På tide å tørre og mene noe om B&W 805s i stua mi.....?
Dette er på mange måter å komme hjem igjen. Småtasser av noen småkasser som bringer musikken til meg.
Noen selvsagte begrensninger og noen like selvsagte fordeler.
Jeg er fortsatt forbauset over den totale mangelen på fysisk egenlyd eller bilyder om du vil. Her er det kun lydbildet som lever på egenhånd fullstendig frigjort fra høyttalerne. En selvfølgelighet på gode stereoanlegg tenker kanskje du, men dette er likevel en tanke bedre enn jeg kan huske å ha opplevd det i egen stue. Lydfreakegenskaper, muligens, men moro lell
Bassen er veldig annerledes enn den som CM9 presenterte. Der hvor CM9 hadde masse trøkk og låt som bass, så er 805s mer nyansert og spiller bassen istedet - hvis du er med på forskjellen? Samt at den har en i mine ører riktigere klang. 805s strekker seg ikke langt nedover, men den bassen som er der har driv og trøkk som gjør det spennende å høre på. Samtidig som den er littegrann feit nederst og låter frodigere og større av den grunn. Har spilt mye siden jeg fikk dem i hus - søvn er oppskrytt - og har gått fra fortvilelse til tvil til usikkerhet og nå vet jeg ikke helt om jeg gidder å begynne med tilpasning av sub..... Er jo moro å la dem klare seg på egenhånd også.
CM9 har FSTmellomtone som de største modellene alle har, noe som burde borge for renere og mer presis mellomtone.
I 805s skal det ene gule elementet dekke over alt fra bass til 4kHz, og har en tøff oppgave.
Ikke FST og ikke fast faseplugg. Det betyr at elementet hopper og danser for å spille bass samtidig som det skal gjengi mellomtone....
Men pokker så mye mer presist det er, og pokker så mye mer lineært det oppleves!
Der CM9 kunne tetne litt til oppover og låte litt klemt så bare leverer 805s, uten å bikke under av lydtrykk eller tøffe anslag.
Et par lag falmet kontaktpapir er fjernet og ruta står tilbake klar og gjennomsiktig som nyvasket glass, jeg hører detaljer jeg ikke visste var på platene og lydene i musikken låter hverdagslig på tross av (eller på grunn av?) alle detaljene jeg presenteres for.
(Snur meg fordi jeg tror lyden kommer fra andre familiemedlemmer, men så viser det seg å være musikken...)
Det absolutt beste med 805s er overgangen (eller mangelen på hørbar sådan) mellom mellomtonen og diskanten!
Snakk om å skjøtes umerkelig i hverandre, ensartet til tross for at det er kevlar som møter aluminium.
Diskanten er ikke fremtredende, heller litt mørk, i alle fall ikke før opptaket dikterer det. Buddy Guy sin brilliante geniale eksellente gedigne Blues Singer får liv og blir et direkte bevis på hvorfor hifi er en kul hobby! Satan for et trøkk og liv og satan for noen høyttalere disse 805s er!!
Dette er en monitor som i tillegg til å fortelle deg om hva som bor i opptaket (bortsett fra langt nede i bassen) også har en liten dæsj musikalitet innebygget med litt mørk topp og litt feit bass nederst. Vellykket? Ja, dæven! Glad jeg turte å ta sjansen på høyttalerbytte? Det kan du vedde penger på!!
Ikke lett å være kritisk når bølger av tilfredshet skyller over meg mens musikken flommer, får satse på at det dukker opp noen skjær i sjøen etterhvert?
Frem til det får jeg hvile øynene på dette og nyte revitalisert hifi-interesse. 8)