Diverse The Loudness war

[Espen R]

Her har jeg lagt noen Dire Straits utgivelser i datorekkefølge:

http://dr.loudness-war.info/index.php?search_artist=Dire+straits&sort=year&order=asc

Enkelte skryter veldig av SHM-CDer ...

Hvem skryter av SHM-CD'er?

De aller fleste SHM-CD'er er presset pga nyere digitalmastere som er komprimerte. Akkurat de samme som brukes på vanlige CD'er.
Jeg kjøpte min første SHM-CD nå i februar: Queen - Greatest Hits. Og det blir sannelig den siste jeg kjøper!

 

[Asbjørn]

Ohoi, denne blir kontroversiell.

Sara K, "Water Falls", Stockfisch Records (2002). Den låter flott, men ikke nødvendigvis naturlig, så jeg var litt nysgjerrig på hva som lager denne "audiofile Stockfisch-sounden". Jeg hektet dessuten på et spor med samme artist fra Stereophile Test CD 3 ("History Repeats Itself") og et fra Sheffield Labs "Ultimate Demonstration Disc" ("If I Could Sing Your Blues"), begge fra 1995, for å se hvor mye som var artistens "sound" og hvor mye som var plateselskapets. Dere vet, "Stockfisch, the label for audiophile recordings and specials: selected Vinyl releases, DSD-recordings (released as SACD - often incl. Surroundmix)" for å sitere deres egen hjemmeside, komplett med deres egne uthevelser.

Trommevirvel, takk:





Det eneste naturlige på den Stockfisch-platen er første spor med opptak av en russisk gateartist som prøver seg på "Chattanooga Choo-Choo". Jeg forstår ikke helt den "kam-effekten" i histogrammet på mange av sporene. Det kan nesten se ut som om noe på opptaket er tvunget inn i et lite antall diskrete styrkenivåer, f eks at ett av instrumentsporene i miksen er tatt opp i 8-bits oppløsning eller deromkring. Stereophile-sporet, som formodentlig er hentet fra den tidligere CD'en hennes med samme navn, har også ganske knallhard limiting et godt stykke innenfor max utsving, mens Sheffield-sporet ser mer naturlig ut.

Hva synes vi om sånt?

 

[Espen R]

Jeg HATER Stockfisch-lyden. Den er kunstig/syntetisk og skikkelig HiFi-aktig. "larger than life sound". Og ikke låter det høyoppløst heller. IMO

 

[pedal]

Som tidligere sagt: Dette er den sørgelige sagaen om de tapte muligheter:

• CDens barndom: God dynamikk, men ofte så där mastere og (sett mot dagens teknologi) så där ADKer
• Nå: Meget gode ADKer, arkivgraving etter originalopptak og -mastere, men dårlig dynamikk, snurrig eq og annen fikling

Jeg har tro på en 3. fase: Hvor vi kombinerer det beste fra begge. Vi har nå hatt en bølge remasteringer hvor plateselskapene kynisk har rattet lyden for å pushe salg på kortsiktig basis. Det tok en stund før publikum reagerte, men nå har kritikken slått inn*. Flere av de store har nylig lansert gjenutgivelser med (ekte) oppgradert lyd. Jeg ser konturene av en utvikling som går vår vei. Herunder hi-rez i 24/96 og den slags for nedlasting.

Da Genesis remasters ble sluppet for noen år siden, øste fansen av sin vrede på et forum, slik at vedkommende teknikker ble oppriktig lei seg og havnet helt på defensiven. Han tar nok dét inntrykket med seg videre til neste jobb...

