Pedalkraft
- Trådstarter pedal
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Nei da, post i vei. Fint med en ledig tone i tråden. Jeg la jo opp til litt kontrovers, he-he:
Det har vært en målsetting å ha en 100% analog signalbehandling. Ikke noe digitalis her i gården, hehe. Sånn. Brannfakkelen er kastet!
Ser veldig bra ut hos deg nå, flott symmetri (Sluk-kjepphest #1), god avstand til reflekterende flater, bra størrelse på rommet etc. Dette spiller nok flott!
Haglunds kreasjoner er skikkelig gjennomførte både teknisk og designmessig, ingen som har faktisk konstruert, bygget og testet flere FLH midbass løsninger en han!Litt actionbilder fra oktober, da @Haglund84 fullbyrdet mesterverket sitt:
Demping av bakkammeret til Tractrix midbasshornet, med en spesiell type ull.
EMS 15" field coil elementer, med påkostede PSU fra polske Closer Acoustics.
Mulig litt overkill dette, men fy faen hvor disse midbasshorna spiller. Klaver låter lettflytende og homogent. Tenker egentlig ikke hornlyd i det hele tatt. Men sett på noe bluesrock eller Kraftwerk, og det er attack som i ei mitraljøse! Her kan andre høyttalersystemer bare gå å legge seg.
For øyeblikket deler midbassen 4. ordens L-R på 85Hz og 850Hz, som er de laveste (standard) tilgjengelige delefrekvensene til DP EC501. Klør jeg @RJEL skikkelig på ryggen, kan han modde frekvensene, men for øyeblikket er jeg godt fornøyd. Det hører med at Haglund har designet en faseplugg som glatter midbasshornets øvre arbeidsområde. Ergo blir valg av delefrekvens mindre kritisk.
Stjernen i systemet er i utgangspunktet TAD 4003 driveren og CD-hornet ("Trauet") til @grelv, som dekker de 5 øverste oktavene. Men sannelig er Tractrix hornet til @Haglund84 like viktig. Spesielt når man skrur opp volumet litt, så det kjennes.
En annen refleksjon herom er at den "lille" T8016 subben til Kvållsvoll spiller så bra som den gjør i de de nederste oktavene. Den er en "overachiever". Kvållsvoll kan sine saker, det er helt på det rene. Jeg tror at jeg har gitt den optimale arbeidsforhold: Aktiv deling 24dB/oktav, massive forsterkere (brokoblet Vera Audio 400/1000 i hver kanal) og nettopp det at den får "drahjelp" av de ekstreme mid-bass horna i de 3 oktavene over. Hos meg er det 12" i T8016 som dekker den nest nederste oktaven. Bunnoktaven dekkes av subbens hornmunning. I og med plasseringen foran hornriggen, gir det da teoretisk null delay ned til ca 40Hz. Behovet for (digital) løpetidskorrigering bortfaller. Unntatt for bunnoktaven, men den er heller ikke så kritisk. Blir spennende å se hvordan dette måler i praksis.
Alt i alt er hornriggen snart ferdig nå. Venter bare på nytt Trau fra Bakken i massiv MDF. Aventer REW-målinger og fiiin-tuning til da. Forhåpentligvis før jul en gang.
POLEN KOMMER: Field coil PSU fra Closer Acoustics i Polen. De er importør av de franske EMS elementene, som de bruker i sine fulltone høyttalere. Har noen norske kunder også. Ideelt skulle jeg brukt 15V. Da presterer elementene ekstremt bra. Men nøyer meg med 12V til daglig. Blir veldig varmt inni bakkammeret etter at det ble kledd igjen med ullmatter. Tror jeg skal ettermontere noen kjøleribber.
BONUS: Tractrix hornet er såvidt grunt, og Trauet såvidt dypt, at driverne kommer fysisk i lodd. Ergo går det fint å dele 24dB/oktav.Sist redigert:Farsdagsmarkering med de nærmeste.
Rundet av med Haglunds edle dråper.
Nå som hornriggen begynner å bli komplett, har jeg kunnet pusle mer med forsterkerne.
