Vaughan Williams er en mine favorittkomponister men akkurat Sea Symphony liker jeg ikkeSer bra ut.
Bare det holder musikalsk også, så er det gulle godt.
Ikke det at det har noen særlig allmen interesse...
Vaughan Williams er en mine favorittkomponister men akkurat Sea Symphony liker jeg ikkeSer bra ut.
Bare det holder musikalsk også, så er det gulle godt.
Folk AlleyJeg eksperimenterte og sullet med nettradio i helgen.
foobar2000 kan spille nettradio.
[...]
Dette kan til sammen være et nyttig verktøy for å få et inntrykk av om en nettradiokanal har mye dynamisk kompresjon.
Det blir spesielt nyttig hvis man i tillegg har noen referanser å forholde seg til som en slags visuell kalibrering. I går tok jeg opp ca. en time fra Folk Alley, som jeg både liker og opplever som bra, med VLC media player. Opptaket kan man så kontrollere med f.eks. MasVis og foo_dynamic_range og se hvordan en gitt komprimeringsgrad samsvarer med det man visuelt ser i foobar2000. Siden man har et opptak, kan dette repeteres slik at man visuelt kan rekalibrere seg selv.
En radiosending kan gjerne bestå av spor fra forskjellige fonogrammer kombinert med snakk. Nettradiokanalene kan ikke reparere allerede dynamisk komprimerte innspillinger, men de trenger ikke å ødelegge noe eller gjøre vondt verre. Det følger av dette at en time radiosending kan inneholde stor variasjon i dynamisk kompresjonsgrad. Man får et grovt inntrykk med en visuell inspeksjon med foobar2000, et bedre inntrykk med et opptak som man etterpå analyserer med f.eks. MasVis, men ekstra bra blir det hvis man deler opp opptaket i sine respektive biter, dvs. sanger, snakk, osv. Da kan man analysere hver bit/sang akkurat som man analyserer et album. Dette er dessverre tidkrevende. Vi får typisk ikke noe hjelp av pauser mellom sangene slik man får når man tar opp en LP, fordi nettradiokanalene typisk kjører sangene i hverandre og snakker på inn- og utfading. Dette er m.a.o. noe man kun gjør for å bestemme baseline for/"kalibrere" de to andre verktøyene: visuell inspeksjon med foobar2000 og opptak med etterfølgende analyse av hele opptaket som ett spor.
Jeg benyttet Audacity til oppdeling av opptak.
Hvordan målte så Folk Alley i går ettermiddag? Slett ikke verst, men jeg har ikke tall og grafer tilgjengelig akkurat nå.
trex kan sikkert utfylle og korrigere meg der jeg ikke har brukt riktige faguttrykk o.l. for f.eks. oppgaver og det som viser signalnivå.
OpptakFolk Alley: Playlist
Sunday, May 20, 2012
[...]
8:24 am Wide River to Cross
Levon Helm
Dirt Farmer
Vanguard 79844-2
8:28 am Dream The Fall
Ollabelle
Riverside Battle Songs
Verve
8:34 am Swimmer
Amanda Shires
Carrying Lightning
8:37 am Walk Outside
Marti Jones & Don Dixon
Living Stereo
Dixon Arch
8:39 am Fade Out
The John Hartford String Band (John
Memories of John
Red Clay R 745392
8:42 am Ain't Gwine To Whistle Dixie(anymo)
Taj Mahal
The Real Thing
Columbia 65859
8:52 am Atlantic City
The Band
Jerricho
Pyramid 71564
8:58 am Elegy
Gina Forsyth
Promised Land
Waterbug WBG0101
8:59 am Song for Ireland
Mary Black
Collected
Dara 10
9:04 am The Point Of Purchase
Harry Manx
Mantras For Madmen
Dog My Cat 13982
9:09 am Swallow
The Wailin' Jennys
Firecracker
RedHouse 195
9:13 am Twenty Years To Life
Sara Hickman
Motherlode
Sleeveless
9:17 am Baghdad Blues
Peter Ostroushko
Postcards
RedHouse 196
9:22 am Goodle, USA
Darrell Scott
The Invisible Man
FullLight 0601
9:25 am Someday Soon
Judy Collins
Live at Wolftrap
Wildflower 1298
9:29 am Genesis Hall
Fairport Convention
Unhalfbricking
Island 293
[...]
