X-250 skrev:
Det er viktig å ha nivå i tankene. Selv med mine D15 høres 20hz men nivået er mye redusert. 30hz er også redusert endel mens fra 40hz er nivået så og si normalt. Men så er vel øret mindre følsomt ved yttergrensene i tillegg.HCS skrev:
Ikke ta med alle da! D15 (tror også D25/28), 1SC og Studio 110/30/140 er ikke noen vanskelig last. Men ser D38 er oppgitt til 4ohm.X-250 skrev:
Er du sikker på at basskvaliteten til rørforsterkeren ikke hadde noen betydning?toref skrev:Det er ikke noe vanskelig å få _lyd_ ut av ProAc, jeg testet med en integrert rørforsterker på 20-25W på mine D80. Spilte mykt og ganske vakkert faktisk. Kunne spille brukbart høyt også. Men for å få kontroll og autoritet, fant jeg ut at krefter måtte til.
Nei, det er jeg ikke sikker på. Det kan jeg heller ikke uttale meg om. Jeg vet ikke noe om basskvaliteten til denne forsterkeren. Jeg hørte den kun hos meg, på mine egne D80. Men når det er sagt, så spilte den jo bass. Ingen problem med det. Men kontrollen, presisjonen og autoriteten opplevde jeg lavere enn med den jeg sammenlignet med, en Hegel H200. Krell-en jeg har nå spiller jo heller ikke dypere enn H200-en eller Bryston 4B-SST. Men Krell-en gir meg bedre definisjon, presisjon og autoritet. Det likner mer på sånn instrumenter er i virkeligheten. Og det er målet mitt. Naturtrohet.Lyngen skrev:Er du sikker på at basskvaliteten til rørforsterkeren ikke hadde noen betydning?toref skrev:Det er ikke noe vanskelig å få _lyd_ ut av ProAc, jeg testet med en integrert rørforsterker på 20-25W på mine D80. Spilte mykt og ganske vakkert faktisk. Kunne spille brukbart høyt også. Men for å få kontroll og autoritet, fant jeg ut at krefter måtte til.
. Men det jeg lurte på var hvorvidt dette hadde noe med kreftene i generell betydning å gjøre? Min teori er at "nok er nok", men er ikke sikker. Ikke lett å vite med mindre man har to identiske forsterkere men ulik dimensjonert.
Det ville vært veldig interessant å teste f.eks. mine D80 på både AR 110, 210 og 610 Ref. for å bekrefte/avkrefte teorien din. Dersom man fokuserte på autoriteten tror jeg denne testen kunne vært interessant selv om forsterkerne ikke er identistike. En slik test i egen stue skulle jeg gjerne stilt opp på.Lyngen skrev:Tviler ikke på dine inntrykk
toref skrev:Det ville vært veldig interessant å teste f.eks. mine D80 på både AR 110, 210 og 610 Ref. for å bekrefte/avkrefte teorien din. Dersom man fokuserte på autoriteten tror jeg denne testen kunne vært interessant selv om forsterkerne ikke er identistike. En slik test i egen stue skulle jeg gjerne stilt opp på.Lyngen skrev:Tviler ikke på dine inntrykk
Tror nok teorien din er riktig Toref . Har en Mark Levinson type 334 på 2 ganger 125 watt er en formidabel amp men den pass x 250 jeg bruker har en tyngere strammere å mer kontrollert bunn, Så stor motor er å blir et stort pluss mener jeg da ;D
Mvh
Jeg vil ikke bruke uttrykket "tungdrevne" om ProAc, heller at de kan være "krevende å få til å spille bra". Jeg tror at det henger sammen med at de aller fleste små og mellomstore ProAc-høyttalerne er tunet til å gå uforholdsmessig dypt, størrelsen tatt i betraktning. For å få den tighte, litt tørre bassen, som er så deilig med ProAc på sitt beste, er det ikke enhver elektronikk som gjør jobben. Det handler ikke nødvendigvis om antall watt, men heller om at enkelte forsterkere og signalkilder greier å få frem det beste i ProAc, mens annen elektronikk bare får det til å låte "helt greit", men ikke noe særlig mer.HCS skrev:....så det som sies er at ProAc er tungdrevne ? Siden de må ha mye power ? Blir litt usikker jeg nå, det jeg har hørt før at de FINT spiller med rør. ProAc bruker rør i utviklingen av nye ting, rart da at en må ha et transistor beist for å få de til å synge...
