ORATORIUM MUSICUS
Rozzy parkerte bilen i gata. Endelig fremme. Vinduene i Majorstutunet Bo- og behandlingssenter var pent pyntet til jul og noen unger hadde laget en artig snømann foran inngangen. –Et sjeldent syn etter at SFs Integreringsminister Ali Rumath hadde frarådet urnorske juletradisjoner og symbolbruk på offentlige bygg. Snømann var dog tillatt såfremt gulrotnesen var økologisk dyrket.
#@шибан идиот!!! Søster Xelenta kjente lukten av noe oppkastlignende ute fra korridoren og bannet så hun helt glemte sin katolske oppdragelse. Misstanken falt på gamle Baardsen på rom 65. Pokker ta de obskure drikkevanene og magesåret hans. Hun svingte ut av kontordøra og kolliderte i en fremmed mann med en illeluktende cowboyhatt på hodet.
Hvem er du og hvordan kom du deg inn her, spurte hun mistenksomt. Men den fremmede hadde slikt et vennlig vesen at hun ble rent satt ut.
–God aften Frøken. Jeg skal besøke en gammel venn, Herr Arn Nardo. Hun nikket gjenkjennende. Det var den demente gubben nederst i korridoren.
Greit, jeg skal vise deg til rommet hans. Egentlig var det utenom besøkstid men den fremmedes aura fikk henne til å glemme hele reglementet.
Rozzy tittet inn på noen av rommene mens de gikk nedover korridoren. Skulle nesten tro at Hifisentralen hadde sin egen avdeling her inne. Der satt Rollsroycen, eieren av verdens dyreste hifianlegg som hadde fått nervøst sammenbrudd etter at et lynnedslag tok kål på hele sulamitten. Så var det Tåkefyrsten med sin ugjennomtrengelige språkblanding av latin og filosofi. For ikke å snakke om Vriompeis, stakkar, som hadde skiftet nick så mange ganger at han tilslutt endte opp med å kverulere med seg selv. Såkalt nettschizofreni, -en form for mentalt selvsving.
-Her er det. Søster Xelenta åpnet døren inn til Arn Nardo. Men jeg vet ikke hvor mye du får ut av besøket. Han har mistet så å si hele hukommelsen sin.
Arn tittet forvirret opp på den fremmede mannen i døra. Rozzy gikk resolutt inn, åpnet vesken sin og begynte å gjøre klar utstyret; BugMan spilleren og et par Elektron hodetelefoner, den nye toppmodellen til Koss. Han satte de på hodet til en forfjamset Arn Nardo. Spilleren var fylt opp med
Arns AT10 liste. Rozzy trykket Play og tok et steg tilbake.
Den første låten begynte å spille:
Music was my first love
And it will be my last
Music of the future
And music of the past
To live without my music
Would be impossible to do
In this world of troubles
My music pulls me through
Music was my first love
And it will be my last
Arn stivnet til. DETTE hadde han hørt før! Låta var Music fra Rebel, debutplata til John Miles. Minnene strømmet på fra den gang
han var rebellen. Arn kjente at hodet klarnet opp. Lykkefølelsen vokste og han følte seg så glad, så glad! Han så ned på spilleren og tenkte at dette var den fineste presangen han noensinne hadde fått. Arn begynte å gråte. Gledestårene rant nedover kinnene, tykke som fløte.
Rozzy renset halsen. Han hadde sett nok. Hans misjon var over for denne gang. Han kløp en forbløffet søster Xelenta i baken så hun hylte av fryd, hvoretter han dro på seg cowboyhatten og forsvant like fort som han hadde kommet.
Neste: Baluba
Den hytta ser helt fantastisk ut.
