Bra poeng Hans!
Når en politietterforsker jobber ut i fra en teori, så er det noe han antar kan være riktig, også søker han beviser som kan underbygge teorien.
Men når man snakker om teorier innen forskning og vitenskap så er det noe helt annet. Det som kalles teori i andre sammenhenger er det som innen forskning kalles en hypotese. Når man har nådd til det punktet man der man kaller det en vitenskaplig teori har man kommet forbi det stadiet der etterforskeren er 100% sikker på at de hadde rett, og at de kommer til å få en fellende dom i saken.
Derfor må man, i en hver sammenheng som har med noe relatert til vitenskap/forskning å gjøre, være forsiktig med å bruke uttrykket "det er bare en teori", og "virkeligheten er så mye mer" osv. En vitenskaplig teori er omtrent det samme som en empirisk sannhet, noe som må forstås som en sannhet som bygger på andre empiriske sannheter, som i siste instans bygger på grunnleggende logiske sannheter. Her må jeg tilstå at jeg er på litt tynn is, men la meg gi et eksempel på hvordan jeg tenker at dette fungerer:
Logisk sannhet: Et eple faller. (Noe logisk som vi observerer)
Empirisk sannhet: Et eple faller med en aksellerasjon som avhenger av tyngdekraften, og som er uavhengig av massen. (Noe vi har kommet frem til at må stemme med etablerte logiske sannheter)
Vitenskaplig teori: Akselerasjonen er lik gravitasjonen minus friksjon. (En nøyaktig fremstilling av virkeligheten som gjennom ulike eksperimenter har latt seg beregne nøyaktig, som er i samsvar med logiske og empiriske sannheter, og som er etterprøvbar og i samsvar med virkeligheten)
Så poenget er: Man må gjerne tvile på etterforskerens teori, men om man, uten å være spesialist på feltet, tviler på vitenskapsmannens teori så har man langt større baller enn hjerne, og særlig godt stelt er det heller ikke med selvinnsikten. Mer om dette her:
https://no.wikipedia.org/wiki/Dunning-Kruger-effekten.
Jeg liker ord, og prøver alltid å forstå dets betydning så godt jeg klarer. Det er ikke alltid så lett, da det ofte er avhengig av kontekst, slik du påpeker. Men, en vitenskapelig teori mener jeg ikke er til å misforstå(?); det er en teori. Grunnen til at det er en teori er at det er umulig å bevise. Typisk 'lysets hastighet', 'absolutte nullpunkt', 'sorte hull', 'mørk masse'. At man forstår at det er en teori i ordets rette forstand, gjør det ikke mindre vitenskapelig eller 'sant' for det, men det er fortsatt teorier ... Her snakker jeg bare om forståelsen av ordet 'teori', og ikke om disse teoriers vitenskapelige holdbarhet, bare så det er sagt ...
(Og isen jeg går på er også tynn, det er kun en ytring om begrepsforståelse dette her)
Edit: Konklusjonen min er nok at man må forstå ordene i den konteksten de blir brukt; som du også påpeker ...
Jeg tror vi er i ferd med å åpne Pandoras boks her nå, men jeg mener du karakteriserer begrepet "teori" feil her, rett og slett på grunn av måten du benytter begrepene "bevis" og "sannhet".
Om vi tar utgangspunkt i begrepet "sannhet" så nevnte jeg jo logiske og empiriske sannheter. La oss for eksempel ta utgangspunkt i ideen om at jorden er rund. Vi kan undersøke dette som både en empirisk og en logisk sannhet. Den empiriske sannheten baserer seg på at man kan undersøke dette, for eksempel ved måling. Men om vi måler så må vi basere dette på en målemetode, og den må igjen være basert på at forståelsen av selve målemetoden er riktig. Måler vi for eksempel med laser for å se hvor mye jordoverflaten avviker fra laseren betyr dette at vi har lagt til grunn at laserstrålen er rett, noe som altså er en annen sannhet. Betrakter vi det som en logisk sannhet kan vi for eksempel bruke den generelle kunnskapen om at alle planeter er runde. Igjen baserer vi dette på en annen sannhet.
La oss nå si at vi skal bevise at jorda er flat. I utgangspunktet vet vi jo at det ikke lar seg gjøre. Imidlertid produserer vi vindusglass ved hjelp av en metode som kalles "float". Den går ut på at et bad med flytende bly danner en perfekt flat overflate glasset kan lages på. Man får dermed et perfekt flatt glass ut av prosessen. Vi vet at floatglass er flatt fordi tyngdekraften trekker det smeltede blyet nedover. Da må det samme nødvendigvis skje med vann. Da kan ikke jorden være rund fordi da ville havene gått ut i verdensrommet. Derfor, ærede dommer, har vi bevist at jorden er flat, og forskerne tar feil.
