|
ptb`s vinylverden
- Trådstarter ptb
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Bare støpslene er jo10 cm, kabelen er vel heller ikke å bøyelig, bygge på?Pussig, fikk et par eks av denne inn døra for noen dager siden, og er også litt spent på om de får plass…
Vis vedlegget 1064523
/Morten
Men de så flotte ut Så vel noen som var like på Temu her om dagen
Det siste punktet der må ikke undervurderes.
Disse bruker jeg på alt av utstyr og ser bra ut og gjør det de skal Kanskje litt stive
mvh
Da kom de nye føttene fra @EgelandAcoustics i dag, og det ble visuelt myyye bedre.
Her de første som ble laget:
Visuelt ble dette litt mye "lag-på-lag" med overflater og vinkler.
Bestilte derfor nye, som ville dekke originalføttene, og da ble de slik:
Og plassert under spilleren:
Dette kler spilleren bra, og selvom føttene kunne vært laget ca 1 cm lavere dersom originalføttene hadde vært tatt vekk, så står ikke spilleren visuelt på "stylter" eller ser ut som om den har alt for store "sko" .Sist redigert:
Ser veldig bra ut ptb ellers fornøyd med spilleren?
mvh
Ja, absolutt. Er komfortabel med valget, som til slutt sto mellom CA Performance og denne.
Å evt skulle ha testet og sammenliknet før valg ville jo medført masse styr, så jeg lot de irrasjonelle kriteriene, som magefølelse osv avgjøre.
Hadde høyst trolig også vært fornøyd om valget hadde falt ned på ClearAudio'n.
Godt å høre
mvh
Lisa Ekdahl's 30 års jubileumsturne i en utsolgt konsert på Sentrum Scene i går:
Som "vanlig" fant vi ok plass nær miksebordet.
Nedtonet, behagelig og vakkert er vel essensen, men med så enkel backing blir det tidvis litt monotont, da mange av hennes låter er basert på mer eller mindre de samme akkordsekvensene. Lydmessig upåklagelig - og akkurat passe høyt, hvilket kan sees på den lille skjermen i bildet der en målemic var tilkoblet. Så aldri nivåer på den skjermen på over 87db.
Stort sett samme inntrykk som jeg sitter igjen med fra konserten i Hamar Kulturhus.
Tilfeldigvis hadde vi billetter midt på første rad (det var de som var ledig).
I dette lokalet er det ikke scene, bare flatt gulv foran amfiet. Det var nesten som å være i stua hos Ekdahl og kompisen, og det bidro til at det ikke ble monotont. Vi fikk jo med oss alle detaljer, visuelt også.
Forstår likevel hva du mener. Det er noe med formatet. Forrige gang jeg så henne var i et lokale med ståplasser foran scena, og fullt band. Det var mer løssluppent og mindre alvorlig enn det hun gjorde denne gangen. Men veldig fin opplevelse nå også, synes jeg.
God helg ptb.
Om jeg skulle fått lov å vifte med ønskekvisten (nei,nei - ikke tenk koffert nå ) så ville det være om hun tok seg en turne med låtmaterialet fra jazz-utgivelsene med Nordahl Trio. Det kunne jeg tenkt meg å fått presentert live.
Grunnet til at jeg var spent var at jeg har søkt litt rundt for å kanskje kunne finne et støvdeksel som kunne passe til spilleren.
I og med at den har avrundede hjørner, så eliminerer det mulighetene for å få laget et på mål. Med mindre man ikke er villig til å betale ca 15K for å få laget et støpt.
Jeg hadde funnet 2 stk som i teorien (utfra angitte mål) kanskje kunne passe med litt modifisering. Et av de fikk jeg "los" på da et firma tilfeldigvis hadde et deksel liggende.
Så i pakken var dette støvdekslet:
Dessverre var angitte mål (på spilleren det er til) noe avvikende i forhold til fysiske mål på dekselet, så det passet dårligere enn jeg hadde håpet.
Trøsten er at det ikke kostet mer enn porto.Sist redigert:
Pusler med litt enkel DIY.
1 stk gammel Electrocompaniet strømkabel på 2,5m blir til 2 stk på 1m.
Den ytre plastisolasjonen ble erstattet med flettestrømpe. Trangt i kontaktene med flettet 10-leder, men det går akkurat.Sist redigert:
Ser at målene på Volare er omtrent de samme som for Thorens TD 124 DD. Da vil kanskje TD 124 deksel fra Mr Hood passe. Dette har avrundete hjørner. Jeg har nettopp fått et i hus til min spiller. Har kontrollmålt deksel til BxDxH = 410x340x110mm (utvendig mål). Deksel har åpning i bakkant for tonearm da TD 124 også kan ha større arm enn 9". Er veldig fornøyd med mitt deksel. Søk opp på Ebay med teksten Cover for Thorens TD 124 så finner du Mr Hood. De fikser også alt med fortolling og ferdig betalt mva. Legger ved bilder av mitt lokk.
