Politikk, religion og samfunn Politisk ansvarsfraskivelse og en frekkhet fanden hadde vært flau over...

[Slubbert]

De beste lærerene jeg hadde var ikke de som var best i sitt fag. De beste var ofte elendige til å lære bort. Det hjelper lite å sitte på kunnskap når man ikke klarer å lære det bort! Et ensidig fokus på matte vil IKKE gi bedre lærere.

Det vet du ingenting om, og det gjør heller ikke jeg. Det må måles etter objektive kriterier. Ellers ser du i linken over at Lærerløftet ikke har et ensidig fokus på matte, matematikkravet er ett av en lang rekke tiltak.

 

[defacto]

Ifølge enkelte her inne så kan det virke som matte er det eneste som teller...
Jeg snakket ikke om lærerløftet.

 

[Spiralis]

- og hvem sier dette mest om?? FRP eller resten av regjeringen?

Det sier vel mest av alt at Siv og ledelsen i FrP er ganske så deperate der de stuper ned mot sperregrensen ( Ganske vel fortjent ! ).

Men å gå ut av regjeringen på denne "fillesaken" vil nok vise seg å være "litt for lite, alt for sent".

De har oppnådd mye innenfor samferdsel, men de har glemt hvem som er "grunnfjellet" i partiet. Naustegubbene og andre som her inne omtales som tilbakestående vesner. Disse synes nok ikke at de har fått nok betalt for sin stemme. Noen jubler og synes dette er fanden så flott, men langt, langt, fra alle som har skallet av fra partiet synes dette er noe å juble for!

Skal denne gjengen ha noen sjanse til å svinge seg til nye høyder tror jeg at partiet må splittes. Siv og endel av hennes drabanter kan ta FrP skuta til bunns, til Carl Ivars gremmelse, mens Gjedda og Listhaug danner et nytt, la oss kalle det: "Nasjonalkonservativt" parti. De vil nok på sikt kunne bli et parti som må regnes med. Noe ala Sverigedemokratene, men på norsk.

That is my two cents.

Og ikke at jeg på noen måte sier at jeg vil stemme på noen av utgavene heller. Det er kun et vurdering av mulige "sjakktrekk"!

Hvorfor ikke nasjonalsosialistisk med det samme? Freppere generelt er jo stort sett for sosialistiske løsninger så sant de er begrenset til dem selv og deres forståelse av nasjon.

Hvor mange FrP'ere kjenner du?

De aller fleste får utslett bare de hører ord med "sosialistisk" i seg!

 

[Aurora]

For de virkelige naustgubbene i FRP holder det lenge med "sosial..." for å utløse rykninger...

 

[HC]

Nå har vel lærerlønningene økt en del i senere år, men generelt så er det jo ikke slik at det offentlige har uendelig med penger, og ei heller kan staten bare trykke mer penger. Og dette kommer til å bli en ekstremt presserende problemstilling når oljeinntektene begynner å falle; man kommer til å bli helt nødt til se på hvordan man får mest mulig ut av de pengene som brukes, og ikke bare kaste penger etter problemer i den tro at de da løser seg selv. Det offentlige bruker alt for mye penger som det er, og vi er dårlig forberedt på en fremtid uten oljeinntektene. Alt henger sammen.

Det er greit, det er en begrenset pott og skal man gi mer til lærerne så må noen/noe få mindre. Jeg står likevel ved at vil man øke søkermassen og dermed kunne velge blant de mest skoleflinke vgs elevene så må lønna opp. Det er likevel ikke gitt at man ender opp med bedre lærere av den grunn, veldig mye skjer i brytningsfasen mellom ungdom og voksen.

Når det gjelder lærerløftet så vet jeg lite om hvordan resultatene er og ingenting om hvordan det evalueres. Skal jeg våge meg på en generalisering basert på 25 år i IT-bransjen med erfaring fra både privat og offentlig sektor så vil det være at prosjektet er for stort, overambisiøst og med lite/ingen effektiv metode eller konkret plan for evaluering av resultat. Får håpe jeg tar feil.

 

[Slubbert]

Ifølge enkelte her inne så kan det virke som matte er det eneste som teller...
Jeg snakket ikke om lærerløftet.

