Diverse The Loudness war

[RojohII]

Er du Iron Maiden fan har du grunn til å bli eksepsjonelt forbanna, og kanskje også ta en kikk på innspillingene du har.
Der har noen blitt helt spastisk.

http://dr.loudness-war.info/index.php?search_artist=Iron+maiden&sort=year&order=asc

Er Iron Maiden-fan, så her må noe gjøres. Har meldt meg inn i fanklubben, så da er det vel bare å begynne å mase på nye remastere med mer dynamikk på IM-forumet. ;D

#Edit:

Dette er hardcore - et av det første nickene jeg støter på,har (logisk nok?) +55000 poster. £10 skal man også ha, så dette er business. Selvsagt kan man få kjøpt seg truser med Eddie-logo, men det får bli med et påskeinnlegg... ...gjelder å få terminologien på plass: The final battle: The loudness war ;D

 

[KJ]

...
Fans av Thin Lizzy og Nazareth har heller ingen ting å juble over, akkurat.

Av CD-platene mine med Thin Lizzy er det faktisk bare Black Rose som er maltraktert, alle sammen er gjenutgivelser anno 1996.

2009/2010 utgavene av Nazareth er dog regelrett fæle.

mvh
KJ

 

[Gjestemedlem]

Sikkert ikke den helt store bomben.

Britney Spears - Femme Fatale

 

[Gjestemedlem]

Noen som har prøvd å se på nyere barneplater? Er de like ødelagte som musikk ellers for tiden?

 

[atledreier]

Vamp er i alle fall totalt knust. Man trenger ikke mer enn et minutt i spilleren for å konstatere det. Synd, for musikken er svært bra.

 

[Gjestemedlem]

Tidligere utgivelser med Vamp var ikke så ille.

Vamp - Ei Med Alt

 

[Espen R]

Vil snakke litt om opplevelsen dynamikk i hermitisert musikk.

En ting er Dynamic Range i målemessig db, en annen ting er hvordan dynamikken oppleves på platene.

La oss ta Dire Straits "Brothers in arms" som Vredensgnag linket til. DR 16 i snitt, med DR 20 som max. Jeg har alltid opplevd denne original CD'en som dynamikkmessig temmelig fattig. Både Dire Straits S/T, Communique og Making Movies har en langt bedre dynamisk kontrast og mikrodynamikk, spesielt hvis du spiller gode Lp utgaver.

"Brothers in arms" er innspilt i 1984. Coveret sier DDD, men dette er feil. Det er en digital innspilling hvor sporene er konvertert til analogt og deretter mikset på et analogt mixebord. Den ferdige mixen er så kjørt gjennom en A/D.
Lyttet til "your latest trick" på original CD'en nå nettopp. Dette er bare trøstesløst blodfattig. Det verste er transientene, som er utrolig trege og upresis. Og hurtige presise transienter er et must for opplevelsen av dynamikk i pop/rock musikk.
Dessuten må den faktiske oppløsningen være langt under 16 bit. Brothers in arms er det albumet hvor jeg i minst grad har hørt nye detaljer dukket frem i lydbildet etter som anlegget har blitt mer oppløst og transparent med årene.

 

[emotikon]

Av CD-platene mine med Thin Lizzy er det faktisk bare Black Rose som er maltraktert, alle sammen er gjenutgivelser anno 1996.


mvh
KJ

Det er da det er godt å vite at det finnes tre eks vinylplater av den i hyllene

 

[vredensgnag]

Vi skal ikke la oss lure til å tro at all vinyl er god. Tidlig vinyl av kjente innspillinger kan det være brukt både kompressor og limiter på - f.eks. Dave Brubecks Time Out i ulike tidlige stereoutgaver. Vil man nyte Paul Desmonds og spesielt Joe Morellos arbeid på den skal man visstnok skaffe seg en Monoversjon.

Og de ettertraktede tidlige London pressingene av Decca/Solti Ringen har lite å by på over 10kHz, mens de langt mindre ettertraktede hollandske pressingene som kom senere er rikere.
(Man produserte på kontinentet for å slippe innførselsavgifter/toll).