I dag dukket det opp en pakke med litt platespillerpynt:
Ja, jeg kaller det pynt fordi disse ikke veier mer enn ca 110gr og trolig ikke har så stor effekt.
Kanskje med unntak av denne, som veier 280gr.
Desperado sporet er hårreisende bra
pleier og bruke det til vokal test, da skal det bli ståpels
Merker meg at det fortsatt er litt uvant å legge ei plate på en tallerken som ikke umiddelbart begynner å bounche i maaange sekunder og det samme gjentar seg når man flytter armen til posisjon og senker armliften.
Ref LP12.
Onsdag var jeg på en av årets beste konsertopplevelser:
Tora Dahle Aagård Trio på John Dee.
Dette var helt rått. Samspillet, dynamikken, lyden og ikke minst sjarmen (som bare ei trønderdame i 30 åra kan fremvise) og de instrumentelle kvalitetene til hovedpersonen selv gjorde dette til en særdeles god opplevelse. Røttene ligger i bluesen, men det er flere lag de skilter med og TDA fremviste alt fra det sarte med utrolig tone, pitch, timing, følelse og nerve til råe power chords - alt med dønn solid backing fra både trommis og bassist.
TDA "gjemmer" seg heller ikke bak mye effekter og pedalbruk, men spiller fra glassklar til feit cleantone med lett "skranglevreng" når volumet dras opp formidlet gjennom en Fender Twin Reverb. "Dævven - feit lyd da" - sa hun når hun dro en akkord under intro til en av låtene - og ja, det var feit lyd
At TDA har gjort seg bemerket som gitarist er det jo ingen tvil om. Det er jo ikke helt uten videre at du i flere vendinger blir intervjuet og får flere siders oppmerksomhet i bladet Guitarist i regi av Guitar World:
https://www.guitarworld.com/features/tora-dahle-aagard-seventeen
https://www.guitarworld.com/features/tora-dahle-aagard-playing-guitar-is-my-meditation
Ei heller at produsenten av hennes gitarer har laget signature modeller:
https://marceauguitars.com/en/guitares/Sist redigert:
Det har gått noen år siden min siste The Julekalender (2019 faktisk), og jeg hadde egentlig i år en liten plan om en ny – dog med en liten vri. Planen var fokus på musikk som på en eller annen måte kunne knyttes til Ritchie Blackmore (mao en del andre band/artister også) – og en og annen relevant historie. Men, jeg la det på is og det blir heller et og annet innlegg rundt noe samme tema i denne tråden i dagene frem mot jul isteden .
Deep Purple - starten på et stort band.
Det var trommeslageren Chis Curtis og forretningsmannen Tony Edwards som startet det hele. Curtis ville starte et nytt band der ideen var at det kontinuerlig, rundt en kjerne, skulle være en hyppig rotasjon av nye ulike medlemmer. Lite visste de da at det var nettopp det som skulle bli den videre historien også.
Edwards sa seg villig til å bidra til finansieringen og fikk med seg John Colletta og Ron Hire på dette. De startet selskapet Hire-Edwards-Coletta Enterprises (HEC) og HEC ble det finansielle selskapet bak bandet. Curtis kjente Lord, Lord spilte med Simper - som igjen foreslo Blackmore - som foreslo trommeslageren Woodman. Så søkte de etter en vokalist og fant Evans - som hadde Paice med seg i sitt daværende band. Mao - utskiftinger før bandet Roundabout egentlig var etablert.
Deres første konsert skulle være i Danmark og årsaken var at Lord’s tidligere band hadde spilt der, så hans navn var litt kjent. På båten over pågikk den første heftige diskusjonen der Blackmore, som så mange ganger senere, skulle få trumfet igjennom viljen sin. Den diskusjonen gjaldt bandnavnet, som ble til Deep Purple. Navnet var hentet fra tittelen på favorittmelodien til Blackmore’s bestemor (sunget av Bing Cosby. Det var for sent å få endret navnet på konsertplakaten, men når de gikk på scenen i Danmark var de Deep Purple.
Faktisk finnes det også bilder fra selve konserten:
I gårsdagens innlegg var jeg jo kort inne på konseptet Roundabout - og at tanken var å hyppig rotere på bandmedlemmer. Og relativt hyppig rotasjon av bandmedlemmer skulle det jo bli i Deep Purple. Det var jo allerede 2 utskiftinger før DP gjorde sin første live-opptreden.
