Nåja. Den var vel ikke så helt borti natta, Dazed?
Jeg fortsetter med
En kveld i "forskningens" tegn.
I tidligere innlegg, har det kommet til uttrykk en viss skepsis mtp både thrustlager og økt tallerkenvekt, noe jeg ikke fant noen grunn til å protestere på.
For synspunkter og argumenter var jo reale og fornuftige nok, til at jeg begynte å tvile!
Jeg tar for meg thrustlager og utfordringene deromkring først:
Enden på spindelen har som allerede nevnt, en hemisfærisk / kuleformet avslutning:
En viss slitasje er jo å spore, i enden på spindelen. Nå er det jo nærmest en umulighet å si noe om hvor mange timers / års drift det ligger bak denne slitasjen, men spilleren det her gjelder, og som på bakgrunn av slitasje på annenmekanikk, synes å være minst brukt av de to jeg har til rådighet.
Spindelen hviler mot et lager i fosforbronse, en legering som generelt blir oppfattet som "uslitelig":
Man kan også her, se at lagringen er preget av X antall runder. Men ikke så avskrekkende, tross alt? Hvor mange runder, vites jo som sagt ikke, så et lite forbehold må jo uansett tas....
Den oppmerksomme leser har allerede observert at slitasjepunktet ikke ligger 100% konsentrisk i lagerflaten, men i utgangspunktet spilte jo dette ingen rolle! Flaten var jo slett når ny, så nettopp derfor.
At man ikke tok høyde for at en klåfingret nysjerrigper kunne komme til å demontere thrustlageret, får man gjerne tilgi Dual. 99.9% av brukerne hadde vel aldri behov for slikt!
Men så var det den siste tiendedels prosenten da, hvor klåfingrede meg, innbefattes?
Dual har tydeligvis hatt et visst fokus på nettopp dette med thrustlager, og antakelig økt friksjon i takt med økt slitasje / -anleggsflate, og økt rumble som en konsekvens?
I spiller nr.2, med et senere serienummer, har man valgt et litt annet leie for spindelen; antakelig i en eller annen form for nylon?
Tiltross for at den på basis av andre observasjoner har en langt høyere driftstid, er jo slitasjen langt mindre!
Nå har jeg riktignok ikke tatt noen bilder av spindel-enden for denne motoren, men den er faktisk akkurat like blank og fin som den var, når den i sin tid forlot fabrikken...
Hva en økt tallerkenvekt angår, forteller jo dette ikke så mye. Men det aner meg at det er rom for et lite slingrigsmonn her?
--
Apropos økt tallerkenvekt, og (delt) skepsis hva "ork" og hastighetskontroll hva gjelder motor / elektronikk angår:
Jeg tok tak i dette på en ganske "frisk" måte, i den forstand som at jeg la på 1,8kg vekt, på allerede eksisterende tallerkenvekt på 1,2kg.
Altså fikk motor (og thrustlager) litt mer å bryne seg på, ved at vekten totalt sett kom opp i 3kilo.
La gå at det tok et sekund eller to ekstra, før tallerkenen kom opp i riktig hastighet. Men det kan man ( og motoren) tydeligvis tåle?
Da disse bildene ble tatt, hadde spilleren snurret tre-fire timer, uten at jeg på noe punkt observerte uregelmessigheter mtp hastighet:
Her i fullt "firsprang", dvs 33 1/3 rpm, uten bruk av blitz:
Og for lettere å se hvilken vekt som er ekstra:
Delvis "modifisert" tallerken nr.2 på toppen, som ennå ikke har fått fullt påfyll av blyhagl.
Platevekten fra Transrotoren kompletterer det hele, med sine ca 500gram.
Jeg lekte meg selvsagt med pitchkontrollen, i håp om å provosere frem uregelmessigheter i hastighetskontrollen. Men nei! Den adlød alle mine befalinger, uansett!
Dermed tør jeg å legge ballen død, mtp teorien omkring tallerkenvekt i forhold til hva motoren faktisk kan takle, og som samtidig viser at skepsisien til dette forholdet, er ganske ubegrunnet?
I alle fall mtp at jeg nok kommer til å holde meg godt under de provoserende 1,8kg som det her er eksperimentert med, i det daglige.
Skulle det vise seg at thrustlageret over tid vil slite litt med en ekstra vekt, så skal jeg nok vite å kompensere for dette! Når den tid måtte komme....