Jeg vet ikke om det blir noe særlig klarere nå, men beviser og sannheter er altså langt svakere stilt enn vitenskaplige teorier. At de "ikke lar seg bevise" er i seg selv en ting som egentlig både vil og ikke vil gjelde alt. Vi kan alltid bevise at noe er riktig, og vi kan alltid bevise at noe er uriktig. Så må man undersøke bevisene ytterligere, og i utgangspunktet kan alle disse bevisene være gjenstand for nye bevis som beviser at de både er riktige og uriktige.
Dette er en vesentlig del av bakgrunnen for at forskning ikke skal distribueres som konklusjoner, men i sin helhet. Når media skriver at "forskning konkluderer med" så er dette bare delvis riktig. Forskningen har til oppgave å skape sannsynlighetsovervekt, og den mest sentrale delen av dette handler om å teste mulige motbeviser. Da vil det være opp til leseren å vurdere om man har inkludert tilstrekkelig mange motbeviser, og ikke minst om man har tolket resultatene av undersøkelsene riktig.
I artikler om statistikk er dette svært utfordrende. Statistikk er noe som er lett for meningmann å lese, men som i stor grad krever mengder av bakgrunnsstoff for å kunne tolke riktig. SSB lanserte for eksempel nylig en statistikk over CO2-utslipp knyttet til ulike typer energibærere (batterier, diesel, bensin osv) innen transport. Statistikken viser at en type kjøretøy står for sånn og sånn andel av utslipp osv. Men er dette basert på antall kjørte kilometer? Finnes det en sammenheng mellom antall kjørte kilometer i snitt med en biltype og de totale utslippene? I hvilken grad er utvinning, rafinering osv tatt med? Hva med produksjonen av bilene? Hvordan er forholdet til vekt lagt inn i regnestykket? Hva med antall personer i bilen?
Utfordringen her er altså at man har antatt at en hel del bakenforliggende faktorer gjør det interessant å lage en slik statistikk, men samtidig har man glemt at det finnes andre måter å se bildet på, og når statistikken da er presentert med mangelfullt bakgrunnsmateriale er det bortimot umulig å vite i hvilken vinkling statistikken er riktig, og i hvilken vinkling den ikke er riktig.
Statistikk er jo nettopp et svært godt eksempel på at vitenskaplig arbeid kan benyttes for å forlede publikum til å tro noe man ønsker å få dem til å tro. Det er ikke fordi det er noe feil med det vitenskaplige arbeidet, men det er fordi man enten har filtrert informasjonen underveis (og det er i strid med den vitenskaplige prosessen), fordi man har satt forutsetninger for undersøkelsen, og disse er gjort på en måte som bryter med vitenskaplige prinsipper, eller simpelthen fordi en overivrig journalist har sett konturene av en interessant konklusjon og laget en historie rundt dette. Når folk da ser selve statistikken er det som oftest lett å finne det mønsteret overskriften hinter om.
Så hvis du hevder at vitenskaplige teorier er teorier fordi de ikke lar seg bevise, så vil det gjelde absolutt alt mellom himmel og gjort, med unntak av logiske sannheter som kun er sannheter som forutsetter seg selv (typisk Erasmus Montanus-logikk). Alt annet kan vris og vendes på av alle. Noen gjør det fordi de mangler kunnskap, andre gjør det fordi de er forbannet dyktige. Forskjellen er at de som mangler kunnskap presenterer nye og større feil, mens de som er forbannet dyktige evner å grave dypere enn den forrige forskeren. Et klassisk eksempel på dette er for eksempel termodynamikkens lover vs teoretisk fysikk. Man kan si at teoretisk fysikk ikke er mindre riktig enn termodynamikkens lover, men de har litt ulike virkeområder. Termodynamikkens andre lov sier for eksempel at summen av entropi kun kan øke, mens innen teoretisk fysikk konkluderer man med at her finnes det mer. Allikevel er termodynamikkens lover bunnsolide til alle praktiske formål og danner i dag grunnlag for ultrapresise simuleringer som hver eneste gang lar seg reprodusere perfekt i det virkelige liv.
Og siden dette egentlig er en tråd om kabler. Alle jeg har fått med meg at har åpnet kjeften om kabler siden jeg begynte å interessere meg for hifi for rundt 30 år siden har uten sidestykke tilhørt kategorien som mangler kunnskap, og ikke kategorien som kan utfordre den etablerte vitenskapen.
Problemet er simpelthen av vi blander inn filosofiske sannheter. Disse har egentlig ingen særlig anvendelse utenom religion og etikk, og derfor er også religiøse bemerkninger rundt dette med kabler kanskje enda mer treffsikre enn man kunne tro.