[Common]
Version=1.2
[...]
[UserInfo]
[...]
[Trackinfo]
00_Crest_L=16.18
00_Crest_R=16.79
00_Peak_L=0.00
00_Peak_R=-0.17
01_Crest_L=19.38
01_Crest_R=20.09
01_Peak_L=-0.20
01_Peak_R=-0.25
02_Crest_L=15.92
02_Crest_R=16.32
02_Peak_L=-0.24
02_Peak_R=-0.03
03_Crest_L=16.87
03_Crest_R=17.02
03_Peak_L=-0.11
03_Peak_R=0.00
04_Crest_L=18.56
04_Crest_R=18.46
04_Peak_L=-0.36
04_Peak_R=-0.39
05_Crest_L=19.16
05_Crest_R=19.63
05_Peak_L=-0.37
05_Peak_R=-0.36
06_Crest_L=17.48
06_Crest_R=17.14
06_Peak_L=0.00
06_Peak_R=0.00
07_Crest_L=19.12
07_Crest_R=19.86
07_Peak_L=-0.53
07_Peak_R=-0.59
08_Crest_L=16.88
08_Crest_R=17.18
08_Peak_L=-0.07
08_Peak_R=0.00
09_Crest_L=19.12
09_Crest_R=19.86
09_Peak_L=-0.43
09_Peak_R=-0.47
10_Crest_L=17.08
10_Crest_R=17.06
10_Peak_L=-0.66
10_Peak_R=-0.74
11_Crest_L=18.70
11_Crest_R=19.19
11_Peak_L=-0.40
11_Peak_R=-0.38
12_Crest_L=18.74
12_Crest_R=17.64
12_Peak_L=-0.31
12_Peak_R=-0.14
13_Crest_L=16.25
13_Crest_R=16.76
13_Peak_L=0.00
13_Peak_R=0.00
14_Crest_L=19.09
14_Crest_R=19.08
14_Peak_L=-0.32
14_Peak_R=-0.33
15_Crest_L=16.99
15_Crest_R=18.04
15_Peak_L=-0.17
15_Peak_R=0.00
16_Crest_L=18.12
16_Crest_R=18.59
16_Peak_L=-0.21
16_Peak_R=-0.05
17_Crest_L=17.24
17_Crest_R=16.52
17_Peak_L=0.00
17_Peak_R=0.00
18_Crest_L=19.07
18_Crest_R=19.07
18_Peak_L=-0.49
18_Peak_R=-0.49
19_Crest_L=16.52
19_Crest_R=16.91
19_Peak_L=0.00
19_Peak_R=0.00
20_Crest_L=16.61
20_Crest_R=16.35
20_Peak_L=-0.09
20_Peak_R=0.00
21_Crest_L=16.66
21_Crest_R=18.18
21_Peak_L=0.00
21_Peak_R=-0.04
22_Crest_L=19.10
22_Crest_R=19.10
22_Peak_L=-0.47
22_Peak_R=-0.48
Enig, men dette er en god innspilling rent musikalsk og mot normalt fungerer 2. og 3. sats veldig bra. Senere RVW som S4,6, Flos campi, dona nobis pacem, osv er jo bedre stoff. Mvh.Vaughan Williams er en mine favorittkomponister men akkurat Sea Symphony liker jeg ikke
Ikke det at det har noen særlig allmen interesse...
Det er i hvert fall et meget godt eksempel på at man kan ha mye dynamisk kompresjon og samtidig topp/peak langt under 0 dB.Nye til Marina & the Diamonds... Hva er dette da.. "deluxe edition".