DP medlemmer gjennom historien – frem til i dag. 15 personer + 7 step-in (med Blackmore i bandet 11 personer). De senere års session-musikere er ikke tatt med.
Vokal: Evans, Gillan, Coverdale, Hughes, Turner
Gitar: Blackmore, Bolin, Morse, McBride (step-in: Cross, Kooper, California, Satriani)
Bass: Simper, Glover, Hughes (step-in: Fyffe)
Keybord: Lord, Airey (step-in: Wakeman, Rudess)
Trommer: Paice
Kor: Night
Litt flere utskiftinger ble det i Blackmore's eget band - Rainbow.
Rainbow bandmedlemmer (omtrent 35 personer totalt).
Vokal: Dio, Bonnet, Turner, White, Romero
Gitar: Blackmore
Bass: Gruber, Bain, Clarke, Chaman, Glover, Daisley, Smith, Nouveau, Green
Keyboard: Soule, Carey, Airey, Stone, Rosenthal, Morris, Johanson
Trommer: Driscoll, Munro, Powell, Rondinelli, Burgi, O’Reilly, Micelli, Keith
Kor: Night, Eldridge, Robinson, Lynn
.. og det har vært med et par i Blackmore's Night også, der det frem til i dag har vært 35+ personer innom bandet - enten i studio og/eller live.
Årsakene til utskiftinger her har ikke i like stor grad vært det samme som var tilfellet med Rainbow.
Deep Purple-skole som juleforberedelser!
Her gjelder det å følge med i timen...
Flott tiltak ptb.
Fin skoleundervisning!
Uten daukjøtt, ville lista vært enklere :
EKTE DP medlemmer gjennom historien
Vokal: Gillan, Coverdale
Gitar: Blackmore
Bass: Glover
Keybord: Lord, Airey
Trommer: Paice
GODE Rainbow bandmedlemmer
Vokal: Dio, Turner
Gitar: Blackmore
Bass: Bain, Glover
Keyboard: Airey
Trommer: Powell
Først i dag - 2 små korrigeringer til denne:
DP medlemmer gjennom historien – frem til i dag. 15 personer + 7 step-in (med Blackmore i bandet 11 personer). De senere års session-musikere er ikke tatt med.
Vokal: Evans, Gillan, Coverdale, Hughes, Turner
Gitar: Blackmore, Bolin, Morse, McBride (step-in: Cross, Kooper, California, Satriani)
Bass: Simper, Glover, Hughes (step-in: Fyffe)
Keybord: Lord, Airey (step-in: Wakeman, Rudess)
Trommer: Paice
Kor: Night
Må endres til:
DP medlemmer gjennom historien – frem til i dag. 15 personer + 7 step-in (med Blackmore i bandet 11 personer). De senere års session-musikere er ikke tatt med.
Vokal: Evans, Gillan, Coverdale, Hughes, Turner (step-in: Glover)
Gitar: Blackmore, Bolin, Morse, McBride (step-in: Cross, California, Satriani)
Bass: Simper, Glover, Hughes (step-in: Fyffe)
Keybord: Lord, Airey (step-in: Wakeman, Rudess)
Trommer: Paice
Kor: Night
Jeg kom jo på at Glover måtte steppe inn for Gillan og ta vokal-jobben under en konsert i 1972. Da gikk DP på scenen med kun 4 mann. De endret en del på set-list og gjorde mye kun instrumental den kvelden. Tipper at f.eks Child in time ble utelatt den kvelden .
Som Glover sa - jeg er jo ingen rocke-vokalist og selvom vi som oftest ble bootlegged så ser det heldigvis ikke ut til å eksisteree noe opptak fra den kvelden.
Den andre korrigeringen er at noen kilder hevder at Al (Lynyrd Skynyrd) Kooper var step-in for Blackmore under den ene, av de to, konsertene da Blackmore hadde Hepatitt. Andre kilder, som må ansees å være mer troverdig hevder at Kooper ble spurt, men takket nei - og at Randy California var step-in på begge konsertene.
Godt på glid nå.
Sidetrack :
Jeg vet egentlig at Al Kooper også kan relateres til Lynyrd Skynyrd, men tenker først og fremst Super Session med Bloomfield+ Stills, og Blood Sweat & Tears når jeg ser navnet.
Super Session er virkelig god.
Som oftest er det jo Gillan, Blackmore og Lord som trekkes frem når det er snakk om DP. Ikke fullt så mye fokus rundt produsenten, låtskriveren og bassisten Roger Glover, så jeg får spe på litt her .