Matematikk er det klart viktigste faget å satse på hvis man skal skal gjøre arbeidsmarkedet klart for en tid etter oljen, matematikk er grunnlaget for all teknologi. Og i tillegg vil jeg mene at det er viktig for samfunnet og samfunnsforståelsen at folk blir bedre særlig i statistikk. Å forstå statistikk er helt grunnleggende for å forstå både samfunn og politikk; det er bolverket mot konspirasjonsteorier og fake news. Og i en ny informasjonsalder burde kildekritikk og logikk også høyere opp på agendaen.

 

[weld77]

Og en stor andel av ymse personlige tragedier i form av (konsument)gjeld og generelt dårlig økonomi ser også ut til å i det minste delvis ha sitt opphav i svært begrenset tallforståelse i brede lag av befolkningen.

 

[Zomby_Woof]

Jeg vil heller ha en lærerstudent med 5 i norsk og 3 i matte enn en med 3 i norsk og 4 i matte.

Det er absolutt et poeng. Horses for courses, og det bør gjelde både evner og motivasjon, eller snarere kombinasjonen og resultatet.

På den annen side. Matte er et verktøy med anvendelse langt utenfor naturfagene. Man må ha grunnleggende forståelse av statistikk for å levere til bestått på de fleste samfunnsfag også. Jeg har 5 vekttall i metode fra statsvitenskap grunnfag, nesten bare regning på eksamen. Sånn vil jeg tro det er på de fleste fag med tung hermeneutikk også.

Kom forresten akkurat til å tenke på tysklæreren min fra vgs, og hennes matteferdigheter. Jeg fikk 5/4 og 4/5 på annenhver innlevering og prøve gjennom året, og 3 i standpunkt....

 

[kasol]

Fikk samme samme karakterer i tysk selv på vdg. Du gikk ikke på Porsgrunn vgs ?

Personlig så mener jeg at det er sluttresultatet som teller dvs når du er ferdig med lærerstudiene ikke ett krav om 4 i matte. Er du dårlig i matte er det lite sannsynlig du vil undervise i det. Jeg gjorde det selv middles på videregående og på ingeniørskole i matte. Men i USA derimot gikk det mye bedre på masternivå

 

[Zomby_Woof]

Oppegård, heter vel Roald Amundsen nå.

 

[Audiophile-Arve]

1. Jeg mener dette kravet om karakter på 4 i praktisk regning faktisk er fornuftig.

2.Det argumenteres også med at matematikk er jo et fag på lærerhøyskolene og kan man ikke nok matematikk får de jo bare stryke. Er det noen god ressurshåndtering? Ta inn de som søker, la de ta opp studielån holde på en stund og så stryke dem? Er det ikke like greit å fortelle søkerne at hvis de ikke kan

3. enkel grunnleggende matematikk som brøk og ligninger kan de like gjerne gjøre noe annet - de vil uansett ikke klare studiet. Hvis de ikke har lært seg å løse enkle ligninger etter 11 års skolegang er det lite sannsynlig at de klarer det etter 1-2 år på lærerutdanningen.
4. Det sies at noen lider av dyskalkuli (akkurat som dysleksi), og det kan jo godt være, men er det lurt å la dysleksikere utdanne seg til korrekturlesere og journalister? Er det ikke lurere å styre dem inn mot andre studier?

1.Kvifor ikkje 5?
2.Norsk er også eit nyttig fag.
3. Dersom du har 3 i karakter frå VGS, kan du det enkle og grunnleggjande. Sjå elles middels måloppnåing VGS her: https://www.udir.no/globalassets/up...ed_forklaritng_i_matematikk_fellesfag_vg1.pdf (No er karakter 3 og 4 same kriteriegrunnlaget) Jobbar ikkje på VG sjølv, så her kan sikkert andre lærarar trå til.
Gjere noko anna - ja, eg trur at t.d. barneskulen (1-7.kl) kunne ha godt av fleire lærarar, med breiare kompetanse enn eitt spesifikt fag.