Med 2 Vera Audio stereotrinn, 2 Topping LA90 stereotrinn og 2 stk Opera Consonance Cyber-500 300B monoblokker, har jeg i alt 10 kanaler tilgjengelig. Men trenger bare 6 til mitt 3-veis system. Dermed har jeg den luksus å kunne eksperimentere. Akkurat i dag har jeg brokoblet Vera til subben, brokoblet Topping til de 2 middbassene og 300B på Trauet (sistnevnte etter påtrykk fra @LMC ).
Litt tidlig å si, men det virker som subben låter tightere med brokoblet Vera Audio. Kan ikke si at det er særlig forskjell på Vera og Topping til å drive midbassen.
Topping LA90 til TAD/Trauet låter ekstremt detaljert, tørt og luftig. Spiller på hornets styrke, kan man si.
Koblet i dag opp 300B på Trauet. Litt mindre detaljer enn Topping, men litt snillere/mer behagelig karakter. Litt fyldigere utklinging. Såpass stor forskjell at jeg mistenker avvikende frekvensgang. Jeg har jo en analog PEQ-rigg å ratte med. (Mer herom senere). Noe å forske på utover vinteren.
Innstegsmodell: Plukket opp disse på FINN for en rimelig penge. Autobias og helt tyste. Med aktiv deling og snill last over 850Hz så tenker jeg at de kan prestere bra hos meg. (Disse superdyre rørforsterkerne handler jo mye om å forbedre ytelsen nedover i frekvens, som er sortens Achilleshæl).
Må ha det, bare må ha det. Mandag morgen, familien ut av døra, far inn i stua. Elektronikken får noen minutter på seg, mens havregrøten tilberedes. Rekker to med Billie Holliday i sweetspot før arbeidsdagen tar til. Håper jeg ikke går på en sprekk i dag igjen. Forrige mandag satt jeg til kl 1230.
Nå som du tydeligvis begynner å nærme deg målet med den nye riggen, kan du fortelle noe om de opplevde forskjellene på dette og det gamle oppsettet?...som du også sa du var meget fornøyd med, på slutten. Haglund84 skrøt det også opp i skyene.
Ser jo meget bra ut
Jeg holdt på med linjekilde-systemet i 20 år. Det var i utgangspunktet en uslepen diamant. Det tok 19 år å perfeksjonere lyden. Da var det bare elementene igjen av det opprinnelige systemet. Alt var byttet ut: Nye kabinetter, kabling, terminaler, nye bånd, ny impedanstrafo, nytt delefilter, konvertering fra 2-veis til 3-veis med basstårn med 7 stk 12-tommere i hver kanal. Til slutt var det rommet det stod på, men noen sjenerende stående bølger. Det fikset jeg med mitt Meyer Sound CP-10 parametriske EQ-rack, modifisert av Jim Williams. Da følte jeg at lyden til linjekildene var dratt ut maksimalt. Godt hjulpet av DP A5/A5/6.52.Nå som du tydeligvis begynner å nærme deg målet med den nye riggen, kan du fortelle noe om de opplevde forskjellene på dette og det gamle oppsettet?...som du også sa du var meget fornøyd med, på slutten. Haglund84 skrøt det også opp i skyene.
Ser jo meget bra ut
Først det positive: Det kunne spille vanvittig høyt og fullstendig uanstrengt. En uvanlig autoritet i lyden. Besøkende rettet seg opp i ryggen, der de satt i sofaen og lyttet. Stort lydbilde med pin-point presisjon i breddeplan. Utpreget stort lydbilde også i høyden, i og med at jeg satt 4,5m unna en 2,2m høy høyttaler. Detaljert diskant med god spredning, som fylte rommet med deilig, luftige overtoner.
En perfekt høyttaler for klassisk musikk, Pink Floyd og Rammstein.
Det jeg hørte i andre dyre systemer, på messer og besøk, var enda bedre mikrodynamikk og mer detaljer i mellomtonen. Spesielt på nærmikrofon-opptak av for eksempel akustisk gitar. Der malte linjekildene med litt bredere pensel. Jeg tror dette er et systembetinget kompromiss, når man har så mange elementer som dekker samme frekvensområde. Man får, for å sette det på spissen, et «blanda kor» av 12 mellomtoner, som innbyrdes har ørsmå toleranseavvik, og som også har forskjellig avstand til lytteren. De øverste og nederste elementene ligger (anslagsvis) 1 millisekund på etterskudd, sammenlignet med elementene i ørehøyde. Systemet var altså løpetidskorrigert i breddeplan, men ikke i høydeplan. Man får den «store» lyden, enten man vil eller ikke. Dette er strengt tatt et kompromiss ved alle linjekilder i små lokaler, med mindre de har buet front, men da kan man ikke benytte lange båndiskanter.