 

[CDWMcInSpots]

Som tidligere sagt: Dette er den sørgelige sagaen om de tapte muligheter:

• CDens barndom: God dynamikk, men ofte så där mastere og (sett mot dagens teknologi) så där ADKer
• Nå: Meget gode ADKer, arkivgraving etter originalopptak og -mastere, men dårlig dynamikk, snurrig eq og annen fikling

Jeg har tro på en 3. fase: Hvor vi kombinerer det beste fra begge. Vi har nå hatt en bølge remasteringer hvor plateselskapene kynisk har rattet lyden for å pushe salg på kortsiktig basis. Det tok en stund før publikum reagerte, men nå har kritikken slått inn*. Flere av de store har nylig lansert gjenutgivelser med (ekte) oppgradert lyd. Jeg ser konturene av en utvikling som går vår vei. Herunder hi-rez i 24/96 og den slags for nedlasting.

Da Genesis remasters ble sluppet for noen år siden, øste fansen av sin vrede på et forum, slik at vedkommende teknikker ble oppriktig lei seg og havnet helt på defensiven. Han tar nok dét inntrykket med seg videre til neste jobb...

Jeg håper du får rett.

Flere av de store har nylig lansert gjenutgivelser med (ekte) oppgradert lyd.

Hvilke tenker du på, og er det plateselskaper eller band/musikere?

 

[pedal]

Flere av de store har nylig lansert gjenutgivelser med (ekte) oppgradert lyd.

Hvilke tenker du på, og er det plateselskaper eller band/musikere?

Skjer mye bra på HD Tracks om dagen mht til 24/96 nedlastinger av bra mastering: Paul McCartney, George Harrison og Stones er tre "store". Ellers fikk vi jo full pakke med The Beatles for et drøyt år siden. Dette er tunge bjellesauer.
Stadig flere "major artists" dukker nå opp i hi-rez: David Bowie (har alltid vært markedsorientert), Eric Clapton, Peter Gabriel, etc. Allerede nå begynner artistlisten å bli imponerende. Spesielt hvis man inkluderer SACD.

Jeg tror mangel på hi-rez fram til i dag skyldes platebransjens frykt for ulovlig fildeling. Etterhvert har de skjønt at å slippe gamle klassikere i 24/96 ikke påvirker dette nevneverdig, fordi alle gamle pop/rock album allerede er massedistribuert, og de som laster ned er ute etter low-rez, ikke hi-rez. Derfor ser vi nå at stadig flere kjente album kommer for nedlasting i hi-rez. Tilbake står teknikkerens tilbøylighet til å trykke på "compress" knappen. Men det tror jeg vil bli rettet på , nettopp pga den tette koblingen til fansen og slik som jungeltelegrafen går fra forum til forum.

Så utsiktene er lyse!

 

[Asbjørn]

Da er det desto viktigere at sånne som oss knurrer høyt og tydelig hver gang vi blir pålurt en "hirez-fil" som viser seg å være like udynamisk som CD-masteren. Jeg har allerede såpass mange eksempler på det at jeg har sluttet å kjøpe hirez-filer inntil videre.

 

[Gjestemedlem]

The Who - Tommy (2008) (2 CD) (Remastered)\The Who (2008-Japan SHM-CD)

 

[.Marcus]

Det er forøvrig mange artister som bruker loudness som et verktøy i musikken. Men dette er nok mest i pop/rock/electronica verden.

 

[pedal]

Da er det desto viktigere at sånne som oss knurrer høyt og tydelig hver gang vi blir pålurt en "hirez-fil" som viser seg å være like udynamisk som CD-masteren. Jeg har allerede såpass mange eksempler på det at jeg har sluttet å kjøpe hirez-filer inntil videre.

Ja, dette er jævlig iriterende. Jeg prøver alltid å google en hi-rez tittel før nedlasting. Som regel er det noen inne på Steve Hofmans forum e.l. som gjør anskrik hvis det er en stinker.

Apropos: Jeg var i ferd med å laste ned Clapton/Slowhand i 24/96 men droppet det den kvelden fordi jeg ikke fant noen pålitelige lyttevurderinger fra andre. Senere leste jeg at Slowhand 24/96 trolig er konvertert fra DSD masteren brukt til SACD, med hjelp av en dedikert programvare (husker ikke navnet i farta) og at det således skulle være et "trygt" kjøp.