Jeg har en Superluxe, en standard og en hollandsk pressing av 10CC The Original Soundtrack, og der er det vanskelig å skille mellom Superluxe og hollandsk.
Og så har jeg en gudbenådet god pressing av Deceptive Bends som det må ha vært lagt englestøv på, men om jeg sammenligner med en annen som ser helt identisk ut ...

I helsike som det er vanskelig å finne bra versjoner - men det er blitt gjort langt lettere av at man kan gjøre forundersøkelser på nettet.

 

[Espen R]

Jeg har en Superluxe, en standard og en hollandsk pressing av 10CC The Original Soundtrack, og der er det vanskelig å skille mellom Superluxe og hollandsk.

I går lyttet jeg til denne på SHM-SACD. Transferred from analogue master tapes* by Hitoshi Takiguchi at Universal Mastering Studios.

*Japan copy tapes som er en 1:1 fra master originalene.

 

[vredensgnag]

Jeg har en Superluxe, en standard og en hollandsk pressing av 10CC The Original Soundtrack, og der er det vanskelig å skille mellom Superluxe og hollandsk.

I går lyttet jeg til denne på SHM-SACD. Transferred from analogue master tapes* by Hitoshi Takiguchi at Universal Mastering Studios.

*Japan copy tapes som er en 1:1 fra master originalene.

Håper du har Deceptive Bends - det er stort arbeid.

Om jeg skal oppsummere mitt inntrykk. Vi er heldige som kan skaffe oss innkjøpsoversikter vha nettet. Jeg har fått bekreftet mange ting, bl.a. hvorfor jeg aldri har kjøpt noe av Oasis, umulig å lytte til for meg. ;D

Musikkbransjen ødela for seg selv, og for sine kunder - MEN, også for produsentene av HiFi. For hva er hensikten med å ha et anlegg som kan skjelne og gjengi detaljer og brå overganger i dynamikk, når disse ikke er i kilden?
Når forbrukere velger å prioritere annerledes er det fordi musikken som utgis ikke trenger mer for å gjengis "rett" - den er produsert for et low-fi anlegg, og skal derfor også gjengis på et slikt.

Synd - men også forunderlig at aktører i hifi-kjeden ikke har bråket mer. En del hifi-blad har vært temmelig lyriske når det gjaldt remasters, og du skal ikke lese lenge før du kommer over kritikk av de første cd-utgivelsene som "mangler punch og er tynne i lyden."
En hel industri som skal overleve på avspilling av Kari Bremnes og to tre travere til vil naturligvis til slutt måtte slite litt.

Men jeg registrerer at Spotify har mange korrekte versjoner av slikt jeg liker å lytte til - plateselskapene vil sikkert ikke slippe remasters. He-he.
Prøv å lytte til Talk Talks Spirit of Eden og let lenge i hodet etter en moderne innspilling som bruker dynamikk slik.
http://open.spotify.com/track/0VCBoaKWRtAUAOHdBdqEQX

 

[Asbjørn]

Av CD-platene mine med Thin Lizzy er det faktisk bare Black Rose som er maltraktert, alle sammen er gjenutgivelser anno 1996.

1996-avlingen er ikke så aller verst. Her er derimot samleplaten "Wild One" etter remastring i 2006. Aner ikke hvorfor jeg kjøpte den, burde visst bedre, men den var en gedigen skuffelse. Det er ikke helt på Metallica- og Iron Maiden-nivå i ødeleggelse ennå, men det låter ikke lenger som Thin Lizzy. Jeg tror det er noen nye remasters på vei ut nå (2011) - søk dekning!



Her er tre versjoner av "The Boys Are Back in Town", 1996, 2001 og 2006. 2001-versjonen er hentet fra "The Best Air Guitar Album in the World - Ever!", de andre to fra "Jailbreak" og "Wild One". Ingen premie for å gjette utgivelsesrekkefølgen:

 

[Asbjørn]

Musikkbransjen ødela for seg selv, og for sine kunder - MEN, også for produsentene av HiFi. For hva er hensikten med å ha et anlegg som kan skjelne og gjengi detaljer og brå overganger i dynamikk, når disse ikke er i kilden?
Når forbrukere velger å prioritere annerledes er det fordi musikken som utgis ikke trenger mer for å gjengis "rett" - den er produsert for et low-fi anlegg, og skal derfor også gjengis på et slikt.