SOMMEREN 2021
Vemodig farvel med mine kjære DP-trinn og høyttalere, før de ble hentet av nye eiere.
Høyttalerne gikk til Oslo. A5 til Bærum og Harstad, og 6.52 til Stavanger.
DAGENS SYSTEM
Det som er bedre nå med hornsystemet, er primært tre ting: Bedre oppløsning/mer detaljert lyd, mer «spark» i bassen og et lydbildet som bedre differensierer i høyden. Det vil si at for eksempel Muddy Waters og kvinnevokal gjengis med mer korrekt størrelse. De blir ikke «larger than life».
Diskanten er foreløpig litt «tørrere» enn på linjekildene, men det tror jeg retter seg når jeg får produksjonsversjonen av Trauet. Nå spiller jeg på en resonant prototype med adapter i 3D-printet plastikk. Tipper det bremser litt på utklinging og luftighet.
Det jeg setter mest pris på er sparket i mellombassen. Dette «rytmiske drivet» er jo nerven i ikke bare pop/rock musikk, men også jazz. Prøv for eksempel åpningskuttet på Billie Holliday/Songs for Distingué Lovers. Basstromma i venstre kanal sparker som et esel. Jeg får fot etter 10 sekunder. Bemerkelsesverdig for et opptak anno 1957.
Linjekildene med sine 14 stk 12-tommere var også "flinke" i bassen, men fikk aldri det samme trøkket i mellombassen, trass i de mange elementene. Hornbassen har et musikalsk driv som gjør at sola både kommer og går, før du klarer å løsrive deg fra sweetspot.
At bassen generelt blir bedre med flere elementer er en kjent sak. Mindre romproblemer, mindre forvrengning, dypere og høyere. Men undre meg på om en vegg av basselementer gir det samme «sparket», som du får med doble midbasshorn? Skal bli interessant å høre hos andre etterhvert.Hvis sparket kan adresseres til en god peak på frekvensresponsen blir det stryk, men regner med du har full kontroll med minimale avvik.
Vet ikke om du har hørt bass-veggen til karman, men hvis ikke det sparker er det noe virkelig galt med folk. Pinne rett frekvensgang og sparker 17 ganger hardere enn f.eks mitt og LMC sitt. Litt lengre opp der J-horna jobber er det noe snillere hos han
Det derre med "bred pensel" og "larger than life", kan det ha noe å gjøre med selve konstruksjonen å gjøre?
Etter hva jeg har oppfattet her på HFS av div linjekilde viterne, så tenker jeg at det blir cirka sånn etter min kjappe paint-tegning.
..men, jeg veit ikke. Har ikke hørt verken dine, W.Sand....som nå er hos Zulu, eller Inselwind's buede...som sannsynlig aldri forlater hans stue.
Bortsett fra det...støtter jeg ditt valg på nuværende setup.
Ja det stemmer. Matematikken er enkel. 34cm = 1 millisekund forsinkelse. Dette er et iboende kompromiss med linjekilder, ihvertfall for høyere frekvenser. Forsinkelsen varierer med linjekildens høyde og lytteavstand. Det optimale er å krumme fronten, slik at alle elementer får lik avstand til lytteposisjon. Eventuelt 3 plan. Alle monner drar.
Når det er sagt, så er dette et hyggelig problem. I den forstand at noen foretrekker et høyt og stort lydbilde, for å få en bedre illusjon av å lytte på et symfoniorkester, eller lyden av Pink Floyd på Valle Hovin.
Wilson Audio adresserer dette i sine høyeste modeller. Krummer fronten for å simulere en punktkilde:
Men hvorfor gå over bekken etter vann? Med utgangspunktet i TAD4003 og Trauet, så får man en perfekt punktkilde som dekker de 5 øverste oktavene.