EDIT: En annen sak er at noen av de gamle titlene rett og slett ikke har så mye mer å gi, hi-rez eller ikke. Rolling Stones/Let It Bleed 24/176.4 var ingen sonisk høydare, for å si det sånn. Men skitt au, jeg ender nok opp med de viktigste Stones utgivelsene med Mick Taylor på laget, i hi-rez fra HDTracks.

 

[ayaboh]

YES - Big Generator [32XD-559] 1987

....

Hvilken software bruker du her, ayaboh?

Wave Editor fra Audiophile Engineering http://www.audiofile-engineering.com/waveeditor/

 

[8x12_TOM]

Er det noe som kan trylle fram en "måling" av Siroco med Paco De Lucia

 

[ayaboh]

Er det noe som kan trylle fram en "måling" av Siroco med Paco De Lucia

http://dr.loudness-war.info/index.php?search_artist=Paco+De+Lucia&search_album=

 

[vredensgnag]

Er det noe som kan trylle fram en "måling" av Siroco med Paco De Lucia

http://dr.loudness-war.info/index.php?search_artist=Paco+De+Lucia&search_album=

Amerikansk og kanadisk versjon, med bedre tall på den kanadiske fra samme år...

 

[Espen R]

Apropos: Jeg var i ferd med å laste ned Clapton/Slowhand i 24/96 men droppet det den kvelden fordi jeg ikke fant noen pålitelige lyttevurderinger fra andre. Senere leste jeg at Slowhand 24/96 trolig er konvertert fra DSD masteren brukt til SACD, med hjelp av en dedikert programvare (husker ikke navnet i farta) og at det således skulle være et "trygt" kjøp.

SACD'n fra 2003 er ganske god, men ikke mere. Den har denne svakt "mekaniske" lyden. Tror den er prossesert i PCM, før DSD konvertering.

Da SHM-SACD teamet i japan sist høst utga 461 Ocean Boulevard m/ clapton valgte dem å ikke bruke den eksisterende DSD masteren fra 2003, men foretok en ny DSD mastering fra de japanske 1:1 analog tapene.

 

[8x12_TOM]

Er det noe som kan trylle fram en "måling" av Siroco med Paco De Lucia

http://dr.loudness-war.info/index.php?search_artist=Paco+De+Lucia&search_album=

Det var akkurat på den siden jeg fant denne, for så og bestille den. Gjorde en stor feil ved og ikke se på produksjonår ??? denne var fra 1995. Sikker et eksemplar som er tryllet litt med ;D

 

[baluba]

Nok en fullstendig ødelagt plate. :-\

Nu ja, i dette tilfellet er i alle fall den første singlen såpass sterk at den fint overlever min kritikk for musikkens skyld. Er det så bra som dette så kan jeg motvillig akseptere resultatet. Vi skal heller ikke se oss blinde på grafene heller. Det kan låte riktig selv om det ser feil ut. Jeg venter spent på å få høre hvordan dette låter på cd, og ikke over pc-høyttalere fra YouTube.

The Way I See It låter heller ikke bra hifi, men musikkens egenverdi overskygger det.

 

[lydbjørn]

Som tidligere sagt: Dette er den sørgelige sagaen om de tapte muligheter:

• CDens barndom: God dynamikk, men ofte så där mastere og (sett mot dagens teknologi) så där ADKer
• Nå: Meget gode ADKer, arkivgraving etter originalopptak og -mastere, men dårlig dynamikk, snurrig eq og annen fikling

Jeg har tro på en 3. fase: Hvor vi kombinerer det beste fra begge. Vi har nå hatt en bølge remasteringer hvor plateselskapene kynisk har rattet lyden for å pushe salg på kortsiktig basis. Det tok en stund før publikum reagerte, men nå har kritikken slått inn*. Flere av de store har nylig lansert gjenutgivelser med (ekte) oppgradert lyd. Jeg ser konturene av en utvikling som går vår vei. Herunder hi-rez i 24/96 og den slags for nedlasting.