4. Dyskalkuli er ein tilstand, akkurat som dysleksi, som skapar ein del problem. Desse kan løysast, men sjølvsagt bør ikkje ein som har slike utfordringar ta på seg matematikkundervisning. På den andre side kjenner eg fleire lærarar som har dysleksi, og som fiksar norskfaget rimeleg bra. Så Høgre sine idear om å betre kompetansen, har ikkje ført til noko godt.

 

[Audiophile-Arve]

Ifølge enkelte her inne så kan det virke som matte er det eneste som teller...
Jeg snakket ikke om lærerløftet.

Matematikk er det klart viktigste faget å satse på hvis man skal skal gjøre arbeidsmarkedet klart for en tid etter oljen, matematikk er grunnlaget for all teknologi.

[]

Berre sånn for å vere pirkete...."all" teknologi? Matematikk er eit nyttig verktøyfag, men både elden, hjulet, vikingskipet, penicilinet, ølet og telefonen vart "oppfunne" utan å rekne så valdsamt. Det finnest massevis av teknologimoment, alt etter definisjonen ein måtte bruke. Vi kjem nok til å trenge minst like mykje low-tech som hi-tech etter oljetida.

 

[otare]

Nå gjelder vel dette kravet bare for de som har Matematikk 1P (altså praktisk regning - det aller enkleste og det faget de som sliter med matematikk i ungdomsskolen tar) SVJV. Har man mer matematikk enn det gjelder ikke kravet. Det er ikke mye som kreves for å få en grei karakter i det faget. Hvis du ikke klarer mer enn 3 i det faget kan du ikke det enkle og grunnleggende.

Jeg er helt for at man skal ha høyere krav for å komme inn på lærerhøyskoler - vi trenger lærere som kan fag. Ha gjerne et karakterkrav på norsk også - det er viktig å kunne uttrykke seg skikkelig. Problemet er vel at da blir det knapt noen som tar lærerutdanning i det hele tatt.

 

[Larson]

Jeg kjenner til flere personer som er dyktige i sine fag og kunne tenkt seg å bli lærer som nå dropper det fordi de krever master.

hvorfor i all verden skal ikke en ingeniør fra oljebransjen kunne ta ett år med ped og så bli lærer? Masterkravet er stutdumt.
og karakter 4 i matte er like stutdumt, for du fratar høyt motiverte og flinke personer muligheten til å følge sin livsdrøm.

Noen studenter er svakere i matte. Andre er svakere i faget religion. Å sette en hard grense for opptak er idiotisk for rekrutteringen. Skolen er akademisert nok som den er.


Når du kommer ut av høyere utdanning med en grad så er det de færreste arbeidsgivere som ser på karakterene dine. De ser på personlige egenskaper som motivasjon, kreativitet og driv. Det er toskete å sile vekk topp kandidater grunnet karakterkrav.

 

[weld77]

Når du kommer ut av høyere utdanning med en grad så er det de færreste arbeidsgivere som ser på karakterene dine. De ser på personlige egenskaper som motivasjon, kreativitet og driv. Det er toskete å sile vekk topp kandidater grunnet karakterkrav.

Min erfaring er den stikk motsatte. Karakterer er første grovsortering fordi den er lett å forholde seg til og tross alt gir relevant informasjon. Det er ingen som gidder å lese gjennom hundrevis av søknadsbrev for å danne seg et bilde av søkerbunken og vurdere om nonen har kreativtet og driv. Det er spektakulært kjedelig å lese en A-4 side fra nyutdannede som skal skryte av seg selv og ditto med CVer.

En av studenttilværelsets største livsløgner er at engasjementer utenfor studier og slikt kompenserer for karakterer. Det er genuint ingen som bryr seg om at man har vært barsjef på studenthuset eller noe slikt om man søker en jobb som krever utdannelse. Det skader ikke å ha vært det selvsagt, men det hjelper fint lite, om noe i det hele. Om du har brukt fritiden din på å patche Linux-kjernen er det dog høyst relevant for om du søker jobb innen programmering eller noe slikt.

Min påstand er at karakterer teller mye mer enn hva studenter tror. Etter noen år i arbeidslivet spiller det liten, om i det hele noen rolle (med mindre man er jurist).

 

[Larson]

Jeg er uenig. Det er sommerjobben du har hatt, for ikke å nevne faren dins nettverk som teller mye mer enn karakterer. For ikke å nevne konjukturene. Er det nedgangstider så får du ikke intervju selv med B+ i snitt. Er det oppgangstider så får alle jobb.

