Han snakket med store, ambisiøse og av og til sinte og anklagende ord under valgkampen, og gjør det egentlig fremdeles.
Dette fikk folk til å føle at han var sterk.
At det ikke ligger en dritt bak de store ordene er irrelevant. For når illusjonen først er skapt skal det mye til for at den rakner fullstendig.
Snakker du om Obama, sjefshykleren, som lurte en hel verden med veltalenhet (retorikk), utdannelse (meritokrati) og hudfarge (undertrykkelsen er brutt)?
Ingen har vel avlevert så svulstige taler og levert så lite. (Den mannen var i så henseende mer litteratur enn politikk.)
Hva legger så Dong i politikk ?
Er det å vite hvor man skal eller er det å komme dit...eller et eller annet sted ?
Obama var kunnskapsrik, reflektert og hadde en klar langsiktig, konsistent politikk for hvor han ville, og han var retorisk og pedagogisk sterk når han argumenterte for det. Alt hva Gresskaret ikke er. Han er en retningsløs opportunist.
Obama forstod og respekterte demokratiske institusjoner og spilleregler, - og ble raskt blokkert at GOP i kongressen. Trump har null forståelse eller respekt, men angriper og river ned demokratiske spilleregler og institusjoner, har fullt hus i begge hus pluss høyesterett, men har så langt knapt fått igjennom en eneste lovendring, stort sett bare presidentordre, det samme som Obama ble tvunget til.
Det spørsmålet som brøler høyt her i bakgrunnen er ikke hvorfor
du gjentar ting som jeg har tillagt Obama, men hvordan en slik fantastisk mann greide å etterlate seg en arv som heter Trump!
Og Obama var ikke bundet på hender og føtter de første to åra. Han hadde makten og kongressen, han hadde den offentlige mening og han hadde muligheten. Og han ga faen!
Fela la ut en link om det kanskje største sviket… (ikke mange sidene tilbake).
/Edit: jeg gjorde det, men finner det ikke igjen. Her er Felas opprinnelige innlegg med lenke:
http://www.hifisentralen.no/forumet/off-topic-hja-rnet/81490-a-34.html#post2750215
Og som Fela fremhever: «"There is no solidarity in the meritocracy" er noe å ta med seg» ... Vanskelig å være mer enig!
Tillegg:
Når vi nå er så høviske å snakke om respekt for institusjoner som Trump synes å mangle, la oss ikke glemme den mangelende respekt som dama Clinton uttrykte overfor - ikke lov og institusjon -, men det folk som de begge skal sikre frihet og velstand:
The Basket of Deplorables. (Den samme tanken er selvfølgelig tilstede, om ikke uttrykt, i Obamas behandling av de «ansvarlige» i finanskrisen. Men gud bedre, mannen spilte jo jazz!)
Å bortforklare denne holdningen overfor halve landets befolkning, krever mer enn den doble negasjonen som Trump prøvede å innføre. Men det er den siste vi gjør oss lystige over og får oss til å gjøre fyren til en idiot; den første holder vi godt kjeft om og ser på som uvesentlig. Men det er denne som virkelig trenger analyse.