Da Genesis remasters ble sluppet for noen år siden, øste fansen av sin vrede på et forum, slik at vedkommende teknikker ble oppriktig lei seg og havnet helt på defensiven. Han tar nok dét inntrykket med seg videre til neste jobb...

Er Genesis sine remastringer fra 2007/2008 dårlige? De er i hvert fall bedre enn 1994 utgivelsene!

 

[Schumacher]

Glimrende baluba!!!!

Man hører på den musikken man liker,uansett hva slags crest og dynamic range den får......

 

[Asbjørn]

Man hører på den musikken man liker,uansett hva slags crest og dynamic range den får......

Joda, det gjør man. Men så kjøper man en kritikerrost CD (til full pris) fordi man er litt nysgjerrig på artisten og musikken, setter den på, opplever at dette låter riktig ille, og legger den CD'en på hyllen for aldri å spille den igjen. Da er man jo litt nysgjerrig på hva f... som var galt med den CD'en. For meg er Saadiq i den kategorien. Jeg liker kanskje ikke musikkstilen tilstrekkelig mye til å kunne overhøre at det låter riktig, riktig ille. Da er denne absurde mastringen kanskje en av grunnene til at jeg har kommet til at jeg ikke liker den musikken.

 

[vredensgnag]

Som tidligere sagt: Dette er den sørgelige sagaen om de tapte muligheter:

• CDens barndom: God dynamikk, men ofte så där mastere og (sett mot dagens teknologi) så där ADKer
• Nå: Meget gode ADKer, arkivgraving etter originalopptak og -mastere, men dårlig dynamikk, snurrig eq og annen fikling

Jeg har tro på en 3. fase: Hvor vi kombinerer det beste fra begge. Vi har nå hatt en bølge remasteringer hvor plateselskapene kynisk har rattet lyden for å pushe salg på kortsiktig basis. Det tok en stund før publikum reagerte, men nå har kritikken slått inn*. Flere av de store har nylig lansert gjenutgivelser med (ekte) oppgradert lyd. Jeg ser konturene av en utvikling som går vår vei. Herunder hi-rez i 24/96 og den slags for nedlasting.

Da Genesis remasters ble sluppet for noen år siden, øste fansen av sin vrede på et forum, slik at vedkommende teknikker ble oppriktig lei seg og havnet helt på defensiven. Han tar nok dét inntrykket med seg videre til neste jobb...

Er Genesis sine remastringer fra 2009 dårlige? De er i hvert fall bedre enn 1994 utgivelsene!

Tallene sier ikke alt, men denne oversikten er illustrativ.

http://dr.loudness-war.info/index.php?search_artist=Genesis&sort=year&order=asc

 

[baluba]

Man hører på den musikken man liker,uansett hva slags crest og dynamic range den får......

Joda, det gjør man. Men så kjøper man en kritikerrost CD (til full pris) fordi man er litt nysgjerrig på artisten og musikken, setter den på, opplever at dette låter riktig ille, og legger den CD'en på hyllen for aldri å spille den igjen. Da er man jo litt nysgjerrig på hva f... som var galt med den CD'en. For meg er Saadiq i den kategorien. Jeg liker kanskje ikke musikkstilen tilstrekkelig mye til å kunne overhøre at det låter riktig, riktig ille. Da er denne absurde mastringen kanskje en av grunnene til at jeg har kommet til at jeg ikke liker den musikken.

Fair enough, det. Du liker jo god country, så det finnes nok å ta av for deg også. Trenger jo ikke like alt. Heldigvis er ikke "all" country ødelagt enda.

 

[lydbjørn]

Det hadde man faktisk aldri trodd ???

Har hele tiden trodd og hørt at nyutgivelsene er (mye) bedre?

