Noen som husker Steen Duelund?
Jeg tror han var en de få som hadde noe vettugt å komme med i sakens anledning.
Mvh
Håkon Rognlien
Jeg husker ham svært godt, jeg hadde avtalt å besøke ham, men han døde rett etterpå.
Det jeg kanskje husker spesielt godt var diskusjonene vi hadde rundt høyttalere. Han var jo også noe engasjert i diskusjoner rundt kabler, filterkomponenter, forsterkere og slikt, men dessverre er hans ettermæle blitt utelukkende et fokus rundt fjerning av plast, kabler og usannsynlig dyre filterkomponenter. Det var jo mer som hans "tweak for gøy" enn noe han tok veldig seriøst.
Hans fag var matematikk, og hans store hjertebarn (innen hifi) var filtrene han kalte synkronfiltre. Det jeg diskuterte litt med ham var hvorvidt det var et poeng å bruke matematikk for å beregne svært teoretisk nøyaktige filtre i en høyttaler, gitt høyttalerelementenes varierende impedans, Le/x, og selvsagt alle faktorer som har med frekvensrespons å gjøre. Han tok utgangspunkt i at en driver skulle impedanslineariseres, og at impedansen dermed ikke endret seg med signalet, samt at frekvensresponsen på gode drivere var rimelig feilfri og konstant både mht tid og avstand.
Vi diskuterte også, i forlengelsen av dette om poenget med trådoppheng forsvant litt i det man økte avviket i Le/x og blandet inn et symmetriavvik som var strømavhengig.
Jeg synes han blir grovt feilsitert av sine "følgere". Han var selve guruen som predikerte kabler, filterkomponenter, plastikfjernelse, trådoppheng, lukket kasse, matrix-avstivning og kabinetter dekket med filt. Det eneste han hadde noen særlig følelse for at var viktig av disse var trådopphenget, av den enkle grunn at han hadde en gang demonstrert at en driver helt uten membran også lagde ganske mye lyd. Når det gjelder DC-komponenter i drivere så var dette relativt nytt for ham. Etter at man fikk bygget opp en driver med trådoppheng som ble målt på Klippel-utstyr viste det jo relativt tydelig hvilke problemer det introduserte med såpass mykt oppheng. Det han også var opptatt av var at spredningen til diskanten skulle være nokså konstant, og relativt lik som den mellomtonen den jobbet sammen med.
Det er underlig og trist at hans ettermæle i så liten grad handler om det han gjorde bra, og i så stor grad handler om det som var mindre viktig, men mer radikalt.