Når jeg finner frem REW skal jeg justere og vinkle midbasshorna og subbene, slik at de treffer lytteposisjon nøyaktig på samme tid. Subben har direktelyd ned til ca 40Hz, så da skal det ikke bli nevneverdig Group Delay, untatt i bunnoktaven. Dette altså med mekanisk synkronisering. Trenger ikke digital delay. Trur eg
EDIT: PrinsippskisseSist redigert:
Mid-bassen skal være rimelig lineær iflg målinger og simuleringer til konstruktør @Haglund84.Hvis sparket kan adresseres til en god peak på frekvensresponsen blir det stryk, men regner med du har full kontroll med minimale avvik.
Vet ikke om du har hørt bass-veggen til karman, men hvis ikke det sparker er det noe virkelig galt med folk. Pinne rett frekvensgang og sparker 17 ganger hardere enn f.eks mitt og LMC sitt. Litt lengre opp der J-horna jobber er det noe snillere hos han
Erfaringsgrunnlag: Jeg har ikke hørt hos karman, eller andre "bassvegger". Kun mine egne basstårn med tilsammen 14 stk 12-tommere. Mulig de blir litt spurv i tranedansen i denne sammenhengen. "Full kontroll på minimale avvik" har jeg heller ikke. Orker ikke bruke en hel helg med REW, før jeg har Trauet på plass. Derfor passer jeg på å presisere, når jeg skriver, at jeg *tror*. Ønsker ikke fremstå som skråsikker. Men greit å lufte litt teorier og peke på mulige forklaringer, her vi leker oss med hobbyen vår på lekmannsvis.Sist redigert:
Huttemegtu. Får dytte i deg noen juleøl først, når du kommer inn døra.Inkvisisjonen er på inngående til pinnekjøttlaget 3/12
Haglund er stødigheten selv så hornet er garantert grundig testet.Mid-bassen skal være rimelig lineær iflg målinger og simuleringer til konstruktør @Haglund84.
Erfaringsgrunnlag: Jeg har ikke hørt hos karman, eller andre "bassvegger". Kun mine egne basstårn med tilsammen 14 stk 12-tommere. Mulig de blir litt spurv i tranedansen i denne sammenhengen. Full kontroll på minimale avvik har jeg heller ikke. Orker ikke bruke en hel helg med REW, før jeg har Trauet på plass. Derfor passer jeg på å presisere, når jeg skriver, at jeg *tror*. Ønsker ikke fremstå som skråsikker. Men greit å lufte litt teorier og peke på mulige forklaringer, her vi leker oss med hobbyen vår på lekmannsvis.
Ellers synes jeg det er greit med litt dumme spørsmål. Gjør jo besøket deres ennå mer spennende, hvis dere tar dere tid da. Og som du sier, dette er jo en harmløs lek der ideer og løsninger prøves ut.Jeg har fått i hus mine nye horn og nye OTL-forsterkere. Horna først:
Vi snakker altså om det sagnomsuste Trauet. Har ventet noen årstider på det, men det er jo fort glemt når utstyret endelig er i hus. Det er designet av Espen Evensberget, @grelv her på Sentralen. Produseres med enerett av Bakken & Casey Designsnekkeri AS. Jan Bakken laget også mine linjekilder i sin tid. Han har gjennom mange år vært en resurs for mang en selvbygger her på Østlandet.
Cruxet med Trauet er at det dekker så mye som de 5 øverste oktavene, og munningen måler kun 88x54cm. Trauet er såkalt Constant Directivity, og gir jevn spredning og virkningsgrad ned til ca 600 Hz. Her kan man lage et Fullrange system som 2-veis, eller 3-veis, som jeg har gjort. Trauet gjør det enkelt å bygge seg et hornsystem av ypperste klasse. Man må heller ikke ha TAD4003. Iflg Evensberget og Bakken kan det tilpasses flere (rimeligere) drivere. Man får altså en punktkilde fra ca 600 Hz til 20kHz, uten deling. Men nå er middagen på bordet. Fortsettelse følger!