Det er umulig å sammenligne nå, da de eldre utgivelsene av Genesis er borte for lengst, men dette var helt nytt, og direkte skremmende

Det er ikke alle som er i målestadiet, men det som bevises/vises av målinger her inne er et skudd i foten, for alle og enhver i platebransjen

Kan noen legge ut noen målinger av Natasha Bedingfield (helst CD)!

 

[8x12_TOM]

Asbjørn la ut noen analyser av litt forskjellige opptak av sildrende vann. Tror det er samme spor som er på high-fidelity cd nr. 34.
Dynamikk og crestfaktor på over 30 er ikke det først som slår meg nå jeg hører sildrende vann. Men realistisk er det.

Når vi først er i gang med analyser av annet en musikk, hadde det vært morro med en analyse av et spor som handler om en mann som dundrer til på en garasjeport - kanskje ikke så høy crest, men stor-dynamikken er der

 

[Schumacher]

Man hører på den musikken man liker,uansett hva slags crest og dynamic range den får......

Joda, det gjør man. Men så kjøper man en kritikerrost CD (til full pris) fordi man er litt nysgjerrig på artisten og musikken, setter den på, opplever at dette låter riktig ille, og legger den CD'en på hyllen for aldri å spille den igjen. Da er man jo litt nysgjerrig på hva f... som var galt med den CD'en. For meg er Saadiq i den kategorien. Jeg liker kanskje ikke musikkstilen tilstrekkelig mye til å kunne overhøre at det låter riktig, riktig ille. Da er denne absurde mastringen kanskje en av grunnene til at jeg har kommet til at jeg ikke liker den musikken.

Vel... Jeg tror ærlig talt jeg følger hjertet mitt og røttene mine uansett hva slags grafer skivene til artisten sier...
Siden jeg begynte barneskolen så har jeg blitt tiltrukket av Heavy og Hard-Rock.Seige blytunge riff er min gate. Eks... Forleden oppdaget jeg ett band som heter Fu Manchu som jeg vil tippe får stryk i dette Masvis programmet. Uansett gikk denne musikken rett i hjerterota mi og nå har jeg alt de har utgitt.
Jeg hadde aldri lagt Maiden,Zeppelin,Sabbath,Purple,Tho Who Motörhead etc etc på hylla fordi de hadde fått stryk i disse grafene.

Når detr er sagt så skulle jeg ØNSKE at platene deres hadde kommet godt ut i alle slags grafer og dilldall...

 

[KJ]

Det hadde man faktisk aldri trodd ???

Har hele tiden trodd og hørt at nyutgivelsene er (mye) bedre?

Det er umulig å sammenligne nå, da de eldre utgivelsene av Genesis er borte for lengst, men dette var helt nytt, og direkte skremmende

Selling England by the pound anno 1985 (CASCD 1074)




Legg merke til den rare asymmetrien i histogrammene.

mvh
KJ

 

[vredensgnag]

At det er stort spenn i dynamikken er ikke en forutsetning for at musikken er bra, men når vi ser at noe opprinnelig ble innspilt med stort spenn og siden er blitt slaktet, har vi grunn til å bli forbannet.

Jeg er stor The The fan, men musikken deres har aldri siktet mot stor dynamikk, såvidt over Bad etter DRs målestokk, tenker jeg. Men da er det gjort en beslutning i opptak og postproduksjon, og så blir senere utgivelser deretter.

Men å gruse Talk Talk er hinsides, syns jeg. Det er en gruppe som arbeidet bevisst med dynamikken...

 

[Asbjørn]

Jeg hadde aldri lagt Maiden,Zeppelin,Sabbath,Purple,Tho Who Motörhead etc etc på hylla fordi de hadde fått stryk i disse grafene.