Det er personlig driv, kreativitet, motivasjon og ståpåvilje som gir deg jobbmuligheter, ikke karakterene. Karakterene kan hjelpe deg å få et intervju, men det lander aldri jobben.

 

[Audiophile-Arve]

Vel rette studiet, så får du jobb.

 

[Larson]

Vel rette studiet, så får du jobb.

ja, si det til oljeingeniørene som gikk ut i 2015. Eller dataingeniørene i 2002. Eller studenter generelt i 2010 under finanskrisen.

 

[Audiophile-Arve]

Nå har vel lærerlønningene økt en del i senere år, men generelt så er det jo ikke slik at det offentlige har uendelig med penger, og ei heller kan staten bare trykke mer penger. Og dette kommer til å bli en ekstremt presserende problemstilling når oljeinntektene begynner å falle; man kommer til å bli helt nødt til se på hvordan man får mest mulig ut av de pengene som brukes, og ikke bare kaste penger etter problemer i den tro at de da løser seg selv. Det offentlige bruker alt for mye penger som det er, og vi er dårlig forberedt på en fremtid uten oljeinntektene. Alt henger sammen.

Det er greit, det er en begrenset pott og skal man gi mer til lærerne så må noen/noe få mindre. Jeg står likevel ved at vil man øke søkermassen og dermed kunne velge blant de mest skoleflinke vgs elevene så må lønna opp. Det er likevel ikke gitt at man ender opp med bedre lærere av den grunn, veldig mye skjer i brytningsfasen mellom ungdom og voksen.

Når det gjelder lærerløftet så vet jeg lite om hvordan resultatene er og ingenting om hvordan det evalueres. Skal jeg våge meg på en generalisering basert på 25 år i IT-bransjen med erfaring fra både privat og offentlig sektor så vil det være at prosjektet er for stort, overambisiøst og med lite/ingen effektiv metode eller konkret plan for evaluering av resultat. Får håpe jeg tar feil.

Det er klassisk, dette her. Fordi det er så mange lærarar i landet, får ei lita lønsauke store økonomiske konsekvensar, medan ei stor auke av heismontørarløn er relativt harmlaus....

Eg trur ikkje lærarstanden på sikt vil tåle meir nøkternifisering. Sidan eg starta i jobben har lærarsommarferien vorte redusert med ei veke, og større deler av arbeidstida har vorte knytt opp til å vere på skulen (før kunne du gjere større deler av føre- og etterarbeidet heime, noko som var både positivt og negativt). Uansett - jobben har endra seg, og vorte travlare på ganske mange måtar. Eg trur ikkje det vert så lett å motivere søkjarar til lærarutdanninga gjennom idealisme. Løna må kunne samaniknast med det ein får i andre jobbar med fem års utdanning.

No, når eg snart har nådd AFP-alderen, og etter snart 40 år i skulen, ligg eg på topp ansiennitet og topp utdanning, men 2/3 av ungane mine tener meir enn meg. Eg er sjølvsagt glad på deira vegne, og tykkjer litt synd i ho som nettopp har starta på ei pedagogisk karriere.

 

[Audiophile-Arve]

Vel rette studiet, så får du jobb.

ja, si det til oljeingeniørene som gikk ut i 2015. Eller dataingeniørene i 2002. Eller studenter generelt i 2010 under finanskrisen.

Du har eit poeng......ein treng litt flaks også.

 

[Audiophile-Arve]

Og en stor andel av ymse personlige tragedier i form av (konsument)gjeld og generelt dårlig økonomi ser også ut til å i det minste delvis ha sitt opphav i svært begrenset tallforståelse i brede lag av befolkningen.

Eit godt poeng. Å gjere grunnleggjande matematikkforståing er svært viktig. Og då treng vi veldig gode mattelærarar. Det grunnleggjande kan ein ikkje tileigne seg når ein går på vidaregåande eller på høgskulen, knapt nok i ungdomsskulen. Då er det for seint.
Matematikkforståinga startar i barnehagen. Og må såleis fylgjast opp med barnehagelærarar (førskulelærarar er ein slutta å utdanne) med den nødvendige kompetansen. Denne utdanninga er det lite satsing på.