Vis vedlegget 140037
- "Mediterranean Sundance (Al Di Meola) / Río Ancho (Paco de Lucía)" – 11:25
- Performed by: Paco de Lucía and Al Di Meola
- "Short Tales of the Black Forest" (Chick Corea) – 8:39
- Performed by: John McLaughlin and Al Di Meola
- "Frevo Rasgado" – 7:54 (Egberto Gismonti)
- Performed by: Paco de Lucía and John McLaughlin
- "Fantasia Suite" (Al Di Meola) – 8:41
- Performed by: Paco de Lucía, John McLaughlin and Al Di Meola
- "Guardian Angel" (Studio Recording) (John McLaughlin) – 4:00
- Performed by: Paco de Lucía, John McLaughlin and Al Di Meola
Her er Al DiMeola, John McLaughlin, Paco De Lucia - Friday Night In San Francisco tatt opp i 1980, utgitt i 1981. Min versjon er fra 1997 (Columbia/Legacy 489007 2), men allikevel med dynamikken i behold.
Friday Night in San Francisco - Wikipedia, the free encyclopedia
Discogs har en del ulike utgaver av "Friday Night in San Francisco", og den er vel neppe heller komplett.Friday Night in San Francisco - Wikipedia, the free encyclopedia
Jeg har denne både på vinyl og tidlig CD, og begge låter bra. Skal se på årstall og rekkefølger, tenkte ikke at slikt endret seg!
CD-informasjonVis vedlegget 140813
Vis vedlegget 140814
Jeg har en tidlig (første?) utgave av "Friday Night in San Francisco" med John McLaughlin, Al Di Meola, Paco de Lucía (jfr. rekkefølgen på baksiden, rekkefølgen på forsiden kan tolkes på to måter). Den ble utgitt av Philips og markedsført av Phonogram og er (rimelig lik bildene ovenfor). Den har ikke et eget CD-utgivelsesår, kun det originale albumutgivelsesåret. Dette var vanlig for den første runden med CD-utgivelser på 1980-tallet. Det samme var informasjonen og formaningene om CD-mediet på CD-heftets nest siste side.
Jeg rippet denne CDen i helgen og analyserte den med MasVis og foo_dynamic_range. Akapaz's resultater (se nedenfor) ser ut til å stemme (rimelig) bra med min CD (jeg bør dog dobbeltsjekke), men i Akapaz's har sporene gal rekkefølge. Det skal være:
- "Mediterranean Sundance (Al Di Meola) / Río Ancho (Paco de Lucía)" – 11:25
- Performed by: Paco de Lucía and Al Di Meola
- "Short Tales of the Black Forest" (Chick Corea) – 8:39
- Performed by: John McLaughlin and Al Di Meola
- "Frevo Rasgado" – 7:54 (Egberto Gismonti)
- Performed by: Paco de Lucía and John McLaughlin
- "Fantasia Suite" (Al Di Meola) – 8:41
- Performed by: Paco de Lucía, John McLaughlin and Al Di Meola
- "Guardian Angel" (Studio Recording) (John McLaughlin) – 4:00
- Performed by: Paco de Lucía, John McLaughlin and Al Di Meola
Her er Al DiMeola, John McLaughlin, Paco De Lucia - Friday Night In San Francisco tatt opp i 1980, utgitt i 1981. Min versjon er fra 1997 (Columbia/Legacy 489007 2), men allikevel med dynamikken i behold.
Friday Night in San Francisco - Wikipedia, the free encyclopedia
Artist | John McLaughlin, Al di Meola, Paco de Lucia |
Album title | Friday Night in San Francisco |
Record label | Philips, Phonogram Innternational B.V., CBS Inc. |
Year produced (P) | 1981 |
Year copyrighted (C) | 1981 |
Year recorded | 1980 |
Year remastered | |
Catalogue number | 800 047-2 |
Pressing plant (inner ring of disc) | W. Germany by PDO; PolyGram in Hannover, West Germany |
Matrix number (inner ring of disc) | 800 047-2 02 |
EAN barcode number | 42280 00472 |
Mastered by | Bob Ludwig |
foo_dynamic_rangeDet er ganske sjelden at spor blir grønne i MasVis ved analyse av populærmusikk, men på to andre CDer jeg nylig har rippet og analysert, har jeg fått ett grønt spor på hver:
- A Woman's Heart utgitt av Dara i juli 1992, spor 12. "After the Ball" med Frances Black
Vis vedlegget 140820
"A Woman's Heart" utgitt av Dara i juli 1992
CD-informasjonDet er ganske sjelden at spor blir grønne i MasVis ved analyse av populærmusikk, men på to andre CDer jeg nylig har rippet og analysert, har jeg fått ett grønt spor på hver:
- Compact Jazz: Betty Carter utgitt av Polygram Records 07.08.1990.
