Dette var også et anlegg jeg hadde i mange år, men da jeg flyttet til Oslo i 1997 kom oppgraderingsdjevelen bankende på døra mi igjen.
Det første som ble byttet ut var cd-spilleren. Etter å ha lest hifi-tester til øyet ble stort og vått endte jeg opp med en
Arcam Alpha 7. En glimrende cd-spiller som utkonkurrerte NAD-spilleren på alt. 3500 kroner var mye penger for meg den gang, men det var verdt hvert øre.
Den oppgraderingen ga støtet til å oppgradere forsterkeren også. Nye runder med å lese meg opp på tester førte meg nok en gang i retning av Arcam, men jeg ønsket meg mer krefter enn Alpha 7 og 8 kunne gi. Samtidig var Alpha 10 for dyr for meg, så jeg endte med
Arcam Alpha 9.
Nok en gang fikk jeg et voldsomt løft i lyden. Ikke minst fikk jeg langt bedre kontroll på bassen, samtidig som hele lydbildet ble luftigere og mer detaljert.
Arcam elektronikk og Celestion høyttalerne beholdt jeg i et drøyt halvår. Da meldte jeg meg på Jeopardy på TV2, og med nesten 30.000 kroner brennende i lomma, ble det nye høyttalere og ny skinnsalong.
Høyttalerne ble kjøpt på samme sted som forsterkeren, Rolfs på Jernbanetorget i Oslo. Etter mye lytting, falt valget på
Acoustic Energy AE509.
Finishen var den samme som på bildet over. Dette ga meg en trøkk og renhet i lyden som ikke Celestion-settet var i nærheten av. Særlig når jeg dro på litt, var høyttalerne en ren åpenbaring. De trengte nemlig litt volum for å låte best mulig, siden det kun var metallmembraner.
De lange vintrene i Berlevåg og Porsanger ble blant annet benyttet til å lytte på musikk gjennom Arcam og Acoustic Energy.
Så flyttet jeg til Hammerfest, og da startet moroa for alvor...