^ Takker for utfyllende svar.
Det at du avbrøt når du var usikker mener jeg er en metodefeil, som vanskeliggjør å forholde seg til testen du gjennomførte.
Det burde det ikke gjøre.
Han kan godt avbryte 9 av 10 ganger hvis han hver 10. gang med statistisk signifikant sikkerhet treffer i sitt valg. En så lav frekvens vil gjøre det vanskelig å påstå at det er enorme lydforskjeller, det er så, men jeg oppfatter ikke at dette er formål med testen. Hvis han derimot gjetter når han er usikker så vil følsomheten på testen gå ned.
Jeg er uenig i ditt innspill, og kommer tilbake til det.
Først - TrompetN vet at jeg ved tidligere anledninger, lenge før jeg kjente til hans bakgrunn innen musikk, kom med meget positive kommentarer til hvordan han beskrev sine lytteinntrykk. Det var tydelig at man hadde å gjøre med en erfaren lytter. Det han i dag skriver om sin bakgrunn bekrefter dette i vidt omfang.
Takk takk!
Dernest - hva er hypotesen til denne studien? Det syns jeg er uklart, slik det presenteres virker det uklart. TrompetN skriver selv:
-At en vanlig gjennomført ABX test muligens ikke gir gode nok resultater som de forskjellene audiofile er ute etter med mindre man bevisst forsøker å unngå utfordringene en slik test gir.
-At de hørselsinntrykkene en får ved synlig lytting er den samme man hører blindt bare man tar de rette forbeholdene.
Den første setningen er det vanskelig å egentlig se et klart innhold i.
En vanlig gjennomført ABX-test gir ikke gode nok resultater;
med tanke på forskjellene audiofile er ute etter;
med mindre man bevisst søker å unngå utfordringene en slik test gir.
Ledd en og to synes å gjøre en forhåndsantakelse om forskjeller som skal være der, og som vanlig gjennomførte ABX-tester altså ikke finner, følgelig er det testen det er noe galt med.
På en måte, ja.
Jeg opplever at de mest ambisiøse produktene skiller seg positivt ut ved å farge meget lite (ikke nødvendigvis lite forvrengning) og av og til gi musikken et lite magisk tutch , slik at musikken kommer mer uskadet gjennom enn ved mindre ambisiøse produkter som jeg opplever fort blir kjedelige å lytte til.
Disse egenskapene har jeg aldri funnet i en switchetest hvor man sammenligner med samme sporet. Jo flere runder jo vanskeligere er det å høre forskjellene.
Jeg tillater meg å tolke at "utfordringene" representerer hva som skjer ved korte lyttestrekk og hurtige skift, og at TrompetN har forsøkt å eliminere dette ved å lytte lenge, ved å ta pauser når han er usikker og ikke telle den opplevelsen, etc
Mest av alt å lytte intuitivt etter musikken og ikke sammenligne. Når man lytter blindt har man ikke noe erfaringsgrunnlag å lene seg på, derfor tar det enkelte ganger lenger tid.
MEN - jeg har spurt om hva hensikten med tiltaket har vært og har ikke fått et godt svar enda, syns jeg. Man kan nemlig si som følger:
1. Kabelforskjeller er så små der de ev. finnes
Ja.
2. At det kreves en lytter med helt usedvanlig bakgrunn fra musikk, opptak og fremføring for å kunne skjelne dem på spesielle musikkstrekk!
Tja, tror ikke man skal overdrive min bakgrunn for å høre forskjellen, men kanskje bakgrunnen har en del å si for tankene bak denne lyttemetoden. De kablene jeg testet hadde en klar kvalitativ forskjell. Hvis musikken var spilt inn med høy forvrengning og lite mikrodynamikk var det svært vanskelig å høre forskjell.
3. Disse strekkene må spilles meget lenge for at de små forskjellene skal være merkbare.
Ved blind lytting er det viktig å lytte intuitivt og finne lyttero. Den finner jeg ikke på kort tid når jeg lytter i en kabeltest
4. På et anlegg som lytteren har tunet i meget lang tid, for å få til en kalibrert lydgjengivelse
5. Og selv under slike forhold skjer det at lytteren må avbryte en lytterunde fordi det er umulig å oppdage noen forskjell
Og for å vende tilbake til din innvending, Bx, mot min innvending om metodefeil: selvsagt blir det metodefeil å eliminere rundene da man ikke skjelnet forskjell med noen grad av sikkerhet, altså var usikker. Det underslår at at selv med denne spesielle kabelen, som tilslørte bittelitt i dette anlegget, var det tidvis helt umulig for en høyt trenet lytter å oppdage noen forskjell, på musikkspor han kjente godt og som han lyttet til lenge.