- Jeg husker for øyeblikket ikke hvilket spor det var, men det var (vel) et av de siste, muligens 13. "Open The Door (Theme Song)".
- CD Universe: Sporinformasjon og utgiver oppgitt som Verve.
- Dette kan oppleves som litt forvirrende også på min CD. Det er mulig at samme fabrikkproduserte CD-medier er pakket med litt forskjellige omslag og opplysninger USA og Europa, f.eks. strekkode og ansvarlig utgiver/plateselskap). Opplysningene i CD-heftene og flere databaser for flere andre utgivelser i serien "Compact Jazz" kan tyde på det.
- Et googlesøk gir flest treff for et annet frontbilde som muligens tilhører en (litt) senere utgave.
Vis vedlegget 140821
"Compact Jazz: Betty Carter" utgitt av Polygram Records 07.08.1990
[...]
Apropos ReplayGain-talltukling:
Jeg har lagt merke til at sporene på en del samleplater kan ha meget forskjellige ReplayGain-tall. De kan variere med ganske mange dB fra spor til spor. Dette kan gjelde plater for enkeltartister og ikke minst med ymse artister. Jeg tror at de da har tatt de digitale opptakene (mer eller mindre) slik de originalt har vært benyttet og samlet dem på et nytt fonogram uten (vesentlig) normalisering(sjustering).
Vamp "Ei med alt" er et interessant eksempel. Den inneholder spor fra det meste av 1990-tallet, men sporene er ikke ordnet kronologisk. På baksiden og eller inne i CD-heftet kan man finne opptaks-, produksjons- og/eller utgivelsesårene. Jeg analyserte den med MasVis for ganske lenge siden og skriver nå etter hukommelsen (som normalt er rimelig god). Tallene varierer mye fra spor til spor. Hvis man derimot ser på spor med samme (utgivelses)år blir tallene mye mer konsistente. Fonogrammet blir isteden en liten demonstrasjon av/reise i tiltagende lydstyrkekrig i norsk populærmusikk, selv for et (overveiende) akustisk band som Vamp.
I disse tilfellene fremstår albumreplaygain som (tilnærmet) ubrukelig. Det er muligens mest fornuftig å sette albumreplaygain = trackreplaygain på disse slik at man får nogenlunde fornuftige verdier når man spiller med albumreplaygain(?) I Vamp "Ei med alt"-tilfellet o.l. vil det beste antagelig være å beregne albumreplaygain separat for hvert opprinnelige (utgivelses)år slik at man får sporsubgrupper med felles albumreplaygain, men at fonogrammet som helhet har flere ulike albumreplaygainverdier.
CD-informasjonBasert på alt det rare jeg har sett, så tror jeg ofte at det ikke ligger noen bevisste lydvalg bak dette. Det er nok heller i kategorien plukk spor fra digitalarkivet og produser nytt samlealbum uten mye arbeid. En del av dem er virkelig hummer og kanari.Jo, men det er nå engang slik den samle-CD'en ser ut, og da var det kanskje en mening med det fra utgiverens side.
Jeg tror derimot at det som regel er høyst bevisste valg på ordinære album og formodentlig også på en del samleplater, kanskje særlig av enkeltartister. Vamp "Ei med alt" er dog neppe en av dem.
I foobar2000 er dette en nedfallsliste der man velger det ene, det andre eller ingenting. I Logitech Squeezebox Touch m.fl. er det vel radioknapper med ditto effekt(?)Eller så kan man bare slå av Album Replaygain ved avspilling, og bare ha Track Replaygain aktivt. Da blir det sånn noenlunde riktig.