 

[65finger]

Jeg kjenner til flere personer som er dyktige i sine fag og kunne tenkt seg å bli lærer som nå dropper det fordi de krever master.

hvorfor i all verden skal ikke en ingeniør fra oljebransjen kunne ta ett år med ped og så bli lærer? Masterkravet er stutdumt.
og karakter 4 i matte er like stutdumt, for du fratar høyt motiverte og flinke personer muligheten til å følge sin livsdrøm.

Noen studenter er svakere i matte. Andre er svakere i faget religion. Å sette en hard grense for opptak er idiotisk for rekrutteringen. Skolen er akademisert nok som den er.


Når du kommer ut av høyere utdanning med en grad så er det de færreste arbeidsgivere som ser på karakterene dine. De ser på personlige egenskaper som motivasjon, kreativitet og driv. Det er toskete å sile vekk topp kandidater grunnet karakterkrav.

som nyutdannet vil flertallet av arbeidsgivere vektlegge karakterer høyt. Det er min erfaring

 

[Voff]

Når du kommer ut av høyere utdanning med en grad så er det de færreste arbeidsgivere som ser på karakterene dine. De ser på personlige egenskaper som motivasjon, kreativitet og driv. Det er toskete å sile vekk topp kandidater grunnet karakterkrav.

Min erfaring er den stikk motsatte. Karakterer er første grovsortering fordi den er lett å forholde seg til og tross alt gir relevant informasjon. Det er ingen som gidder å lese gjennom hundrevis av søknadsbrev for å danne seg et bilde av søkerbunken og vurdere om nonen har kreativtet og driv. Det er spektakulært kjedelig å lese en A-4 side fra nyutdannede som skal skryte av seg selv og ditto med CVer.

En av studenttilværelsets største livsløgner er at engasjementer utenfor studier og slikt kompenserer for karakterer. Det er genuint ingen som bryr seg om at man har vært barsjef på studenthuset eller noe slikt om man søker en jobb som krever utdannelse. Det skader ikke å ha vært det selvsagt, men det hjelper fint lite, om noe i det hele. Om du har brukt fritiden din på å patche Linux-kjernen er det dog høyst relevant for om du søker jobb innen programmering eller noe slikt.

Min påstand er at karakterer teller mye mer enn hva studenter tror. Etter noen år i arbeidslivet spiller det liten, om i det hele noen rolle (med mindre man er jurist).

Dette er ingen myte. "Its not what you know, but who you know". Dette gjelder spesielt her i Norge.

 

[Voff]

Vel rette studiet, så får du jobb.

ja, si det til oljeingeniørene som gikk ut i 2015. Eller dataingeniørene i 2002. Eller studenter generelt i 2010 under finanskrisen.

Var utdannet geolog i Januar 1997. Tror det gikk over ett år uten en eneste utlyst stilling på slutten av 90-tallet.....

 

[Spiralis]

Det er klassisk, dette her. Fordi det er så mange lærarar i landet, får ei lita lønsauke store økonomiske konsekvensar, medan ei stor auke av heismontørarløn er relativt harmlaus....

Dette er det samme problemet som sykepleierne har, og til en viss grad politiet. Det er så fordømrade mange at noe ut over et minimum av lønnsøkning får store økonomiske konsekvenser for hele samfunnet.

Grunnen til at ingen politiker fra de store partiene har satt ned foten i forhold til de gallopperende lederlønningene er såre enkel. Det er så få ledere som får 25-30% årlig lønnsøkning at det i det store bildet ikke betyr noe som helst. Men forsøk å gi sykepleierne ( Et tall på 110.000 flagret forbi forleden ) 10% og selv politikere som mener at denne gruppen får for lite vil rygge!

Så et smart triks i forhold til egne barn vil være å anbefale dem små smale yrker som ikke helt umiddelbart er i fare for å bli erstattet av datamaskiner.