Dessto mer dessto bedre altså ? Har en kompis som har proac response 3.5. Han kjører disse på en Jeff Rowland modell2, 2x75 watt. Og det spiller vakkert. Kanskje ikke den mest utstrakte bassen , men med åpenhet og trøkk.toref skrev:
Nei, kanskje ikke, når du sier det på den måten.toref skrev:
HCS skrev:Dessto mer dessto bedre altså ? Har en kompis som har proac response 3.5. Han kjører disse på en Jeff Rowland modell2, 2x75 watt. Og det spiller vakkert. Kanskje ikke den mest utstrakte bassen , men med åpenhet og trøkk.toref skrev:
For en stund siden testa jeg et effekt trinn som på tomgang trakk glatt 1kw ifra veggen på TOMGANG. Men det var ikke nok finesse for min smak i dette. Selvom det krabba over 2kw på mer guffe så var ikke det noen god løsning.
Det jeg skal frem til er at ProAc nok trenger KVALITETS watt, med en forsterker med god rise og stor amp styrke. Watt i antall gir ingen løsning.
En lettdreven konstruksjon vil uansett gi flere muligheter enn en mer tungdreven en. Men den diskusjonen hører neppe hjemme under en Proac venntråd
Jeg tror dere har helt rett i dette med kvalitetswatt. Det har ingen betydning hvor hardt trommene slår dersom fioliner høres ut som en billig synteziser. En ting jeg savnet med Hegel H200 f.eks. var denne finessen, denne «gløden» eller magien. Det hele ble en anelse for kantete, rufsete. Jeg savnet flyten og glattheten. Dette savnet kom sterkest etter at jeg hadde testet et par rørbaserte forsterkere på D80-ene. Samtidig synes jeg også at magien forsvinner dersom autoriteten og livaktigheten ikke er til stede. Bryston 4B-SST spilte vesentlig glattere, og med bedre kontroll og autoritet enn H200 i mine ører. Et stort steg i riktig retning. Mens jeg hadde Bryston tenkte jeg flere ganger at jeg burde skaffet meg et rørbasert linjetrinn. Men så fikk jeg skiftet rørene i linjetrinnet i CD-spilleren og endel falt på plass. Deretter dukket Krell-en opp i stua på test. Krell-en gav enda mer av både autoritet, glatthet, magi og lytteglede.OldBoy skrev:
For å kvelkulere litt så mener jeg en fiolin låter temmelig tørt og uten spesielt mye glød i virkeligheten. Men om man vil forskjønne så er det jo ikke noe galt i dettoref skrev:En ting jeg savnet med Hegel H200 f.eks. var denne finessen, denne «gløden» eller magien. Det hele ble en anelse for kantete, rufsete. Jeg savnet flyten og glattheten. Dette savnet kom sterkest etter at jeg hadde testet et par rørbaserte forsterkere på D80-ene. Samtidig synes jeg også at magien forsvinner dersom autoriteten og livaktigheten ikke er til stede. Begrepet magi er forøvrig veldig interessant! Hva legger dere andre ProAc venner i dette begrepet? For meg er nok magi et veldig komplekst begrep som består av bl.a. autoritet og glatthet.
Mvh
. . Men tviler på at det er mulig :-\.. Kan høre 20 hz greit også. Jeg brente meg en CD med mange ulike frekvenser og det var interessant å høre hvor de ulike ligger.Lyngen skrev:For å kvelkulere litt så mener jeg en fiolin låter temmelig tørt og uten spesielt mye glød i virkeligheten. Men om man vil forskjønne så er det jo ikke noe galt i dettoref skrev:En ting jeg savnet med Hegel H200 f.eks. var denne finessen, denne «gløden» eller magien. Det hele ble en anelse for kantete, rufsete. Jeg savnet flyten og glattheten. Dette savnet kom sterkest etter at jeg hadde testet et par rørbaserte forsterkere på D80-ene. Samtidig synes jeg også at magien forsvinner dersom autoriteten og livaktigheten ikke er til stede. Begrepet magi er forøvrig veldig interessant! Hva legger dere andre ProAc venner i dette begrepet? For meg er nok magi et veldig komplekst begrep som består av bl.a. autoritet og glatthet.