Enig. Derfor er det komplett uforståelig for meg at selskaper som Naim Label og Linn Records har valgt å komprimere musikken omtrent like hardt som gjennomsnittsutgivelsene på andre selskaper, og enda mer ubegripelig at de komprimerer 26/96-versjonene like hardt som 16/44,1. Det er liksom ikke veldig nødvendig å trøkke all musikken på en 24-bits utgivelse med 140 dB tilgjengelig dynamikk opp i de øverste 12-14 dB'ene.

Hva pokker er det de holder på med?

 

[Espen R]

Vredensgnag, til siste setninga di først: jeg kicker meg selv for at jeg ikke kjøpte Spirit of Eden på SACD når den var tilgjengelig. I dag må jeg betale dyrt på bruktmarkedet.
Men jeg kjøpte "Colour of Spring" på SACD, og den er sykt god! Det er så langt jeg kan bedømme en helt flat overførsel fra 30ips stereomasters. F.eks det dynamiske attakket i åpninga på "Chamelon Day" fantastisk. Dette er dynamikk!

Klarer knapt å kjøpe moderne CD'er. Jeg får helt noia av limitingen/brick wall massakren. Det låter så fryktelig unaturlig ut i mine ører.
Vanlig gammeldags kompresjon har jeg et avslappet forhold til, f.eks ABBA. Dynamikken er helt intakt, den er bare gjort mindre/mer kompakt. Digital limiting ødelegger opplevelsen av dynamikken i musikken. Og da er musikk meningsløst å lytte til.

 

[CDWMcInSpots]

Det hadde man faktisk aldri trodd ???

Har hele tiden trodd og hørt at nyutgivelsene er (mye) bedre?

Det er umulig å sammenligne nå, da de eldre utgivelsene av Genesis er borte for lengst, men dette var helt nytt, og direkte skremmende

901 innlegg og vel 45 sider før det sank inn .... :

 

[emotikon]

Vi skal ikke la oss lure til å tro at all vinyl er god.

Den er vi vinylhuer enige om. Slenger noen av arten her i heimen. Men likevel er de fleste av dem mer spiselige enn ditto av cd varianter. MEN min nye dac er ett supert avspillingsverktøy, så det spilles mye digitalis for tiden også.

 

[CDWMcInSpots]

Har noen anledning til å analysere Lucinda Williams "Blessed"? Jeg fant intet ved søk her eller på DR.

 

[Suomela]

Kan noen ta sig an å måle;

Gov't Mule - Mighty High (2007).
Finns på dr.loudness-war.info men jag tror ikke talen där är korrekta.

Kruder & Dorfmeister - K&D Sessions (200x).
En detailed analysis av 'Bug Powder Dust' på Part 2 vore intressant.


/Suomela

 

[bambadoo]

K&D detailed.

 

[ronnytt]

Kjøpte Deep Purple 30 best of, 2cd (1998) for en tid tilbake. Syntes det låt helt for jævlig til tross for at musikken er veldig bra. Ble sliten selv etter avstandslytting (sitte i sweet spot var helt uaktuelt) på første cd og la den vekk.

Kikket nå for moro skyld på den etter link til dr.loudness-war herfra og skjønner veldig godt hvorfor :' http://dr.loudness-war.info/details.php?id=2738

Noen som kan analysere den i Masvis? Setter også pris på om noen kan anbefale gode utgivelser av bandet som ikke er skviset i hjel og som fortsatt er mulig å få tak i.

 

[KJ]

1998 utgaven av Made in Japan er ikke 100% maltraktert ... kun 50%



mvh
KJ

 

[Gjestemedlem]

Har noen anledning til å analysere Lucinda Williams "Blessed"? Jeg fant intet ved søk her eller på DR.

 

[Asbjørn]

Har noen anledning til å analysere Lucinda Williams "Blessed"? Jeg fant intet ved søk her eller på DR.