Nei, men det er litt det samme der. Jeg opplever at gammel Iron Maiden på vinyl røsker orntli', kjøper et nyutgitt samlealbum på CD, og finner ut at alt trøkk og rytme er borte og erstattet av en jevn during. WTF? Rask sammenligning av CD-utgivelser fra forskjellige årstall viser den samme triste historien. Det var faktisk en rytme i de platene en gang. Den er borte nå. Zeppelin har heldigvis holdt seg i skinnet her, men mange nyutgivelser av gammel tungmetall er en loddrett skjensel i et forsøk på å tekkes MP3-generasjonen.

Det trengs ingen grafer. Det holder å høre etter, for dette er den musikkstilen som har gjennomgått de voldsomste endringene fra opprinnelig uttrykk til hva det har blitt til nå.

 

[KJ]

...
Vel... Jeg tror ærlig talt jeg følger hjertet mitt og røttene mine uansett hva slags grafer skivene til artisten sier...
Siden jeg begynte barneskolen så har jeg blitt tiltrukket av Heavy og Hard-Rock.Seige blytunge riff er min gate. Eks... Forleden oppdaget jeg ett band som heter Fu Manchu som jeg vil tippe får stryk i dette Masvis programmet. Uansett gikk denne musikken rett i hjerterota mi og nå har jeg alt de har utgitt.
Jeg hadde aldri lagt Maiden,Zeppelin,Sabbath,Purple,Tho Who Motörhead etc etc på hylla fordi de hadde fått stryk i disse grafene.

Når detr er sagt så skulle jeg ØNSKE at platene deres hadde kommet godt ut i alle slags grafer og dilldall...

Paranoid anno ... ehh ukjent årstall, det er en USA utgivelse med nummer 6007.




Slett ikke ille

EDIT gjenutgivelsene av de andre tidlige sabbathskivene fra 2004 er langt mer presset, om enn ikke alltid helt til helv...
DobbeltEDIT etter nærmere ettersyn er det 2004 utgavene av Black Sabbath og Sabotage som lider. Crestfaktoren er stort sett rundt om kring 12-13-14 grovt regnet. Master for reality (CF omkring 15-19) og Vol 4 (CF omkring 14-17,7 med «FX» på 23,9) er ikke synlig maltraktert

mvh
KJ

 

[vredensgnag]

Er du Iron Maiden fan har du grunn til å bli eksepsjonelt forbanna, og kanskje også ta en kikk på innspillingene du har.
Der har noen blitt helt spastisk.

http://dr.loudness-war.info/index.php?search_artist=Iron+maiden&sort=year&order=asc

 

[Gjestemedlem]

John Mellencamp - Human Wheels

 

[lydbjørn]

Man kan vel ikke gjøre noe annet enn å stole på målinger, men det dere legger ut, blir bare verre og verre :'(

 

[pedal]

Er Genesis sine remastringer fra 2007/2008 dårlige? De er i hvert fall bedre enn 1994 utgivelsene!

Gjenutgivelsen av hele Genesis katalogen som kom for få år siden er litt spesiell, fordi den egentlig er reMIXET. Mens en reMASTER bare er litt pynting på en eksisterende 2-spors mastertape, så blir en reMIX et helt nytt produkt. De gikk tilbake til de originale multispor mastertapene og laget nye mixer. Både for multikanal og stereo. Denne prosessen er faktisk en nødvendighet når gammelt stoff skal gjenutgies i multikanal. Sånn sett blir "nye" stereomixer et biprodukt av mulitkanalsutgivelsen. (Ikke alle gjør seg like stor flid med 2.0 som 5.1 versjonen, men det er en annen historie).

Heldigvis er stereomiksene lagt så tett på originalen som mulig. Man har ikke forsøkt å endre på noe, utover bedre klarhet og detaljering i lyden. Genesisboksene er i så måte meget vellykket. Spesielt de førstete albumene, slik som Trespass, som låt regelrett dårlig anno 1970. Eller hør vokalintroen til Gabriel på åpningen av Selling England. Men, men ,men, så var det altså en idiot som måtte avslutte dette praktverket med å trykke litt for hardt på "COMPRESSION" knappen.