Mvh
Ordet magi har jeg aldri brukt innen HiFi, men kanskje en vakker dag om HiFi begynner å nærme seg virkeligheten bedre
Men må si jeg savner litt den autoriteten i bassen vår venn i Drammen har med sine D100. Tror det er det eneste jeg savner litt med mitt eget oppsett (i forhold til prisen) men jeg tror det har mer med 6,5" elementet (som går veldig dypt i forhold til størrelsen) å gjøre enn forsterkeren. Men samtidig er det flott å ha en liten høyttaler og ikke savne sub. Ellers er jeg 100% fornøyd
Det hadde vært komisk med D100 i min stueACTIVE skrev:
...
Det kan godt hende at dette stemmer Lyngen. Men basskvalitet blir et vanskelig begrep å forholde seg til som kunde i et forsterkermarked. Som jeg tolker basskvalitet så er det enkelt sagt evnen til å levere strøm i potensielt vanskelige laster og med brukbar dempingsfaktor. Noen velger jo PA-type forsterkere til bassen også. Nettopp fordi disse har høy dempingsfaktor og gode strømegenskaper.Lyngen skrev:
Jeg tror det er farlig å generalisere sånn mellom rør og transistorbaserte forsterkere. Det er mange forhold som spiller inn. Konstruksjonen, strømforsyningen, typen rør, osv. Men av de forsterkerne jeg har hørt så har transistorforsterkere gitt bedre, mer presis bass. Skulle dog gjerne testet et par AR 210 Reference.. det er mulig at disse ville vært like bra i bassen som Krell-en jeg har nå..Lyngen skrev:
Jeg sitter igjen med en følelse av at autoriteten, og dermed også magien er avhengig av overskudd. Det vil si at man ikke opplever at forsterkeren presses men har overskudd selv der det smeller og trøkker som verst. Dermed blir lyden glatt og fin selv når musikken er dynamisk og kompleks. Vil tro at dette er litt av grunnen til at du opplevde godlyd med 2*7B-SST på D38. Jeg er temmelig sikker på at dette er litt av forklaringen på det gode resultatet mellom Krell Evo 302 og D80 også.ACTIVE skrev:
Men som sagt, det kommer an på hva man personlig mener med magi. Et bra poeng Lyngen. En fiolin låter i seg selv temmelig tørt ja. Uansett hvem som trakterer den..Lyngen skrev:For å kvelkulere litt så mener jeg en fiolin låter temmelig tørt og uten spesielt mye glød i virkeligheten. Men om man vil forskjønne så er det jo ikke noe galt i det.toref skrev:En ting jeg savnet med Hegel H200 f.eks. var denne finessen, denne «gløden» eller magien. Det hele ble en anelse for kantete, rufsete. Jeg savnet flyten og glattheten. Dette savnet kom sterkest etter at jeg hadde testet et par rørbaserte forsterkere på D80-ene. Samtidig synes jeg også at magien forsvinner dersom autoriteten og livaktigheten ikke er til stede. Begrepet magi er forøvrig veldig interessant! Hva legger dere andre ProAc venner i dette begrepet? For meg er nok magi et veldig komplekst begrep som består av bl.a. autoritet og glatthet.
Mvh
Men min referanse på fiolin er instrumentet brukt i kvartetter eller orkester i konsertsaler, kirker eller andre offentlige rom. Da får du romklangen som glatter og delvis forskjønner lyden fra dette fantastiske instrumentet. Og jeg er temmelig sikker på at det er på denne måten instrumentet er ment å nytes.. Det er vel bevegelsen mot virkeligheten som er drivkraften i det meste av hi-fi utvikling? Hvorfor skulle ikke utviklingen gå i denne retningen da?Lyngen skrev:Ordet magi har jeg aldri brukt innen HiFi, men kanskje en vakker dag om HiFi begynner å nærme seg virkeligheten bedre
Det er en meget god og nyttig egenskap å kunne sette pris på kvaliteten i eget utstyr etter at en har hørt noe bedre. Tror jeg skal holde meg unna D100 gitt..Lyngen skrev:Det hadde vært komisk med D100 i min stueACTIVE skrev:
(er ikke større enn at D15 har perfekt størrelse, men skal flytte i løpet av året tror jeg)
Men ærlig talt, etter demoen jeg fikk på D100 med topp Cary utstyr så er jeg imponert over hvor mye godlyd det kommer ut av de minste. Det var definitivt bassautoriteten som var den mest slående forskjellen.
. Men på lyd er de store, det vet alle eiere tidligere som nåværende. Ikke sant ...