LW er en av mine store favoritter, og jeg tror jeg har alt hun har gitt ut fra "Sweet Old World" (1992) til "Little Honey" (2008), men altså ikke "Blessed" (2010). Jeg spilte "Car Wheels on a Gravel Road" (1998) nokså konstant i årevis, og det moret meg at "Live @ Fillmore West" ga bedre live-lyd hjemme i stua hos meg enn hva de hørselsskadde lydteknikerne greide å få til sist hun spilte på Rockefeller, men jeg tror bare jeg har spilt "Little Honey" én gang. Og da var det fristende å trykke "stop" allerede i første spor.

Grunnen er helt enkelt at "Little Honey" låter slik som bildet nedenfor viser. Da haster det ikke å kjøpe flere plater av henne. De foregående platene hennes har også et ganske tett og komprimert lydbilde, men her har mange av sporene bikket over i samme slags mekaniske ulyder som på sånt som Kvelertak og Kaizers. Formodentlig lager hun fortsatt OK musikk, men det hjelper så sørgelig lite hvis produktet ikke er til å høre på. Hvis noen mot formodning forteller meg at "Blessed" låter bra, kan det tenkes at jeg kjøper plata. Ikke før. (Edit: Gjestemedlem postet grafer mens jeg skrev. Med litt velvilje kan vi si at det var et lite skritt tilbake fra avgrunnen, men jeg tror jeg venter litt til med å kjøpe den plata.)





Det er noen små lyspunkter, men stort sett låter dette ille. She went to the dark side, boys...

 

[emotikon]

Har fått meg en ny liten favoritt: Ulver; Wars of the Roses
Ikke ubetydelig forskjell på cd og vinyl :
Noen som kan se hvordan denne er gjort?
Forbasket at så bra musikk ikke skal låte kanon- uansett format.

Vinylen står og snurrer her akkurat nå- tredje runde på rad.

 

[Suomela]

@bambadoo
Takk for målingen av K&D.


/Suomela

 

[Gjestemedlem]

Har fått meg en ny liten favoritt: Ulver; Wars of the Roses
Ikke ubetydelig forskjell på cd og vinyl :
Noen som kan se hvordan denne er gjort?
Forbasket at så bra musikk ikke skal låte kanon- uansett format.

Vinylen står og snurrer her akkurat nå- tredje runde på rad.

 

[emotikon]

Hjertelig Deph.
Ikke så ravngæli som en skulle tro. Musikken er super. Og jeg får tidvis kraftige assosiasjoner til en av mine virkelige favoritter.

 

[ch]

EDIT: En annen sak er at noen av de gamle titlene rett og slett ikke har så mye mer å gi, hi-rez eller ikke. Rolling Stones/Let It Bleed 24/176.4 var ingen sonisk høydare, for å si det sånn. Men skitt au, jeg ender nok opp med de viktigste Stones utgivelsene med Mick Taylor på laget, i hi-rez fra HDTracks.

Javel?
Sitter og hører på en tidlig og god, men neppe første pressing av Let It Bleed på det originale Hi-Rez formatet, og det lyder riktig bra.
Kanskje ikke på Sheffield Lab nivå, men til standard rock produksjon er dette mer enn akseptabelt.
Hadde bare ny musikk vært på dette nivået.
Min høyst subjektive vurdering - ingen målinger.

mvh

 

[Asbjørn]

James Taylor, "Covers" (2008). Det er vel bare en ting å si: Hvorfor? ???

 

[pedal]

Javel?

Ja, la det være sagt høyt og tydelig: Rock låter best på vinyl. Sånn er det bare. Og spesielt musikken fra gullalderen på 60-70 tallet.

Neste trend kommer til å bli vinylrip > wav, flac og mp3.

 

[Parelius]

Javel?

Ja, la det være sagt høyt og tydelig: Rock låter best på vinyl. Sånn er det bare. Og spesielt musikken fra gullalderen på 60-70 tallet.

Neste trend kommer til å bli vinylrip > wav, flac og mp3.

