). Jeg tenker her særlig på skarptromme, trommeslag mot kant, s-er og f-er i vokalen til Tom Waits og tydeligere anslag i piano på låtene til Eomot, ah, for ikke å glemme munnspillet. Subjektivt oppfattes dette ikke ulikt det man opplever når man får mer krefter i en forsterker, det tømmes ikke like fort og hardner mindre til i toppen, som om anlegget lettere takler de dynamiske sprang materialet måtte komme med. Mer krefter til drive det hele fremover når det plutselig kreves.
Snapa som i går satt i midten meldte om tydeligere beskrevet og større rom, dette var noe vanskelige å oppfatte utenfor sweetspot, men det virket umiddelbart som om rommets dimensjoner ble enda tydeligere formidlet. Nå har jeg overtatt sweetspot, men mangler litt tid, så dette får jeg komme tilbake til. Likevel, akustikken omkring de ulike instrumentene formidles noe klarere med en økt tredimensjonalitet som følge. Her er imidlertid ikke forskjellen like påtrengende som når det kommer til basstrøkk, ro, kontroll, økt oversikt, dynamikk og renhet.
Lytterommet fungerer for tiden som tenkeboks.
