Myndighetene sier at de ikke tror det blir nødvendig med rasjonering av strøm i vinter. Men samtidig gjør de nå en hel rekke forberedelser for nettopp dette.
www.aftenbladet.no
De øverste ansvarlige for kraftforsyningen i Norge er bekymret. Vinteren kommer, og i verste fall vil de som bor i Sør-Norge ikke ha tilgang til nok kraft til å klare seg problemfritt gjennom den.
Magasinfyllingen i Sør-Norge er nær rekordlav. Energisituasjonen i Europa er mildt sagt ustabil og uforutsigbar.
– Hovedscenarioet vårt er at det ikke blir rasjonering. Vi tror ikke det. Men vi lever i en tid der det uventede skjer hele veien. Så dette er ikke tiden for noen av oss til å være nonchalante og skråsikre, sier direktør Kjetil Lund i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Han har nylig informert olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) om ulike scenarioer for vinteren. De fleste scenarioene tilsier at det ikke blir behov for rasjonering. Men slett ikke alle.
– Der vi er nå, så er det noen værår som kan tilsi rasjonering. Men det er de færreste som legger opp til det.
Det sier Aasland om innholdet i rapporten han nettopp har fått fra NVE.
Forbereder mange tiltak
NVE gjør en rekke forberedelser for rasjonering:
- Har bedt Statnett om å vurdere ulike tiltak hvis Norge kommer i noe som kalles en svært anstrengt kraftsituasjon (såkalte Saks-tiltak).
- Har gjennomført et tilsyn blant alle nettselskapene som har ansvar for å gjennomføre rasjonering. Alle disse har blant annet svart på et stort spørreskjema.
- Jobber med å oppdatere en nasjonal veileder for rasjonering for første gang siden 2005.
- NVE-direktøren har nylig i en kronikk i Aftenpostenoppfordret kraftprodusentene til å «ta innover seg det endrede risikobildet» og å «holde tilbake» vann.
Vil ha tettere oppfølging
Lund har offentlig minnet kraftprodusentene om deres samfunnsansvar. Samtidig fikk han en rapport fra Statnett som forteller at disse ikke har endret adferd i det siste:
«Så langt ser ikke Statnett klare indikasjoner i kraftflyt eller priser på at meldingen til markedsaktørene har hatt effekt. Statnett foreslår derfor, i tråd med det vi tidligere har kommunisert, at NVE iverksetter en tettere oppfølging av produsentene.»
– Mer enn handelsvare
– Det høres ikke ut som om kraftselskapene har tatt innover seg «et endret risikobilde» og at de har endret adferd?
– Mitt inntrykk er at kraftselskapene i Norge er seg sitt samfunnsansvar bevisst. At de forstår at de er gitt tillit og ansvar for noe mer enn en handelsvare, men for en samfunnskritisk ressurs. Men det vil vi få en test på de neste månedene, svarer Lund.
Han legger til:
– Systemet vårt er slik at det er opp til selskapene selv å foreta de konkrete disponeringene av vannkraften. Mitt ærend nå er å minne dem på dette.
– Planlegger alltid for nok kraft
Landets desidert største kraftprodusent er statens heleide selskap Statkraft. Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen uttalte nylig at han mener det er
energisituasjonen i Europa, ikke magasinfyllingen i Norge, som er problemet.
Aftenposten/E24 spør konsernsjefen om Statkraft nå «holder igjen på vannet».
– Vi tar også hensyn til sannsynligheten for ekstreme scenarioer, både med tanke på vær og gassituasjon. Slik verden er nå, legger vi større vekt enn normalt på disse scenarioene for å sikre en ansvarlig og god disponering av magasinene, svarer konstituert kommunikasjonsdirektør Lars Magnus Günther i en e-post.
– Vi planlegger alltid å ha nok kraft på lager til at det dekker behovet den kommende vinteren.
Forventer samfunnsansvar
Statsråd Aasland tror, som Lund i NVE, fortsatt på produsentene.
– Jeg forventer at kraftprodusentene nå er veldig bevisste sitt ansvar og det samfunnsansvaret de har. Og det er at de disponerer vannet på en best mulig måte for energisikkerhetens del til høsten og gjennom vinteren, sier han.
– Men hvis kraftprodusentene tar feil, blir du sittende med ansvaret. Er ikke det en kinkig situasjon?
– Det er det. Men hvis erfaringen gjennom det året vi har bak oss nå, tilsier at vi bør iverksette nye tiltak, så må vi vurdere det.
Analyser i kø
Aasland har bestilt en rekke analyser av hvordan kraftmarkedet nå egentlig fungerer. Svar ventes til høsten.
– De handler om hvorvidt vi trenger ytterligere tiltak for å håndtere en situasjon hvor magasinfyllingen er svært lav. Jeg skal ikke forskuttere hva som kommer ut av det. For alle restriksjoner vi legger på magasinene er med på å redusere fleksibiliteten i kraftsystemet vårt. Det er derfor klokt å vente på de utredningene, få en gjennomtenkt diskusjon og trekke konklusjoner basert på det, sier Aasland.
Utkobling i verste fall
Aasland viser til innholdet i en forskrift som kanskje det må børstes støv av i år:
kraftrasjoneringsforskriften.
Tiltakene spenner fra å bruke pris, avlyse revisjoner av kraftverk og helt opp til å innføre frivillig eller tvungen utkobling av strøm.
Tror på import fra Europa
Aasland er bekymret for mer enn den norske magasinfyllingen. Energisituasjonen i Europa, med spenningene innad i EU rundt russisk gass, uroer ham like mye.
I Tyskland har myndighetene snakket lenge åpent
om at det kan bli behov for strømrasjonering i vinter. Spørsmålet blir om tyskerne da vil sende kraft ut av landet sitt?
– Føler du deg trygg på at vi får kraft fra Europa om vi trenger det i vinter?
– Ja, jeg håper jo selvfølgelig at vi får det – hvis det blåser og de produserer. Men det er viktig for meg at vi på egen hånd forbereder oss godt til en situasjon som kan bli krevende, svarer statsråden.