Et innlegg om prioriteringer, kompromisser, langsiktige planer og de viktige ting i livet.
Jeg har kvernet rundt med valg av komponenter til nye oppsettet lenge. ALE er kostbare saker med stor avstand mellom trinnene i stigen når man klatrer oppover i modellene. Tidlig ble jeg obsessed med tanken på å ta det heeelt ut. Jeg har lite skrupler når det gjelder å prioritere Hifi, gjerne over det meste andre jeg både burde og må bruke ressurser på. Jeg diskuterte med samboer og fikk ikke bare «tilgivelse» for å strekke strikken til bristepunktet, men lov til å låne av hennes egne sparepenger dersom jeg behøvde det. Snakk om partner, dere.
Andre audiofile og guru’s må jo også rådspørres, men det er vanskelig når meninger spriker så mye til og med innen samme nisje. Søvnløse netter, tegning, skissing, tekniske vurderinger, filosofiske vurderinger….Hifi blir en stor del av hverdagen og tankegodset i en slik planleggingsprosess. Magefølelsen må til slutt bestemme...
Har til slutt falt på noe mer økonomisk forsvarlig modell, og grunnen er enkel. Jeg har veid «tatt helt ut»-anlegget i eksisterende stue opp mot «mer enn godt nok»-anlegg i optimale forhold. Jeg og sambo har lenge snakket om å prøve å finne/bygge drømmeboligen før barnet vårt når skolealder. En bolig tilpasset våre noe sære behov; mest relevant for denne tråden en egen avdeling, gjerne (hvertfall akustisk) avskåret fra resten til musikk og stereoanlegg. Denne investeringen vil på sikt gi langt mer musikk og hifigleder enn å tømme ressursene på komponentnivå i denne omgang. Men det er liten grunn til bekymring, noe sier meg at dette blir meeer enn fett nok
Etter at nytt stereoanlegg er bygget begynner hardcore nedbetaling på huslån og sparing!
Regner med det blir ny tråd om optimalt(?) lytterom og akustikk som parallell til denne i den sammenheng.