-Jeg ser at målingene i databasen bare gjelder for CD-laget på SACD skivene. Jeg har derimot rippet DVDene i boksen som er i 24/48. Undre meg på om disse har samme grad av kompresjon som CDene? En vakker dag skal jeg ta og måle.

EDIT: Glemte å legge ved en leseverdig link herom: http://www.allaboutjazz.com/php/article.php?id=30869

 

[vredensgnag]

Og her kan vi bli paranoide og stusse over Atkinsons teori, om at CD sporene på hybrider er bevisst degraderte så SACD sporene skal lyde bedre. ( Hans artikkel om DSOTM remaster i Stereophile).

 

[Voff]

Heldigvis er stereomiksene lagt så tett på originalen som mulig. Man har ikke forsøkt å endre på noe, utover bedre klarhet og detaljering i lyden. Genesisboksene er i så måte meget vellykket. Spesielt de førstete albumene, slik som Trespass, som låt regelrett dårlig anno 1970. Eller hør vokalintroen til Gabriel på åpningen av Selling England. Men, men ,men, så var det altså en idiot som måtte avslutte dette praktverket med å trykke litt for hardt på "COMPRESSION" knappen.

Det har du rett i. Men LP versjonen av boksen har større dynamikk enn CD versjonen. Tresspass og Nursery Cryme er virkelige forbedringer!

 

[vredensgnag]

Heldigvis er stereomiksene lagt så tett på originalen som mulig. Man har ikke forsøkt å endre på noe, utover bedre klarhet og detaljering i lyden. Genesisboksene er i så måte meget vellykket. Spesielt de førstete albumene, slik som Trespass, som låt regelrett dårlig anno 1970. Eller hør vokalintroen til Gabriel på åpningen av Selling England. Men, men ,men, så var det altså en idiot som måtte avslutte dette praktverket med å trykke litt for hardt på "COMPRESSION" knappen.

Det har du rett i. Men LP versjonen av boksen har større dynamikk enn CD versjonen. Tresspass og Nursery Cryme er virkelige forbedringer!

Skal ikke så mye til når man ser hva CD-dynamikken er skåret ned til. Lytt til originalene.

 

[Asbjørn]

Er du Iron Maiden fan har du grunn til å bli eksepsjonelt forbanna, og kanskje også ta en kikk på innspillingene du har.
Der har noen blitt helt spastisk.

Nyeste samlealbum "Somewhere Back In Time" i 2008-versjon låter enda verre enn "Edward the Great" fra 2005. Og den var allerede merket i blodrødt på DR-listen. Her er noen smakebiter på hva som har foregått, og dette er bare utviklingen på tre forskjellige samlealbum fra 2001 - 2008, alt sammen i rød sone på DR-meteret:





Legg merke til hvordan 2008-versjonen greier å kombinere det verste fra begge de to foregående utgavene for å klemme det hele enda litt høyere opp mot det magiske punktet hvor alle bits er påslått hele tiden. LP-versjonene mine fra 1980-tallet låter ikke slik i det hele tatt. Dette kunne like gjerne vært cover-versjoner gjort av Kvelertak.

For å si det litt enkelt: Hvis denne endringen i lydkvalitet ikke interesserer deg, tror jeg ikke du trenger å bekymre deg for hvilke kabler du bruker i anlegget.

Fans av Thin Lizzy og Nazareth har heller ingen ting å juble over, akkurat.

 

[Espen R]

Og her kan vi bli paranoide og stusse over Atkinsons teori, om at CD sporene på hybrider er bevisst degraderte så SACD sporene skal lyde bedre. ( Hans artikkel om DSOTM remaster i Stereophile).

Vredensgnag, her skal sant sies at av alle hybrid SACD'er jeg eier, så er DSOTM den eneste hvor CD laget er køddet med. Alle andre virker som en ren nedkonvertering til 16/44.1. Så du må ikke gjøre det verre enn det er.