Hvordan låter Trauet? Det låter ikke horn. Ikke et fnugg. (Gode innspillinger med) piano, cymbaler og annen diskantinformasjon svever vektløst i rommet, mellom høyttalerne, bak høyttalerne, foran høyttalerne og utenfor høyttalerne, men ikke fra selve hornet. Det er usynlig i lydbildet. Dette er den mest vektløse og frigjorte diskanten jeg har hørt på det jeg kan huske. Men samtidig attack og kropp, når det trengs. Og så er det jo slik med horn at du kan spille jævelhøyt uten at det blir anstrengt eller hardt (hvis rommet tillater det, og det gjør det hos meg). Spiller akkurat nå det berømmelige live opptaket (Hell) av Eagles/Hotel California. Null hardhet på applausen, trass i bælhøyt volum.
Overgangen fra diskanten til øvre mellomtonen er sømløs, og man tenker ikke så mye på mellomtonen. Den bare "er" der. Alt henger sammen. Stemmer like ufarvede og frigjorte som diskanten. Men sett på Paul Chambers/Yesterdays (Rudy Van Gelder/57) og det går kaldt nedover ryggen din. Den strykende buen på bassen blir fysisk truende. Mye av definisjonen på en kontrabass ligger jo mellomtonen. Samme gjelder Hammond orgel. Cory Henry, Precious Lord, 2016, fytti helvete!
Alt i alt innfrir nå TAD4003/Trauet mine høye forventninger, etter å ha hørt det hos Emo og LMC. Men jeg må innrømme at jeg var litt nervøs i forkant, fordi jeg har spilt på et lånehorn. En prototype laget i kryssfiner. Det var ikke dødt nok. Stivt, men for tynt og lett. Dermed ble det for resonant. Magien uteble. Ergo slår det meg at det ikke er bare-bare å lage slike horn kompromissløst nok. Skal de spille såvidt langt ned i frekvens, så må de dempes til døde. Trolig ville Trauet blitt enda mer usynlig, hadde det vært laget av aluminium e.l. Galskapen har ingen ende. Jeg kommer i det minste til å eksperimentere med Sorbothan under hornet. Trolig litt å hente der også.
Dette må bli spennende det Pedal Trodde de bare var ekte bånd diskanter som er lettflytene og luftig. Selv om de har ''dårlig'' vertikal spredning, så vil sikkert denne hornløsningen gi mindre tap med refleksjoner? Det blir nesten som man sitter og lytter med flaggermus ører og fanger opp flere detaljerTAD4003 + OTL = Sant
Disse effektforsterkerne kjøpte jeg på impuls. To stk endatil. Byggesett The Mini Beast fra Transcendent Sound. OTL, Single Ended, klasse A.
Rett opp til @Audiomix for bygging. Han måtte selvsagt modifisere litt her og der. Derav ny sokkel og større tilgang på rørtyper med kontaktpunkt i toppen. Jeg kjøpte to stk for brokobling = 5 watt, i tilfelle 1 watt ikke var nok. Men det er det. Har da uansett gleden av å kunne gjemme de på gulvet, bak hver sin høyttaler. Ved å bruke bare en kanal, så avlastes strømforsyningen også litt. Kjekt også med et backup-/utlånseksemplar.
HVORFOR OTL?
OTL-forsterkere har rykte som brunstekt flesk. Notorisk ustabile, de eksploderer og ødelegger alt i en mils omkrets, elendig dempningsfaktor, samt forvandler stua til badstue. What's not to like?
-Så viser det seg at verden har utviklet seg siden Futtermann. Bruce Rozenblit (Transcendent Sound) har laget nye løsninger, og skrevet bøker om det. Og han tilbyr det hele til lavpris DIY selvbygg. Så jeg klinte til.
Fordi TAD 4003 er på 16 Ohm, hvilket bøter på forsterkerens høye utgangsimpedans. Dernest har driveren i kombinasjon med Trauet en følsomhet på ca 110dB. Da holder det med fluewatt, str 1-5 watt. Sist men ikke minst har jeg aktiv deling, så OTLen jobber bare >600Hz.