He-he. Da må du være i besittelse av den ypperste vinylutgaven. Og det er ikke sikkert at den er noe å rope hurra for engang.

Trender fører oss bare vill! Jeg ville ikke stolt på en tommelfingerregel i denne jungelen av CD vs vinyl.

 

[pedal]

Trender fører oss bare vill! Jeg ville ikke stolt på en tommelfingerregel i denne jungelen av CD vs vinyl.

Jeg har faktisk forsket en del på dette. Ripet, lastet ned og lyttet inngående til vinylrip kontra CD/hi-rez. Og på typisk rock/pop fra 60-70 tallet så FORETREKKER jeg vinyl. Selv i rippet tilstand. Mer smekk i trommene. Mer sting i symbalene. Stemmer låter mer organisk. Rocken gynger bedre. Til og med større lydbilde og bedre separasjon. Min høyre hjernehalvdel foretrekker vinyl. På slik musikk, vel og merke. (Noen unntak fra regel, selvsagt).

På moderne gode opptak av jazz og akustisk musikk foretrekker jeg digital.

Er ikke du midt oppi et rippeprosjekt, da?

 

[Parelius]

Trender fører oss bare vill! Jeg ville ikke stolt på en tommelfingerregel i denne jungelen av CD vs vinyl.

Jeg har faktisk forsket en del på dette. Ripet, lastet ned og lyttet inngående til vinylrip kontra CD/hi-rez. Og på typisk rock/pop fra 60-70 tallet så FORETREKKER jeg vinyl. Selv i rippet tilstand. Mer smekk i trommene. Mer sting i symbalene. Stemmer låter mer organisk. Rocken gynger bedre. Til og med større lydbilde og bedre separasjon. Min høyre hjernehalvdel foretrekker vinyl. På slik musikk, vel og merke. (Noen unntak fra regel, selvsagt).

På moderne gode opptak av jazz og akustisk musikk foretrekker jeg digital.

Er ikke du midt oppi et rippeprosjekt, da?

Jepp - om enn midlertidig forsinket grunnet hardvare som knelet.

Jeg har vinyl som jeg gjerne kaster til fordel for 320 fra spotify. Og jeg har mer dritt på vinyl; bare si fra hvis du trenger askebeger.

Tre eksempler nå i forbifarten: Leon Russel (Carney), Dylan (Sundazed mono; Highway 61) og Clifford T. Ward (Home Thoughts). Ræva på den vinylen jeg har. (Joda, det kan sikkert finnes god vinyl på disse også, men det er ikke poenget mitt)

Poenget er at dette er en sump av gudene vet hva. Jeg har ingen tiltro til den som gjør dette til en CD vs vinyl. Det er for å si det pent …

Tillegg: Forsk for all del videre - jeg har sansen for slikt - men vit hva vi snakker om. Globale utsagn i denne myra er mer enn problematisk.

 

[vredensgnag]

Innlysende at mange har sammenlignet vinyl mot ihjelkomprimerte CDer - kanskje det tom. har vært et motiv i å gjøre akkurat det.

Man bruker sine ører, og velger det som spiller best. Det varierer.

Nå lytter jeg til Speaking in Tongues fra en DMM-vinyl - og det lyder helt framifrå meden nål som faktisk har ganske begrenset frekvensspenn. Go figure!

Helt sort bakgrunn på akkurat denne vinylen, forresten. Noe man ikke alltid får gleden av ...

 

[RojohII]

James Taylor, "Covers" (2008). Det er vel bare en ting å si: Hvorfor? ???

Artig at du tok frem James Taylor. Er jo en gjenganger i hifi-sammenheng/demo.

Sjekket litt med 3 utgivelser anno -02, -97 og -93:

October Road -02


Hourglass -97


Live (disc1) -93.

Siste her er bra på alle måter og anbefales.

 

[pedal]

Jeg har vinyl som jeg gjerne kaster til fordel for 320 fra spotify. Og jeg har mer dritt på vinyl; bare si fra hvis du trenger askebeger.

