mer til den tyske oppvåkningen.
(google trans)
Putin og hans kumpaner lever i en annen verden og tid enn Vesten. I den teller tillit, forståelse og kontrakter ingenting. I Putins univers er det bare én lov, jungelens: de store beistene spiser de mindre, men de foretrekker de forsvarsløse geitene og sauene. Verden slik Putin ser den tilhører de sterkeste, de mest brutale. For ham er reglene hun har gitt seg selv for å beskytte de svakere bare en skamplett for de dumme, de naive.
Han inkluderer alle de i Vesten som stoler på multilateralismens makt, på moralske modellers «myke makt», på fornuftens triumf. Så også tyskerne og deres regjeringer. Putins forståelse av historie og politikk skiller seg så fundamentalt fra troen i etterkrigstidens Tyskland at man må spørre: hvordan kunne våre kanslere og utenriksministre tro at felles sak kunne opprettes med ham? – Vi ble kaldt løyet for, sier utenriksminister Baerbock. Det kan ikke ha skjedd henne først.
[...]
Spesielt i Tyskland var mottoet i politikk og næringsliv: Hva bryr vi oss om løgner og propaganda når gassen renner og rubelen ruller. Ingen andre partier hadde så få problemer med dette som SPD. Schröder, som selv sa på dagen for Putins angrep at han måtte snakke om feil på begge sider, var ikke den eneste sosialdemokraten som gjorde seg til Putins nyttige idiot. Men han er absolutt den som får mest penger for det.
[...]
Nå, selvfølgelig, selv i SPDs rekker er det gråt, tenners gnissel og fortsatt behersket selvanklage på grunn av de siste årenes naivitet. Hele den tyske venstresiden må nå spise opp mye av det den så langt har sagt med overbevisning. Gregor Gysi gjorde det korteste om-ansiktet når det gjelder hva-tar-meg-tanker om-min-sladder-fra-i-går: «Alt jeg alltid sa døde den dagen en krig som er ulovlig i henhold til folkeretten begynte.» Ikke engang lenger Putin kan fortsatt stole på AfD-lojalitet til Nibelungene.
[...]
Så lenge han sitter ved makten, vil Putin føre denne krigen med alt han finner hensiktsmessig for å svekke og splitte Vesten: med gassvåpen, med cyberangrep, med alle slags undergravende handlinger. I sine taler og essays har han sagt tydelig fra seg at han mener han er engasjert i en epokelig kamp mot Vesten og dens modell for liberalt demokrati. Siden Hitlers «Mein Kampf» har ingen krigshetser presentert sitt verdensbilde så åpent og utvetydig som Putin.
[...]
Putin er ikke mannen til å trekke seg tilbake når han havner i trøbbel – som han har havnet i og vil fortsette å komme inn i med kampanjen i Ukraina, som han også kan føle seg hjemme. Når han er i tvil, søker han frelse i opptrapping. Uansett, for å sikre hans styre er hans regime avhengig av å kunne produsere en ytre fiende – i Russlands kamp for «liv og død, for vår historiske fremtid som folk».
Verken fredsdiplomatiets fløyte eller trusselen om økonomiske sanksjoner har vært i stand til å avskrekke Putin fra å invadere Ukraina i jakten på hans historiske oppdrag. Det eneste som imponerer konspirasjonsteoretikerne i Kreml er militærmakt og viljen til å bruke den i en nødssituasjon.
[...]
Men Putins korstog mot Vesten tvinger også Tyskland til å forholde seg til et spørsmål som det, igjen med henvisning til sin egen fortid, anså å ha blitt besvart for alltid: det atomvåpen. Erfaringen til Donald Trump viste imidlertid europeerne at USAs atomskjold ikke kan garanteres for alltid. Frankrikes avskrekkende arsenal er for svakt til å hindre Russland i å påtvinge sin vilje ved å true med atomangrep. Med denne trusselen sikret Kreml erobringen av Krim og nå også angrepet på resten av Ukraina. Hvis europeerne ikke skal bøye seg for Moskvas forsøk – tett fulgt av Beijing – på å skape en sone med redusert suverenitet rundt Russland, så må Europa bli en atommakt verdig navnet. Dette vil ikke være mulig uten Tysklands deltakelse.
Selvfølgelig vil det reise seg en proteststorm mot dette, som til og med kan overgå forargelsen over Putins invasjon. De første forsvarsposisjonene er allerede på plass. Rolf Mützenich, formann for SPDs parlamentariske gruppe i Forbundsdagen, begrunnet sin vedvarende tvil om atomavskrekking med at den til syvende og sist heller ikke fungerte i Ukrainas tilfelle. Du må være uenig. Det fungerte veldig bra, om enn i Putins favør.
Deutschland ist aufgewacht – in Putins Schreckenswelt. Dort zählen Vertrauen, Verständigung und Verträge nichts. Begreifen wir wirklich schon, was das bedeutet?
www.faz.net
www.vg.no
www.theguardian.com