RAKE RØR
Greia er selvsagt at med OTL har man ikke utgangstrafo, som isolert sett er en dritt-komponent, med mindre den koster en månedslønn. Da er den bare litt bedriten. Hos meg nå er det bare en kondensator mellom utgangsrøret og TAD4003. Fri eksos, som det heter på bilspråket. Og det høres! Førsteinntrykket er positivt: Usedvanlig kjapp og lettflyende klang. Låter ikke "rør" i det hele tatt.
Det er avskrekkende priser på de beste rørforsterkerne, men med The Mini Beast føler jeg at jeg har gjort et kupp. Får jeg oppgraderingsskjelven, kan jeg saktens oppgradere kondensatoren på utgangen.
Audiomix in action:
-Det trodde jeg også. Inntil i dagDette må bli spennende det Pedal Trodde de bare var ekte bånd diskanter som er lettflytene og luftig. Selv om de har ''dårlig'' vertikal spredning, så vil sikkert denne hornløsningen gi mindre tap med refleksjoner? Det blir nesten som man sitter og lytter med flaggermus ører og fanger opp flere detaljer
Rake rør på V8'ern gir også mere dreiemomentGratulerer med komplett hornrigg og ny rørforsterker..... som verken låter horn eller rør? Nå må du ta deg en espabolle, selvfølgelig låter det som horn og rør - gjort riktig.
Hehe, horn å rør har vel fått et slags rykte på å låte litt spesielt i enkelte settinger, men dette topphornet har jeg hørt og det gjør ting meget bra.Sist redigert:
Der sitter det en stk (i hver kanal) Nichicon elektrolytt med verdi 3300mF og 25Volt. Ser de selges online for $2,50.
Regner med at det ikke kvalifiserer for deltakelse på julebordet i FAK (Foreningen for Audiophile Kondensatorer)...
Pent håndverk av @Audiomix.
Leverandørens referansefoto, i den ellers forseggjorte manualen, ser til sammenligning ut som et rotereir.
Kondensator-plassering innringet. Plenty plass for større greier.
Audiomix sier det er snakk om litt uvanlige verdier, i og med høy kapasitans (3300mF) og lav spenning (25Volt). I det punktet går det 5Volt, så 25 eller deromkring er ett fett.
Takk for det, Tor. Dette hornet er en genistrek. En punktkilde som dekker de 5 øverste oktavene, med kontrollert spredning (60/90 grader vertikalt/horisontalt) i hele sitt frekvensområde. Det gir et vifteformet lyttevindu, trenger ikke sitte dønn i midten. Konstruktør Espen Evensberget oppgir Klipsch som inspirasjon, modell K-402 om jeg husker rett.
Om dette låter halvparten så bra som det ser ut... Wow!
Nåvel, opplever vel at jeg må sitte i midten hos Magnus for å få med den delen som innebefatter lydscene og plassering av ting. Hvis det ikke teller noe, er det muligheter for andre plasser, da lydsignaturer fortsatt er ganske homogen.
Hos LMC var det litt annerledes. Der uteble lydbilde samme hvor en satt.
Ja, skal man fordype seg i lydbildets 3 dimensjoner, så må man sitte i midten. Det er gitt av stereoformatets begrensninger. Magnus i sin forrige bolig satt i tillegg i ekstrem nærfelt. Legger man til romkorreksjon, hvor rommets feil søkes kansellert av direktelyden, så blir sweetspoten ytterligere innsnevret. Det blir et tvunget kompromiss i små rom. Samt en smakssak, hvor mye/lite man spisser lytter-høyttaler trianglet.
Dette er et spennende tema, og jeg ser frem til å høre ditt oppsett, hvor du har dratt det til den ene ytterlighet med presisjonsdemping. Kontra LMC som er i motsatt ende med ekstra stor stue og udempet/lengre etterklang.
-Musikkmessig gir dette store utslag. Hos deg transporteres lytteren inn i innspillingslokalet. Hos Leif er det omvendt. Artisten transporteres inn på stuegulvet. Jeg befinner meg vel et sted i midten, tror jeg.
Meget bra oppsummertOg nå over til noe helt annet:
1000km
Sesongmålet nådd.
Trått, vått og tåkete. En dårlig dag å gå langt på, men deilig å ha det unnagjort, slik at jeg rekker noen helger i sweetspot innen båtsesongen tar til.
Hero's Welcome
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…