Jo da, midt i vinylromantiseringen så glemmer man all dritten med dårlige pressinger og slikt. Dårlig vinyl kan låta ræva, den også. Men med alminnelig gode pressinger og en "grei" platespiller, så synes jeg det låter bedre med musikk á la Purple, Heep, Queen, LedZep, Who osv.

Jeg tror vinylkjedens "feil" simpelthen virker befordrende på slik musikk. Som et slags smaksforsterkende krydder.

Og jeg setter foten der jeg har kjeften. Antall vinylrip vokser stadig på min harddisk i hovedanlegget og på iPoden.

 

[Parelius]

Jeg har vinyl som jeg gjerne kaster til fordel for 320 fra spotify. Og jeg har mer dritt på vinyl; bare si fra hvis du trenger askebeger.

Jo da, midt i vinylromantiseringen så glemmer man all dritten med dårlige pressinger og slikt. Dårlig vinyl kan låta ræva, den også. Men med alminnelig gode pressinger og en "grei" platespiller, så synes jeg det låter bedre med musikk á la Purple, Heep, Queen, LedZep, Who osv.

Jeg tror vinylkjedens "feil" simpelthen virker befordrende på slik musikk. Som et slags smaksforsterkende krydder.

Og jeg setter foten der jeg har kjeften. Antall vinylrip vokser stadig på min harddisk i hovedanlegget og på iPoden.

When the chips are down så tviler jeg vel på at vi er så uenige. Vi har vel sosialdemokratiske ører de fleste av oss.

Men så samme måte som denne tråden har vist at CD ikke er CD (dvs. identisk lyd mht. utgivelse) så har vi det samme tullet når det gjelder vinyl og pressinger. (Sånn personlig betraktet, uten at vi trenger å kjøre den saken her, så mener jeg at CD er teknisk sett overlegent, og at jeg ofte liker lyden fra vinylen fordi den forvrenger. Jeg er en liten forvrengingsgeneratorjunkie - så langt har jeg ikke hørt forskjell på vinyl «all analogue» og vinyl digitalisert i anlegget mitt, men jeg er fremdeles åpen.)

Nå må det selvfølgelig sies at anlegget mitt på analogsiden er bare litt over middels, og på digitalsiden nesten undermåls. Men halleluja når det gjelder vinyl vs. CD? Næh!

Men for å kjøre en klarteksttest; hva betyr slike utsagn: «Og på typisk rock/pop fra 60-70 tallet så FORETREKKER jeg vinyl».

(Subjektivisme er meningsløst i denne konteksten, uavhengig av størrelsen på bokstavene.)

 

[pedal]

Jepp - om enn midlertidig forsinket grunnet hardvare som knelet.

Apropos vinylrip: Leste du Fremmers test i Sterephile i fjor av dedikert software som også foretok RIAA korreksjon? Var vist veien å gå.

 

[Parelius]

Jepp - om enn midlertidig forsinket grunnet hardvare som knelet.

Apropos vinylrip: Leste du Fremmers test i Sterephile i fjor av dedikert software som også foretok RIAA korreksjon? Var vist veien å gå.

Jeg skulle prøve det ut, men kom dessverre ikke så langt. Hadde sågar planer om å foreta RIAA-korreksjonen ikke ved vinylripen, men først ved avspillingen. Mange muligheter her. Skal komme tilbake til det når hardvaren returnerer. Men nå er vi langt OT, så jeg bør kanskje ikke forurense denne utmerkede tråden mer.

 

[Asbjørn]

James Taylor, "Covers" (2008). Det er vel bare en ting å si: Hvorfor? ???

Artig at du tok frem James Taylor. Er jo en gjenganger i hifi-sammenheng/demo.

"Covers" kunne blitt veldig bra, hvis det ikke var for denne skrekkelige lydkvaliteten. Taylor og turnébandet var innsnødde i Massachusetts. Hele albumet med forskjellige gamle favoritter ble tatt opp i en gammel låve i Weston, MA i løpet av ti dager, nesten uten overdubs. Det kunne blitt et album fullt av atmosfære og "live i studio"-følelse, men neida. Nok en bortkastet mulighet, og nok en gedigen skuffelse som samler støv i platehylla.