Og så var det dette med flaks, det kan ikke overdrives. Snakket for noen år tilbake med en psykolog som drev med utvelgelse av søkere som skulle til intervju. Han sa det rett ut at hvis bunken var stor så røyk en stor del i sylinderarkivet uten å bli åpnet. Han kunne ikke bruke for mye tid på dette så han beholdt et "fornuftig" utvalg som han gikk gjennom. Han sa rett ut at dette var veldig urettferdig mot de som ikke ble vurdert, men som han sa: "De som går i bøtta har uflaks, men ingen vil vel ansette noen som er uheldig?"

 

[Larson]

Jeg kjenner til flere personer som er dyktige i sine fag og kunne tenkt seg å bli lærer som nå dropper det fordi de krever master.

hvorfor i all verden skal ikke en ingeniør fra oljebransjen kunne ta ett år med ped og så bli lærer? Masterkravet er stutdumt.
og karakter 4 i matte er like stutdumt, for du fratar høyt motiverte og flinke personer muligheten til å følge sin livsdrøm.

Noen studenter er svakere i matte. Andre er svakere i faget religion. Å sette en hard grense for opptak er idiotisk for rekrutteringen. Skolen er akademisert nok som den er.


Når du kommer ut av høyere utdanning med en grad så er det de færreste arbeidsgivere som ser på karakterene dine. De ser på personlige egenskaper som motivasjon, kreativitet og driv. Det er toskete å sile vekk topp kandidater grunnet karakterkrav.

som nyutdannet vil flertallet av arbeidsgivere vektlegge karakterer høyt. Det er min erfaring

Gode karakterer er en fordel for å få jobbintervju-muligheten. Det lander deg ikke jobben. Den beste for å lande intervju er å ha en nær slektning på innsiden av bedriften, eller en studiekompis som nylig startet i en bedrift og som anbefaler deg. Eller du du kan levere en god bachelor eller masteroppgave slik at bedriften ønsker å ha deg videre. Med det samme du har fått deg jobb så er det ingen som ser på vitnemålet ditt ever again.

Sålenge du ikke har D i snitt så spiller karakterer minimal rolle. Du kan glatt ha A i snitt og likevel ikke få jobben.

 

[65finger]

Jeg kjenner til flere personer som er dyktige i sine fag og kunne tenkt seg å bli lærer som nå dropper det fordi de krever master.

hvorfor i all verden skal ikke en ingeniør fra oljebransjen kunne ta ett år med ped og så bli lærer? Masterkravet er stutdumt.
og karakter 4 i matte er like stutdumt, for du fratar høyt motiverte og flinke personer muligheten til å følge sin livsdrøm.

Noen studenter er svakere i matte. Andre er svakere i faget religion. Å sette en hard grense for opptak er idiotisk for rekrutteringen. Skolen er akademisert nok som den er.


Når du kommer ut av høyere utdanning med en grad så er det de færreste arbeidsgivere som ser på karakterene dine. De ser på personlige egenskaper som motivasjon, kreativitet og driv. Det er toskete å sile vekk topp kandidater grunnet karakterkrav.

som nyutdannet vil flertallet av arbeidsgivere vektlegge karakterer høyt. Det er min erfaring

Gode karakterer er en fordel for å få jobbintervju-muligheten. Det lander deg ikke jobben. Den beste for å lande intervju er å ha en nær slektning på innsiden av bedriften, eller en studiekompis som nylig startet i en bedrift og som anbefaler deg. Eller du du kan levere en god bachelor eller masteroppgave slik at bedriften ønsker å ha deg videre. Med det samme du har fått deg jobb så er det ingen som ser på vitnemålet ditt ever again.

Sålenge du ikke har D i snitt så spiller karakterer minimal rolle. Du kan glatt ha A i snitt og likevel ikke få jobben.

hvis vi tar utgangspunkt i nyutdannede vil karakterer ha en vesentlig betydning for de fleste arbeidsgivere. først og fremst fordi det er målbart. om det er riktig er en annen sak men gode karakterer gir indikasjoner på disiplin, evne til å prioritere, intellektuell kapasitet osv. karakterer vil ha mindre og mindre betydning målt opp mot resultater og erfaring etter som årene går og det er selvsagt avhengig tildels av stilling.

