Hvis din egen testing gir ett resultat som ikke er i henhold til etablert vitenskap, vil du da leve med den lyden vitenskapen dokumenterer er korrekt, eller hva dine egne resultater sier deg?
Jeg henger meg på det spørsmålet, interessant som det er. Dette hender meg fra tid til annen. Da er det vanligvis på tide å lese læreboken en gang til. "Etablert vitenskap" er et ganske stort bibliotek, og jeg har langt fra lest alt sammen, selv ikke innen fagfelt jeg er interessert i. Mitt inntrykk er at folk som kommer med utsagn av typen "etablert vitenskap kan ikke forklare det jeg opplever, så derfor er [sett inn usannsynlig hypotese her] sant" har en særdeles snever oppfatning av hva "etablert vitenskap" inneholder. Min reaksjon når jeg opplever noe jeg ikke har en god forklaring på er å bli ganske nysgjerrig.
Men det der virker den andre veien også. "Etablert vitenskap" i hifi-subkulturen inneholder konvensjonelle oppfatninger som at det er store hørbare forskjeller på ledninger, at materialrenhet er ekstremt viktig, osv. Det må jo være sant, for det sto på lederplass i Fidelity. Etter en del testing erfarte jeg at det
ikke er sånn, ihvertfall ikke i mitt anlegg og med mine ører. Da ble jeg såpass nysgjerrig at jeg har brukt en god del tid på å prøve å forstå hva som foregår. Nå mener jeg at jeg har skjønt litt, og ser at det er mye bedre samsvar mellom mine egne erfaringer og "etablert vitenskap"
utenfor hifi-subkulturen enn med "konvensjonell hifi-visdom". Det aller meste av kabelmagi kan f eks forklares med enkle elektrotekniske regnestykker og grunnleggende psykologi.
Klart jeg tror mer på mine egne erfaringer enn på Vadseths lederartikler i Fidelity.