Nå har ikke jeg kjøpt Genesis og Moody Blues SACD'er fordi disse er køddet med i utgangspunktet. Så her rammes både CD og SACD sjiktet mht dynamikkomprimering og EQ-adjustments.

Forresten...jeg har Days of Future Passed på SACD. Skal sjekke CD laget nå med det samme.

 

[Espen R]

Og her kan vi bli paranoide og stusse over Atkinsons teori, om at CD sporene på hybrider er bevisst degraderte så SACD sporene skal lyde bedre. ( Hans artikkel om DSOTM remaster i Stereophile).

Forresten...jeg har Days of Future Passed på SACD. Skal sjekke CD laget nå med det samme.

Da har jeg sjekket.
CD sjiktet er ikke køddet med. Det er en ren nedkonvertering fra DSD masteren.

Men jeg blir skikkelig frustrert av å lytte til denne de-lux SACD utgaven. Den har en skikkelig "mekanisk" klangkarakter som fraræver innspillingen stofflighet og atmosfære, faktisk helt motsatt av disse japanske SHM-SACD'ene. Men er det rart? Jeg husker jeg leste skryte-intervjuet med gutta som i flere måneder hadde jobbet med disse SACD utgivelsene hvor de først dumpet analogtapene inn i PCM arbeidsstasjoner og flittig brukte verktøyer som No Noising etc. Alt for at det skulle bli best mulig... :'(

Takke meg til Mobile Fidelity CD'en fra slutten av 80-tallet!

 

[baluba]

Vel, jeg kan ikke akkurat påstå at min smak er immun mot loudness war. Heldigvis er den også vid når jeg har behov for å høre godlyd. Enkelte av oss er i den uheldige situasjon at det nødvendigvis blir slik at storparten av platene man spiller er "ødelagt". Det er trist at musikktyper som har så lidenskapelige elskere som f.eks. heavy og hardrock er nødt til å innfinne seg med at det ikke finnes nye utgivelser av favorittmusikken deres som låter bra. Ikke tilnærmet bra engang.

For det er jo spesielt når musikken spilles høyt at det blir skikkelig plagsomt. Raphael Saadiq spilles sjelden over halvhøyt volum, og kan derfor lyttes til under de fleste normale omstendigheter. Men for en som ikke er direkte fan av genren vil mangel på godlyd føre til at de fort mister interessen. Slik er det vel med oss alle. Hvis det ikke dreier seg om favorittgenre så stiller vi større krav til lyden. Den sitter ikke automatisk i ryggraden, og det må flere kvaliteter til enn den musikalske for at utgivelsene skal være verdt å eie. Hvis ikke vil Spotify gjøre jobben sålenge man har interessen for en bestemt låt av en artist man kun er måtelig engasjert i.

Jeg sitter her og grubler litt på hvem det er som er de største ofrene her. Vi vet at de som har en hovedvekt av klassisk i sin musikalske hverdag sliter mindre enn andre. I den verdenen er ting på stell. Det samme gjelder tildels jazz, selv om det i den genren nok er mye som er direkte oppskrytt lydmessig. Det har det alltid vært, og vi ser nok endel spor etter loudness war hvis vi går nyere jazz-utgivelser i sømmene. Jaga er bare en ytterkant, og det finnes nok flere som er litt mer moderat. Country er heller ikke altfor sterkt angrepet ut fra det jeg har hørt, men sliter sikkert litt mer enn jazz.

Men så kommer vi til der problemene er store. Hvordan opplever dere at vi kan rangere genre etter graden av voldtekt? Er det de som har heavy og slikt som har mest fordøyelsesproblemer for tiden, og som er tvunget til å basere dietten på svært gammel hermetikk? Er de lyspunkter for dem innenfor prog? Eller er det egentlig verst for de som liker musikk som normalt låter svært bra (Paul Simon etc)?

Er det forresten noen som har analysert de nyeste utgivelsene fra Vamp? De er jo hifi-favoritter for mange.