Hippien, som ved siden av musikken også har viet mye av sitt liv til å male. Den beskjedne, omtenksomme, snille og gode, som gjennom alle DP’s turbulente perioder var den som prøvde å megle i alle de ulike konfliktene de gikk igjennom. Jeg har en bekjent som har vært venn med Glover i mange år – og de ble visst også sett ruslende sammen på Notodden i år. Han har ikke annet enn godt å si om Glover – verdens hyggeligste mann.
Det er nesten litt «rørende» å høre Glover (RG) fortelle sin historie om sin første periode i DP.
Han var jo i Episode Six m/Gillan og fikk beskjed om at det kom noen fra DP (Blackmore og Lord) for å sjekke de ut. Skumle gutter syntes RG. Gillan aksepterte raskt tilbudet og prøvde å overtale RG, men RG var avventende. Han tenkte mest på sine gamle kompiser i Episode Six og at var dårlig gjort mot de å gå til DP, da han regnet med at det i såfall ville bety slutten på det bandet.
Men, et tilbud om å få 25 GBP i uka var fristende for en lut-fattig RG som da bare hadde «filler» av klær og eide svært lite. Gutta i DP hadde nye, fine klær og masse nye instrumenter og utstyr. Så, etter å ha tenkt igjennom dette i løpet av natten takket han ja.
Glover får «sparken» - hva skjedde egentlig.
Litt ulike versjoner figurerer rundt, men det er kanskje mest troverdig å forholde seg til det RG selv har fortalt:
I 1973 gav Gillan beskjed om at han kom til å slutte. Han var lei kranglene med både Blackmore, Coletta og Edwards. RG, Lord og Paice ble kalt inn til et møte med managementet der de fikk beskjed om at Blackmore truet med å slutte og ta med seg Paice (Baby Face m/Lynnot) – og at Gillan hadde «sagt opp». Men de mente DP hadde en fremtid og ville fortsette med å finne en ny vokalist og gitarist dersom de fikk overtalt Paice til å fortsette.
Men, RG følte at noe ikke stemte. De andre i bandet sluttet å snakket med han og omgås han. Ute i «kulden» - uten å vite/skjønne hvorfor. Han gikk så til Edwards (i managementet) og fikk vite at han var ute av bandet. RB hadde sagt at han kom til å bli dersom RG ble byttet ut. De hadde allerede Hughes i kikkerten. RG spurte hvorfor han ikke hadde blitt fortalt dette tidligere, og Edwards svarte: Vi ønsket at du skulle fullføre turneen (slik at de ikke risikerte at RG sluttet og evt at konserter måtte avlyses – temmelig kynisk, men managementet tenkte jo kun penger, ikke noe annet).
RG følte at hans liv falt i «grus» - og var langt nede. Den eneste «trøsten» var at RB før siste konserten trakk han til side og sa: Det er ikke personlig – kun business. RG sier at RB var den eneste som var ærlig og i det heletatt sa noe, og han var mer forbannet på Lord, Paice, Edwards og Coletta. Sånn sett hadde han heller ingen betenkeligheter med å takke ja når RB noen år senere tilbød han jobb som produsent – og etter hvert bassist i Rainbow.
En annen episode som virkelig skulle prege RG’s senere liv var når han ba daværende kjæreste, Leslie, om å besøke han i USA. RG hadde booket fly, men dagen før sa Leslie, som også skulle ha med sine 2 barn (fra tidligere ekteskap), at det var vanskelig å rekke dette. RG booket da om til en annen flight.
Den opprinnelige flighten de skulle ha vært med var Lockerbie flighten. Det satt en "støkk" i RG og han fridde kort tid etter det og de giftet seg i 1989.
Så, litt musikk fra Glover:
The Butterfly Ball and the Grashoppers Feast
Ideen til dette konseptet var basert på Roscoe’s dikt med samme navn, og i 1974 produserte RG dette albumet. Prosjektet var opprinnelig tiltenkt Lord, men han måtte prioritere DP. RG spilte dermed inn dette albumet selv, med bidrag og hjelp fra bl.a. Coverdale, Hughes, Dio og en rekke andre.
En one-off fremføring ble gjort i Royal Albert Hall, men Gillan steppet inn for Dio, som måtte turnere med Rainbow. Lord, som ikke var med på innspillingen deltok derimot under live-fremføringen – som for øvrig ble filmet og i dag finnes som DVD og på YT.
Når det er et konsept-album er det jo litt variert, men jeg vil spesielt trekke frem låtene Sitting On A Dream og Love Is All. De to var også med når DP turnerte m/fullt orkester og gjesteartister i 1999/2000.Sist redigert:- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.460
- Antall liker
- 11.468
Stjælt fra min egen tråd...
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…