 

[Larson]

jeg synes du legger svært mye i gode karakter. Gode karakterer betyr egentlig én ting. Vedkommende har vært flink til å svare riktig på hva de spør om på eksamen. Korrelerer ofte med kompetanse i emnet, men på langt nær alltid. Og kompetansenivået synker bratt straks semesteret er over. God eksamensteknikk er minst like viktig som kontroll over hele pensum. Det er ingen personer som kan hele pensum, likevel får de A-er og B-er.

Disiplin? Jeg vil ikke si gode karakterer er pekepinn på disiplin i det hele tatt. Du aner ikke hvor mange A-er det gis ut etter solide skippertak.
Evne til å prioritere? Se over om skippertak.
intellektuell kapasitet? Gode karakterer er en pekepinn på evne til å tilegne seg nytt stoff, som igjen er pekepinn på god intellektuell kapasitet. Men ikke nødvendigvis, for det kan være kandidaten ikke har løst eksamenskoden og ender opp med middels karakterer.

Gode karakterer forteller lite om mellommenneskelig kontakt, evne til å arbeide i team, evne til å selge ideer og produkter, evne til å jobbe under press / møte deadlines, håndtering og lesing av følelser (hos seg selv og andre), god kundeservice, evne til selvstendig arbeid, kreativitet, nyskaping, pålitelighet. Viktige personlige egenskaper for arbeidstakere.

Gode karakterer forteller hvor flink du er til å komme frem til riktig svar med kjente metoder. Å reprodusere.

 

[Utgatt24668]

Rekrutterer en del selv og mange av mine kollegaer vektlegger karakterer mye på nyutdannede og opptil 5 års erfaring minst, men det er innenfor consulting. Jeg ser selv etter helt andre ting og synes karakterer ofte reflekterer flink pike syndromet - og det er nesten viktigere å sile ut snitt på A enn D. Sosial intelligens og god drive trumfer gode karakterer for meg - lett, og det går mer den veien. Det er også stor forskjell på karakterer mellom skolene - en A fra BI er ikke det samme som en A fra NHH eller NTNU...

A fra puggefag imponerer ikke - men A fra tenkefag / åpen bok - kan gi en pekepinne på en selvstendig måte å tenke på.

 

[65finger]

til orientering, jeg skriver ikke så mye om hvordan jeg vurderer. eksempelvis Fag er given, deretter strukturerte intervjuer, evnetester, personlighetstest (Neo pi)Case fremføring m.m. i et tilfelle, for en stor entreprenør plukket vi ut traineer kandidater (fra NTNU ogtilsvarende) som var vokst opp på gårder fordi vi antok disse var vant til arbeid. Sommerjobber i studietiden ble også vektlagt. det er en myte at gode karakterer er lik nerd

 

[Utgatt24668]

Man ser vel etter forskjellige ting. Mennesker med svært gode karakterer kan ha mange gode egenskaper men det kan være en pekepinne om sosialt liv og erfaringer utenfor skolebenken. Det er flere unntak med mennesker med stor kapasitet. Det viktigste er å ikke rekruttere bare de samme type mennesker i et miljø.

 

[65finger]

Det viktigste er å gjøre et godt forarbeide så man vet hva som skal rekrutteres

 

[Larson]

Det viktigste er å gjøre et godt forarbeide så man vet hva som skal rekrutteres

kartlegging av bedriften er sentralt. Finnes det NTNU-folk der så skal kun NTNU-studenter ansettes.

 

[65finger]

Det viktigste er å gjøre et godt forarbeide så man vet hva som skal rekrutteres

kartlegging av bedriften er sentralt. Finnes det NTNU-folk der så skal kun NTNU-studenter ansettes.

jeg har faktisk opplevd ved et par anledninger at NTNU-utdannede ledere mente MIT-utdannede var tvilsomme faglig sett. Speiling er et reelt problem i rekruttering.

 

[Slubbert]

Berre sånn for å vere pirkete...."all" teknologi? Matematikk er eit nyttig verktøyfag, men både elden, hjulet, vikingskipet, penicilinet, ølet og telefonen vart "oppfunne" utan å rekne så valdsamt. Det finnest massevis av teknologimoment, alt etter definisjonen ein måtte bruke. Vi kjem nok til å trenge minst like mykje low-tech som hi-tech etter oljetida.