Foreløbig har jeg benyttet trackreplaygain på slike samleplater, men det er ikke en fullgod løsning. Man må jo da vite og huske hvilke samlealbum som ikke er egnet for albumreplaygain og svitsje frem og tilbake avhengig av hva man spiller. Det er ikke spesielt brukervennlig.
En annen ulempe er at sporene da blir likere enn de egentlig skal være. Noen skal faktisk være ppp (nesten) hele veien, andre har mye ff. Det blir (vel) i praksis mer eller mindre borte med trackreplaygain(?)
For Vamp "Ei med alt" o.l. er jeg rimelig sikker på at forslaget ovenfor er det beste. I andre tilfeller har man ikke denne muligheten fordi (alle) sporene stammer fra forskjellige kilder. Da er det antagelig knapt noen vei utenom trackreplaygain. Gode idéer mottas med takk.
Jeg vet fint lite om de tingene det skrives om her, men ble interessert da jeg så at A Woman's Heart var nevnt. Jeg er veldig glad i det albumet, og er nysgjerring på hva som menes med "grønne spor". Er det en God Ting?To av sporene på ovennevnte "Friday Night in San Francisco" ble grønne i MasVis fordi de hadde høyere crestverdi enn 23 dB:
Det er ganske sjelden at spor blir grønne i MasVis ved analyse av populærmusikk, men på to andre CDer jeg nylig har rippet og analysert, har jeg fått ett grønt spor på hver:
- 2. "Short Tales of the Black Forest"
- 3. "Frevo Rasgado"
- A Woman's Heart utgitt av Dara i juli 1992, spor 12. "After the Ball" med Frances Black
- Compact Jazz: Betty Carter utgitt av Polygram Records 07.08.1990.
- Jeg husker for øyeblikket ikke hvilket spor det var, men det var (vel) et av de siste, muligens 13. "Open The Door (Theme Song)".
- CD Universe: Sporinformasjon og utgiver oppgitt som Verve.
- Dette kan oppleves som litt forvirrende også på min CD. Det er mulig at samme fabrikkproduserte CD-medier er pakket med litt forskjellige omslag og opplysninger USA og Europa, f.eks. strekkode og ansvarlig utgiver/plateselskap). Opplysningene i CD-heftene og flere databaser for flere andre utgivelser i serien "Compact Jazz" kan tyde på det.
- Et googlesøk gir flest treff for et annet frontbilde som muligens tilhører en (litt) senere utgave.
Vis vedlegget 140820
"A Woman's Heart" utgitt av Dara i juli 1992
Vis vedlegget 140821
"Compact Jazz: Betty Carter" utgitt av Polygram Records 07.08.1990
Hva er grønne spor i MasVis?Jeg vet fint lite om de tingene det skrives om her, men ble interessert da jeg så at A Woman's Heart var nevnt. Jeg er veldig glad i det albumet, og er nysgjerring på hva som menes med "grønne spor". Er det en God Ting?To av sporene på ovennevnte "Friday Night in San Francisco" ble grønne i MasVis fordi de hadde høyere crestverdi enn 23 dB:
Det er ganske sjelden at spor blir grønne i MasVis ved analyse av populærmusikk, men på to andre CDer jeg nylig har rippet og analysert, har jeg fått ett grønt spor på hver:
- 2. "Short Tales of the Black Forest"
- 3. "Frevo Rasgado"
- A Woman's Heart utgitt av Dara i juli 1992, spor 12. "After the Ball" med Frances Black
- Compact Jazz: Betty Carter utgitt av Polygram Records 07.08.1990.
- [...]
Vis vedlegget 140820
"A Woman's Heart" utgitt av Dara i juli 1992
[...]
I ovensiterte innlegg skrev jeg kort hva MasVis' grønne spor er:Jeg [...] er nysgjerring på hva som menes med "grønne spor".
Jeg skrev det såpass kompakt fordi jeg trodde de fleste som leser denne tråden, har benyttet programmet MasVis. Det er muligens en gal antagelse(?)sporene [...] ble grønne i MasVis fordi de hadde høyere crestverdi enn 23 dB:
Svaret er dermed selvsagt ja, så lenge det er ønskelig med høy dynamikk.Er det en God Ting?
