Hva er sannhet?
Det finnes en sannhet, det må vi kunne konkludere med. Fordi ting skjer nå, og ting har skjedd før. Historien forteller oss det.
Så spørsmålet er: hva er egentlig sannhet?
Vi må ha et grunnlag å vurdere ting mot.
Folk vil felles av sin egen subjektivitet uten kunnskap på forskjellige nivå, så vi må ha et grunnlag å vurdere mot.
Hvis de grunnleggende kriterier for vår sannhet svikter, vil logikken bli absurd.
Uansett hvor kløktige konklusjoner man kan trekke ut fra dyp tenking vil hele systemet være dømt til å feile hvis utgangspunktet er feil. Helheten kan aldri konstrueres ut fra feil premisser.
Alt må peke i samme retning.
Hva skjer i verden, og hvorfor skjer det?
Man må først få et overblikk, et situasjonskart bygget på historie for å kunne tolke hva som skjer i dag.
Har man opparbeidet seg et fornuftig overblikk vil alle detaljer bare bekrefte og forsterke hva man allerde vet.
Man kan i utgangspunktet ikke ta noe for gitt, og ikke tro på noenting somhelst. Bare prøve å vurdere og sammenligne, trekke paraleller til alt hva man hører fra mennesker og det som er nedskrevet.
Alle mennesker har sin egen virkelighetsoppfatning, et system de føler er logisk.
Den primitive måten å diskutere på, er å slå ned dem som ikke sier seg enig i ens egen virelighetsoppfatning.
Mennesker har levd i tusenvis av år, og det er ikke de smarteste som har hatt kontroll over andre. Det er de psykisk sterke og eller de gale.
De smarte/skarpe danner nivået under lederen som setter tingene i system og får det til å fungere.
Utgangspunktet er altså viktig. Hva vil lederen? Systematikerene setter bare scenen i gang. Dette er dagens måte å diskutere og handle på (kanskje bortsett fra USA's, som driver utsrakt bombing av alle som taler dem imot)
Valgene våre i pedofilisaker er som å bli gasset ihjel, hengt eller kokt levende.
Det er jo frihet til å velge, men hva slags valg har vi egentlig?
Kunne vi hatt større frihet i et annet system? Kommunisme, Anarki etc.
For å ha maksimal frihet må man ha en lov som regulerer friheten.
Underlig?
At man må innskrenke friheten for å oppnå maksimal frihet.
Tenk deg at kun DU levde i denne verden, i hele universet. Et individ med din individuelle frihet. Da trengte du ikke noen restriksjoner. Da kunne du gjøre hva du ville.
Men med en gang vi oppretter et samfunn som består av flere individer, da får vi et system av individer som på en eller annen måte er forbundet til hverandre og som vil påvirke hverandre. Da trenger vi plutselig to sorter frihet .
Den individuelle frihet som er muligheten du har til å gjøre ting og så har vi det man kanskje kan kalle "respons" frihet (eller global frihet) som betegner friheten som vender tilbake til deg. Friheten som er et resultat av det andre gjør. Andres individuelle frihet vil begrense din responsfrihet.
Jeg mener i ytterste konsekvens, hvis ett menneske hadde fullstendig frihet til å drepe hvem man ville, da ville alle de andre ha mindre frihet, i og med at de kunne bli drept når som helst. (Og ved en slik handlig bli frarøvet muligheten til å gjøre hva de ville, for all ettertid.)
Vi trenger derfor "global" frihet (som begrenser den individuelle frihet) for å ha størst mulig frihet
I pedofili saker tror jeg alle er tapere, i prostitusjonsaker tror jeg de fleste ville få det bedre, forutsatt at systematiseringen ivaretok elementer som tvang, overgrep mm