Penicilin ble "oppfunnet" ved et uhell, men det kom en lang rekke kvantitative studier før det ble tatt allment i bruk. Og forutenom at matematikk er helt essensielt for utvikling av medisin, er det også viktig for administrering: Fra Underdose matte kan gi overdose medisin - Flere pasienter dør hvert år fordi sykepleiere beregner feil dose av farlige medisiner.

Telefonen hadde aldri blitt oppfunnet hvis ikke Maxwells likninger hadde gitt oss den grunnleggende beskrivelsen av elektromagnetisme, og hvordan vi kan benytte oss av elektrisitet. Og det hadde aldri blitt utviklet telefonnett hvis det ikke var for Erlands formel og Erlangs tidlige matematiske beskrivelser av telefonnettverk. Kommunikasjonsteori har med tiden blitt et eget fag, og det er ekstremt matematisk. Her er en kjapp introduksjon til det mest grunnleggende.

Og når vi skal lage skip må vi regne for å finne ut om de faktisk flyter, når vi lager øl at ingrediensene har rett forhold og varmen og hjulet eller sirkelen er noe av det mest gjennomregnede som finnes.

Men det er klart noen kan finne opp noe som fungerer uten å gjøre masse beregninger når de baserer seg på empiriske forsøk (hey, et annet begrep tett knyttet til matematikken). Noe annet blir det når det skal i masseproduksjon. Standardavvik, yield og andre analyser er helt nødvendige for at vi får ting i butikkene som fungerer etter hensikten.

Og forståelsen av matematikk handler ikke bare om å regne ut ting, men å forstå hva matematikk er, hva matematikk gjør og hva matematikk kan brukes til. Matematikk er språket vi bruker til å beskrive verden.

 

[otare]

Og "mattekravet" på 4 gjelder fremdeles bare for de som kun tar praktisk regning (altså løse enkle ligninger, forstå prosentbegrepet, kunne balansere et budsjett (gjerne i et regneark) o.l. ) på vgs. Tar du noe litt mer krevende er det ikke noe krav på mattekarakteren.

 

[Utgatt24668]

Det viktigste er å gjøre et godt forarbeide så man vet hva som skal rekrutteres

kartlegging av bedriften er sentralt. Finnes det NTNU-folk der så skal kun NTNU-studenter ansettes.

jeg har faktisk opplevd ved et par anledninger at NTNU-utdannede ledere mente MIT-utdannede var tvilsomme faglig sett. Speiling er et reelt problem i rekruttering.

Her er vi enige. Det er lett å gå i fella å rekruttere de man liker best eller kjenner seg mest igjen i. Jeg er i en bransje der skole og karakterer betyr mye og miljøet er for homogent - men det er der hvor jeg kommer inn Det er mye vestkantungdom som har jobbet hardt men som også har hatt støtte hele livet. På de mest krevende prosjektene så liker jeg ha med noen med mer «krigserfaring» (må ikke misforståes med ex befal som jeg generelt ikke liker så godt i en jobb man må tenke selv)

 

[Voff]

Det viktigste er å gjøre et godt forarbeide så man vet hva som skal rekrutteres

kartlegging av bedriften er sentralt. Finnes det NTNU-folk der så skal kun NTNU-studenter ansettes.

jeg har faktisk opplevd ved et par anledninger at NTNU-utdannede ledere mente MIT-utdannede var tvilsomme faglig sett. Speiling er et reelt problem i rekruttering.

Da jeg var ved UIO for snart 20 år siden opplevde vi tydelig at industrien etterspurte folk fra NTNU først, deretter Universitetet i Bergen, så Universitetet i Oslo, til sist Universitetet i Tromsø. Denne rekkefølgen var primært et utslag av hvor de som hadde innflytelse på hvem man ansatte selv var utdannet. Nå står antagelig de nye Universitetene (les høyskolene) bakerst i køen.....

 

[Utgatt24668]

1:NHH, NTNU og København
2: BI
3: må ha erfaring for å få jobb (unntak de beste universitetene i USA og eller MBA fra IMD, Paris eller Barcelona)

 

[65finger]

Rekruteret stort sett erfarne spesialister og ledete der er det mindre fokus på karakterer. Er det svært dårlig kan det ha betydning.