Da bør du antagelig begynne med Asbjørns artikkel i Fidelity 53 (5/2011) side 76. Det er en god oversiktsartikkel som bl.a. ble rost i tråden om den Fidelity-utgaven.Takk for svar. Det ble en del klarere ja. Det er nok riktig at de som følger denne tråden aktivt selv er aktive med Masvis. Personlig dumpet jeg innom ved en tilfeldighet (muligens litt inspirert av trådtittelen), og der fant jeg jamen en referanse til A Woman's Heart, og da ble jeg interessert. Kanskje jeg burde lese meg litt opp på disse greiene.
Det er jo dette man blir så(pass) redd for at man etterhvert kjøper ganske lite musikk. Selv ble jeg dog noe skeptisk straks jeg ante bossa nova, men det er en helt annen sak. Vi burde vel egentlig klage til NRK (m.fl.?) for slike uforbeholdne anbefalinger? Vi har jo ikke betalt lisens for at de skal lure oss.Når man er så dum å kjøpe ny musikk som har fått strålende anmeldelser, så er det vel ikke annet å vente enn dette? Melody Gardot, "The Absence" (2012), produsert av Heitor Pereira:
Vis vedlegget 141309
Her er Chamber Music Society fra samme dame. Ser ikke ut til å være store forskjeller fra Radio Music Society. Likevel synes jeg Chamber M. høres bedre ut, men det kan jo ha med preferanser å gjøre...Jeg ble dog positivt overrasket over Esperanza Spalding "Radio Music Society" som ble utgitt 20.03.2012. Den kunne antagelig gjerne/kanskje vært enda bedre, men det finnes som ovenvist gamle utgivelser som ikke nødvendigvis er noe bedre. Er Esperanza Spaldings øvrige utgivelser på samme eller bedre nivå?
I hvert fall to muligheter slo meg:Enda en kritikerrost sak fra denne ukens handlekurv. Lisa Dillan "Love Me Tender - The Quite Quiet Way", Kirkelig Kulturverksted (2012). Mikset av Ulf Holand i Oslo, mastret av Björn Engelmann hos Cutting Room i Stockholm. Det jeg ikke forstår er dette: Hvis man kaller seg The Quite Quiet Project og gjør en skive med Elvis-covere "the quite quiet way" - hvorfor i heiteste hule helvete gjør man den skiva så LOUD?
Mnja, jeg vet jo ikke hva de har tenkt (eller om de i det hele tatt har tenkt), men det musikalske uttrykket er lavmælt og "nært" med vokal og enkelt komp. Kompresjon er nok et viktig virkemiddel for å skape det inntrykket. Det hadde likevel ikke vært nødvendig å mastre innspillingen så høyt at den klipper hele tiden. Her er bølgeformen av spor 2 "Stuck on You" i Audacity:I hvert fall to muligheter slo meg:Enda en kritikerrost sak fra denne ukens handlekurv. Lisa Dillan "Love Me Tender - The Quite Quiet Way", Kirkelig Kulturverksted (2012). Mikset av Ulf Holand i Oslo, mastret av Björn Engelmann hos Cutting Room i Stockholm. Det jeg ikke forstår er dette: Hvis man kaller seg The Quite Quiet Project og gjør en skive med Elvis-covere "the quite quiet way" - hvorfor i heiteste hule helvete gjør man den skiva så LOUD?
- "Quite Quiet" må kunne kalles en rimelig upresis, relativ betegnelse. Min, og kanskje din, ganske rolig/stille, er kanskje ikke deres?
- Det kan være ironisk ment
http://jazzinorge.no/arrangement/quiet-quiet-project-–-lisa-dillan-og-asbjorn-lerheim/Nå er fokuset derimot noe ganske annet, for hun har i duo sammen med gitarist Asbjørn Lerheim overrasket både publikum og presse med sine stille og vare tolkninger hentet fra Elvis Presleys repertoar. Utvalget av låter kretser rundt balladene han gjorde på 70-tallet – sterke, vakre og kraftfulle. Dillan forenkler og rendyrker den stille kraften disse låtene bærer i seg, og prosjektet har fått derfor fått navnet Quite Quiet Project.